Når du ikke vil bli sett

Hei og kort innpå før natta her!

Som jeg har nevnt litt på, så skal jeg ha Takkefest her til helgen – sikkert 30 personer som har hjulpet meg med husprosjektet og nå skal jeg “betale” litt tilbake med en ordentlig fest.

Gratinerte poteter er handlet i Sverige av datter, og Roastbiff er bestilt på Meny og hentes ferdig oppskjært på lørdag formiddag! Og en del snacks ved siden av, tror jeg skal prøve svisker og bacon istedenfor dadler og bacon. Desserter må vi også ha, det er jo et must!

Og tur på Polet måtte jeg også, det er ikke mange gangene i året jeg er på Polet! Og idag måtte jeg faktisk ha egen handlevogn ned til bilen.

Først så skal jeg si at på jobben i dag feiret vi Fn-dagen, jeg sto foran ca 150 barn og holdt ordet – så jeg var i blinkskuddet i dag for å si det slik.

Tilbake til Pol turen min, jeg fikk god hjelp; nevnte maten og smikk smækk så var rødvinen i box! Jeg var veldig opptatt av plastikk poser, men damen i kassa sa at jeg bare kunne sette drikken løst i handle-vogna og ta den ned til bilen! Nei sa jeg; jeg kan være i fare for å møte barn fra barnehagen, så jeg må jo dekke til dette her. Gud hvor jeg styra…. så ble det forslag om en pappeske og jeg likte ideen! Stor pappeske fra Polet og tre 3 litere løse med vin – følte meg litt syndig he he.

kun for illustrasjon.

Endelig, først skiftet dekk på bilen, snoka på lørdags-antrekk og ble en løs og ledig kjole på 70% – kr 120 så var fornøyd.

Og der står jeg alene øverst og helt ned rulletrappa med denne handle-vogna full av alkohol!

Jeg kommer i bunn av rulletrappa og der ser og hører jeg; Mamma Mamma der er Marianne i barnehagen min! Det var jo flere enn moren som snudde seg mot meg for å si det slik! Kjære himmel, jeg som prøvde og prøvde, men vi bor i en liten by og jeg var jo redd dette sku skje!

Det er kanskje jeg som er gammeldags og som hun på Polet sa; Du er jo Gammel nok, så det er ingen som kan si noe på det! 🙂

Ja Ja da ble jeg ferska, men jeg skal ha at jeg prøvde så godt jeg kunne å kamuflere meg og alkoholen!

I morgen er det fredag og kakefredag på jobben juhu.

Let etter Gull i livet ditt så finner du!

Nattaklemmer

 

Mitt hjem blir mer og mer mitt

Over har vi akkurat åpnet kjøkkenvegg mot spisestue.

Under har vi et strippet kjøkken, ligger mye jobb bak!

Ble veldig meg! Luftig og romslig og ikke tettpakket med skap. Og jeg fikk arbeidsbenk ut mot naturen og plass til 2 barkrakker.

Idag har en god venn hjulpet meg og satt opp glass bak vask og steketopp, samt på toalettet – jeg blir sååå glad når de fleste ting kommer på plass!

Jeg ble veldig fornøyd med spisestuen oxo, den går i ett med kjøkkenet!

Jeg kjøpte mamma sin leilighet i April og pusset opp noen måneder. Det er vemodig og rart, samtidig som det er godt og fredfylt å være hjemme igjen.

Det er så godt å få sin egen stil; Marianne som bor her 💜

Til helgen skal jeg ha fest for de som har hjulpet meg, det var mange unike mennesker som hjalp meg over denne kneiken – evig takknemmelig 💜

Ønsker deg en vakker natt 💜

 

Det stakk en liten dækel i meg…

Nei…Jeg satte ikke opp denne masken i butikken.

Jeg skulle besøke mamma på sykehjemmet, og stoppet på bensinstasjonen for å kjøpe litt kaffekos til oss. Jeg hadde en papirpose hjemmenfra med sjokolade, rosiner, blåbær og bananer – noe mamma koser seg med.

2 år siden  dette fine bildet, mamma er nå, så si spist opp av Alzheimer, derfor viktig at jeg har tid når jeg er der og at vi koser oss!

Tilbake til kaffekosen… Ordet “Service! Følger ikke automatisk i generasjoner, jeg blir humoristisk negativt imponert! Det å legge to pinner i kors eller løfte på hendene når du står bak en kasse; ja det er slitsomt det!

Når jeg kom til kassen så sa jeg ydmykt til jenta bak disken at jeg ikke fant klype til baksten, åhja da var den sikkert ikke der da svarte hun… stemmer nok det svarte jeg, men kan hende jeg overså den.

Det ble en del varer og jeg spurte pent om å få kjøpe en pose. Og pose fikk jeg – jenta slapp den oppå varene mine mens jeg ryddet ned kortet mitt. Posen var vanskelig å få delt, allerede nå hadde jenta begynt å kikke på ham bak meg, samtidig sto hun med armene hengende ned langs kroppen sin. Og bare kikket på meg og varene, grovmotprisk sett så var det ingen antydning til at hun skulle røre på armene. Jeg tenkte i mitt stille sinn at med litt vanlig høflighet og service så ville hun begynt å hjelpe meg litt?

Nei jenta bak disken var ferdig med meg som kunde og hadde ikke tenkt å anstrenge seg, hun hadde nok mange timer igjen av vakta si!

Det føyk en jækel i gjennom kropp en min, jeg tok meg  tid, veldig god tid! Jeg smilte til hun samtidig som jeg krøllet en og en papir pose litt extra…Jeg eide tiden og jeg håper inderlig at hun angret pittelitt på at hun ikke kunne yte service, noe som skal ligge latent!

Akkurat i det jenta bak disken trodde at hun ble kvitt meg, så stoppet jeg, snudde meg mot hun å sa blidt og høyt; masse tusen takk for hjelpen !

Utrolig nok så virket hun litt forfjamset, men takket pent bare hyggelig, men jeg aner at hun skjønte ironien som hang i lufta!

Ja ja vi må jo få bruse litt med fjærene innimellom eller hva?

Er det fler enn meg som gruer seg til at dagens unge skal stelle deg på pleiehjemmet?  Tørke bæsje din? Nei det blir vell en robot som gjør det!

Service? Det er Shell det…vi driver ikke  men slik… det blir kunder og jobb ut av det!

Jeg ønsker deg en god ukestart 💜

Planlegge sykdom med død på 2 minutter

Ja vi er unike hva?

Jeg var på mammografi forrige uke, og i sted så jeg at jeg hadde fått brev på Diggipost fra brystsenteret!

Jeg måtte logge meg inn, men før jeg gadd det så begynte tankene å rulle… og som mamma med organiseringsantenner som stadig er på søken så kjørte logistikken for fullt!

  1. Jeg tok meg tid til å syntes dette var for jævelig men brystkreft kommer om du vil eller ikke!
  2. Jeg tenkte oxo på hvilke nære jeg skulle fortelle og ikke…  og jeg var veldig glad jeg har et hus i litt navn så jentene mine hadde et sted de kunne treffes!
  3. Jeg vurderte oxo om jeg skulle nevne noe neste lørdag når jeg skal ha takk for oppusningshjelp’fest her.
  4. Jeg var bestemt på at mamma som i hodet sitt er tilbake i barndommsårene; ikke skulle få noe trist inn i sin Alzheimers verden!
  5. Det var jo ikke sykdom og død jeg ville planlegge idag!???
  6. DET ER IKKE FUNNET TEGN TIL BRYSTKREFT !
  7. Kjære himmel, jeg måtte lese fler ganger og sitte å summe meg litt!
  8. Snakk om å være paranoid? Jeg har ei tante og kusine med dette og ei nær venninde. Selvom jeg har hatt kreft i skjoldbukkjertelen så vet jeg at en er ikke skåna for kreft andre steder på kroppen!
  9. Følte meg dum og fjollete etter jeg hadde logget inn og lest og hvor kort unna paranoijaen er…
  10. Nei jeg skal ha regndråper på nesa  og kose meg med mine extra kiloer – jeg lever i beste vellgående!
  11. Men det er kanskje ikke så rart at vi kan reagere slikt? Vi lever i vår beste alder, det meste er på stell, barna blir store og 2 ute av redet nå… vi kan på en måte ungdomslivet fra der vi slapp før bryllupet og barn og vi går sakte men sikkert over den Egosentriske Epoke! Og den skal kle meg kjenner jeg! 💜
  12. LEVA LIVET OG NYTE HELGEN SØTE DU 💜

Vi blogges…

 

Carmens Polen shopping

 

Nei selvfølgelig har ikke Carmen hverken shoppet eller vært i Polen! Derimot ei herlig kollega av meg som har vært unik å ordnet opp!

Nei jeg kjøper ikke bunad og julekjole til hunden!

Men regnjakke og vinterdekk må hun ha’ siden hun har hår og ikke pels som varmer.

Refleks regndekke’ er kjekt å ha hun vil som regel ikke ut i regnet, men kjekt når vi feks er på fjellet.

Continue reading “Carmens Polen shopping”

Snart truseløs?

Dårlige tider og lavt trusebudjett?

Neida!

Mulig det bare er meg?

Selvom du har 30 truser’ så er det lissom noen som er favoritter, det er gjerne de mest utvaska’ sløyfa på halv tolv og en løs tråd en absolutt IKKE bør dra i!

Men det er noe med disse yndlingstrusene; de former seg etter kroppen din’ de hverken strammer eller gnager oppi “brummundal” som jeg kaller det.

En må jo bare innse at tiden er kommet når du må ta på truseinnlegg for å holde og lime  skrittet i trusa sammen med resten av tøybiten (trusa)!

Husker oldemor alltid sa det var viktig med rent og pent undertøy i tilfelle vi i hu og hast til lege/sykehus!

Med min sammenlimte yndlingstruse idag, så hadde jeg nok ikke blitt sendt til legen engang – kanskje bare rett inn på en behandlings avdeling?

Nei dere damer i vår beste alder…

vi får beholde trusene på, og sørge for at det er bunn i dem; slik at nabolaget ikke blir angripe av en flokk med ” Flaggermus”!

Nyt søndagen videre!

 

Realiser de små drømmer

Hvorfor er vi halvvoksne damer slik mot oss selv?

Vi fornekter oss selv ting vi har lyst å gjøre og prøve!?

I sommer så realiserte jeg en lyst kan en si….

Jeg var veldig usikker, men viste oxo at jeg ville angre om jeg ikke gjennomførte; Tattoo!

Nå er jeg såpass gammel at jeg så ikke for meg noen rose på puppen eller pil inn i bakluka.

Nei, jeg måtte ha noe som betydde noe for meg; og det ble Familie 💜 tips fra datter: OHANA er familie på Haitisk og fra Lillo Stitch.

Og det var heller ikke så vondt jeg fryktet!

Så joda, gå for magefølelse og drømmer!

Vi må slutte å være redd for hva alle andre mener osv! Og ikke minst latterliggjøre oss selv pga drømmer.

Tilslutt vil jeg si at Rose på puppen er helt sikkert fint det, men ikke på meg.

Ønsker dere en fin natt etterhvert 😊

Fornuftige valg kan være de vondeste valgene

Hei på en fin høst fredag!

Nå har det faktisk begynt med “snøbilder” på face, og det kjenner jeg at jeg ikke helt liker hmrf.

Dagen i dag startet fint, jeg hadde tidligvakt og tok samtidig ut avspasering.

Før jeg rakk å gå fra jobb, så ringte legen fra sykehjemmet til mamma; noe som var avtalt. De ligger vist etter med oppstartssamtalene, noe som jeg hadde etterlyst.

Det var veldig godt å komme i kontakt med legen, jeg kjenner jo historien til mamma.

Men når vi er i slike samtaler, så dukker det også vonde kjipe dritt avgjørelser som må ned på papiret og i journalen.

Det er også under slike samtaler en føler seg litt rådløs og alene og en kan konkludere med at det er dritt (vanskelig) og skulle være voksen noen ganger!

“Dersom det oppstår hjertestans?” skal vi da skrive nei til gjenopplivning? Legen har det siste ordet, men ønsker svar fra pårørende – noe som i denne saken er kun meg!

De fleste av oss vet jo at det er diverse grums som ofte kommer i tillegg etter en eventuell gjenopplivning, og en ser sine kjære fo`r seg sittende med et tomt blikk og mer forkommen. Noe viktig som legen sa; som regel så får en ikke bruk for denne avgjørelsen!

Så ja… det å være voksen, og måtte ta vanskelige avgjørelser; det er vondt og vanskelig og en sku fort ønske seg tilbake til barndommen hvor bekymringene gikk på om en fikk lørdagsgodteri eller ikke….

Jeg dro fra jobben med en vond klump i magen, og sendte tante en melding om jeg kunne komme på en kaffe og litt utluftning – jeg er evig takknemlig for disse to jeg har i livet i mitt <3

Det er så viktig å ha noen å kunne snakke med og ikke minst få gråte litt hos, som kjenner situasjonen; vi er dessverre ikke verdensmestre og slik skal det heller ikke være tenker jeg!

 

Men vi tømmer hjertet litt, løfter hodet og nesen litt i sky, å går livets sti videre til neste gang det blir noen humpete utfordringer.

Nå skal velsa og jeg snart hente mamma på sykehjemmet og ut å spise middag, vi lever for pokker, og da er det viktig å kose seg <3

Ønsker deg en fin solrik ettermiddag og masse god helg!

Vi blogges!

 

 

Med munn full av Svensketyggis…

Hei i natten kjære middelaldrende kvinner!

Dere vet at en sku vært i seng, men det er så godt å kunne sitte litt oppe helt alene?

Du er den du må være hele dagen, så på kvelden – ja seint på kvelden; så kan du være din egen! Høres ikke det flott ut, å være sin egen?

Jeg tror og føler det slik, at det kan være godt å tenke på jenta en har vært, og faktisk vite og kjenne på at hun lever inni deg ennå!

Det er jo en selv som bestemmer hvor mye av denne jenta som skal komme frem i “lyset”!

Nå er vi over alderen at vi nesten kun kjøper klær til barna og oss selv i siste rekke – barna blir store og vårt ego baner seg sakte men sikkert frem igjen?!

Idag fikk jeg endelig buksen jeg gledet meg til! Litt sennepsgul semsket Italiensk leather! Veldig kry av den buksen altså, ja? Hvorfor skal jeg ikke være glad for noe jeg virkelig ønsket meg? Og det er jo søren ikke en selvfølge at den passa heller! Det gikk akkurat puh.

Jeg er heldig og ikke minst stolt over hva jeg har rukket de siste dagene! Fjellet i helgen, mandag fløy jeg til Trondheim og Masterstudent datter, hjem i går kveld og ikveld samla “barna” og gikk ut å” spiste for en hundrings”, det er så koselig å samle sine med respektive og danne et langbord med latter på!

Jeg tenker også at ikke må være så strenge mot oss selv! Vi må snuble innimellom tenker jeg, tenkt alt det fantastiske du gjør ila en dag? Ja så gjør vi feil med parkering eller klesvask innimellom da, eller svir Toro pose saus, men så legger jo også hodene våre ganske mange puslespill på en gang også!

Ja nå har jeg vært min egen, og brukt tiden aldeles perfekt; nemmelig skrevet blogginnlegg for deg supre kvinne i din beste alder!

Vi blogges!

  • Drømm søtt…