Er du midt i livet?

Det er jeg! I februar blir jeg femtito! Kjære himmel nå blinker snart sekstitallet mot meg, og hva blir det ut av meg?

DET er noen ganger tankene raser litt rundt, er det ikke?

Det viktigste er jo at vi skal ha det bra, være noenlunde friske men det viktigste må jo være at vi skal være glade i hjertene våre – jeg vil være glad!

Noe av utfordringen i livet er å kunne være glad med de utfordringene en har rundt seg? Og det kan jo være et kunststykke i seg selv!

Noen ganger kan du kanskje kjenne at du har en fin dag og kose deg med det, men du kan være pokker så sikker på at det er en vulkan som våkner et sted rundt deg. Da blir du dratt inn i heten og du blir automatisk problemløsere! Og blir du ikke problemløsere, så blir du bekymringsbyllen, du blir bekymra pga noen rundt deg ikke har det greit!

Jeg lurer litt på om vi jenter er født med et ekstra gen, evnen til å engasjere oss til vi nesten blir tomme for energi? Klart vi gjør! Det er jo ikke noe som er verre enn om barna våre sliter eller foreldre er syke og ting må ordnes?

Noe av “feilen” vi også gjør; iallefall jeg- vi blir så sinte pga slik var det ikke når vi vokste opp! Tenker litt på ansvar barna burde ha når de har tabba seg ut og ikke minst hendelser på skoler.

Det er ikke lenge siden en rektor nesten skrek til meg, han heva iallefall stemmen godt! Men jeg har blitt for gammel til ting som ikke funker, jeg har tredje jenta på storeskoletrinnet og er rik på erfaringer.

Den beste erfaringa du får i fleisen er; jeg ser ikke mitt eget barn; jeg blir ikke automatisk sint/lei meg når MITT barn har såra andre – nei foreldra er unike til å finne en Annen sannhet! Så nei ikke rart at det flyter med mobbesaker, at de skriker mot lærere ? De må hverken stå til ansvar eller få konsekvenser? Mor og far tar kampen for dem!

Midt i livet ja, og rik på gode og vonde erfaringer! Men jeg har oxo blitt sterkere de siste 25 åra, en må jo bevege seg selv oxo; for å overleve samfunnets små og store kamper du skal igjennom.

Det var vell i fjor på denne tiden at jeg blant annet sa stopp til å fylle ut fler skjemaer vedrørende mor og søknader for at hun skulle få et annet sted å bo med Mr. Alzheimer – dere får ikke et jævla skjema til fra meg sa jeg; samt at jeg valgte å si at jeg avsluttet samtalen siden dette ikke førte noen vei!

Steike hvor forbannet en kan bli noen ganger, blir jo litt flau over meg selv noen ganger. Men samtidig er en kanskje blitt dratt så langt ned at en har ikke energi til alle småkampene og iallefall ikke fylle ut de samme skjemaene to ganger!

Noen er avhengig av oss for å ha det bra, og har de rundt oss det bra, så har vi det bra – så jævla enkelt er det! ( nesten iallefall).

Den Vimsa fra 1987 finnes ennå o meg! Du tror du har løst en julegave feks og like etter du har betalt kr 2000, så skjønner du at du har bestilt feil være som ingen kan bruke! Joa noen ting blir en aldri så mye bedre på, men nå i voksen alder så velger jeg å kalle det for Sjarm!

Midt i livet ja; vi har kanskje blitt flinkere til å se oss selv, sette noen begrensninger for det som kan være vondt og ikke gjøre oss glade? Samtidig som vi er sårbare og blir redd for å stå alene?

Skrekk og gru om jeg blir ei aldrende dame som skal kun bo med hunden resten av livet Ha Ha – hunden får det nok bra, men sikkert ingen mannfolk som vil tørre å prøve seg på hun sære bestemte med hunden!

Midt i livet så har du med deg livserfaringer som du kan bruke videre i livet for å være glad og ha det bra, det er viktig å tenke på!

Dette kan være vonde opplevelser som tap av foreldre og søsken. Som min mor så før Alzheimeren tok over; vi får ikke mer enn vi vil klare å bære – gammelt ordtak – men noen ganger kjenner en seg på grensa tenker jeg.

Jeg er iallefall i en alder hvor jeg virkelig setter pris på de jeg har rundt meg, jeg prøver vær reflekterende og god med mennesker i livet mitt. Det å være ydmyk kan en komme langt med.

Og noe av det beste midt i livet; jeg tror ennå på Kjærligheten!

Jeg ønsker deg en fin fin søndag!

 

 

Ari og min bror reiste mot lyset

Folkets farvel med Ari idag, rørte store deler av Norge !

Det har vært et enormt fokus på psykisk helse den siste drøye uken.

Vi alle fleste viste hvem Ari var, men vi kjente ham ikke… alikevel har hans død gjort noe med oss som folk siden dødsfallet.

Jeg vet om to jenter i dag som fulgte med verdens farvel til Ari idag… disse to var nieser av min bror som tok samme reise som Ari; mot lyset. Jeg kan ikke påstå at Bror og Ari tok helt samme fremkomstmiddel, men at de startet i mørket og reiste begge mot et lysere sted kan være en fellesnevner.

Helt ærlig så hadde jeg ikke tenkt på at mine to jenter ville være så “med” idag – som mor så vet jeg dette har vekket en del minner.

Bror hadde ikke tenkt å dø den kvelden som ble fredag den 13. Juni – han ringte etter ambulanse ca. 4 ganger, men de nektet å hente ham. Helseteamet i byen ble fra ambulansen sendt hjem til bror… men forunderlig nok; så lukker han ikke opp døren når de ringte på… nei han hadde tatt mye tabletter og alkohol, så det klarte han ikke! Så i stedenfor å ta i dørhåndtaket til en som hadde ringt etter hjelp – så dro helseteamet fra bror sin bolig – døren hans var ulåst for han ventet på hjelpen han så inderlig ba om! Bror var heller ikke død på dette tidspunktet hvor helseteam var hos ham.

Men ja vi sier han tok livet sitt, men jeg tenker at han som mange ganger før; ropte om hjelp og hadde ikke tenkt å reise fra oss – han var i mørket.

  1. Jeg kunne skrevet så mye mer, om presten jeg så nedi gaten med datteren til bror i bilen, om kampen jeg hang meg på i form av en sak til Fylkesmannen…
  2. Men det som er viktig å si er at; vi var aldri sint på ham; Mamma og jeg sto igjen og viste at vi kunne ilke gjort noe mer før ham som var sønn og bror. Han var syk, og sykdommen tok ham.
  3. Psykiske lidelser tærer på hele familien og vi vil aldri dømme noen eller tenke feighet osv – vi hadde opplevd nok til å på en måte skjønne…
  4. Tatoveringen er Ohana, noe som betyr Familie på Hawaiisk, denne tok jeg i sommer.
  5. Jeg vet helt ærlig ikke om dette er en kamp vi kan vinne, men vi må aldri gi opp støtte og arbeidet vedrørende psykisk helse!
  6. Vi ønsker de fred, men arrene vil alltid ha en missfarge av savn <3

Jeg hadde kun en bror og han la ut på en reise med enveisbillett…

Savner deg som pokker broren min <3

 

 

 

Hei du!

Om dette året blir like vakkert som den første solnedgangen 1.01.20 – ja det er lov å håpe?!

Jeg har behov for å drømme litt å være litt (mye) naiv jeg!

Før jul var det unikt deilig å få med seg flest mulig julefilmer på Kanal fem – vesla gadd ikke å se – men jeg? Åh jeg sippa og levde meg inn! Enda en skjønner hvor filmen ender, så var engasjementet like sterkt! Jeg tenker det er litt godt å få utløp for følelser og påfyll av drømmer.

Boken over blåste jeg på et drøyt døgn på fjellet, enda så feira jeg nyttår i mellom! Når en leser slike bøker, så kjenner en seg som regel igjen i noen hendelser og det er da en er glad for at en har levd og for å ikke snakke om at en har tråkka noen gale stier i livet og gudsjelov for det tenker jeg!

Jeg er ikke lesehest til daglig, mest i ferier, og en har ikke tid til så mye annet enn å lese – Carmen (hunden min) og jeg hadde noen lange fotturer ; deilig og varmt på badet og uforstyrret!

Ikke glem å drøm, være litt fjollete og naiv – vi har så forbannet godt av det i hverdagen vår! Ja så blir det litt nedtur at typen ikke er like romantisk med kallenavn og diamant gaver – men etter en slik bok eller film så er vi drømmende og positive og leker litt i vår egen verden.

Og da damer; selvom kropp og bursdager har vipps over femtitallet… så vet vi at i vårt sinn så er vi så mye yngre!

