Når tok du Navnet Marianne egentlig?

Jo det skal jeg fortelle deg mamma sa jeg, og kikket hun inn i øynene der vi satt på hver vår stol på Røntgen instituttet?

“Blandings” – følte dette bildet var fint, sier litt om situasjonen vår for tiden; søtt, bittert, syrlig; rødt for kjærlighet og blått for den mørke dumme sykdommen og hvitt for hver ting vi får tilrettelagt og eventuelt løst av små og store “mysterier”.

Jeg tok navnet mitt den dagen du fødte meg på sykehuset mamma <3 Du ville jo ha det navnet etter “Tante Marianne” vet du… og så var historien som jeg har hørt mange ganger før, i gang. Men hadde jeg ikke hørt den historien mange ganger før, så hadde jeg heller aldri klart å svare på den måten, så jo det er greit det og ikke minst; vi har noe vi kan kommunisere om!

Til dere som ikke er så flinke til å ta holde kontakt med for eksempel besteforeldre med demens; Husk..de sitter på mye verdifull informasjon om din familie sin fortid, hold kontakt og spør og grav, de nyter når de kan snakke om noe de husker og ikke må bruke all energi for å huske!

Varme og ild kan også si mye om en livssituasjon; fint tenker jeg <3

Jeg har før nevnt kjipe avgjørelser en må ta eller pushe på; nå ser jeg at dette som regel er riktig! Og det er så jækla deilig! Mamma var på dagsenter i går, og det virker som hun liker seg der! Hun skal i morgen, men det er mange tanker og mye frustrasjon – hvordan bli vekket? Lurer egentlig litt selv jeg, håper hjemmesykepleien hjelper til i morgen også. Jeg får prøve huske ringe, lett å glemme når en selv er på jobb…Men det er noe med å dempe frustrasjonen og puste med magen og prøve berolige med at det faktisk vil ordne seg!

Så var det denne blandinga vår da; Jeg er helt ærlig glad for at jeg har en blanding i livet mitt og jeg setter uendelig pris på at jeg har en verdifull jobb vedsiden av privatlivet. I dag dro på vi på El-sykkeltur med 11 småbarn, og vi dro på #epleslang i hagen til hun ene kollegaen! Lukten av epler, høst, dugg i gresset, tau husker – lykkelig #barndom! Og jeg får lov å ta del i livene til diss undrene ved å vise omsorg, sette rammer, støtte og utfordre dem – jeg ER heldig!

Nå er også planleggingen av den store #18 års dagen til denne frøkna i full gang! Veldig flink ungdom og bidrar og order selv! Jeg ser også at hun har lært det å sett opp lister vedrørende gjester; kaker; og mat – slikt varmer et mammahjerte <3

 

Ja slik jeg tenker i kveld så er livet ganske så #blandings til tider, meget mulig så er det vel faktisk slik det skal være også?!

Nattaklemmer

 

 

NÅR DET BLIR VANSKELIG Å SKRIVE BLOGGinnlegg…

DA GIR VI F…. OG SKRIVER ALIKEVEL!

Dere skal vite at jeg har produsert, men ikke publisert….. Men så ser jeg at det er ganske mange innom #Bloggen, samt det dukker opp på face at det er lenge siden dere lesere har hørt noe fra meg og da røsker det litt i #samvittigheten min!

Men sannheten er at jeg lever så si side om side med Mr. #Alzheimer om dagen og føler at det er liksom hva som er mine #opplevelser om dagen, hver eneste dag er det noe denne jævla sykdommen til mamma krever noe av meg som eneste datter og pårørende!

Ja? så skriv for helvete om det da Marianne! Som sagt tidligere; så kan det bli DU neste gang som mulig opplever dette i familien! Litt ok, men andres opplevelser og tanker da vel? Mye er individuelt, men samtidig en del likhetstrekk.

Nei ikke drukket på dette bildet nei!

Jeg føler ikke at jeg er i den såre perioden nå i forhold til sykdommen til mamma; for nå er vi der at det trengs handling og en må være effektiv og praktisk.

Mye av det som også opptar meg er at jeg ønsker mamma fornøyd, samtidig som jeg må være konsekvent på at livet nå dessverre må endres; drøyer jeg mer med enkelte ting nå – ja da hjelper jeg ikke mammaen min.

Når en skal være effektiv og praktisk og hjelpe andre, så faller alt også på deg som pårørende; om det er oppstart på dagsenter med søknader og telefoner og avtaler og en time diskusjon planlegging på hvordan hun skal være klar om morgningen og ikke minst oppmuntring til noe nytt og utrygt der og da. Vi fleipet litt med at jeg kalt mamma oldemor sitt navn PGA at det var ei streng og sta dame; jeg er ikke lik hun ennå svarte mamma…Nei men det hjelper betraktelig på om du fortsetter slik mamma svarte jeg med latter og mamma fikk endelig kalt meg for Mare slik som i gamledager (som hun ikke husker).

Frøken Marekatt som mamma ville sagt!

Forrige Onsdag så begynte jeg ekstra tidlig på jobb, da varmet jeg rundstykker til jentene hjemme her ca. 06.10 og syntes jeg var en perfekt mamma. Men det endte opp med ironisk kjefting fra mellomste: Hun så de lunka rundstykkene og kjelen med kakaoen på plata – hun syntes at livet var herlig med ei mor som hadde varmet rundstykker og kokt kakao ??. Hele greia var at når snuppa mi drakk av kakaoen, så kjente hun at det var sjysausen fra dagen før jeg hadde satt på plata og dessverre ikke kakao !

Husk kjære du at: UANSETT OM DU STÅR PÅ HODET OG PISSER I VINKEL SÅ VIL DU ALDRI KLARE Å VINNE OVER MR. ALZHEIMER – MEN SKAL KLARE Å BEHOLDE LIVSVERDIENE SINE <3

 

HEI DU SOM HIMLA MED ØYNA

DET VAR PÅ TIRSDAG OG DU VAR PÅ BYTUR MED MOREN DIN OG DEN LILLE SØTE DATTEREN DIN <3

Bilderesultat for sur dame(GOOGLE.NO).

 

JA? ER DET IKKE HYGGELIG MED SLIKE DAGER? DU, DATTER OG MOREN DIN, DET ER KVALITETSTID DET!

JEG VAR OGSÅ I BYEN MED MAMMAEN MIN, VI HADDE SPIST KAKE, MEN KUNNE LIKSESÅ HA SPIST BÆSJ ELLER DRUKKET EDDIK. TID SAMMEN JA, KVALITETSTID ? JOA MULIG DET.

VI VAR PÅ DET SAMME LILLE SENTERET I BYEN VÅR, SÅ VI SÅ HVERANDRE FLER GANGER, MEN ORDENE OG SMILENE KOM I DET MOR SKULLE PÅ DO.

MEN VET DU? NÅR MIN MOR SÅ DIN NYDELIGE LILLE DATTER SÅ BLE HUN SÅÅÅ GLAD OG TATT TILBAKE I TIDEN AT HUN GLEMTE AT HUN MÅTTE PÅ DO! HUN STOPPET FORAN DERE DERE SATT PÅ EN BENK OG BEGYNTE SNAKKE TIL DEN LILLE SØTE DATTEREN DIN <3 DEN VONDE KALDE SÅRE MASKEN HUN HADDE SPIST KAKE MED VAR BORTE. NÅ.. NÅ KOM SMILENE OG ORDENE, ALLE DE SØTE DIKKE DIKKE ORDENE – ALT DETTE PGA. DU HAR FØDT EN NYDELIG DATTER SOM GJORDE ET ANNET MENNESKE GLAD – UNIK HVA?

DU SYNTES IKKE DETTE VAR UNIKT, SMIGRENDE ELLER FINT I DET HELE TATT, DU KUNNE LIKESÅGODT BARE SAGT: HA DEG VEKK DIN FORBASKA MASETE KJÆRRING! OG AT DU HIMLET MED ØYNENE….JA DET VAR BORTKASTET, MAMMA SÅ IKKE DET, BARE JEG SOM STO VED DODØRA OG VENTA! HJERTET MITT GRÅT AV OPPFØRSELEN DU FØRTE OVENFOR MOREN MIN.

NÅR JEG LEGGER MIN GO`VILJE TIL, SÅ KAN JEG SKJØNNE BITTE LITT AT HUN IALLEFALL VAR PÅGÅENDE, MEN INGEN GRUNN TIL RÅTTEN OPPFØRSEL.

JEG VIL BARE SI; AT NESTE GANG SÅ TENK DEG LITT MER OM, DU VET ALDRI HVA SOM LIGGER BAK – DU VET ALDRI HVA MENNESKET FORAN DEG BÆRER MED SEG.

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; JA HUN ER MAMMAEN MIN – HUN HUSKER DET BARE IKKE SELV BESTANDIG.

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN HADDE AKKURAT VÆRT HOS LEGEN OG FÅTT VITE AT HUN MÅ FLYTTE FRA HJEMMET SITT OG TIL OMSORGSBOLIG, HUN FÅR IKKE EIE SITT EGET LENGRE.

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN HADDE AKKURAT SITTET Å SNAKKET OM NÅR HUN BLIR BORTE….JA BORTE SLIK AT HUN SLIPPER PLAGE DEG PÅ SENTRET MED Å SMILE TIL BARNET DITT…

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER;  HUN HAR VÆRT EI KARRIEREKVINNE OG JOBBET OG SPART OG OPPFOSTRET TO BARN.

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN HAR MISTET MANNEN I KREFT OG SØNNEN I SELVMORD; MEN HUN SMILTE TIL BARNET DITT….

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN HAR FIRE JENTE BARNEBARN SOM HAR VÆRT LIKE SMÅ OG FINE SOM FRØKNA DI <3

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN KAN TA BUSSEN TIL BYEN OG NÅR HUN GÅR AV, SÅ HAR HUN GLEMT HVORFOR HUN DRO TIL BYEN.

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN HAR VÆRT MITT LIVS VIKTIGSTE STØTTESPILLER, MAMMA, VENN OG OMSORGSPERSON.

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN MISTER SEG SELV DAG FOR DAG…MEN HUN SMILER ENNÅ

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN BEGYNTE OGSÅ Å TA VARENE TIL EN ANNEN I BUTIKKEN, MEN HUN SMILTE DA OGSÅ!

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN HAR INGET VALG – DET HAR DU! MEN DET VAR HUN SOM KLARTE SMILE – IKKE DU!

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN HAR VÆRT UNG OG FORELSKET SLIK SOM DU!

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; NÅR DATTEREN DIN BEGYNNER PÅ SKOLEN, SÅ VIL DAMEN SITTE PÅ ET HJEM OG IKKE VIL NOK IKKE KJENNE MEG NÅR JEG KOMMER INN TIL HUN; MEN JEG VET AT HUN VIL SMILE, FOR DET VIL VÆRE HJERTET SOM SMILER <3

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN HAR EN SYKDOM SOM SPISER OPP MINNENE OG HUSKEN HENNES, OG JA EN DEL AV PERSONLIGHETEN HENNES OGSÅ!

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER;HUN TROR AT HUN DELER LEILIGHET MED FLERE MENNESKER SOM SOVER DER, MEN HUN BOR I ET EGET HUS PÅ 43 ENDE ÅRET, HELT ALENE HVER DAG….MEN SMILER – JO DET GJØR HUN!

HUSK KJÆRE FRØKEN SNERP: DET ER IKKE ALLE SYKDOMMER SOM SYNTES UTENPÅ!

 

 

 

 

Kos kveld med kos besøk og den mellomste hjem

Ja…at jeg ikke har knekk i knærne og snøvler nå det skjønner ikke jeg!

Ok da… mulig jeg ser litt brukt ut, men til å være sent i seng og våken like før klokken 05.00; så syntes jeg at jeg har klart meg bra jeg!

Jeg rakk å sjaine litt hjemme, handle med mor og hente datter på toget som kom fra sjølvaste Hellas; sikkert drittkjedelig og varmt der nå! (misunnelig).

I mellomtiden som jeg ventet på en kollega og datteren som skulle komme å se på og leke med Carmen, så fikk jeg børstet hun litt og jeg prøvde meg på å ta på en av spennene vi fikk i sekken hennes ved overtakelse. Om det hadde vært konkurranse i å få ut spenne av håret så ville vi snakket om sekunder! Men jeg måtte bare prøve lissom. Nydelige babyen til mamsen <3

Det var riktig hyggelig med besøk i kveld og to jenter som “fant” hverandre etter en liten stund, det er også veldig kos! Litt snop på bordet og en god kopp kaffe passet utmerket i kveld! Syden datteren hadde med seg gaver hjem, slik at vi følte litt julestemning – er så glad jeg har flinke og omtenksomme jenter, og gavmilde selvfølgelig <3

Jeg har også begynt å skrive en tale til ei venninne som feirer femtiårsdag på lørdagen, jeg gleder meg til denne kvelden, jeg skal være noenlunde bekymringsløs og le og nyte stunden!

Jeg har også hatt en fin fin uke på jobben, og føler at dette går veien i sammen herlige og flinke kollegaer. Jeg gleder meg til et barnehageårs forskning, læring og spenning sammen med de herligste barna!

I morgen er det atter Fredagen og da skal jeg ikke gjøre noe spesielt eller gå ut døra foruten å lufte hunden! Ok… dersom Mel Gibson slår på tråden eller sender snæpp på at han venter på meg med en god middag, så skal jeg faktisk vurdere det!

Egentlig hadde jeg klart fjellet denne helgen også, min kollegavenn skal opp også, men jeg verken kan eller har lyst å gå glipp av dobbelt femtiårslag lørdagen.

Jeg håper av hele mitt hjerte at du har hatt en fin uke og at du pleier deg selv i helgen!

Klemmer fra hun som har følelsene litt utenpå huden om dagen <3

 

 

NÅR #ALZHEIMERS BLIR LIMET I FAMILIEN – #Alkoholisme…

KLOKKEN HAR AKKURAT BIKKET 05.00 ?.Takk skal du ha lissom!

Kroppen begynner våkne, stiv nakke og vond arm føles godt; men det er hjernen som er synderen for at jeg blir snytt for to timers søvn.

Jeg ser telefonen blinker og at det er blitt skrevet i familieschatten vi tre jentene har i sammen. Ei i Hellas og snart hjemme og ei (tydelig) gla `full student har hatt en dialog ila natten. Temaet i chatten er Mimmi, eller som de sier; hun som en gang var Mimmi – for det er slik nå at de  føler de har mistet Mimmi`n sin.

Jeg tenker her i mitt stille sinn jeg hvor jeg sitter med kaffekoppen i halvmørket; kan det sammenlignes bittelitt med alkoholisme? Du har en nær person levende i livet ditt, men grunnet det tredje/noe annet, så blir personen en annen? Og med alkohol så blir du en annen utgave av deg selv, og dette også med Alzheimers – det er personen din fra topp til tå – men i en annen utgave enn den personen som la deg ved sitt bryst når du nyfødt trengte din første omsorg og kjærlighet i livet?

Med alkohol så kan en gjerne bli glad, trist litt høy på en måte, utagerende, uten hemninger og lever sitt liv litt på sidelinjen av seg selv? Og ikke minst; alkoholismen gjør slik at en faktisk mister seg selv mer og mer over tid. Slik kan det også oppfattes med Alzheimers; gladhøy til tider, noe depressiv (vi har nok ikke opplevd det verste ennå), ingen sperrer eller hemninger når en møter andre folk i byen osv., meninger kan komme ut i ord uten at de er slipte eller parfymert på forhånd. Frustrasjon og dekkhistorier som høyeste forsvarsvåpen mot sitt eget selv. Forskjellen er at en med Alzheimer ikke lyver for å lyve; personen pynter på og dekker over for å skåne seg selv uten at de mener noe vondt med det; det er rett og slett sykdommen deres.

Livsverdier blir bryti ned, og de lever et fantasiliv du som nær pårørende ikke klarer å henge med i; men joda siden du er glad i personen så prøver du så godt du kan å “spiller” med til tider, men hjertet ditt gråter i ettertid. Hjertet ditt gråter av smerte for det er denne voksenpersonen som har formet det meste av ditt eget “jeg”, personen som har sørget for at du er der du er i dag! Hjertet ditt gråter for du vet at du må slippe hånden til en person du elsker og som er en del av deg.

Med alkohol og Alzheimers, så er det de to Aène som nå har overtatt din nærmeste livsledsager de “eier” mennesket som du tidligere kunne ringe/reise til når du opplevde glede og ville dele fine ting med, de du ønsket få råd av, de du kunne gråte hos og være den sårbare jenta til mamma – hvem faen skal ta vare på den sårbare jenta som kjemper og kjemper nå? Ja, som kjemper mot noe som en garantert vil tape mot! Jenta som kom til mor for å få oppskrift på hønsefrikasse eller mormors krumkaker?

En liten forskjell på Alkoholisme og Alzheimers (som jeg opplever den), kan være at personen med alkohol faktisk husker! Din person med Alzheimer husker ikke at dere har vært en gla familie med Gelekake på senga når det var morsdag og farsdag, husker ikke at hun med faren din brukte kjærligheten sin til å bygge et hjem og skape to barn….husker ikke din første skoledag eller den dagen du lå så stolt på sykehuset med deres førstefødte…

Alt har blitt så jævla verdiløst!

Personen som en gang hjalp deg til å skape ditt eget hjem; dem må du skape et hjem til på et hjem eller i en omsorgsbolig – du vil ikke klare å tilbakebetale hva de har gitt deg – du er dømt til å være eller føle at du er den som ikke strekker til…..

Din mor eller far har alltid backet deg opp med ting du kan og er flink til, fått deg til å gå videre i livet med en god dose selvtillit. Som pårørende blir du personen som må konfrontere alle “feilene og uhellene” du blir den som må drepe selvtillit for å kunne hjelpe personen videre til et IKKE liv, men samtidig for å skåne dem og ta vare på deres vell og ve`<3

Jeg skal være så ærlig og menneskelig å si at nå om dagen savner jeg fryktelig de to sterke armene rundt meg som jeg trodde skulle være min makker og min bauta i livet, han jeg skulle bli gammel med; men jeg mista vist ham også <3

Jeg snur meg mot vinduet og lar morgensolen treffe mitt hjerte, for det trenger jeg! Jeg har tre unike jenter og en mor som faktisk trenger at dette hjertet fungerer og gjør “jobben” sin; og den jobben er å gi kjærlighet som skal vare livet ut om det ender på den ene eller andre måten <3

 

 

 

NÅR BARNET DITT MÅ PANTE ØLBOXER!

#Alzheimeren har gjort beslag på meg et par dager nå, og i dag ble en tøff, utslagsgivende og energitappende dag.

 

Jeg velger å legge ved et bilde som viser meg som #venninne og gla jente, dette på grunnlag av at det er hun på bildet (venstre), er den #Marianne jeg er; og den Marianne jeg er må passe på å ta vare på om dagen og en god stund fremover.

Bildet sier ingenting om hjertet mitt, eller hjernen som jobber på spreng; eller at jeg i natt klokken 4 våknet med migrene og stiv nakke og måtte dusje og prøve sove litt til før klokken skulle ringe klokken 6!

Bildet viser ei g#lad og takknemlig jente med trygge fine venninner, jenter som får meg til å huske den gode ungdoms- og etableringstiden av mitt familieliv og min fremtid. Venner som er verdt å ta vare på, og som en vet er der. Jeg er så heldig at jeg har flere slike “kløvere” med gode venninner, og jeg har prøvd i det siste å ha noen små #sammenkomster, men mangler ennå noen jeg ikke har fått bedt til meg.

Gla`fisen på bildet er også ei #Alzheimerdatter, som stadig er bekymret og alltid skvetter når moren ringer. I går ringte hun to ganger når jeg var i møte på jobben, ved gang nummer to; valgt jeg gå ut å ringe hun opp. Mor sa hun hadde reist med buss til byen men husket ikke hvorfor, i slike situasjoner skal du være en rolig og behersket datter som finner løsninger. Tilbake på møtet fortalte jeg kort samtalen og at jeg ønsket ta telefonen fra mamma og jeg hadde nok et par tårer i øynene også. Men tenker det er viktig å være åpen om denne sykdommen og at vi må være der for foreldrene våre.

I dag var jeg med mor hos legen, og plutselig så var tunge, tøffe, vonde ting reelt; mor MÅ flytte! Vi har jo ment og prøvd få frem dette; men allikevel så smalt det så jævelig! Samtidig så viser det en lege som spiller på lag og er dyktig i jobben sin!

Mor ønsket så gjerne #kafebesøk etter den kjipe #legetimen, jeg tenkte på vesla som var alene hjemme, men viste også at kaffe, kake og prat måtte jeg ta med mammaen min, ettersom livet hennes nå tar en helomvending.

Samtalen i etterkant krever omhu og tapper deg for energi; jeg skal la samtalen være mamma og min sin; men tro meg…det å sitte å planlegge og prate om en trygg fremtid som vi begge vet vil ende med at vi stort sett vil “miste” hverandre fysisk; ja det er noe jævla dritt!

Det som er en mager trøst, er at det blir jeg og ikke mor som vil kjenne mest på sorgen når vi skal etter hvert tømme et hjem med 45 års familieliv. Som hun selv sier; så husker hun ikke; så det blir jeg som kommer til å sitte å gråte med en gjenstand eller bilder som vil vekker #minner over svunnen familie <3

Dagen i dag ble lang, og jeg er glad vesla hadde venninner på besøk og eksen nede i gaten. I kveld når vi spiste sen middag så spurte Vesla om vi drakk mye øl hjemme? Du vet jo selv hvor mye øl vi drikker her i huset svarte jeg og sa: du så jo på fjellet i helgen – jeg orket ikke en flaske en gang! Vesla var enig i det og sa at de hadde funnet en søppelsekk ute i boden med MASSE ølflasker! Jeg forklarte lett at det var etter sommerfesten for jobben til mamma.

Det mangler ikke på mat, frukt og kos her i huset når jeg er på jobb, derfor hyggelig at hun og venninnen hadde spist pannekaker og kosa seg her hjemme. DET JEG DERIMOT IKKE SKJØNTE FØR VED MIDNATT NÅR JEG RINGTE MED STORESØSTRA; VAR AT JENTENE HADDE PANTET EN HEL SEKK MED ØLBOKSER FOR Å KJØPE spray KREM TIL #PANNEKAKENE!

Ja ja det er vel på tide å introdusere Vesla for den lille reserveboksen mor har med småpenger et lurt sted på kjøkkenet! Da vil hun i alle fall slippe å pante ølbokser for å få seg “mat” He He – det er mamma pedagogen sin det! Blir jo litt som med Skomakersønnen som ikke hadde sko! Det skal sies at de ølboksene var en sekk etter en jobb-fest hvor jeg var i ryddekomiteen :).

 

Vi er bare mennesker og vi prøver så godt vi kan, det vet vi selv og de rundt oss – hvorfor ødelegge æren med dårligsamvittighet? Barna er kreative og finner fine løsninger!

Klemmer

 

 

 

HVEM FANT OPP ORDA MAMMA?

KJÆRE VENE TENKTE JEG; SER IKKE VESLA AT JEG ER BLOND?

Bilturen hjem fra Fagerfjell med to flotte, trygge og oppegående 10 åringer fikk meg nesten til å føle meg litt til overs innimellom. Det var dialog på høyt plan! Når jeg ikke kunne svare så svarte jeg litt sånn: mamma må konsentrere seg om kjøringa nå jenta mi…

Når vi kom ned fra fjellveien så oppdaget vi en helt sykt fin regnbue, så sterke farger har jeg aldri sett! Det var faktisk to regnbuer, og den ene gikk ned i vannet….

 

Selvfølgelig kom det litt for gode spørsmål, om bla hvordan det var å ta på regnbuen? Var den varm? var den våt? fikk vi tatt på den? flytter den seg? er den tåke aktig? Er det en skatt på enden av regnbuen? Nei da ville den vært borte nå!

Vi har hatt en deilig helg på fjellet, og jeg møtte “gamle” venner som jeg trivdes med der oppe og denne helgen kosa vi oss med peiskos, prat, og litt snop. Vi var med barna og bada og tok badstu, bedre kan vi nesten ikke ha det!

Det er noe med en grei samling av voksne foran peisen meds barna leker spioner og gjemsel Rundtom! En egen stemning og harmoni, en egen kose verden som bare er fin og vennlig <3

Vi er jo noe ute også, selv om i går begynte det å regne, men da ble det et kosestopp på kroa. Valpen var best fornøyd med å ligge på et trygt fang med teppe rundt seg – tenke seg til å dra en liten hund ut i regnværet da gitt ugh!

 

Jeg digger at det er ganske mye Ekorn på fjellet, noen av dem er ganske så tamme. Ekorn er nydelig dyr.

Hva gjør det vell med regnvær ute når vi har både basseng og badstua inne! Velvære og sosialt, og ikke minst; de fleste barna her kan svømme bra og er trygge i vannet.

Hjemveien….Du mamma? Hvem oppfant orda? spurte Vesla (i heliske tenkte jeg..)? Men jeg beundrer unga for å klare å tenke slik og det å undre seg over ting, jeg tenker det er drittbra! Men jeg klarer ikke svare på alt!

Når vesla lurte på hvorfor vi hadde ord og hvordan det ville vært uten; ja da svarte venninnen at det ville blitt veldig kjedelig UTEN ord; men hun mente vi kunne vært tankelesere i stedet! Jeg tenkte som en femtiåring; takk Gud for at vi ikke er tanke lesere for hverandre! Da ville det blitt trøbbel og flaue situasjoner!

Blir sliten av fjelluft og mange som gidder leke med meg <3

Jeg ser frem mot en ny uke og jeg er takknemlig for at barna spør og graver, det er slik de lærer av. Håper du har hatt en fin fin helg du også!

Klemmer

 

 

Sofaen er tom, og klærna på gulvet er borte <3

Somme tider så gleder en seg til unga skal flytte ut av huset;

Når de har gjort det så er det litt deilig, men du har like mye omsorg og er like bekymret; og ikke minst; du ser på “vippsen” at du er like glad om ikke mer i barnet ditt selv om det er flyttet ut. Ifølge vippskontoen så er en enda mer glad i barnet sitt faktisk! Takk gud for at det finnes sperrer 🙂

Men den tiden der er også liksom over….. Nå er det oss tre store jentene samt vesla og lille valpen Carmen. Jentene er mitt hjerte, min hverdag og mine viktigste Støttespillere! Jentene er min latter, glede og irritasjon; men vi spiller på lag og vi tar vare på hverandre.

Joda det er krangling mellom jentene og kjefting/bjeffing fra meg; men allikevel så bærer vi på den samme sorg vedrørende Mimmi og #Mr. Alzheimer, så vi har fine samtaler i sammen og vet akkurat hvordan vi skal kose oss i tøffe tider.

I natt reiste mellomste til Hellas med kjæresten, unner hun denne turen av hele mitt hjerte! Bare litte grann misunnelig. Og hun er “flink” å sender mor fine bilder slik av savnet etter å leve “Mamma Mia” livet glimter til innimellom, bare flytte med sine kjære og leve på en romantisk drøm…Oi der tissa valpen på gulvet – nå er jeg tilbake igjen he he.

I ettermiddag reiste Frøken “Brekk, brukki har brekt” hjem; Herregud – tenk å forlate meg slik etter en så fin uke! Sene middager, glade folk når jeg kommer hjem, latter i sofaen, dype samtaler, fortroelser dog med grenser- vi er lissom ikke venninner, men forholdsvis åpne – vi har den skillen som trenger å være der 🙂 Det skal være et skille mellom mor og døtre og det har med respekt å gjøre tenker jeg!

