Med munn full av Svensketyggis…

Hei i natten kjære middelaldrende kvinner!

Dere vet at en sku vært i seng, men det er så godt å kunne sitte litt oppe helt alene?

Du er den du må være hele dagen, så på kvelden – ja seint på kvelden; så kan du være din egen! Høres ikke det flott ut, å være sin egen?

Jeg tror og føler det slik, at det kan være godt å tenke på jenta en har vært, og faktisk vite og kjenne på at hun lever inni deg ennå!

Det er jo en selv som bestemmer hvor mye av denne jenta som skal komme frem i “lyset”!

Nå er vi over alderen at vi nesten kun kjøper klær til barna og oss selv i siste rekke – barna blir store og vårt ego baner seg sakte men sikkert frem igjen?!

Idag fikk jeg endelig buksen jeg gledet meg til! Litt sennepsgul semsket Italiensk leather! Veldig kry av den buksen altså, ja? Hvorfor skal jeg ikke være glad for noe jeg virkelig ønsket meg? Og det er jo søren ikke en selvfølge at den passa heller! Det gikk akkurat puh.

Jeg er heldig og ikke minst stolt over hva jeg har rukket de siste dagene! Fjellet i helgen, mandag fløy jeg til Trondheim og Masterstudent datter, hjem i går kveld og ikveld samla “barna” og gikk ut å” spiste for en hundrings”, det er så koselig å samle sine med respektive og danne et langbord med latter på!

Jeg tenker også at ikke må være så strenge mot oss selv! Vi må snuble innimellom tenker jeg, tenkt alt det fantastiske du gjør ila en dag? Ja så gjør vi feil med parkering eller klesvask innimellom da, eller svir Toro pose saus, men så legger jo også hodene våre ganske mange puslespill på en gang også!

Ja nå har jeg vært min egen, og brukt tiden aldeles perfekt; nemmelig skrevet blogginnlegg for deg supre kvinne i din beste alder!

Vi blogges!

  • Drømm søtt…

 

Dama i sin beste alder vender tilbake!

Hei og takk for sist alle dere der ute!

Jeg ga opp skrivingen pga jeg plundra med å henge med på det tekniske her inne, samt jeg ble kanskje litt tom i hjertet?

Jeg har brukt mye energi på sorg for min mor, som fortsatt lever med kraftig Alzheimers. Samtidig som jeg skulle bygge et nytt liv men jentene mine, jeg kjøpte mor sitt hus.

Jeg gleder meg til å skrive om små hverdagsgleder og helt sikkert irritasjoner også he he.

Jeg har litt jobb å gjøre i forhold til å lære meg å legge inne flere bilder avgangen osv, men jeg skal prøve!

Husk at vi er aldri alene om å gjøre litt dumme ting, være litt fjollete, samt det å kunne bli lei seg – vi er jo for pokker mennesker!

Men mest av alt; Være stolte over oss selv – aller viktigst!

Vi blogges!

Kanninbæsj er det mye fiber i eller?

Fjellet er den beste medisin på en kvinnehjerne som har mange tanker og gjøremål som helst skulle vært gjort forrige uke!

 

 

Her har jeg funnet den gamle Oluf lua mi, rydder i huset til mamma og barndommen min dukker opp i form av luer, klær, sko og minnebøker. Stolt at jeg fikk den plassert oppå hodet ennå jeg! 

Når en drar rett fra jobb og opp i huset til mor for å rydde, da går uken fort og jeg som er i min beste alder, blir faktisk sliten.

Før jeg drar fra huset til mamma, så prøver jeg å ta en avslutning som får meg til å smile; i form av bilder av noe som jeg blir glad over eller som får meg til å tenke på noe fint. Grei teknikk for meg, istedenfor å slukke lys og lukke døren til hva som en gang var mitt lykkelige barndomshjem.

 

 

 

Russelua mi fra 1987! Når jeg tok på meg den, så viste jeg at de tre åra, har vært noen av de beste åra i livet mitt! Bekymringene på den tiden besto vell mest i om å ha penger til å komme inn på Lace og om periodens “gutt” kom på byen! Men samtidig så gjorde den tiden noe med meg, mange nye bekjentskaper og fikk litt mer trua på meg selv! Tankene om at den mellomste dattera har påbegynt sitt russeår med fest og moro prøvde jeg å skyve litt vekk; mon tro hvorfor? 

 

I morges våknet jeg og måtte sååå tisse, men jeg var så himla stiv i ryggen pga annen seng: jeg satt å gynget på sengekanten for å få fart slik at jeg fikk blyshortsen opp av senga! Når jeg da endelig var i farta og spratt opp av senga, så ble det bråstopp! Fanken jeg kjørte panna mi rett inn i klesskapet, herregud jeg ble svimmel og litt små flau over meg selv! Jeg tenkte at om jeg kom hjem med kul i panna så ville nok folk tro at jeg hadde vært på flaska, noe jeg ikke har vært :). 

 

Friendship

To jenter som var lite fornøyde med at de MÅTTE være med på tur! Men tro meg… det var mye latter, fjolling og masse lim under skoa på turen vår rundt vannet – kanskje ikke så ille å gå en tur allikevel? Vi hadde jo en “gulrot” og det var kroa, noen kjøper seg en øl eller vin, andre kjøper mat, varm kakao, eller nydelig kanelsnurrer! Dagens rekord var en liten potetgull pose til 35,- kroner! Vi sa at jentene må spise ALLE SMULENE SAMT SLIKKE POSEN FOR SALT He He. 

 

På kroa møter vi alltid noen med beboere, og det er så hyggelig og sosialt fellesskap. Tilbake på “hotellet” hvor vi har leilighet, så møttes vi i peisestua og fikk snakket med fine folk det er lenge siden jeg har snakket med. Bare la tiden tikke av gårde, mens kosen og det sosiale har makta over livet ditt! 

  Trolsk og vakkert i skogen med tåkedekke

Når du har hund, så er du så heldig å få lov å åpne dagen litt før alle andre og som jeg selv er vant med å sove litt lenge…Hun er trenger å komme ut og bli reinslig, da var det på med kofta og ut i friske luften. Jeg så også en Hare, den har fått på den fine vinterdrakten. 

Dette er ikke en hare, men Carmen min. 

Alt skal snuses og spises på! 

Jeg har forståelse for at dette ble frokosten til Carmen, ser jo ut som fiberrik frokostblanding denne Harebæsjen! (tror det er hare). 

 

Begynner å bli litt kjølig å være lat og tøff, bare hive på seg Birkenstocka lissom! Får dra på meg ullsokkene neste gang! 

Ta vare på dere selv i kjipe og tøffe perioder i livet, dra frem det positive – det prøver jeg på! Jeg kunne faktisk tenkt meg at Sydvesten min fra barneår kunne passet den dag i dag – den er kul! 

Nyt helgens timer fullt ut! 

 

 

 

 

 

Er du en Eks, men kjøper farsdagsgave?

Har du nå husket den lille søte gaven, slik at barna dine som enten ikke har penger, tid eller ork; får overlevert en liten søt gave til faren sin, rett fra et barnehjertet slik at lykken brer seg i huset? 

Eksen(e) ?, ja selvfølgelig! Det er jo barn vi snakker om eller?? Selvfølgelig gidder ikke ny dame å kjøpe farsdagsgave for dine barn – det er jo forståelig eller?. 

 

Men du kjære mamma, mor og husmor – du forstår….. at når barna dine en av disse (få) dagene i året blir bedt til far sin på hyggelig familiemiddag og kake; klart barnet må ha med farsdagsgave! 

 

DET SOM ER HUMOR?! DET ER NÅR DET ER MORSDAG……DA SYNGER PIPA EN ANNEN LÅT! 

Da må du faktisk betale din egen morsdagsgave, pappa gidder jo ikke kjøpe gave til deg som eks – dere er jo ikke kjærester lengre har du kanskje hørt! Faren er jo at den nye damen kan bli sur om pappa plutselig skal kjøpe gave til deg lissom?! (vi prater jo ikke gullring men..). !

MEN… det som er fint; er at barna har i alle fall kjøpt din morsdagsgave selv! De har kjøpt noe de vet du liker av snop eller pynteting osv.  den kommer fra hjertet! 

Men det er bare litt humor hvordan ting blir snudd, og hvordan ting skal forståes. Vi damene klarer oss vi, og jeg gråter ikke og har ikke så mye diskusjon om dette heller, men jeg tenker litt tilbake, og dessuten så gjør jeg en del av dette helt frivillig uten å tenke så mye over det – det må bare fikses på lørdagen slik at ingen blir skuffa på den store kosedagen. 

Og det som også er så greit? er det at du som eks vet så veldig godt hva pappaen liker, blir glad for og kan som en liten guttunge kose seg litt egoistisk. Du har jo laget noen adventskalender, farsdagsgaver og julesokker oppigjennom åra; så det er VI som sitter på kunnskapen Kjære eksdamer! 

Det er vi som sitter med kunnskapen for smil, klemmer og hygge, vi er gode på det, og det vi også er gode på er å kose seg på andres vegne. Tenk i kveld når din farsdagskake eller vafler ikke er på bordet, men at pappaer og barn samles for å kose seg, så får du alenetid! Du kan dra frem noe av julesnopet du egentlig skal spare eller spise opp resten av lørdagssnopet til unga. 

I alenetiden kan du se  kjærlighetsfilm på nettflix; gråte og spise snop; alt snopet smaker salt pga. tårene dine He He. Du savner antakelig familietiden, du ville nok vært den som hadde laget en god kake til mannen du var/er glad i og du ville vært den som trommet sammen til farsdagskaffen – men i år ble det ikke slik. De andre koser seg faktisk uten deg, det svir – men vi må da også bare innfinne oss i dette, slik ble det. 

Hev hodet kjære medsøstre som eksdamer, vi er forutsigbare og gir trygghet til de rundt oss, vi er stabile og stiller opp for alle rundt oss og ikke minst; vi sørger for smil og gode stunder, selv uten vår eget nærvær! 

Jeg sitter ikke å gråter eller er lei meg, men begynte å tenke og syntes det er litt spennende at forskjellen på farsdag og morsdag skal være stå stor – den er jo egentlig ikke det, men målt i “handlingskraft” så blir det store forskjeller. 

Vi blir jo dratt med i vårt eget dragsug tenker jeg! og med dette så øker vi også forventningene til oss selv, men for barna er vi den mammaen som fixer alt, uten å dra opp negative hendelser om far osv. 

Det er så viktig å holde tunga rett i munnen – eller kanskje helt inne i munnen? Slik at barna stoler på oss og vet at vi fixer gave til far uten altfor mye mikk makk. Dette er jo aldri barnas feil! 

Vi ønsker alle en fin fin dag og feiring av farsdagen; ta vare på hverandre! 

Jeg skal fortsette i huset til mor å rydde/tømme – i går fant vi Rev til å ha rundt halsen og unga brakk seg! 

Husk…. Det ordner seg alltid for snille jenter! 

 

 

 

 

 

 

Shit….og jeg som trodde jeg var u unværelig?

Jeg dro hjem etter lege og jobb i dag med en ruglete følelse i magen og et puslespill i hodet!

Det er lissom i de mest hektiske periodene i  livet som en får litt mer utfordringer, men som mamma sier: vi får ikke mer enn vi kan bære Marianne. Den setningen kunne jeg stikki bak; men en kan jo ikke gi opp heller.

Jeg har to barn, jobb og mamma (du må være tilgjengelig all The time), noe jeg forså vidt er veldig så glad for å ha. Men når legen min sa i dag at jeg antakeligvis måtte legges inn på sykehuset fra mandag, starten av uken…ja da bare lo jeg og sa at det hadde jeg ikke tid til ærlig talt. Men jeg ble fort minnet på at om jeg ønsket bli frisk så måtte vi det, om ting ikke hadde ordnet seg betraktelig til mandagen!

Veldig glad at vi skal arrangere stort attenårslag i helgen og at jeg får nok å tutle med!

Jeg kom hjem og ropte unga ut i stua, hun ene er jo i Lillehammer som student og hun andre går som Russ og har jobb ved siden av – drittflinke jenter ass!

Jeg spurte attenåringen om når hun skulle jobbe neste uke, det ville hun ikke svare på PGA hun trodde jeg sku på flørteweeken/ferie, men jeg forklarte at jeg mulig måtte ha et sykehusopphold.

Før jeg var ferdig må å klumse ut diverse løsninger og alternativer, så hadde jentene mine løst dette, bla at hun eldste sku komme tilbake fra Lillehammer! Og attenåringen kom med at typen antakelig var her til uken!

Plutselig hadde hele greia ordnet seg lissom? Jeg som lurte på om jeg måtte spørre venner om å ha vesla osv.. Men alt skled rett i boks lissom!

Jeg følte meg nesten litt snytt over at alt gikk så bra å planlegge, Unga ville klare seg sååå bra uten meg om det blir aktuelt!

Kunne de ikke bli litt lei seg, eller være bittelitt bekymret over at mor ikke sku være hjemme hos dem kanskje? Er ikke en mamma u unnværlig da? Det er jo mye som skal organiseres osv.! Men nå vet de at jeg evt. er ringbar så de så ikke noe problem ved at mor kanskje skulle på sykehus.

Jeg har nå omstilt hodet mitt litt, og tenkt at jeg evt. må ordne med litt romantisk leselektyre så jeg har på sykesengen om jeg må ligge et par dager på sykehuset. Gratis rekreasjon lissom.

Jeg må jo bare si at jeg er fordømt stolt over jentene mine! Og jeg ser at noe har de fått med seg i oppdragelsen:

vi bretter opp erma for hverandre <3

Kakekos for og til jentene mine ( og meg).

Ønsker deg en fin fin kveld!

 

 

 

Sofaen er tom, og klærna på gulvet er borte <3

Somme tider så gleder en seg til unga skal flytte ut av huset;

Når de har gjort det så er det litt deilig, men du har like mye omsorg og er like bekymret; og ikke minst; du ser på “vippsen” at du er like glad om ikke mer i barnet ditt selv om det er flyttet ut. Ifølge vippskontoen så er en enda mer glad i barnet sitt faktisk! Takk gud for at det finnes sperrer 🙂

Men den tiden der er også liksom over….. Nå er det oss tre store jentene samt vesla og lille valpen Carmen. Jentene er mitt hjerte, min hverdag og mine viktigste Støttespillere! Jentene er min latter, glede og irritasjon; men vi spiller på lag og vi tar vare på hverandre.

Joda det er krangling mellom jentene og kjefting/bjeffing fra meg; men allikevel så bærer vi på den samme sorg vedrørende Mimmi og #Mr. Alzheimer, så vi har fine samtaler i sammen og vet akkurat hvordan vi skal kose oss i tøffe tider.

I natt reiste mellomste til Hellas med kjæresten, unner hun denne turen av hele mitt hjerte! Bare litte grann misunnelig. Og hun er “flink” å sender mor fine bilder slik av savnet etter å leve “Mamma Mia” livet glimter til innimellom, bare flytte med sine kjære og leve på en romantisk drøm…Oi der tissa valpen på gulvet – nå er jeg tilbake igjen he he.

I ettermiddag reiste Frøken “Brekk, brukki har brekt” hjem; Herregud – tenk å forlate meg slik etter en så fin uke! Sene middager, glade folk når jeg kommer hjem, latter i sofaen, dype samtaler, fortroelser dog med grenser- vi er lissom ikke venninner, men forholdsvis åpne – vi har den skillen som trenger å være der 🙂 Det skal være et skille mellom mor og døtre og det har med respekt å gjøre tenker jeg!

Vi har vært på kino i sammen, vi har spist ute med Mimmi, vi har vært i byen, vi har sitti på gulvet og lekt med valpen og snakket sammen samtidig og jentene har ledd litt av moren sine dumheter osv. –  men det beste av alt: Vi har vært en familie i sammen!

Livlige frokostbord

Til og med valpen Carmen savner selskapet, og hun med den brekte tåa som har ligget en del dager på sofaen og trosset smerten og trenet på litt lengere turer med valpen. De to hadde jo hverandre, og litt uforståelig for valpen så er hun borte <3 Carmen er rastløs i kveld, sitter å piper ved sofaen, hun blir ikke løftet opp i et fang fylt av Mac og trådløse duppedingser og heller ingen sure støttestrømper hun kan dra rundt å leke med – nå sitter hun under stolen til mor å piper… Ja det er tomt i heimen nå og vi har litt vondt i hjertene våres <3

I morgen skal vesla, venninne og jeg på fjellet, da skal vi koble av for sykdom med triste opplevelser og hente ny energi i form av fisking, møte fjellvenner, svømmebasseng og mor med et glass bobler, mens barna koser seg med sitt. Det er også et herlig familieliv, vi skal vel ha litt av hvert og kjenne på savn i ny og ne `for å virkelig kunne sette pris på de som ikke svikter en og de en står nærmest.

Ingenting skal få ta fra meg harmonien og lykken jeg har med de fineste jentene mine!

 

 

 

Bare noen livløse trepinner?

Blir dem ikke brukt, skal jeg jammen meg  beholde de jævla trepinnene – de er mer enn hva de ser ut som!

De trepinnen betyr ganske mye for meg faktisk – dere må gjerne tenke at jeg er litt skrull i nøtta nå 🙂

Som i mitt tilfelle; jeg har blitt ufrivillig singel og et forhold på 12 år er borte…swich med vinden lissom… Men en velger jo selv og en skal klare være voksen, og ikke bare la det vonde og bitterheten overta – da taper du for å si det slik!

Vi må klare å huske og minnes fine øyeblikk – ja for det jo dem vi har hatt flest av gjennom 12 år uansett.

Jeg tilbøy ei disse pinnene for at de skulle brukes som bordkort til konfirmasjon. Jeg sa også til hun at da fikk hun en del av hjertet mitt <3 (godt hun kjenner meg som noenlunde stabil fra før).

Ja det stemmer; en del av hjertet mitt – disse pinnene knytter meg til en av de beste opplevelsene med eksen – en unik dag; han og jeg hadde helt alene, Siste helgen i ferien,  vi var ute i over fem timer, vi pleiet bålet i sammen i mange timer, han puslet rundt og henta ved, jeg pusla rundt å henta ved. Jeg satt ved bålet og spikket på disse pinnene – jeg kjente at jeg virkelig levde den dagen. Og at han og jeg gjorde noe i sammen, vi pleiet bålet i sammen – og vi kosa oss med pølser, kaffe, kjeks og tissa litt i buskene før det kom folk på stien :). Når det kom folk på stien så slo vi an en prat og vi ofret ikke klokken en tanke!

Nei uansett hva som dukker opp nå under bruddet så skal ingen eller inget få ta fra meg den følelsen jeg hadde i kroppen en av de fineste alene dagene med ham som var i hjertet mitt <3

Det høres kanskje flåsete ut, men i disse pinnene ligger troen og viten om at kjærlighet, minner og samarbeid alltid vil være tilstede, bare vi pleier bålet i sammen <3 Det er så viktig å ikke skitne til fine og intime øyeblikk, vi må ikke gjøre gode opplevelser verdiløse; de skal jo hjelpe oss videre i livet <3

Jeg fant meg en Knerten her om dagen også, jeg skal finne øyner til ham å lime på! Og vet dere hva? – han skal bli den nye bestevennen min <3

 

 

 

 

Noe En må huske som det viktigste når livet er vondt; VENNER

Når du har bedt inn nesten femti personer til femtiårslag og du kunne nesten bedt i femti til!

Når du går i byen, noen roper, og du stadig får en klem og lykke ønsker om at du skal fikse singellivet, de tre første ukene er verst! Tilbud om en kaffe eller vin, og du vet det er reelt.

Når du får meldinger og telefoner og hilsninger som viser at de bryr seg om akkurat deg!

Venner er også de som viser støtte og tilbyr hjelp om en skulle trenge!

Venner er de som ikke godtar ditt avslag på invitasjon med det første; men sier at jo dette har du godt av – vi møtes klokken da og da!

Venner er de som legger litt backup og slagplaner for deg!

Venner er de som utfordrer deg!

Venner er de som tør å stille deg til veggs for å få deg til å innse fornuften!

Venner er de som tør å filleriste deg, slik at en kan åpne øyne og kunne se sine egne verdier!

Venner er de som tør å snakke mot deg!

Venner er de som gir deg perspektiver på lykke og fremtiden!

Jeg har alt dette og jeg setter så uendelig pris på dem!

Jeg er heldig som har slike folk rundt meg!

Jeg har noen der når tårene kommer og når jeg vil dele øyeblikk av lykke <3

SuseMalene i Tåkeheimen

Det var en gang ei godt voksen dame som het Suse Malene, det sto Vimsa på Russelua hennes i 1987; så Suse Malene  er en grei etterfølger som voksen.

Bilderesultat for tegning av stressa dame(Google.no).

Nå føler hun at navnet funker enda bedre; hun er femti år og ny singel – det er jo rett og slett tragikomisk? Men det må jo i Harrans navn være flere som er voksne og single der ute? Men Joa, det er litt skremmende. Suse Malene vet at hun vil få det bra der ute i den store verden, men allikevel vondt å skilles fra noen en er ordentlig glad i og så er det den forbaska delinga av alle tinga, julepynt, påskepynt, steke spader hjemme, steke spader på fjellet…Sitteunderlag dele Q-tips boxsen osv….(tulla med de da)…Men nok ubetydelige ting å dele, som en også har kjøpt grunnet en annen livs situasjon.