Ta vare på jenta i deg og Drømm deg litt gjennom hverdagen – det gjør iallefall ingen fare!

Vi blogges!

Nettdating; for sær og gammel?

Her ligger jeg i skrekkens grep! Neida, men jeg er litt Nysgerrig på dette med sjekking på nettet , men herregud så skummelt!

En må jo legge ut bilde og brette seg ut for hele verden jo? Når folk ser meg I byen så tenker de; der går hun desperate halvgamle dama!

Kan det bli noe virkelig? Er det bare tapere og lugubre folk der så pene og blide på bildene og i virkeligheten så er de vampyrer?

Er det slik en kan møte din fremtidige livspartner?

Bør det ikke være møtet og gnisten og kroppens interesse av et annet menneske? Finner en dette på nettet?

Jeg vet jo hva jeg vil ha og hva jeg ønsker…. Kanskje jeg er for sær? Men så er en såpass voksen at en går ikke på byen og finner en drømmeprins som har 7 i promille og som tror at du skal være helgens kull! Finnes vell noen av dem ja…

Nei helgekos/kjæreste er ikke noe for meg, det er å kødde med følelser, det vil alltid være en som blir såra.

Om det er så flott i helgene, hvorfor savnes en ikke i uken hvot en kan sitte i armkroken  se tv feks og le og ha selskap i hverandre?

Det å Ha noen å legge seg med å si natta til, en å våkne med å høre pusten til… smile trøtt god morgen og kjenne hjertet slår.

Det var som en kompis så for litt tilbake; det er jo ingen som vil være alene! Det er jeg enig i, kanskje for en stund selvfølgelig, en skal finne seg selv og trives i eget selskap aller først.

Men å frivillig velge å spise middag alene hver dag og legge seg alene hver kveld? Nei takk et slikt loaner liv passer ikke meg – en blir jo helt død i følelseslivet sikkert!

Nei jeg får nok se om det dukker opp en søt Alv ute i skogen He he.

Jeg klarer ikke tro at sjekking på nettet er tingen, men alikevel… en må jo prøve for å vite at det ikke funker?

Ønsker deg en fin kveld både med og uten sjekking!

 

 

Aldri for gammel for sinksalve!e

Like sikkert som det er at snøen kommer, så florerer også omgangssyken – sikrere blir det ikke!

“Sår i Rosa” er et vell beskrivende uttrykk eller hva?

Men det som er litt unikt; er at vi damer faktisk ikke har tid til å være syke 100% vi! Barna må vekkes, matpakker, vaske klær og lage middag; ingenting av dette stopper del om du hverken tør å hoste eller bøye deg uten nøye planlegging og et godt nattbord i trusa!

Kan dere tenke dere noe så kjedelig å være halvsyke og småkvalm? Det er to positive ting; du kan sitte lenge på do med telefon og facebooken, lese all sliten du kommer over! Blir litt nummen og prikkete i skinka når du prøver å reise deg. Nummer 2; de kaloriene du har klart å gnu i trynet ila fredag og lørdagskvelden de så vi aldri denne helgen, de rant vell ut der Karius og Baktus havna når de ble skylt ut av munnen til Jens?

Jeg skal ikke klage, jeg føler jeg fikk lightutgaven av omgangssyken, kun litt kvalm inatt og magen idag, men jeg har sovet og fått henta meg inn tror jeg.

Fredag var kosekveld med snuppelure og vi laget hjemmelaget minipizzaer, og Norske Tallenter på TV. Det er så deilig å bare være der en ligger henßlengt i sofaen og når en skjønner at det er lite lurt å prompe under et gammelt tungt ullpledd!

En kort fjelltur rakk vi oxo og ei barndommsvenninde handla kos og besøkte moren min på sykehjemmet.

Jeg er evig takknemmelig for alle de fine folka jeg har rundt meg!

Klart det er dager som suger mer enn andre, men nå føler jeg livet former seg mer og mer for meg!

Ps; i år har jeg faktisk ikke styra med farsdagen! En helt grei følelse He he.

Nattaklem

Jenteprat ved ølveggen

Jeg hasta inn på lokalbutikken, en halvtime for sent hjem fra jobb. Idag sku jeg passe på å komme meg tidsnok hjem pga rolig og greit på jobben. Det er enkelte ting vi ikke styrer, idag var det omgangssyke,  det siste jeg gjorde var å vaske opp oppkast. Det koster meg inget, bare syntes synd på disse små kroppene som står å spenner hele kroppen sin.

  • Idag var det mye lue og skjerf oxo i butikken, men når jeg kastet blikk nr 2, så jeg at det var et kjent ansikt! Praten var fort i gang, det er  så deilig; rett på tema livet, kjæresteskap, samboerskap, trivsel alene, barn og eksmenner – vi damer er rett på, åpne og ærlige!­
  • Når jeg hadde spurt om hun andre sitt kjæresteforhold, så sto jeg så konsentrert og spent at jeg skvatt så inn i helvete når ei annen kunde skumpet ufrivillig borti meg!
  • Da snakka jo munnen min før hjernen fikk bidra, det er aldri heldig! Jeg sa til damen  som beklaget seg at; sorry at jeg skvatt slik men vi var midt i oppdatering av kjærlighetslivene, så derfor skvatt jeg 🤣
  • Stakkar min bekjente rødma og lo, men ærlig er jeg og slik kom altså orda ut.
  • Det som er litt artig, er at når  en står slik å snakker, ja da er det ikke så travelt å komme hjem? En snakker med en likesinnede og det gjør så godt!
  • ­

Det er jo litt komisk at vi damer kan stå ved ølhyllene i butikken å prate om livet med gleder og sorger; noe som er helt naturlig – men vi får ikke til den praten med mannfolka vi deler livet med?

Ved slike spontane samtaler får vi oxo bekreftet at vi er ganske så normale som blir oppgitte, frustrerte og ikke minst glade av enkelte ting som følger deg i livet!

Nåja… Helt normal blir jeg nok aldri, men det har jeg heller ikke noe mål om å være!

Jeg vil være meg selv, glad og takknemmelig 💗

Jeg ønsker deg en riktig god natt!

Rosa Fjolle

 

Jeg plundrer fortsatt med å snu bildene rundt! Jammen greit at jeg ikke er perfekt?! Er du perfekt kanskje?

Jeg ble faktisk flau over meg selv i etterkant av et sykehusbesøk, hos en kjekkas av en fysioterapeut med 3 dagers skjegg!

Du kjenner følelsen nå du digger musikk i bilen på vei hjem; og plutselig skjønner hvilken fjolle du har vært!

Jeg lå på benken og han kjente på armene og skuldrene mine….

Men han skulle vell teste følelsene, så han pjusket og spurte om jeg kjente likt på armene. Jeg ble jo ganske så salig der jeg lå og ble “kjærtegnet” som mitt lille hodet drømte om…

Så skulle styrken måles og han måtte vise meg og han sa; du skal skyve meg bort med armen din!

I mitt lykkesalige øyeblikk der jeg lå løs og ledig på benken, kun med singlet så puppa hadde nok sklidd under hver armhuler og alle dobbelthakene hadde forplantet seg opp i panna – ja der jeg lå på mitt vakreste og ble bedt om å skyve kjekkasen med tredagers skjegg fra meg, så kom jeg på denne sjarmerende replikken; He he he du vet ei dame på min alder har ikke råa til å skyve fra seg mannfolk vet du 😉 Fysioterapeuten humret lett, men han tenkte sikkert inni seg at det var nok en HELT annen avdeling på sykehuset jeg sku vært på!

Jeg satt i bilen å gremmes over meg selv, så flaut å klare si noe så jævla dumt! Det virka vell som jeg var hol på både det ene og det andre og at Flaggermusa (mi) ville ut å fly!

Ja ja fine damer la fjollinga tilhøre meg, så kan dere oppføre dere med vanlig folkeskikk i motsetning til meg!

Skumnisser er kjøpt inn til fredagstemning på jobb i morgen! Det er noe med fredagen på jobb og jeg elsker det!

Sove godt fine dere

Døden banker ikke på…

At sinnsstemning kan forandre seg så raskt?

Jeg gikk ned i gaten, da moren til ei jente som var her, trengte oppvask tabletter. Jeg hadde ikke hjertet til å sende snuppa hjem siden de hadde det så fint! Jeg hadde oxo ligget under et gamle ullpledd å fyra meg ut av huset! Det var nydelig med luft!

Med et kom det en sykebil som regelrett fløy over de nye skarpe fartshumpene’ med blålys.

Før vi var ferdig å måpe og vi hadde gjetta hvor bilen sku stoppe, så kom det en sykebil til og en politibil – da rusla vennindemoren og jeg tilbake til jentene; kaoset var rett skrått over huset mitt. Så greit å være hos jentene, men de var i Til Tok verden og inget hørt eller sett.

Jeg bare ventet på at bilen til den ene datteren skulle komme… og joda hun kom løpende fra bilen.

Mine tanker gikk mest til hun som datter og hva hun gikk igjennom nå…har jo opplevd en del selv og skjønte hun var alene som familie 💗

En forelder død… lysene er nå slukket og hun går i dette øyeblikket ut i bilen, sikkert helt tappet og tom og et hjerte i sorg 💗

Det er livet men alikevel så ufattelig trist! Dette er mennesker som har bodd i gaten i flere tiår og som vi kjenner gjennom våre foreldre 💗

Fra en livlig kveld med to glade jenter som delte Halloween kake til halv pris til at døden banke på 💖

Hvil i fred fine nabo 💗

Når du ikke vil bli sett

Hei og kort innpå før natta her!

Som jeg har nevnt litt på, så skal jeg ha Takkefest her til helgen – sikkert 30 personer som har hjulpet meg med husprosjektet og nå skal jeg “betale” litt tilbake med en ordentlig fest.

Gratinerte poteter er handlet i Sverige av datter, og Roastbiff er bestilt på Meny og hentes ferdig oppskjært på lørdag formiddag! Og en del snacks ved siden av, tror jeg skal prøve svisker og bacon istedenfor dadler og bacon. Desserter må vi også ha, det er jo et must!

Og tur på Polet måtte jeg også, det er ikke mange gangene i året jeg er på Polet! Og idag måtte jeg faktisk ha egen handlevogn ned til bilen.

Først så skal jeg si at på jobben i dag feiret vi Fn-dagen, jeg sto foran ca 150 barn og holdt ordet – så jeg var i blinkskuddet i dag for å si det slik.

Tilbake til Pol turen min, jeg fikk god hjelp; nevnte maten og smikk smækk så var rødvinen i box! Jeg var veldig opptatt av plastikk poser, men damen i kassa sa at jeg bare kunne sette drikken løst i handle-vogna og ta den ned til bilen! Nei sa jeg; jeg kan være i fare for å møte barn fra barnehagen, så jeg må jo dekke til dette her. Gud hvor jeg styra…. så ble det forslag om en pappeske og jeg likte ideen! Stor pappeske fra Polet og tre 3 litere løse med vin – følte meg litt syndig he he.

kun for illustrasjon.

Endelig, først skiftet dekk på bilen, snoka på lørdags-antrekk og ble en løs og ledig kjole på 70% – kr 120 så var fornøyd.

Og der står jeg alene øverst og helt ned rulletrappa med denne handle-vogna full av alkohol!

Jeg kommer i bunn av rulletrappa og der ser og hører jeg; Mamma Mamma der er Marianne i barnehagen min! Det var jo flere enn moren som snudde seg mot meg for å si det slik! Kjære himmel, jeg som prøvde og prøvde, men vi bor i en liten by og jeg var jo redd dette sku skje!

Det er kanskje jeg som er gammeldags og som hun på Polet sa; Du er jo Gammel nok, så det er ingen som kan si noe på det! 🙂

Ja Ja da ble jeg ferska, men jeg skal ha at jeg prøvde så godt jeg kunne å kamuflere meg og alkoholen!

I morgen er det fredag og kakefredag på jobben juhu.

Let etter Gull i livet ditt så finner du!

Nattaklemmer

 

Mitt hjem blir mer og mer mitt

Over har vi akkurat åpnet kjøkkenvegg mot spisestue.

Under har vi et strippet kjøkken, ligger mye jobb bak!

Ble veldig meg! Luftig og romslig og ikke tettpakket med skap. Og jeg fikk arbeidsbenk ut mot naturen og plass til 2 barkrakker.

Idag har en god venn hjulpet meg og satt opp glass bak vask og steketopp, samt på toalettet – jeg blir sååå glad når de fleste ting kommer på plass!

Jeg ble veldig fornøyd med spisestuen oxo, den går i ett med kjøkkenet!

Jeg kjøpte mamma sin leilighet i April og pusset opp noen måneder. Det er vemodig og rart, samtidig som det er godt og fredfylt å være hjemme igjen.

Det er så godt å få sin egen stil; Marianne som bor her 💜

Til helgen skal jeg ha fest for de som har hjulpet meg, det var mange unike mennesker som hjalp meg over denne kneiken – evig takknemmelig 💜

Ønsker deg en vakker natt 💜