MAMMA? IDAG HAR JEG VÆRT DUM…

ETTER EN EKSPLOSJON AV FRUSTRASJON OG OPPGITTHET NÅR JEG KOM HJEM, SÅ VAR DET IKKE DISSE ORDENE JEG VAR HELT KLAR FOR Å HØRE NÅR DEN FØRSTE SPAGHETTI TRÅDEN VAR PÅ VEI NED HALSEN!

(dette er et tilfeldig bilde av tilfeldig venninne, men lyst å vise et bilde med fine relasjoner <3).

Eksplosjonen var grunnet i en telefon før jeg rakk å komme hjem, ei av døtrene ringte å sa at siste jenta ut av døren til morgen i dag; ikke hadde lukket utgangsdøra – slik at -5 og 6 kuldegrader, har hatt ca.  7 timer til å sette seg godt i veggene i leiligheten vår! Og prikken over ièn var at lille valpen på 7 mnd. sto på trappa når ringedatteren kom hjem. Valpen fryser bare den ser kjøleskapet og knekker fort bena og i alle fall sitter fast om den tar et stek i den åpne aluminiumstrappa ned fra 2. etg.

Mor var “lynings”, men mest redd PGA tankene over hva som kunne ha skjedd spolte rundt i hodet….

Så satt vi to alene ved matbordet og ordene kom; Mamma jeg trenger ikke kjøpe noen julegave til “Anne” allikevel. Åh hvorfor ikke det svarte jeg spørrende; har du kjøpt alt? Nei det hadde hun ikke, men hun sa; Jeg har vært dum på skolen i dag og jeg så at tårene og skammen kjempet mot hverandre.

Hun som selv har kjent på utestengelse, nettmobbing osv., begynte ærlig å fortelle om det “dumme” som hun hadde gjort på skolen…Hun og ei veldig god julegavevenninne lekte fint i sammen da ei annen jente dukket opp og spurte om å få bli med i leken. “Brent barn skyr ilden” – jenta mi svarte selvfølgelig ja at jente nummer 3 fikk være med å leke. Den nye jenta ble mamma og de to opprinnelige venninnene ble hvert sitt barn. Leken tok makten, før jenta mi skjønte at her hadde det skjedd noe alvorlig galt, at hun kanskje hadde såret den opprinnelige leke venninnen! Underveis i leken så hadde moren i rollespillet og leken, kun “lekt” med det ene barnet sitt, noe som ikke helt tilfeldig var min jente, hun som var så i leken at hun ikke skjønte hva som foregikk. Savnet etter “Anne”, den opprinnelige lekevennen, tok til og jenta mi oppdaget at hun var borte! Som mitt barn sa, så skjønte hun jo da at leken kun hadde blitt mellom hun selv og jenta som fikk komme inn i leken. Hun sa selv med tårer at det hennes egen feil, som lot seg rive med og ikke hadde skjønt hva som foregikk, hun skyldte ikke på siste jenta som kom inn i leken og fikk “makten” servert makten på et sølvfat.

Vi snakket sammen og som mor så sa selvfølgelig jeg at hun måtte være sterk og si ifra at slik ikke var greit! Vi kunne snakket mye om dette, men nå måtte det “handling” til! Denne venninnen “Anne” har støttet jenta mi i en tøff periode og fortjente ikke bli såret og utestengt!

Jeg sa at hun kunne ringe å snakke med “Anne”, men om Anne var lei seg, så hadde hun full rett til å være det. Men mye bedre å ringe å si beklager enn å møte på skolen  i morgen som om ingenting har skjedd…

Jenta mi ringte og venninnen ringte opp igjen, husets datter hadde sagt at om hun hadde følt seg utestengt i dag så var ikke det meningen, for det hadde hun selv kjent på og viste at det var vondt. Hun hadde også, sagt at hun var veldig lei seg og ikke mente det….. I starten så hadde jenta svart at hun ikke viste om hun følte seg utestengt, men på slutten så hadde “Anne” sagt; nei nei jeg følte meg ikke utestengt <3

Det er jo selvfølgelig ikke snakk om å være “dum”, men jeg tenker at det var ganske så bra at tross det feiltrinnet hun gjorde på skolen i dag, så viste hun evner til refleksjon og evner til anger.

Jeg tenker også på at jenta mi var ganske så tøff som tok denne telefonen, selv om jeg ikke forsvarer hendelsen på skolen <3

Moralen her, blir mulig å tenke at alle ikke nødvendigvis føler og tenker likt i like hendelser, men at en lærer og høster verdier ved å måtte stå til ansvar når en selv kjenner at en har gjort noe som en selv ville blitt såret over <3

Brent barn skyr ilden……..

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg