#Kjøpe hus etter foreldra dine? #Tips og erfaring….

NÅR DEN ENE AV FORELDERNE DINE DØR OG DEN GJENLEVENDE SIER AT EN VIL SITTE I USKIFTA BO;

 

Da sa selvfølgelig vi to barna: klart det går helt greit!

Og det gjorde det også helt frem til i sen sommer 2018.

Jeg har jo tenkt og pratet om dette med å kjøpe barndomshjemmet en stund, men hele prosessen kom til kjappere på enn forventet, eller som julekvelden på kjærringa om du vil.

De to fridagene jeg hadde på fjellet i høstferien gikk til telefoner og litt snørr og tårer, og heretter brøytet #Alzheimer sykdommen til mamma seg mer og mer frem.

Mamma og jeg gikk til advokat, og fikk vite at siden mamma satt i uskifta bo, så måtte jeg kjøpe huset til takst. Og det at mamma har Alzheimers er jo sakens kjerne!

Jeg er mammas verge, så da måtte en midlertidig verge opprettes, grunnet jeg ble inhabil i huskjøpet. Avtalen som mamma og jeg skrev vedrørende at jeg skulle kjøpe hennes rekkehus var kun om hun fikk plass i omsorgsbolig. Denne avtalen ble sendt til Fylkesmannen som igjen måtte opprette en midlertidig verge. Vi skrev under avtalen den 24. August.

Verge ble opprettet den 10. September,  det tok ca. halvannen måned før vi hørte noe fra hun. Hørte noe var vell å ta i; hun dukket plutselig opp hos mamma i den nye omsorgsboligen og dit flyttet hun inn 15-17 Oktober, så dette var en kritisk periode. For mamma ble dette en noe utrygg opplevelse, samt hun var veldig redd hun skulle si noe galt. Nei du skal bare være deg selv mamma <3

Nå skal ikke jeg legge ut for mye om min frustrasjon og små krangling med Vergen, men det tilta for meg noen ganger og det var like før jeg leverte nøklene til mammas gamle bopell til Fylkesmannen som sku få tømme og ordne selv! Det ble noen vonde fredager hvor jeg ble så sint at det knøt seg i nakken med prolaps og migrenen rocka!

Joda ting skal gå riktig for seg og vergen sku få gjøre sin jobb, men som jeg sa til vergen; du kunne sendt meg 4 linjer på en mail over forventninger og opplysninger du trenger. I istedenfor så ble det stadig nye ting og info jeg måtte hoste opp. Jeg hadde fiksa takst, etter noen uker måtte jeg ha en takst til! Jeg hadde skjemaer opp i halsen etter runden med kommunen som var direkte knyttet til mamma, søknader om vaskehjelp, søknad om omsorgsbolig osv. Jeg var veldig sliten og sårbar i denne perioden, det skal jeg ærlig innrømme. Etter enda noen uker så måtte mamma til legen for å sjekke “samtykkekompetansen” sin, altså 3 måneder etter vi hadde skrevet avtalen om at jeg skulle kjøpet huset og få forskudd på arv (det må også de andre arvingene få).

Etter noen uker til, så fikk jeg vite at vedleggende jeg hadde sendt til vergen ikke kunne åpnes – en jobb å gjøre igjen!

Joda månedene gikk….

Den 20. Desember ringte jeg fylkesmannen og han hadde fått saken den 10. Desember; så nå måtte saken få vedtak som godkjent hos fylkesmannen. Og det skulle være sammenslåing av to kommuner hos dem, så dataen ville være stengt i romjulen. Mitt finansieringsbevis ville gå ut medio- Januar, så jeg følte det hastet litt, ellers så ville det bli ny runde med banken. Mannen på telefonen sa at alt var godkjent fra vergen, jeg spurte om mitt “tilbud” grunnet flytting, tømming av 43 år og diverse vasking osv. – om dette var godkjent også; joda det var godkjent!

Jeg har også en leilighet som jeg betaler kr 12.000,- pr mnd. for,  med 3 mnd. oppsigelse,  mammas hus sto tomt siden midten av Oktober. Det er mange ting som flyter en periode og når du da samtidig har full jobb, to barn og ikke minst mister din mor mer for hverdag, ja da skal du være klar for å få deg en del psykiske nedturer.

Fylkesmannens kontor lovet meg svar innen 14. Januar, fikk jo ikke helt det da :). Men vi skrev kjøpekontrakt med forbehold om godkjennelse hos fylkesmannen. Etter noen dagers masing fra oss, så kom det en godkjennelse.

Det skal sies at jeg fikk en nedtur hos banken uken før; jeg hadde blandet sum innvilget lån og den reelle kjøpesummen, så jeg rausa ned i oppusningspenger! Plutselig så hadde jeg ikke over kr 130 000,- å pusse opp for, jeg som hadde vært å fått tegna kjøkken på Ikea…. Men banken min var unik og kom med et supert forslag dagen etter, siden jeg hadde sendt melding som starta; gamle damer gir seg ikke så lett :).

Sist mandag, skulle datter og jeg inn å tegne et nytt kjøkken siden vi måtte spare på utgifter å trappe litt ned på interiør drømmer – fornuften måtte seire i denne omgang! Før Ikeakjøreturen, så åpnet jeg brevet fra fylkesmannen og der sto det at alt var godkjent – salg fra mamma til meg var søren meg godkjent!!!!!

MEN GLEDEN DATT FORT I SØPPLA!

Vergen hadde glemt å skrive og ta hensyn til mitt bud på leiligheten, dvs. at nå sto vi plutselig kr 100 000, manko i oppgjøret!

Jeg ringte vergen til mor samme dagen og hun var god og forståelsesfull, og hun skulle hjelpe meg og snu seg fort rundt!

Ja nå sitter jeg her, og skal overta den 1. februar – helt ærlig klarer jeg ikke helt å glede meg siden det er en del momenter som stagnerer litt. Oppgjøret er i gang, men det er fortsatt kr 100 000,- som ikke har funnet sin plass i et ganske så viktig regnestykke! Litt mer spenning enn jeg trenger ja :).

Gå til advokat og sjekk opp! Spør en evt. verge om deres forventninger og hva de ønsker av opplysninger og for eksempel to takster osv. Oppgjøret blir tatt gjennom en megler her i byen.

 

MEN VI GÅR FOR GULL OG JEG ER SÅ TAKKNEMMELIG FOR ALLE SOM HAR DRATT MEG OPP NÅR MOTET HAR SVIKTA OG SINNE OG FORTVILELSE HAR OVERTATT OVERHÅND PÅ FØLELSENE MINE.

Gleder meg til våren hvor jeg kan fortsette å leve livet der livet mitt virkelig startet!

 

 

 

 

 

 

Ikea kjøretur er ikke for alle “Livmorer”

Bare bilturen med dattera di er verdt en tur på Ikea!

Jeg og mellomste hadde en hyggelig, hostete og effektiv Ikea tur i går ettermiddag.

Grunnen til Ikea besøk er at jeg kikker på kjøkken, som jeg skal bytte ut i leiligheten jeg kjøper av min mor, spennende og slitsomt, men gleder meg!

Vi fikk tegnet et nytt kjøkken i to forskjellige varianter, ble veldig fornøyd, så nå gjenstår bare valgets kval.

Jeg fikk meg en aldri så liten knekk før datter og jeg sku reise,  vi har nå ventet ca. et halvt år på å få godkjent kjøpet via fylkesmannen siden mor har Alzheimers. I går fikk jeg brevet og det ble godkjent, men et beløp pålydende kr 100 000,- var vist glemt…. Forkjølet og sliten som jeg var, så ble jeg sååå lei meg!  Marianne Knekk Dignes er mitt nye navn he he.

Vi kom tidlig inn i “tegnekøen” og fikk ei knakende flink jente som hjalp oss, hun lyttet til både urealistiske og realistiske drømmer fra “Knekk Dignes”.

Vell fornøyde med to flotte tegninger av kjøkken og noen dager med valgets kval, så gikk vi for å spise! Det var helt greit og ikke noe mer enn det. Vi var flinke og kjøpte ikke masse stæsj, 3 duftlys som datter kjøpte og en oppvask-kost.

