Noe som traff hjerte mitt <3

I sted fikk jeg tilsendt noe vakkert på intern melding – og det traff hjertet mitt så inderlig!

Som dere vet så er jeg på krigsstien med MR. #Alzheimers om dagen; han tapper krefter og energi, det går utover jobb og kollegaer, det går utover barna mine og sikkert pleie av vennskap også.

Men så har jeg jo også bare en mamma da… Mamma og jeg har stått i sammen de siste åra, vi mista pappa i kreft og bror i selvmord (psykisk syk). Både mamma og jeg vet at denne jekelen av Mr. Alzheimers vil gå av med seieren å ta tilstedeværelsen og husken til mamma og ikke minst; ta min mamma i fra meg og ta Mimmi ifra jentene hennes – fire barnebarn <3

Mamma har masse kjærlighet å gi <3

Helt ærlig i dag….Ja det ble en Alzheimer dag, det roter til tankene mine og jeg blir sliten, så fordømt ærlig skal jeg være! Jeg var på jobb og ble ringt av hjemmesykepleien, mamma hadde ikke telefon PGA hun Pin og PUK kode på telefon – og det er selvfølgelig ikke hun som har trykket på noe!

Lunchen gikk med til å kjøre hjem til hun, jeg møtte venninna på bussholdeplassen og laget en avtale om bytur, for det vet jeg er viktig for mamma. Jeg rakk også å avtale med elektrikeren om å møte ham i morgen tidlig klokken syv hjemme hos mamma, hold meg fast lissom! Tilbake på jobb og litt for sent til et møte jeg egentlig skulle lede, og tankene mine var lissom ikke der de skulle – det er jo forså vidt ikke mamma sine tanker heller stakkars. Jeg fikk melding av venninna til mamma at kort og lommebok lå hjemme, da tenkte jeg på bytur uten ei krone lissom…

Ettermiddagen var spikra; jeg måtte opp til mamma og få i gang denne telefonen igjen! Mamma ble så glad når jeg kom PGA hun var klar hun, pynta seg og greier! Stakkar hun tok feil og trodde det var klokken 7 i morgen tidlig for da skal hun på dagsenter. Så da blir du gledesdreper og realist i tillegg til at du har litt liten tålmodighet og er sliten og skal hente datter på jobb osv.

Når jeg dro fra mamma så var jeg bomull i hodet og tenkte at i dag var hun sliten! Det er mange småting hele tiden som jeg også glemmer like fort gudskjelov!

Jeg må innrømme at det røynet på med hjertebank og dårlig samvittighet når jeg fikk tilsendt dette nedenfor, det gjorde noe med hjertet mitt, og jeg følte meg som en liten dritt! Det er så vakkert, så les gjerne folkens!

 

Følte meg ikke som verdens beste datter når jeg leste dette, men jeg gjør så godt jeg kan kjære mammaen min <3

 

Er Glad i hjertet mitt jeg!

DYKK NED I MIN GOTTEPOSE 🙂 Men du har nok din egen bare du dykker dypt nok….

 

 

Det er godt å ha det bra! Det er godt å være glad! Det er godt å føle tilfredshet!

 

Nei… jeg har ikke vært deprimert eller sliter med angst eller andre sykdommer, men jeg skal ærlig si at livet virkelig “tar deg bakfra” noen ganger. Det er det jeg har følt  i perioder det siste drøye halvåret. En ting er at jeg ble alene etter 12 år som samboer, men det hender at brudd kan få frem noe positivt også – det sa jeg ikke i slutten av Mars – men jeg sier det nå :).

Det som virkelig tar energi er at jeg mister mamma mer og mer til sykdommen Alzheimer, det tar så himla mye energi; en ting er mamma som person med en sykdom, men det er tilrettelegning, prøve forstå og møte hun som et verdig menneske, kampene om at hun må ha hjelp og at sykdommen har utviklet seg – du blir som regel ikke hørt eller trodd på HVOR syke dem er før det er for sent vedrørende medisiner osv.. Og du skal være styrepinnen og bindeleddet og talsperson og kontorperson som tar vare på husholdning og regninger. En må også ringe å krangle seg fri fra noen regninger og abonnementer som har blitt sagt ja til, men ikke huskes :).

I går var det andre gang jeg lo av mamma, jeg var sliten og vondt i hodet og hadde forklart noe x antall ganger; vi kjørte hjem til hun hvor hun skulle ut av bilen med varer og vi hadde tatt ut penger som skulle til en nabogutt i samme hus…Der og da så jeg kun det humoristiske; jeg skjønte når hun gikk ut av bilen uten veske og varer ;og hun spurte om det var “Ole” han het han som skulle ha penger… Hun var så konsentrert og forta seg bort til døra for å ringe på… når hun sto å venta på at noen skulle lukke opp så kikket hun seg rundt,( jeg så kun humoren her) – hun sto utenfor sin egen dør å ringte på! Og bare det ansiktet når hun begynte å skjønne…. Helt ærlig så knakk jeg i latter!

Nei slik denne Alzheimer holder på nå, så var jeg ikke stygg og det er vell andre gang ila 10 år, som jeg begynte le.. Men den store forskjellen er at jeg IKKE gjør narr av hun, og dessuten så har mamma humor og vi kan tulle i sammen og humor er viktig å bruke som kompensasjon mot denne sykdommen! Det er viktig for dere som vil dumpe borti denne sykdommen å huske; BRUK HUMOR – LIKEVERDIG HUMOR!

Tror jeg kosa meg helt alene i dyrebutikken 1 time i dag!

I dag når jeg kjørte Vesla til bursdag nummer to, så kjørte jeg forbi ei venninne som putla i hage/garasje og med det vesle barnebarnet sitt i helene.  Det var et herlig og søtt syn, min morsomme gale barndomsvenninne er nå den tryggeste og beste Farmor, jeg stoppet på veien tilbake og kosa meg en stund sammen med dem; ting hjemme forsvinner ikke. Vi må bli litt flinkere til å gjøre de “små” tinga som egentlig bør være de viktigste. Vi må skjerpe oss damer, hånda opp i været for å skjerpe oss med hyppigere små venninnekaffebesøk! Det er jo dem vi deler og delte alt med før når vi vokste oss store og ansvarlige for våre egne liv. Og jeg misunte dem pittelitt den kliss nye Jaguaren Deres!

Jeg har handla litt ting som gjør meg glad, innkjøpene var ikke kritisk nødvendige – men de nye tingene får meg til å smile fornøyd når jeg kommer inn i stuen på morgningen. Dette handler om trivsel og det må bygges opp over tid.

 Elsker disse, jukseskinn 🙂

Denne er lyserosa velur – så delikat og lekker! Og et oppbevaringsrom i benken, passer på et barnerom!

Ha Ha i går kveld var vi litt gærne… det sto en annonse på lokal Facebook side om gratis pizza, dette en ny Pizza restaurant som hadde åpent for prøvesmaking av pizzaen. Slikt har jeg aldri gjort før, jeg er litt treig slik – kanskje litt pysete? – men i dag? Ja pokker heller! Og jeg sto å hadde det hyggelig med mennesker jeg ikke kjenner men kun kjenner ansiktene til stort sett, og slike stunder er spennende møte folk på nye arenaer. Og jeg følte litt på å gå å spise gratis pizza, hva om folk trodde jeg hadde dårlig råd lissom? Men slike tanker er bare tull og litt kult når en har gjennomført!

 

En “gotteripose” er fargerik og har forskjellige smaker; akkurat som hverdagene våres – vi vet at den sure/bitre lakrisen vil dukke opp – så det er viktig å kunne kose seg når en kan!

Og det er også viktig å sette pris på de små tinga i livet som gjør oss glade!

Nå har du en hel søndag å nyte livet på – gjør noe som gir deg lykke <3

 

 

 

FØLTE MEG FORFULGT AV SKJEBNEN PÅ SYKEHUSET

JEG SÅ LITT FREM TIL UBESTEMT TID PÅ SYKEHUSET

Ja nå var det en gang slik at jeg måtte ha noen dager på sykehuset for å få medisin intravenøst, dette skulle – og tok knekken på en bakterie i beinet mitt.

En del planlegning og organisering i forhold til barn og hund, det er hverdagen som skal gå rundt lissom. Men med ansvarsfulle barn og et bankkort med penger så er det utrolig hvor greit ting går :).

Jeg kom opp på rommet ca. klokken 02.30 på natten, og der var det ei yngre gravid og ei gammel søt dame. Jeg var så sulten og sliten at jeg registrerte ikke så mye personlighet da.

MEN… Neste morgen, så tok det meg akkurat 2,5 minutter for å skjønne at jeg var hjemsøkt! Jeg gledet meg helt ærlig til å koble ut litt med sykdommen til mor #Alzheimers – ja dere kan jo gjette hva denne søte gamle damen hadde?

Helt riktig! Den gamle søte damen hadde Alzheimers! Var ikke det så jævla typisk? Hun gravide var sliten, så hun dro forhenget rundt sengen sin. Men Marianne? Hun ble omsorgsperson, og helt ærlig så kom det rett fra hjertet. Jeg “kunne” jo holde en prat med hun, jeg ble ikke satt ut når hun vippet frem og tilbake mellom nåtid og datid, eller at hun nevnte ting om og om igjen, og om og om igjen.

Jeg hentet kaffe med melk til hun og vi snakket sammen, jeg tenker at det er verdifullt å snakke med eldre mennesker; det setter ting ganske så i perspektiv skal dere vite. Samtidig så er det også lærerikt og du skjønner at hun har vært en mor akkurat som meg, 4 barn hadde hun og vært hjemmeværende.

Utrolig hvor godt sykehusmat kan smake klokken 3 på natten!

Jeg tok med meg min nye venn på fellesrommet hvor vi spiste nydelig hjemmelaget ertesuppe, vi kosa oss stas begge to! Og her satt jeg med ei ekspert foran meg, så jeg valgte å spørre litt om slik god gammeldags mat, om hvor lenge ertene sku ligge i vann osv. Og dette kunne jo den søte damen svare på, og dette husket hun. Greit å snakke om ting en husker faktisk, og da tenkte jeg ikke direkte på meg selv :).  

Jeg velger å tenke så enkelt som mormor sa; det er aldri så gæærnt at det ikke er godt for noe!

Etter lunch så ble jeg liggende å drunte med et medesinstativ og kom meg ikke så mange steder. Jeg hørte da i det fjerne at min søte venn spurte i skranken i gangen, hvordan en kom seg ned og ut; og hun ble grundig forklart om hvordan hun både kom seg ned og ut – GRATULERER MED DAGEN TENKTE JEG I MITT STILLE SINN!

Jeg fikk en vond uro i kroppen og sa tilslutt ifra til to stykker som jobbet der, og når de skjønte hvilken pasient jeg snakket om så ble det full panikk og stengte dører.

Etter jeg hadde vært å besøket min gravide kollega som lå i en annen etasje, så var både min romvenn og datteren kommet tilbake på rommet. Jeg kom i dialog med datter og sa at jeg opplevde den samme sykdommen hjemme og at jeg hadde sagt ifra i skranken. Jeg spurte om sykehuset hadde ringt hun, jo da – men det var etter at politiet hadde ringt broren hennes i Oslo!

Jeg satt bak denne boken å litt ufrivillig hørte på dialog mellom dement mor og datter; de samme frasene med bekymringer som jeg har mottatt fra min mor, ja de kom ofte på repeat. Og datteren svarte rolig og ikke belemrende ovenfor moren sin, tålmodighet og forståelse preget samtalen. Og jeg tenkte i mitt stille sinn; at oi – det er mange flere enn meg ! Det er viktig å tenke på de som står bak et menneske med demens. #Forutsigbarhet og omsorg <3

Veldig godt å tenke på at alt gikk bra og at det ikke skjedde noe! Og at samfunnet rundt er forberedt! Hun i resepsjonen hun får ta ting til etterretning og skjønne at det er som regel en grunn til at folk spør slik! Men vi er jo mennesker både hun i skranken og oss andre <3

Ta vare på din “neste og masse god helg <3

SUPERKVINNE MAMA REDDER SITUASJONEN!

UNGDOMMSFESTER OG UBUDNE GJESTER

Vi sto på både fredagen og i hele går, jeg laget jo mat til ørti ungdommer, så jeg var rimelig matt i knærne når jeg dro fra gården der 18 års festen skulle være.

Første pulje som kom var ca. 20 jenter som var nære, de hadde en fin start og kom kjapt i godt humør. Det ble jo til min fordel pga. de skrøt både av meg og maten, og slikt liker jo gamle slitne mammaer!

Det bar hjem i sofaen med jakka på og dagens middag ble en halv pose taffelsticks – nå skal det sies at jeg delte litt med lille Carmen, men det trenger du ikke nevne for noen!

Hvor ofte sitteligger jeg i sofaen en kveld lissom? Men det gjorde jeg i går, og av alle ting skrudde jeg på nettflix – fikk veiledning av Vesla via telefon He He.

Den perfekte filmen for meg, Amerikansk Romantikk – og Marianne drømte seg inn i hver og en scene – det verste er at jeg tror faen meg på filmen også vet dere! Det var en vellykket karrieremann som arvet en vingård fra en avdødd Onkel i Frankrike, noe han ville selge…Men tror dere han solgte? Tror dere han fikk has på ei vakker og vonbroten jente?

Bilderesultat for fransk vingård(google.no)

Jeg satte meg til på finn.no for å sjekke om de hadde noe billig og falle ferdig til salgs i Frankrike, Italia eller Spania! Kunne han på filmen så kunne jeg! Jeg lever jo et ekte liv tross alt! Ja? det er liv å drømme, det er lov å se for seg selv i ei Fransk Rønne, stå med snekkerbukse, skjerf knyti på hodet, og malingsflekker på nesen. Og når alt er som svartest så dukker det jaggu opp en Nordmann, som reiste til Frankrike for å ta vare på seg selv etter et tøft brudd. Nordmannen vil etter hvert utfordre hennes regler som hun har laget for seg selv, slik at hun ungår å bli såret igjen…Hvem er sterkest; kjærligheten eller livets prinsipper?….

Bilderesultat for fransk vingård(google.no). Bilderesultat for fransk vingård(google.no).

Jeg ble revet ut av min Franske romantiske verden like rundt midnatt. Min kjære datter begynte bli redd og ønsket mor skulle komme opp på festen, dette pga. det hadde kommet mange som ikke var bedt og hun var redd for å miste kontrollen. Så hun ønsket at mammaen sin skulle komme opp, nå skal det sies at eierne var like ved, men det er noe med mamma i slike situasjoner.

Jeg løp ut å heiv meg i Bobla, og syntes at kjøreturen var ganske lang og jeg var jo spent, samt fikk noen : bare kom! for deg å kom! meldinger på telefonen. Jeg skal ærlig innrømme at jeg var spent, men jeg hadde bestemt meg for å ringe politiet dersom det ble noen problemos!

Jeg kjørte den svarte Bobla mi så nærme inngangen som mulig og smekka på Fjernlyset! Bilen min er såpass liten at hadde jeg hatt den på ryggen så ville jeg sett ut som en svart kjempeskilpadde! Jeg fant dattera mi som hadde gjemt seg og hun ønsket avbryte festen – hun følte at nå var festen ferdig.

Big Mamma skalv litt i buksene, men satt på seg “Kødd ikke med meg maska” – skøyt puppa frem! Og Superkvinne mamma gikk inn og klappa i hendene slik jeg gjør til et og toåringene i barnehagen, og jeg sa: Beklager nå er festen over! De som ønsker kan bli igjen å rydde og dere andre får lov å gå!

Det gikk over all forventning, og noen var snille å ryddet og ingen skade skjedd – men det kunne fort blitt noe ødelagt eller skade siden det var bålpanne i midten av lokalet.

