Dama i sin bestealder kjenner på Livet!

DEN 1. FEBRUAR BLE JEG HUSEIER!

Livet er merkelig? I fjor på denne tiden var jeg i et trygt samboerforhold med mannen jeg ville dele resten av livet med, joda tankene på å bryte opp hadde vært tilstede grunnet forskjellige livsverdier og syn. Men jeg er av typen at så lenge følelsene og trivselen er der og vi har ansvar for barn, så bør vi voksne jobbe sammen, få hjelp feks. Begge skal støtte hverandre og vi skal være “bautaene” i hverandres liv.

Det ble flytting på meg og barna, rett oppi gaten i en leilighet jeg leide; ny og fin. Jeg hadde lenge hatt mor sin leilighet i tankene, når den dagen evt. sku komme, så leie var ok for en periode.

Den dagen angående mor sin leilighet, kom fortere enn jeg hadde forventet, og fra sommeren spesielt har vi vært i Alzheimers spøkelset sin varetekt hele familien. Og papirmølla grunnet; Demens med Verger og godkjennelser av fylkesmannen – det er viktig at ting blir gjort riktig, men synd det tar et halvt år nesten.

Jeg har ikke klart å glede meg så mye, fordi det har vært så mange kamper og nedturer; det er litt slik at jo flere kokker jo mer søl.

Planlegging og drømmer og virkelighet i forhold til lommeboken – ja det kan være ganske så spennende dere!

Det er blitt to turer på Ikea, og står mellom to kjøkken, klarer ikke helt å bestemme meg, men tipper mest mot treverk.

Jeg har fått masse råd, tips og hjelp av gode venner; I LOVE YOU!

Jeg har prioritert å handle billig på Cales Olsson, både maling og tapet og billig gulv på soveromma på Maxbo, veldig deilig at de som jobber der er ærlige på brukskvaliteten tenker jeg.

Siden jeg har handlet rimelige tapeter stort sett, så skal jeg være litt gal på halvannen vegg i spisestua – det var PANG Marianne tapet, og noe særpreg og drøm er lov når du kjøper barndomshjemmet eller hva?

Så nå googler jeg litt på Velur/fløyels gardiner gjerne i Gull, litt morsomt også midt oppi tapetriving og annen diverse møkka jobb!

Hjelp av gode venner får jeg, det er jeg unikt takknemlig for! Det er gøy og inspirerende når maling kommer på veggen og kontrastene begynner å lyse mot deg!

Det er blir en veldig tøff periode frem til 1. April, du drar på jobb, handle noen ganger etter jobb, hjem å spise og så jobbe i huset til både klokken 22 og litt til. Regninger til både mamma og meg skal følges med og betales, en skal ha hodet i flere avdelinger for å si det slik.

Så at en er sliten og sku hatt litt flere timer i døgnet? jo det drømmer en om; men da tror jeg at jeg hadde bikka under gitt :).

Min kjære mor har bursdag til tirsdagen, så selskap skal hun selvfølgelig få! Jeg har bestilt en bløtkake som jeg må hente og kjøre til omsorgsboligen på formiddagen, slik at hun har bursdagsfølelse i sammen med dem hun bor med. På tirsdagsettermiddag har vi familieselskap hvor jeg har bestilt en Waleskringle og tante har vær snill å åpnet huset siden jeg holder på med oppussing!

Tro meg kjære lesere; det koster MASSE Å TAKKE JA TIL HJELP! Det satt langt inne å takke ja til å tante måtte ordne bursdag, men Onkel pusha og sa at nå måtte jeg være lur å takke ja :).

Om dere sku lure; så gleder jeg meg så utrolig til å sitte på en av to verandaer og høre fuglene kvitre og synge inn våren – da sitter jeg godt plassert i mitt nyegamle hjem og vet at livet vil smile igjen <3

GI ALDRI OPP FINE DU <3

 

 

3 kommentarer
    1. Tusen takk fine du ???? ja en blir litt sterkere for hver kamp. Men stundene i barndommshjemmet er oxo litt tøffe, jeg røsker opp i familielivet som nå bare er minner; kun meg av 4 stk (mor lever i en annen verden). Men jeg tror at Pappa Peder følger med meg oppenifra og er stolt av dattera si, som oxo er fostermor for barnebarnet hans ???? Vi må tro på det fine! Klem

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg