MAMMA? IDAG HAR JEG VÆRT DUM…

ETTER EN EKSPLOSJON AV FRUSTRASJON OG OPPGITTHET NÅR JEG KOM HJEM, SÅ VAR DET IKKE DISSE ORDENE JEG VAR HELT KLAR FOR Å HØRE NÅR DEN FØRSTE SPAGHETTI TRÅDEN VAR PÅ VEI NED HALSEN!

(dette er et tilfeldig bilde av tilfeldig venninne, men lyst å vise et bilde med fine relasjoner <3).

Eksplosjonen var grunnet i en telefon før jeg rakk å komme hjem, ei av døtrene ringte å sa at siste jenta ut av døren til morgen i dag; ikke hadde lukket utgangsdøra – slik at -5 og 6 kuldegrader, har hatt ca.  7 timer til å sette seg godt i veggene i leiligheten vår! Og prikken over ièn var at lille valpen på 7 mnd. sto på trappa når ringedatteren kom hjem. Valpen fryser bare den ser kjøleskapet og knekker fort bena og i alle fall sitter fast om den tar et stek i den åpne aluminiumstrappa ned fra 2. etg.

Mor var “lynings”, men mest redd PGA tankene over hva som kunne ha skjedd spolte rundt i hodet….

Så satt vi to alene ved matbordet og ordene kom; Mamma jeg trenger ikke kjøpe noen julegave til “Anne” allikevel. Åh hvorfor ikke det svarte jeg spørrende; har du kjøpt alt? Nei det hadde hun ikke, men hun sa; Jeg har vært dum på skolen i dag og jeg så at tårene og skammen kjempet mot hverandre.

Hun som selv har kjent på utestengelse, nettmobbing osv., begynte ærlig å fortelle om det “dumme” som hun hadde gjort på skolen…Hun og ei veldig god julegavevenninne lekte fint i sammen da ei annen jente dukket opp og spurte om å få bli med i leken. “Brent barn skyr ilden” – jenta mi svarte selvfølgelig ja at jente nummer 3 fikk være med å leke. Den nye jenta ble mamma og de to opprinnelige venninnene ble hvert sitt barn. Leken tok makten, før jenta mi skjønte at her hadde det skjedd noe alvorlig galt, at hun kanskje hadde såret den opprinnelige leke venninnen! Underveis i leken så hadde moren i rollespillet og leken, kun “lekt” med det ene barnet sitt, noe som ikke helt tilfeldig var min jente, hun som var så i leken at hun ikke skjønte hva som foregikk. Savnet etter “Anne”, den opprinnelige lekevennen, tok til og jenta mi oppdaget at hun var borte! Som mitt barn sa, så skjønte hun jo da at leken kun hadde blitt mellom hun selv og jenta som fikk komme inn i leken. Hun sa selv med tårer at det hennes egen feil, som lot seg rive med og ikke hadde skjønt hva som foregikk, hun skyldte ikke på siste jenta som kom inn i leken og fikk “makten” servert makten på et sølvfat.

Vi snakket sammen og som mor så sa selvfølgelig jeg at hun måtte være sterk og si ifra at slik ikke var greit! Vi kunne snakket mye om dette, men nå måtte det “handling” til! Denne venninnen “Anne” har støttet jenta mi i en tøff periode og fortjente ikke bli såret og utestengt!

Jeg sa at hun kunne ringe å snakke med “Anne”, men om Anne var lei seg, så hadde hun full rett til å være det. Men mye bedre å ringe å si beklager enn å møte på skolen  i morgen som om ingenting har skjedd…

Jenta mi ringte og venninnen ringte opp igjen, husets datter hadde sagt at om hun hadde følt seg utestengt i dag så var ikke det meningen, for det hadde hun selv kjent på og viste at det var vondt. Hun hadde også, sagt at hun var veldig lei seg og ikke mente det….. I starten så hadde jenta svart at hun ikke viste om hun følte seg utestengt, men på slutten så hadde “Anne” sagt; nei nei jeg følte meg ikke utestengt <3

Det er jo selvfølgelig ikke snakk om å være “dum”, men jeg tenker at det var ganske så bra at tross det feiltrinnet hun gjorde på skolen i dag, så viste hun evner til refleksjon og evner til anger.

Jeg tenker også på at jenta mi var ganske så tøff som tok denne telefonen, selv om jeg ikke forsvarer hendelsen på skolen <3

Moralen her, blir mulig å tenke at alle ikke nødvendigvis føler og tenker likt i like hendelser, men at en lærer og høster verdier ved å måtte stå til ansvar når en selv kjenner at en har gjort noe som en selv ville blitt såret over <3

Brent barn skyr ilden……..

 

 

 

“Du# Lesbiske Lene”…. Jeg blir unik fascinert – #Barnevernet hvor er dere?

Nøtta satte seg fast i halsen gitt! 

Det er ikke så ofte jeg skriver om noe direkte fra Face, men nå satt jeg alene å koste meg med nøtter og nøt alene tid, helt til jeg kom over et innlegg og fikk nøtta i vrangstrupen! 

Jeg håper egentlig at dette er fleip, men har en vond følelse av at det ikke er fleip faktisk. 

Ja vi lever i et demokratisk land, men det er hverken lov eller greit å rakke ned på hvem andre elsker?! Disse “bekymret mammaene” mener nok at Lesbiske Lene og JENTE KJÆRESTEN selv er åpne om forholdet og må tåle bemerkninger.  Men vi som ikke har jentekjærester, er ikke vi åpne og glade for å vise at vi elsker kjæresten vår da? Skal kjærlighet bli sykdom og tabu i 2018? Idag er mine barn mye mer tolerante enn meg på en del kulturelle forskjelligheter, vi må da for pokker ikke gå bakover?! 

Kjære bekymrede mammaer; slik jeg ser det så er dette omsorgssvikt og bør bli en sak for barnevernet! Og det er i deres disfavør! Skamme dere, tenk å skrive et slikt brev? Være stygg mot andre, ha på skylapper for livet og kjærligheten, og skjemme ut barna deres? Andre vil jo tro at mødrene er hentet ut fra Steinalderen! 

Jeg selv helt privat går for “nøtter”, men det å få lov til å kunne elske å bli elsket det er faktisk unikt, noe alle bør få oppleve og de følelsene er de samme om du elsker mann eller kvinne, om du er mann eller kvinne! 

Lykke til Lene og Tonje

 

Ikke bare elendighet altså

Energien ble brukt på noe annet enn blogg…

Men det betyr ikke at jeg har gått med hengegjeipen nedpå tredje knapphull! Jeg skjønte på sensommeren at denne høsten og kanskje vinteren ville bli min tøffeste tid, grunnet mamma sin #Alzheimers sykdom. 

Lyset i “tunnelen” blir klarere og klarere, og positiviteten øker i takt. Mye organisering når en skal tømme et familiehjem etter 43 år – og du lover deg selv at dine unger ikke skal behøve å rydde så mye etter deg! 

Vi har vært flinke å vært en del på fjellet i helgene og det har vært verdifullt for meg. Det gikk egentlig litt for bra ukene etter mor flytta i omsorgsbolig, så nå er mistrivselen rimelig høy. Det som er viktig er å ikke la seg gripe av veldig dårlig samvittighet, men pøse på med omsorg samtidig som en må bekrefte av andre valg ei finnes. 

Forrige helg hadde vi julebord med jobben, og mor hadde tilogmed kjøpt seg vin på Polet! Både fredagsnatta og Lørdagsnatta måtte jeg på legevakta å få sprøyte i stumpen pga Nyregrus. Og for å krydre det hele litt, så fikk jeg jaggu streptokokker og nesten 40 i feber! Jeg rørte ikke vin den helgen for å si det slik. Men jeg kosa meg de få timene jeg var tilstede. 

Jeg hadde pynta meg, men noe særlig mer enn det kunne jeg ikke skryte av 🙂

 

Noen ganger stopper ting bare opp, men det trenger ikke være noe nederlag! 

På fredagen så var den mellomste Bukkene Bruse og jeg hos mamma og satte opp Julens stolthet; Julehuset til mamma med nisser og lys. Dette var noe jeg hadde gledet meg til, det å glede hun og få opp humøret litt. Vi rakk også å spise en god middag ute, jeg er veldig glad vi fikk denne stunden. 

 

Kanskje ikke det blir det mest julete hjemmet hos meg i år, men jeg har mot, jeg føler glede og er lykkelig over barna mine som gleder seg til jul  og jeg vet at ting antakelig vil ordne seg med tanke på å flytte til barndomshjemmet. 

Sett pris på den minste ting fine dere, og tenk på at dere har valg som mange andre aldri tør/eller kan ta i livet sitt. 

Klemmer