FOSTERFORELDREROLLEN – BLOD ER TYKKERE ENN VANN <3

 

Fine barnet

DU TRENGTE TRYGGHET  – JEG SKAL VÆRE DIN TRYGGHETEN

DU TRENGTE OMSORG – JEG SKAL VÆRE DIN OMSORG

DU TRENGTE STABILITET – JEG SKAL VÆRE DIN STABILITET

DU TRENGTE RUTINER – JEG SKAL VÆRE DINE RUTINER

DU VET SÅ LITE – JEG SKAL VÆRE DIN VITEN

DU OPPLEVER FRA ET BARNESINN – JEG SKAL VÆRE DINE OPPLEVELSER GJENNOM VOKSEN OG FLER PERSPEKTIV

DU VISER MEG DIN FRUSTRASJON OG SÅRBARHET – JEG SKAL VÆRE DIN MEDFØLENDE REALIST

DU HAR DRØMMER – JEG MÅ  NOEN GANGER VÆRE DIN DRØMMEKNUSER

DU ER STERK – MEN JEG MÅ SE DEG LIDE

DU ER EKTE – JEG SKAL VÆRE DIN GARANTI PÅ EKTE VARE

DU SPØR – JEG SKAL VÆRE DIN FASIT

DU SKAL VOKSE – JEG SKAL VÆRE DITT F0`R

DU LER – JEG SKAL VÆRE DIN LATTER

DU GRÅTER – JEG SKAL VÆRE DINE TÅRER

DU HAR TROA – JEG SKAL VÆRE DIN TILLIT

DU VIL TRENGE STØTTE – JEG SKAL VÆRE DIN BORG

DU ELSKER – JEG SKAL VÆRE DIN LIDENSKAP

DU SITTER PÅ EN GREIN SOM KAN KNEKKE – JEG SKAL VÆRE DIN STERKE GREN

DU HAR ET SORT/HVITT OG RETT OG GALT PERSPEKTIV – JEG VET AT DET FINNES EN DEL I MELLOM

DU SER DET BESTE I MENNESKER – JEG SKAL BÆRE DIN SKUFFELSE

DU HAR EN DRØM DU HAR DELT MED MEG – JEG SKAL LA  DRØMMEN LEVE

DU VIL FALLE – JEG SKAL TA DEG IMOT

DU VIL EN GANG FLY UT AV REDET – JEG SKAL FLY BAK DEG

DU ER ET VAKKERT SÅRBART BARN SOM STÅR INNI I MIN HÅND – JEG SKAL KNIPE HÅNDEN OG FORSVARE DEG NÅR JEG KAN

DU TROR PÅ LIVET – JEG SKAL LA DEG LEVE  I LIVET

DU HÅPER – JEG SKAL VÆRE DITT HÅB

 

 <3 BLOD ER TYKKERE ENN VANN <3

 

 

 

 

 

 

EN Pappa i himmelen og EN Pappa ved frokostbordet <3 Farsdagen derpå….

 

 

I dag skulle ikke skrive noe på denne bloggen… Men jeg står opp, slenger på meg slåbroken, tar denne nye Stoffskifte tabletten min etter operasjonen…

Jeg stopper smilende i kjøkkendøra og ser hva dere ser bildet av øverst her – jeg kjenner en intens hjertevarme og glede, tenk Egil har gått på jobben med en herlig følelse i kroppen? <3 

Jeg tenner lysene på bordet, og setter meg ned for å skrive dette til dere…

 

Alle sier vi, (Egil og jeg), er så snille og fine som har tatt til oss vesla, min niese på 8,5 år – hun har bodd hos oss i 4,5 år nå.

Jeg har aldri angret, og alternativet var aldri å si nei når barnevernet spurte heller.

Men det er VI som er heldige!

Jeg er så utrolig takknemlig over alle disse ekte gledene og sorgene (ikke mange av sorgene), men allikevel, få følge, gi omsorg med oppdragelse, gi hun trygghet/ forutsigbarhet for et lite barn, motta kjærligheten hennes og ikke minst få elske hun av hele mitt hjerte <3

Jeg/vi har også blitt kjent med mange herlige mennesker som foresatte for Lille gull, dette kan være barnehage, skole, fritidssysler og venner.

 

Jeg skal ærlig innrømme at med vesla så fulgte også mitt livs verste opplevelse, eller rettere sagt en jævlig situasjon, som lille  jeg skulle takle, ikke ofte, men da følte jeg meg liten og maktesløs! Men kontakten i barnevernet sa at det var jeg som tryggeste person som måtte fortelle….

Jeg, Marianne Kaspersen Dignes som har levd i snart 49 år, og opplevd mye på godt og vondt, alt kan en jo ikke servere her på en blogg – men jo kinkige og vonde situasjoner og avgjørelser har jeg opplevd/stått midt oppi.

MEN den verste av alle var; Fredag den 13. Juni, 2014 – at jeg skulle hjem å fortelle ei livsglad jente på 6 år, at pappen hennes var død! Og for å si det slik, så følger det ingen fasit fra barnevernet eller de som satte oss på denne jorda; om hvordan du skal fortelle slikt mest mulig skånsomt til et barn – også med tanke på at bror på en måte “valgte” dette selv. Mener å huske at jeg kjørte et par runder ekstra før jeg kjørte opp i gården, gikk inn og hørte barnelatter fra rommet, den barnelatteren skulle jeg straks knuse og gjøre om til smerte og gråt….

Men utrolig nok i ettertid, så fant hun det ene lille som kunne gjøres positivt – denne 6 år gamle jenta; “mamma, vi gråt i sammen begge to” <3

Begynner dere å skjønne? Dette valget vi tok for snart 5 år siden – det har beriket livet våres på godt og vondt (igjen mest godt).

Til alle dere som skulle komme i lignende situasjon; det er ikke barna som er styr – det er alt rundt – helt til vi voksne, barnevernet, foreldre, fosterforeldre og alle rundt har fått stabilisert hele situasjonen! Og tenk om Lille gull IKKE hadde bodd sammen med familien sin-meg som tante når hun skulle få denne beskjeden om pappaen sin? Jeg mener å tro at det gjorde noe med måten hun taklet på; at jeg som hennes tante og som bror sin søster, var i sorgen sammen med hun <3

Lille gull har kun en ordentlig pappa, men dog; vi trenger alle en pappa ved frokostbordet og i hverdagen vår <3

Legger også ved et bilde av et forkle `jeg bare MÅTTE kjøpe i butikken i sted! Gleder meg til juleforberedelser og pepperkakebaking med Lille gull! Vet hun vil bli glad for denne lille Mandagsgaven <3

 

Spør gjerne om det er noe dere lurer på vedrørende å bli fosterforeldre i egen familie! Jeg deler gjerne erfaringer!

Mandagsklemmer til dere <3