#Dama i sin bestealder Januar 2019

Jeg henger i stroppen men bloggen min henger i en veldig tynn stropp!

Jeg skrev tidligere på Facebook at; dere må gjerne ønske meg et BEDRE år! Det forrige året var et tøft år, og jeg vet at det blir tøft dette året også; men jeg går positiv  videre, men dessverre går sykdommen til mamma videre også Mr. #Alzheimer inn med sterkere tak hos mamma. Jeg tenkte i mitt stille sinn i går at jeg gradvis innarbeider en slags “bruksanvisning” på min mor. Vi skulle ha familieselskap for vesla på 11 år i går, og jeg var allerede litt spent siden vi skulle ha dette klokken 17, pga. da kan mor være litt sliten. Når jeg ringte mamma litt utpå dagen så fikk jeg vite at hun var på et senter litt oppi landet! Jeg ble litt spent og tenkte da at hun ville være veldig sliten og minimalt virkelighetsnær i familieselskapet.

Jeg blir glad og smigra når jeg møter mennesker i butikken eller i/på byen, som jeg både kjenner og kun vet hvem er, og de sier at de leser bloggen min. Jeg er veldig takknemlig og tenker at så lenge det jeg gjør kan få andre til å kjenne seg igjen som for eksempel: stolt mamma, sliten husmor og mamma, kjæreste med nedsenket livmor og dårlig sexlyst – ja da har vi en grunn for et fellesmøtested altså min blogg; damerisinbestealder.blogg.no!

Joda en utleverer privatlivet til en viss grad, men om det kan hjelpe andre og meg selv – hvor galt kan det være? Det er godt å få luftet spørsmål, frustrasjoner og ikke minst glede av de små og store øyeblikk!

Det er som er så viktig er at vi skal ikke gå med en følelse av at vi mislykkes om vi ikke alltid strekker til, eller om vi opplever nedturer i forhold til oss selv. Vi skal ikke gå å tru at det kun er oss selv det er noe galt med. I vår beste alder så dukker det mer og mer opp at vi må ta ansvar og vise/gi mer omsorg til våre foreldre, det blir mange støvballer i lufta for ei dame som har kanskje har full jobb, eller er syk selv, har barn og ansvar både her og der.

Det er lov å bli sliten, det er lov å bli lei, det er lov å føle at livet fyker av gårde og du selv så vidt henger deg fast i rekkverket på siste rekke.

Men damer i vår beste alder;  tenk på alle avgjørelsene vi tar på vegne av mange nære rundt oss, vi skal ha der og da svar og alternativer og selv om du er drittforbannet, så må du vise deg som en god voksen rollemodell – ikke alltid lett det? Du er tiltider puslespill løser for familien og setter deg selv i bakerste rekke, og dessverre så får vi ikke igjen alle de “fine” gestene vi selv gjør for resten av familien – slik er det bare med denne UNIKE mammaen vi er <3

Til gjengjeld kjære #medsøstre; så lærer vi å sette pris på de små tingene i hverdagen, glede oss over lykkelige barn og at de fortsatt prioriterer hjemmekosekvelder i helgene, den åpne og ærlig dialogen med de store barna, vi setter store krav til oss selv for at andre skal trives. Vi lærer å sette pris på at vi har det godt og er trygge, så en del ustabilitet klarer vi å håndtere på en måte vi overlever hver bidige gang.

Vi damerivårbestealder har også en egen skulder for tårer og såre kinn, vi har et eget hjerte for å forstå de som trenger oss, de vi kanskje må være litt strenge mot og sette krav til – men allikevel elsker like sterkt. Vi er også mammaene som vet at våre egne barn må gå over den brennende brua for å høste livserfaringer, vi skulle gjerne tatt smerten til barna våre, men vi vet at læring til livet er alfa!

Vi damerivårbestealder er også damene som har evne til å kose seg og utnytte situasjonene hvor vi kan hente frem våres egne sider som mennesker.

Vedrørende at bloggen min henger i en tynn tråd har ingenting med skrive lysten å gjøre, jeg plundrer så vakent med nytt oppsett og jeg får ikke satt inn bilder. Sorry får ikke inn bilder…

Ps; jeg er så ærlig at jeg tør innrømme at dette blir vanskelig og det tar helt motet fra meg! Kanskje jeg blir youtuber i steden 🙂 ????

Ta vare på deg selv flotte kvinne, hyl å skrik, si nei til sex etter 24.00 og sitt like lenge på do som det yngste barnet i huset og ha for guds skyld med mobilen på do!

Vi blogges fineste dere.

 

 

 

 

 

1 kommentar
    1. Et forfriskende, herlig og ærlig i innlegg!
      Kjenner meg igjen i så veldig mye av det du skriver. 🙂
      Håper du fortsetter, for selv om jeg ikke alltid kommenterer, så leser jeg.
      Har også sett at enkelte ganger når jeg har kommentert, så kommer det ikke inn.
      Det gjelder flere enn deg.
      Ønsker deg en fin mandag! Klem <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg