Det stakk en liten dækel i meg…

Nei…Jeg satte ikke opp denne masken i butikken.

Jeg skulle besøke mamma på sykehjemmet, og stoppet på bensinstasjonen for å kjøpe litt kaffekos til oss. Jeg hadde en papirpose hjemmenfra med sjokolade, rosiner, blåbær og bananer – noe mamma koser seg med.

2 år siden  dette fine bildet, mamma er nå, så si spist opp av Alzheimer, derfor viktig at jeg har tid når jeg er der og at vi koser oss!

Tilbake til kaffekosen… Ordet “Service! Følger ikke automatisk i generasjoner, jeg blir humoristisk negativt imponert! Det å legge to pinner i kors eller løfte på hendene når du står bak en kasse; ja det er slitsomt det!

Når jeg kom til kassen så sa jeg ydmykt til jenta bak disken at jeg ikke fant klype til baksten, åhja da var den sikkert ikke der da svarte hun… stemmer nok det svarte jeg, men kan hende jeg overså den.

Det ble en del varer og jeg spurte pent om å få kjøpe en pose. Og pose fikk jeg – jenta slapp den oppå varene mine mens jeg ryddet ned kortet mitt. Posen var vanskelig å få delt, allerede nå hadde jenta begynt å kikke på ham bak meg, samtidig sto hun med armene hengende ned langs kroppen sin. Og bare kikket på meg og varene, grovmotprisk sett så var det ingen antydning til at hun skulle røre på armene. Jeg tenkte i mitt stille sinn at med litt vanlig høflighet og service så ville hun begynt å hjelpe meg litt?

Nei jenta bak disken var ferdig med meg som kunde og hadde ikke tenkt å anstrenge seg, hun hadde nok mange timer igjen av vakta si!

Det føyk en jækel i gjennom kropp en min, jeg tok meg  tid, veldig god tid! Jeg smilte til hun samtidig som jeg krøllet en og en papir pose litt extra…Jeg eide tiden og jeg håper inderlig at hun angret pittelitt på at hun ikke kunne yte service, noe som skal ligge latent!

Akkurat i det jenta bak disken trodde at hun ble kvitt meg, så stoppet jeg, snudde meg mot hun å sa blidt og høyt; masse tusen takk for hjelpen !

Utrolig nok så virket hun litt forfjamset, men takket pent bare hyggelig, men jeg aner at hun skjønte ironien som hang i lufta!

Ja ja vi må jo få bruse litt med fjærene innimellom eller hva?

Er det fler enn meg som gruer seg til at dagens unge skal stelle deg på pleiehjemmet?  Tørke bæsje din? Nei det blir vell en robot som gjør det!

Service? Det er Shell det…vi driver ikke  men slik… det blir kunder og jobb ut av det!

Jeg ønsker deg en god ukestart 💜

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg