Når det er tiltak å pønte seg til fest…

Når du føler deg slik og vet du må pynte deg….

Veldig hyggelig å bli bedt i førtiårs lag til fine kusina mi i kveld! Men i dag har jeg fått meg nye spisestuestoler, og føler nesten jeg har fått ny stue. Egil har bært og skrudd, vært superflink! Veldig fornøyd da jeg la ut de stolene vi hadde for salg i går kveld, og våkner til melding om at de ønskes kjøpt. Det gjør noe med samvittigheten din at en får litt for det gamle :). Og mye lettere å komme med slike forslag siden også, når mannfolka kan se at noen av “sprella” våre finansieres litt ved salg av det som skal ut – hørte jeg ordet miljøvennlig også? Yehhh…

Blir litt rastløs og klar for endringer, når en går hjemme sykemeldt pga operasjon og at forkjølsen ikke skal bli til 6-7 antibiotika kurer som sist!

Derfor passet det veldig bra at jeg startet å skrive blogg disse dagene!

Men jeg savner jobben min… Jeg jobber som Pedagogisk leder i en Privat barnehage, Espira gruppen – ny flott barnehage!

Det å jobbe med de minste barna, gjerne 9 mnd når de starter i august – klemmene, gurglingen, snørr, sikkel, smil og gråt… De er så forbaska ekte og jeg mener at jeg faktisk har en av landets mest takknemlige jobb! Når du kommer inn på avdelingen, så kommer barna imot deg med smil og sier navnet ditt på sin måte og skal ha oppmerksomhet og klemmer. Føler ikke det er helt slik hjemme, det starter med roping nede, hva har vi til middag? og hvilke planer de har! Nå har jeg bare begynt å svare vesla at; vet du? vi skal utrolig nok ha mat til middag i dag!

Etter en hjemme ta det med ro uke, så hadde jeg og mellom-Gull bestemt oss for å spise lunch ute i går. Vi gikk på Fishland, en perle ved Oslofjorden står det i reklamen, og det stemmer også! Hvilke båtfolk har ikke vært der ila sommeren og spist reker i trengsel? Selv i lunch tiden fikk vi faktisk sesongens første pinnekjøtt – dette ble sjølve julekvelden for oss! Slike stunder har vi ikke så ofte, men de er verdifulle og vi storkosa oss! Dette er det beste spisestedet i Horten!

Nei fine folk; nå er det skjerpings…. Det som er litt ok, er at jeg handler en del på Tomine, de fører Gani, Culture, Marlene Birger osv… Jeg vet at om jeg går dit så finner jeg noe jeg kan bruke samme kveld om jeg er under press. Flinke er de også der, du er og føler deg 110% velkommen! Så i kveld blir den en litt ordentlig ullkjole med høy hals jeg skal ha på meg! Sparer den røde blusen på bildet til en annen gang jeg he he.

Gleder meg til å tutle videre hjemme i morgen! Digger de nye stolene mine, samt at jeg kjøpte meg noen kule grener med “bommul” s kvister på blomster butikken i går, merkelige men kule! Og ikke for å glemme de fine Lammeskinna som skal varme frosne stumper.

Skal ikke alltid så mye til for å glede halvgamle damer <3 Legger ved litt kosebilder fra i går. Ønsker dere alle en fin fin kveld! Marianne

 

KroppsTabu med humor og åpenhet!

Etter gårsdagens innlegg, MÅ jeg bare følge opp med dette innlegget som jeg delte på face book, som dere skjønner så føler jeg meg som SexyBritt og klar for operasjon;

Rett fra slåbroken og kaffekoppen; en tenker så godt da! Jeg har nemlig kommet på noe lurt i dag; slik at jeg gruer meg litt mindre til det aktuelle innkjøpet ;

Vi like før- og etter femtitallet er jo faktisk damer i vår beste alder! Håper dere har innsett det damer! Men nå er det jo en gang slik at uansett hva vi gjør og IKKE gjør (for min del), så styres kroppens maskineri en del på egenhånd. Og det er akkurat her disse fordømte tabuområdene kommer inn. Vi damer er jo åpne både på fester, dametreff, jobben og selskaper via venninner, men samtidig så er det noen ganger vi tenker; uff jeg kan ikke prate om det og det – sikkert bare jeg som er plaget med disse flaue tingene. Det er lissom enkelte ting som gjør noe med selvfølelsen vår, noe vi ikke kan styre via innkjøp av en lekker Gani kjole, Gant genser, vippe Extensions, pynte på bryna osv….det er lissom en svart liten jævel som lurer i bakgrunnen, eller hva? I skrivende stund så kommer jeg  på en flau situasjon for ca 20 år siden, som gir litt den samme tabu følelsen jeg skal frem til med innlegget.