Vi kan lære litt at det skulle vært et par vakter osv., men jeg var i utgangspunktet alene med vesla og begrenset hva jeg fikk til. Men jeg var veldig glad at hun lå borte og at jeg kunne være tilgjengelig for jenta mi <3

Det vi får ta positivt var at folk hadde hørt det var så bra fest og at de faktisk gadd å ta maxitaxi opp på landet til en fest i en stor hytte med bålpanne i – sjarm kaller jeg det :). Men noe av spenninga kunne jeg klart meg uten; holdt med den Franske filmen for min del :).

 

Bilderesultat for fransk vingård

 

Det er noe med denne Fredagen

En skulle lissom tro at en fikk en ekstra dose med tålmodighet og en ekstra dose med kosefaktor når det er fredagen!

Ja, det er en ekstra go`stemning på jobben på fredagene! Og en kan også noen ganger merke det på barna også, at de trenger en liten pause fra barnehagehverdagen, tenker det er bra jeg :).

Havregrøten til lunch smaker ekstra godt, men diverse syltetøy sauser som kokken vår har laget, samt rosiner og eplebiter.

Og vet dere? I dag vant jeg faktisk for første gang i vinlotteriet! Jeg ble jo bare såååå glad! Jeg valgte meg en flaske hvitvin. Det hender også at vi har med noe kos som vi voksner deler, dette smaker ekstra godt på fredager!

Det eneste som var litt bæsj i dag, var at den eldste Bukkene Bruse måtte tilbake til Lillehammer, til studier og jobb. Valpen Carmen har storkosa seg når hun har vært hjemme og de to har gått lange turer inn til hestene osv. Hun hadde også kjøpt med seg både refleksvest, nytt turbånd og klippemaskin til Carmen, jeg vet ikke om Carmen var like fasinert men….

 

Nå skal jeg forberede litt mat, siden 18 åringen skal ha lag med ca 50 stykker i morgen, så her er det bare å finne frem husmor Genet! Koser meg litt med matlaging også da :).

Tror ungdommen får det fint her i morgen;

 

Jeg håper du får en fin fin helg og gjør det beste ut av ting selv om livet kan suge litt innimellom. Jeg går med litt sorg, men samtidig så er det så mye vakkert i livet mitt at jeg prøver å bruke det til å puste gjennom <3 klemmer

 

Shit….og jeg som trodde jeg var u unværelig?

Jeg dro hjem etter lege og jobb i dag med en ruglete følelse i magen og et puslespill i hodet!

Det er lissom i de mest hektiske periodene i  livet som en får litt mer utfordringer, men som mamma sier: vi får ikke mer enn vi kan bære Marianne. Den setningen kunne jeg stikki bak; men en kan jo ikke gi opp heller.

Jeg har to barn, jobb og mamma (du må være tilgjengelig all The time), noe jeg forså vidt er veldig så glad for å ha. Men når legen min sa i dag at jeg antakeligvis måtte legges inn på sykehuset fra mandag, starten av uken…ja da bare lo jeg og sa at det hadde jeg ikke tid til ærlig talt. Men jeg ble fort minnet på at om jeg ønsket bli frisk så måtte vi det, om ting ikke hadde ordnet seg betraktelig til mandagen!

Veldig glad at vi skal arrangere stort attenårslag i helgen og at jeg får nok å tutle med!

Jeg kom hjem og ropte unga ut i stua, hun ene er jo i Lillehammer som student og hun andre går som Russ og har jobb ved siden av – drittflinke jenter ass!

Jeg spurte attenåringen om når hun skulle jobbe neste uke, det ville hun ikke svare på PGA hun trodde jeg sku på flørteweeken/ferie, men jeg forklarte at jeg mulig måtte ha et sykehusopphold.

Før jeg var ferdig må å klumse ut diverse løsninger og alternativer, så hadde jentene mine løst dette, bla at hun eldste sku komme tilbake fra Lillehammer! Og attenåringen kom med at typen antakelig var her til uken!

Plutselig hadde hele greia ordnet seg lissom? Jeg som lurte på om jeg måtte spørre venner om å ha vesla osv.. Men alt skled rett i boks lissom!

Jeg følte meg nesten litt snytt over at alt gikk så bra å planlegge, Unga ville klare seg sååå bra uten meg om det blir aktuelt!

Kunne de ikke bli litt lei seg, eller være bittelitt bekymret over at mor ikke sku være hjemme hos dem kanskje? Er ikke en mamma u unnværlig da? Det er jo mye som skal organiseres osv.! Men nå vet de at jeg evt. er ringbar så de så ikke noe problem ved at mor kanskje skulle på sykehus.

Jeg har nå omstilt hodet mitt litt, og tenkt at jeg evt. må ordne med litt romantisk leselektyre så jeg har på sykesengen om jeg må ligge et par dager på sykehuset. Gratis rekreasjon lissom.

Jeg må jo bare si at jeg er fordømt stolt over jentene mine! Og jeg ser at noe har de fått med seg i oppdragelsen:

vi bretter opp erma for hverandre <3

Kakekos for og til jentene mine ( og meg).

Ønsker deg en fin fin kveld!

 

 

 

Litt Kake og Bursdags#SKRYT – 18 åring

En av to helger med #18 års feiring er over!

 

Til tross for at jeg er #Alzheimers krigsmotpart om dagen, så er jeg så unikt glad for dagen vi klarte å lage for jenta mi i går!

Vi var 15 stk. i leiligheten vår, litt uvant å ha familien samlet på et nytt sted, men vi er samlet og glade i hverandre – det er det viktigste. Det gikk over all forventning med plassen, vi har ommøblert slik at vi ønsker å ha det slik heretter også.

Et brett med sengegaver og kos før jobb på 18 årsdagen.

 

Maten var en toppen langpanne med småpoteter (som meny hadde på tilbud denne uken). Jeg brunet de i stekepannen i olje og flaksalt, og deretter inn i varmluft stekeovn. Ca. 4 kg kyllingfilet, brunet i pannen, over i langpanne på en eng av paprika, helte over lett stekt sopp, og bacon: tilslutt helte jeg over fløte! NB jeg hadde kjøpt inn Creme Fraiche, men hadde liten tid på slutten så jeg gikk for det safe. Jeg bakte også Focassia brød med fetaost og soltørket tomater og Ailioli (blås i skrivefeil), nydelig og veldig grei mat når en er mange og litt snever plass.

Legger ved litt skrytebilder av kakebordet, kun 6 stk…ugh!

 

 

Tenker jeg og vi skal være fornøyde jeg :).

Jeg fikk gave av min fine kusine, hjemmehekla kluter er bare så digg!

Blomster av tante og onkel pga. første besøk i vårt nye hjem, må jo si jeg ble glad for to flotte gaver i dag jeg også!

Av en eller annen grunn så ser jeg for meg at smilet til 18 åringen er mer likt bildet over neste helg hvor hun skal ha ca. 50 ungdommer i selskap! Og da stiller ikke mor opp med kremkaker for å si det slik!

Ønsker deg en fin uke og ta vare på dem du er glad i <3

 

Dagen hvor jeg ikke MÅTTE noe….

Fare på fære når Kaspersen drar på seg turbuksa en søndag?!

Det kan egentlig tolkes begge veier faktisk! Men vi får ta det positivt :). Jeg hadde tenkt å ta med mor ut i skogen rett bak der vi bor, min barndommsskog. Mamma var veldig heldig, for hun var ikke hjemme. Men jeg hadde i tankene at jeg ville ha tid med mamma i skogen der jeg vokste opp, der hun og pappa valgte at bror og jeg skulle ha vår oppvekst. Det er som sagt like ved skogen og lysløypa på vinteren.

Jeg hadde tatt på meg Bergans turbukse, som jeg kjøpte litt for trang i sommer på Lillehammer, jeg hadde knappen åpen men følte meg sporty selv om.

Før jeg kom ordentlig inn i skogen så møtte jeg ei nær venninne og sønnen, så hyggelig! Etter litt prat så var det Carmen og meg på stien igjen; lunk temperatur, litt sol og deilig høst lukt, litt lukt av våte blader osv… Dette får tankene og minnene på gli både fine og såre minner. Jeg startet barneår her oppe med familien min og det er her oppe jeg vil miste alle mine nære også, livet er dritt noen ganger. Men samtidig så ønsker jeg som bor like ved; at mine skal vokse opp i denne fine delen av byen.

 

 

Jeg har et par sorger og åpne sår som jobber på innsiden av meg, to sår jeg ikke får gjort så mye med da det gjelder andre mennesker; men her inne i skogen kan en hente energi og inspirasjon til å gjøre det beste ut av sin livssituasjon selv om det ikke var akkurat den en så for seg når det ny året ble åpnet.

Siden det er i alle fall 20 år siden jeg hadde gått stien som ble dagens, så ble jeg litt forfjamsa når jeg kom ut fra skogen – jeg sto nesten i husveggen til venninna mi; ting har faktisk skjedd!  Jeg ringte inn til hun og sa jeg sto utenfor, så da ble jeg bedt inn på kaffe med Fårikållukt i huset – jeg er glad i disse menneskene, jeg vet at uansett hvor teit jeg skulle vært – så er de der (tror jeg da). Carmen og deres Bowie fikk hilse snute på hverandre tross kropps størrelse, det var så herlig å se – respekt uansett størrelse lissom – tenk om vi mennesker var slik?

Det gjorde meg godt med et besøk i dette huset i dag :).

Den digitale verden forstyrrer ikke Frøken Carmen, jeg sendte jentene ut etter middag siden de hadde kosa seg og hatt stua  for seg selv i hele dag.

Det er så godt med slike dager hvor en ikke MÅ noen ting!

KLOKKEN 17.05 SPURTE JENTA SOM VAR PÅ BESØK; NÅR SKAL DU PÅ TURN I DAG MARIELL?

ÅH HOLLY SHIT!

 

 

 

IKKE BE OM HJELP NÅR EN TRENGER DET! Gjør det gjerne litt før!

Har du noen gang vært så sinna og frustrert at du kunne fått anmeldelse for vold og sitti inne så lenge det var for en god sak og et annet menneske???

Hun på bildet over så blid og glad i livet… hun er på det stadiet nå at hun gjerne kunne slått uprofesjonelle og blærete folk! SOM IKKE JOBBER MED HJERTE SELVOM DE JOBBER MED MENNESKER!

JA…dette blogginnlegget ble skrivet i sinne, oppgitthet, frustrasjon og med en stor og god kropp som er så utmatta som ei hjemmesmurt lefse! Nei ikke så frisk som en lefse; men kanskje et truseinnlegg! Jeg skrev dette på tirsdag, så jeg har summa meg litt og fått vanlig hjerterytme.

Det som er så flott er at det er DU som pårørende som skal skjønne alt, akseptere alt og legge til rette for alt; nei nei du får ikke fagbrevet etter perioden selv om du kan det meste og litt mer enn de som jobber med det vedrørende å være pårørende, men er du heldig så får du en sykemelding og det vil du kunne trenge!

Men det er ikke sykemelding jeg vil ha! Jeg vil på jobb å bli møtt av stabbende et og toåringer, jeg vil være der når de første skritta blir tatt, jeg vil være den som trøster ved avskjed til foreldre, jeg vil se og oppleve gleden når de mestrer noe, jeg vil være i hverdagen hvor vi diskuterer avføring og sår i stumpen, jeg vil være i miljøet som det nyses snørr og små fingre prøver seg på matfatet, jeg vil bli prompa på fanget av et barn som smiler nydelig og lettet til meg samtidig! Jeg vil ha hverdagen min der hjertet mitt hører hjemme!