MEN… når vi kom mot kassene så var det Hemnes Vitrineskap på tilbud; kr 999,- mot ordinærpris kr 2.500,- gosj da sleit vi! Det er ikke mange damene som klarer stå imot hotte tilbud på Ikea? Gode grunner til kjøp er jo ikke vanskelig å komme på! Men jeg hadde grunn pga. eksen fikk beholde slike møbler. Det største problemet var jo bilen, fikk vi disse to store pakkene inn i bilen? En liten info var at vi kjørte Kabrioleten! Mamma vi bare tar ned taket og du kan låne en Russegenser av meg, sa min kjære mellomste, nei herregud det er jo 5-7 minus ute og ser politiet oss så blir vi stoppa sa jeg!

Datter benket seg ned i en sofa fra Ikea og jeg gikk ned til bilen med papir målebånd, joda jeg fikk mål sånn ca. og følte at det gikk akkurat eller akkurat ikke. Vi sjekket også opp vedrørende bytting om bilen ble for liten, det sku også gå bra!

Med litt fnis og fjas og litt banning og sverting da dattera prøvde knuse fingeren min så fikk vi inn begge packetene i bilen. Vi var sultne og hadde kjøpt litt kaffekos på vei inn og varm kaffe nå til å ha i bilen…. Men setene vippet fremover og satt ikke i sporet sitt pga. de store pakkene bak. Jeg følte jeg satt i 95 grader og at livmora mi var trykket så sammen og innover at den fikk hilst på kroppsdeler den aldri vil møte igjen!

Og jeg med den Bronkittaktige hosta mi? Jeg hadde fanken ikke plass til å hoste en gang! Og hver gang jeg skulle bremse så måtte jeg si ifra til datterførst,  så hun ikke kræsja med airbagen…

Vi var begge enige at vi hadde gjort en vakent bra varp og bare tilbudet i seg selv var verdt en times kjøretur i 95 graders vinkel og en smågrinete Livmor!

Jeg er veldig usikker på om jeg skal ta et hvitt halvmatt kjøkken m Stål håndtak osv.  eller et kjøkken i Ask… vanskelig !

Vi blogges kjære Ikea venninner!

KJÆRE JENTE MAMMAER……

I GÅR NEKTET JEG VESLA NOE FINT – SAMTIDIG SOM JEG VAR EN GOD MOR!

En liten forhistorie slik at dere har perspektiv på min/vår avgjørelse;

På fredagskvelden så var Vesla på kosekveld hos bestisen som går på en annen skole, de to har holdt sammen siden de satt under et bord i barnehagen og klipte panneluggen til hverandre. Det var flere jenter der, og Vesla møtte igjen flere fra barnehagen, de går nå i 5.klasse – de fant tonen igjen og hadde det veldig gøy!

Min Vesla har slit på skolen med å finne en bestevenn og har følt seg utestengt til tider, og følt seg som en “reserve”, og denne følelsen kjenner kanskje mange av oss igjen?

Mye møter med skolen og ønske om å bytte skole har vært i fokus lenge; utrolig vanskelig avgjørelse pga. jeg mener at det ikke hjelper å “rømme” fra problemene. Hun blir ikke direkte mobbet, men når jeg har sagt ifra til foreldre om diverse som deres barn har skrevet om jenta mi på nettet; ja da sitter pappaer med god utdannelse og sier; dattera mi sier at det ikke var hun……Men det er jo skrevet på din datter sin bruker, så det problemet eier du mer enn meg sa jeg – det viste seg at faren stolte litt for mye på sin egen datter, noe som kom opp hos rektor.

Vi hjelper ikke barna våre ved å la de lyve og være stygge mot andre! Vi hjelper barna våre ved at de må selv ta ansvar for “dustete” ting de har gjort. Vesla mi har ringt både til medelever og foreldre og fortalt at hun har oppført seg dårlig; og tro meg….hun har hatt det bedre i hjertet sitt i etterkant!

Tilbake til Fredagens kosekveld hos Bestis <3 Det ble litt for mye for jenta som hadde bedt inn til kosekvelden, og min jente og et par til “rotta” seg litt i sammen og begynte danse og filme bare de tre…. Vesla mi hadde det supergøy og koste seg med å være med de gamle barnehagejentene! Mens jenta som hadde bedt inn; hun følte at klassevenninnene tok fra hun bestevennen – altså min Vesla. Hun sa det høyt og gråt og forklarte at om de tok fra hun “Vesla” så tok de også en bit av hjertet hennes (får Gåsehud når jeg skriver).

DET VANSKELIGE SOM MAMMA STARTA PÅ LØRDAGSMORGEN!

Jeg sto opp litt sent pga. hosting hele natta, jeg hadde hørt langt bak i drømmene at Vesla snakket i telefonen og hun ivret og var SÅÅÅÅ fornøyd når jeg sto opp!

Vesla hadde blitt bedt til byen av jentene fra kvelden før, de hun hadde møtt hos Bestis og de hun hadde hatt det så gøy med! De ble vist 6 jenter som skulle gå i byen med penger og kose seg å kjøpe Frappe og søle bort resten av pengene på “ræl” – husk at det er sjarm når du er 11 år :).

Jeg kjente med en gang at jeg fikk en veldig dårlig magefølelse, og spurte om “Bestis” også skulle og at jeg ville vite om hun var bedt med!

Bestis var IKKE bedt med, men de ville såååå gjerne ha med min Vesla til byen. Jeg svarte at det kunne ikke jeg si ja til, og at hun selv ville blitt såra! Vesla skjønte det i starten, men ble litt kynisk og følelsesløs når hun skjønte at hun ikke fikk noen bytur med de nye vennene sine. Jeg ringte “pappaen” og han var enig, og jeg ringte min gode venninne og mentor som også har jente i ca. samme alder. Mentor hadde selvfølgelig vært borti samme problemstilling som jeg var i går morges, og hun mente at det egentlig ikke var vanskelig valg pga. det er her vi foreldre må hjelpe jentene våre til å ta riktige avgjørelser og lære jentene å være lojale!

Jeg ringte også med Bestis sin mamma og forklarte at min jente var bedt med til byen av hennes datters venninner, og at vi rundt har valgt å si nei, også spesielt etter Fredagens skuffelse og at Bestis ikke var bedt med! Moren skjønte jo at jentene ville ha med Vesla siden de ikke hadde sett hverandre på lenge osv. Men vi hadde de samme prinsippene og holdningene og vi ble enige om at Bestis og Vesla skulle få være sammen å kose seg.

Det er jo så utrolig viktig å vise disse jentene at slike ting gjør vi ikke mot hverandre, og klarer de ikke å se at de kan såre andre selv, så må vi voksne hjelpe til å lære lojalitet og snu situasjonen mot dem slik at de skjønner. Som jeg sa til min Vesla; når dere er 6 stykker så er det plass til 7 stk. byen er for alle og vi har alltid plass til en til om ikke det er noe spesielt med plass eller billetter.

Vesla og Bestis fikk en verdifull dag med bytur og Frappe og ikke minst Boblende ansiktsmaske her hjemme <3

Jeg tok en av mine kjipeste avgjørelser i går formiddag, men også en av de BESTE! Jeg skulle så ønske at flere mamma foreldre klarte å la jentene sine “lide” litt og at deres barn gikk glipp av en fin opplevelse som kan såre andre, ødelegge vennskap, men da lære jentene det å være lojale – det er så utrolig verdifullt og viktig redskap som jentene våre er avhengige av til senere i livet.

Dårlig magefølelse ble til en god magefølelse i går <3

#Dama i sin bestealder Januar 2019

Jeg henger i stroppen men bloggen min henger i en veldig tynn stropp!

Jeg skrev tidligere på Facebook at; dere må gjerne ønske meg et BEDRE år! Det forrige året var et tøft år, og jeg vet at det blir tøft dette året også; men jeg går positiv  videre, men dessverre går sykdommen til mamma videre også Mr. #Alzheimer inn med sterkere tak hos mamma. Jeg tenkte i mitt stille sinn i går at jeg gradvis innarbeider en slags “bruksanvisning” på min mor. Vi skulle ha familieselskap for vesla på 11 år i går, og jeg var allerede litt spent siden vi skulle ha dette klokken 17, pga. da kan mor være litt sliten. Når jeg ringte mamma litt utpå dagen så fikk jeg vite at hun var på et senter litt oppi landet! Jeg ble litt spent og tenkte da at hun ville være veldig sliten og minimalt virkelighetsnær i familieselskapet.

Jeg blir glad og smigra når jeg møter mennesker i butikken eller i/på byen, som jeg både kjenner og kun vet hvem er, og de sier at de leser bloggen min. Jeg er veldig takknemlig og tenker at så lenge det jeg gjør kan få andre til å kjenne seg igjen som for eksempel: stolt mamma, sliten husmor og mamma, kjæreste med nedsenket livmor og dårlig sexlyst – ja da har vi en grunn for et fellesmøtested altså min blogg; damerisinbestealder.blogg.no!

Joda en utleverer privatlivet til en viss grad, men om det kan hjelpe andre og meg selv – hvor galt kan det være? Det er godt å få luftet spørsmål, frustrasjoner og ikke minst glede av de små og store øyeblikk!

Det er som er så viktig er at vi skal ikke gå med en følelse av at vi mislykkes om vi ikke alltid strekker til, eller om vi opplever nedturer i forhold til oss selv. Vi skal ikke gå å tru at det kun er oss selv det er noe galt med. I vår beste alder så dukker det mer og mer opp at vi må ta ansvar og vise/gi mer omsorg til våre foreldre, det blir mange støvballer i lufta for ei dame som har kanskje har full jobb, eller er syk selv, har barn og ansvar både her og der.

Det er lov å bli sliten, det er lov å bli lei, det er lov å føle at livet fyker av gårde og du selv så vidt henger deg fast i rekkverket på siste rekke.

Men damer i vår beste alder;  tenk på alle avgjørelsene vi tar på vegne av mange nære rundt oss, vi skal ha der og da svar og alternativer og selv om du er drittforbannet, så må du vise deg som en god voksen rollemodell – ikke alltid lett det? Du er tiltider puslespill løser for familien og setter deg selv i bakerste rekke, og dessverre så får vi ikke igjen alle de “fine” gestene vi selv gjør for resten av familien – slik er det bare med denne UNIKE mammaen vi er <3

Til gjengjeld kjære #medsøstre; så lærer vi å sette pris på de små tingene i hverdagen, glede oss over lykkelige barn og at de fortsatt prioriterer hjemmekosekvelder i helgene, den åpne og ærlig dialogen med de store barna, vi setter store krav til oss selv for at andre skal trives. Vi lærer å sette pris på at vi har det godt og er trygge, så en del ustabilitet klarer vi å håndtere på en måte vi overlever hver bidige gang.

Vi damerivårbestealder har også en egen skulder for tårer og såre kinn, vi har et eget hjerte for å forstå de som trenger oss, de vi kanskje må være litt strenge mot og sette krav til – men allikevel elsker like sterkt. Vi er også mammaene som vet at våre egne barn må gå over den brennende brua for å høste livserfaringer, vi skulle gjerne tatt smerten til barna våre, men vi vet at læring til livet er alfa!

Vi damerivårbestealder er også damene som har evne til å kose seg og utnytte situasjonene hvor vi kan hente frem våres egne sider som mennesker.

Vedrørende at bloggen min henger i en tynn tråd har ingenting med skrive lysten å gjøre, jeg plundrer så vakent med nytt oppsett og jeg får ikke satt inn bilder. Sorry får ikke inn bilder…

Ps; jeg er så ærlig at jeg tør innrømme at dette blir vanskelig og det tar helt motet fra meg! Kanskje jeg blir youtuber i steden 🙂 ????

Ta vare på deg selv flotte kvinne, hyl å skrik, si nei til sex etter 24.00 og sitt like lenge på do som det yngste barnet i huset og ha for guds skyld med mobilen på do!

Vi blogges fineste dere.