Tror flere av oss har vært i noenlunde samme situasjonen?; når en skal ha den første sexèn etter fødsel, da var det diskusjon på hvem av oss som måtte ut å kjøpe inn disse helsingens kondomene? Min kjære eksmann fixa det! Men når jeg kom i butikken dagen etter med baby på armen, så ropte kassa dama på meg (liten by) – hei du der! Ja? svarte jeg….Du mannen din var her i går å kjøpte kondomer og da var han nok litt stressa, så han mista lommeboka si i gulvet og bildet av deg lå igjen på gulvet her! Gud bedre i Herrens navn – nå viste jo hele jævla butikken (og byen) at jeg hadde gitt mannen min sex dagen før og MED kondom! Tror det ble noen dagers sexpause gitt…

Tilbake til i dag; og tabu-kroppen… og at jeg føler jeg har funnet på noe lurt som kan spare meg for litt flauhet! Jeg har gått å sett på pakken hele uken, den blir slankere og slankere, og vet at flauhetens øyeblikk snart vil innta mitt liv. Jeg lurer egentlig på om det er gjort noen forskning på hvor stor prosent del vi bruker kroppsspråket, og minst mulig ord, på for eksempel apoteket når vi skal kjøpe “tabu” utstyr til en periodehverdag? Forrige lørdag, dagen etter jeg kom fra sykehuset så tutla jeg inn på apoteket, forkjølt som fy og inn teipet hals, fikk akkurat bikket hodet ned mot lommeboken, sett rett frem på hun i kassa, og opp ca 15 grader. Jeg viste hva jeg måtte ha, og sa resepttablettene først. Så begynte jeg deretter å hoste litt (ekstra), jeg letta litt på munnvika og ordene; bind/Tena smøyg seg stille ut og jeg hosta igjen. Jeg brukte nå hånden mens jeg hosta og brukte hånden for å vise hoste, og lot hånden gli nedover kroppen, for å vise at det gikk faen ikke an å holde igjen når du først fikk hostekula – hånden stoppet ved underlivet mitt! Tror du jaggu ikke at damen skjønte hva jeg mente da? Åhh jeg følte meg bare SÅ fri! Løsningen jeg kom på, er at jeg faktisk bare skal hoste og viser frem bildet av pakken på mobilen! Ha en forrykende fin dag  alle dere fine damer!

Uten sammenligning for øvrig – men dog skapte bilder i mitt hodet; så legger jeg ved et bilde av et, av de 6 Lammeskinna jeg kjøpte i dag.

Marianne

 

Sykehusnerva; Når feil person trilles ned til operasjon – EN kødder ikke med seige damer!

De som kjenner meg vil le godt nå, samt være glade for at de slapp å overleve meg; minuttene FØR operasjonen! dere vet at jeg hater at folk ikke kan høre når jeg har rett!? Jeg lå der strippet og klar, med nettingstrømper og rein for sminke; som en nyfødt marsvinunge som eksmannen min alltid sa. ALT var klart for at jeg skulle trilles ned, nervene var jo litt gira, samt jeg grua meg sykt! Da kom Frøken LABBETUS inn, eller hun så ut som kom rett fra den NRK- serien UHU. Frøken Labbetus ropte navnet MITT, Dignes! Jeg prøvde å si her, men hun fant ut at Dignes faktisk var ved en annen seng, ved en seng det var litt mer “syklubb”. Hun som nå var Dignes, var jo forståelig nok ikke ferdig, men dette passet Frøken Labbetus veldig bra, pga hun hadde nemmelig LIM under skoa! Jeg for min del hisset meg mer og mer opp, og min standhaftige Sunnmøring Egil, ble mer og mer flau over meg. Jeg sa; Faen hva kommer jeg ned til nå? De tar jo feil menneske ned til feil operasjon Egil! Kirurgene mine har jo vært her oppe hos meg, og gikk ned for å vente på MEG, og hu dustekjærringa står å venter på feil menneske! Jeg sto nesten på hodet og pissa i vinkel i den sykesenga! Frøken Nordlanstrompet kom innenfor forhenget mitt, og jeg fikk forklart situasjonen for hun, og sa de sto og ventet på feil menneske og at jeg var Dignes! Men akkurat det dreit egentlig Frøken Nordlanstrompet glatt i, og ga ikke beskjeden videre. Så lå vi der da…. Helt til MR Overivrigitjenstenoggladforåhajobbutensærligmangetenner kom inn i rommet; OI…. hvor fanken var pasienten han skulle hente? Jeg harket oppgitt bak forhenget mitt og sa med DRONNINGSTEMME: jeg har faktisk prøvd å si at de har tatt feil pasient, men kollegaene dine var egentlig svært lite interessert i å høre på meg. Jeg selv tenkte kanskje det var litt dumt for kirurgene som sto klare å venta på meg (Gossa meg skikkelig nå). Og kollegaene dine var mer opptatt med å prate med den andre pasienten pga hun var sykehusansatt, og de sendte hun ned før meg…. Plutselig; ring ring ring – Herrejemenin – nå ringte de nedenifra; veldig merkelig? NOT! Det var vist noen som var oppgitte, frustrerte og litt sinte pga de hadde fått feil pasient ned i kjelleren! Det v!ar jo Frøken Labbetus med LIM under skoa det, som hadde tatt med feil pasient ned! Dere kan jo selv tenke dere at Marianne Kaspersen Dignes var forholdsvis vanskelig i ansiktet sitt der hun lå og observerte disse halvtussete folka som føyk rundt å prøvde å beholde den profesjonelle roen! Jeg hadde prøvd å si ifra, og måtte vente i alle fall en halvtime ekstra, og det er lenge når du har venta fra før! Men veldig glad det ble oppdaget, Pga hun andre hadde de vist knust noe nyrestein på!