Når vi er pårørende til noen så er vi redde for å be om hjelp og rope for høyt, for vi tror at alle andre har det verre enn oss! Men hva hjelper det deg og dine egentlig? Men når vi er i en sykdom som alle fagfolk og de pårørende vet, bare vil eskalere så har vi prøvd lenge og mange veier. Når det “brenner” under bena til familien så begynner de rundt å våkne og da skal vi starte etter kommunens saksgang – ja du hørte riktig…du starter ikke etter det individuelle menneskets behov – men hva kommunen og ansatte mener er riktig; og det hjelper selvfølgelig mye på en demenssykdom at Tanta til Hepstars med høyskole vet hva som er riktig for en sykdom som utvikler seg veldig forskjellig – imponert jeg! Kanskje hatt flere alternativer tilgjengelig tenker jeg. Ikke tenke svart hvitt…

Og skjemaer??? Jeg er så drittlei skjemaer! Det er forståelig, men når  ting skal i gang samtidig PGA du ikke har blitt hørt før, ja det blir det en del samtidig. Saksbehandleren ba meg søke en gang til pga. det var ikke: ” big deal” – jeg var så sint så sint, og sa at vi sendte ikke inn noe nytt skjema!

Poenget mitt er at: det er lov å bli sliten, det er lov å ha liten lunte, det er lov å føle at  en ikke har mer å gi. For samtidig som du prøver å høre på de forskjellige fagfolkene, hvor du får litt strittende beskjeder, så opplever du en forferdelig sorg og du har også en person med sykdom som kanskje ringer deg 10-12 ganger daglig PGA sykdommen og en del andre ting som følger med!

Jeg har ei datter som endelig blir 18 år på lørdagen, og Mr Alzheimer eller diverse saksbehandlere skal ikke få lov å ødelegge denne feiringen! Jeg har snille folk rundt meg, og ei har tilbydt seg å være barnepike og bake kake, unikt hva? Og jeg klarte faktisk takke ja til tilbudet juhu! Vi skal være sammen som familie og kose oss og fokuset skal være jenta mi <3

Jeg vurderte faktisk på tirsdagen å leie ei rorbu oppi Lofoten eller noe he he.

Nattaklemmer <3

JENTEFESTER ER NOE SPESIELT!

LITT HUMOR NÅR DU SKJØNNER AT DET Å BIKKE FEMTI`ER EN NY EPOKE

 

Du skjønner du begynner bli eldre når en må kjøre tilbake for å hente Cava flaska.

Du skjønner du begynner bli eldre når du må ha på både underkjole og bh! Da skal alt sitte på plass i en rytmisk dans!

Du skjønner du begynner bli eldre når en er såå fornøyd over å få sitte i baksetet på egen bil og ha privatsjåfør!

Du skjønner du begynner bli eldre når du bare må innom å hente venninna di først!

Du skjønner du begynner bli eldre når bilder av bikkjene er tema, for 30 år siden var det kjekke mannfolk vi hadde bilder av, men da var det ikke face :).

Du skjønner du begynner bli eldre når vi må sippe litt under talene

Du skjønner du begynner bli eldre når det er snakk om nedsunket livmor i matkøen!

Du skjønner du begynner bli eldre når en driter i å barbere legga før festen!

Du skjønner du begynner bli eldre når alle er inkluderende og ønsker bli kjent med de andre på festen!

Du skjønner du begynner bli eldre når andre snakker om sine problemer og utfordringer, som faktisk er verre enn dine!

Du skjønner du begynner bli eldre når du bare MÅ ta den 5 te telefonen fra moren din, klarer ikke koble helt av lissom!

Du skjønner du begynner bli eldre når damene er såå flinke til å skryte og si at en er fin i kveld!

Du skjønner du begynner bli eldre når en mer enn gjerne deler bort vinflasken sin!

Du skjønner du begynner bli eldre når noen gidder å stå en halvtime å lage spennende drinker!

 

Du skjønner du begynner bli eldre når en føler seg som 18 åring når ungdommssangne kommer!

Du skjønner du begynner bli eldre når en setter så jævla pris på å føle tilhørighet!

Du skjønner du begynner bli eldre når dattera di spør om du er veldig full i det du kommer hjem!

Du skjønner du begynner bli eldre når en kjenner på hvor viktige slike kvelder er!

 

 

Kjør på damer! Vi er damer i vår beste alder og har ennå mye å by på!