En er jo inne på tanken å tenke; søren får jeg ikke til noen ting i livet mitt? Jeg ville helst vært godt gift og vært ei kjedelig kjæring som unngikk sex med partneren og skyldte på hodepine! Gikk på syklubb, og skeiet ut med Yoga timer to ganger i uken, der hun hadde en ung Yoga lærer som hadde den heiteste sprettrompa og kysset hun farvel på kinnet slik at hun sa ja til en kjappis med den nødne ektemannen. Hun rakk akkurat å file den høyre hånden før ektemannen var ferdig med sin innsats i ektesengen. Ja Ja skal det ikke mer til for å gjøra kællen fornøyd og arbeidsom så kan hun alltids bidra med en lunken stump og med gode tanker om yougatreneren!

En begynner jo å mimre om hvordan en hadde det sist en var singel for 12 år siden. En kjenner at hjerteinfarktet nærmer seg bare ved tanken på det stadige utelivet og nye bekjentskaper, at en var tynn og skranten i den tiden er ikke rart i det hele tatt!

Nei nå skal Suse Malene legge seg, det er mye en skal tenke på når en skal flytte med barn, en vil gjerne at alt skal stemme! Og ikke minst; holde en fin tone med samboeren som en skal flytte utfra. Det blir mye telefoner og ordnings, når livet snues litt på hodet.  En må sette av tid til egenpleie noe som pr dags dato er å blåse gjennom en pocketbok i døgnet og suge til seg litt romantikk og drømmer for fremtiden….   

Kamfelatiumen er smurt under nesa, kamferdrops i bakre Jekselkrok og Ull Mamelukken er tredd godt over hoftene 🙂 Mer mannfolk sikkert kan det neppe bli?!

Fortsettelse følger….

Natta fra Suse Malene og de ti Hårrullene

Evne til å elske – kombinert med selvpining

Typisk jenter vil noen si!

 

Nå sitter jeg her og har akkurat tørket de siste tårene og fått noenlunde normal puls.

Hva man gjør for å pine seg selv litt ekstra og midt oppe i en røff livssituasjon; frivillig kjenne på smerten – gjøre slikt mot seg selv?

Jeg tror at vi kanskje gjør slikt mot oss selv pga. vi har trua på kjærligheten og det å finne styrke i det vonde med kjærligheten? At vi må kjenne på det vondeste for å kunne både oppnå og sette pris på at vi har evne til å elske?

Bare det å velge å lese det siste kapittelet i boken “Et helt halvår”, den dagen du skal på visning på ny leilighet for din fremtid, med knust hjerte?

Hvem gjør seg selv så vondt? Jo…damer som meg! Damer som har evnen til å kjenne på det å elske, og i tillegg velge å ligge å høre på Ed Sheeran med sangen “Perfect” – Det er selvpineren på sitt beste eller? Damer rundt femti i sinbestealder!

En kan gjøre slikt, for når en har evnen til å elske så har en evnen til å le litt av seg selv også! Det må du ha om du skal overleve!

Ingen dramatikk på det personlige planet, vi er venner og har funnet ut av at fornuften må seire, og  vi er blitt enige om ting. Og når du da velger å lese denne boken (som du bruker et døgn på som nysingel), i en slik livssituasjon – ja da assosierer du deg selv inn i boken og ikke minst med smerten til hovedpersonen.

Jeg viste. og har jo hørt at denne boken er trist, men jeg måtte bare lissom, og hadde kjøpt den dagen før ting skjedde her hjemme. Så det jeg er lei meg for og har liggi å hulket for er jo den jævla boka og livets urettferdigheter! Hvorfor kan ikke kjærlighet bare være fint lissom?

Det blir som med Louisa i boken, du gir med smerte og kjærlighet den andre parten “Frihet” <3

Rart hva man kan gå med på om en virkelig elsker en person, men det er vel det som virkelig kalles kjærlighet?

Bare for å kunne opprettholde snørr- og tårekanalene åpne; så får jeg bok nummer to i kveld;

“Etter deg” <3

 

Men jeg har det faktisk bra i hjertet mitt, må bare drive litt selvpining.

Snufs og klem