Vi har vært på kino i sammen, vi har spist ute med Mimmi, vi har vært i byen, vi har sitti på gulvet og lekt med valpen og snakket sammen samtidig og jentene har ledd litt av moren sine dumheter osv. –  men det beste av alt: Vi har vært en familie i sammen!

Livlige frokostbord

Til og med valpen Carmen savner selskapet, og hun med den brekte tåa som har ligget en del dager på sofaen og trosset smerten og trenet på litt lengere turer med valpen. De to hadde jo hverandre, og litt uforståelig for valpen så er hun borte <3 Carmen er rastløs i kveld, sitter å piper ved sofaen, hun blir ikke løftet opp i et fang fylt av Mac og trådløse duppedingser og heller ingen sure støttestrømper hun kan dra rundt å leke med – nå sitter hun under stolen til mor å piper… Ja det er tomt i heimen nå og vi har litt vondt i hjertene våres <3

I morgen skal vesla, venninne og jeg på fjellet, da skal vi koble av for sykdom med triste opplevelser og hente ny energi i form av fisking, møte fjellvenner, svømmebasseng og mor med et glass bobler, mens barna koser seg med sitt. Det er også et herlig familieliv, vi skal vel ha litt av hvert og kjenne på savn i ny og ne `for å virkelig kunne sette pris på de som ikke svikter en og de en står nærmest.

Ingenting skal få ta fra meg harmonien og lykken jeg har med de fineste jentene mine!

 

 

 

Idag møtte vi Fru Pigalopp!

Det var i alle fall det jeg tenkte i etterkant der jeg satt i Cæbben med håret flagrende!

Relatert bilde(google.no).

Men når jeg kom hjem å så bildet over her, så virker Fru Pigalopp så “Go`rund” og varm at jeg ønsket hun lik meg i stedet!

God og varm kan ikke madammen vi møtte i dag, beskyldes å være stakkar; men flott dame…ja det var hun!

Vi hadde vært hos veterinæren med valpen Carmen, vaksinasjon og chip! Det var jo fantastisk at det ble to sprøyter; når vi møtte opp i byen så var det ei som hadde bestilt på feil dyreklinikk! Men vi fikk en ny og positiv opplevelse så dette feilsteget var helt greit :).

Vi gikk ut til bilen og jeg hørte ei dame snakke med datter, jeg kikket opp på gaten, der gikk det ei flott dame med en flott og sjelden hund. Dama med nesa i sky og hunden likeså; jeg tenkte på meg og valpen min; to Rufse Saraer begge to <3

Min datter snudde seg fort bort fra damen, men jeg hadde jo ikke hørt at hun hadde sagt: det der er ikke noe hund! Dette er en hund hadde hun sagt og pekt på sin egen! Jeg hørte bare det siste, og selv om jeg er blond så måtte jeg jo faktisk bekrefte at meteren i høyde hun leide var en hund og veldig elegant og flott, og det sa jeg også til hun :). Hun tjata noe jævlig om min hadde tatt vaksine og det var hun i mot, og dessuten Kongen hadde slik hund som hun, og det var den eldste hunde rasen osv.: Skotsk Hjortehund!

 

Jeg er jo ei litt ny og naiv hundeeier så jeg ønsker jo ta imot råd og tips, råd og bemerkelser hadde denne damen som jeg i ettertid tenker mer som: Tantene:

Bilderesultat for tante grønn(google.no).

 

“Tante Grønn” kunne også fortelle meg hvor mye dumt slike som meg gjorde, og at hun hadde møtt sååå mange hunde eiere (slike som meg). Samtalen ble gudsjelov avbrutt av ei annen dame begynte skryte av hunden hennes ugh!

Min datter var så forbannet på denne damen, og hun lurte på hvorfor i svarte jeg gadd å snakke med hun; det var like før jeg klikket på hun mamma! Ja jeg skjønte det; men som jeg sa til datter, så ødela vi i alle fall ikke selvfølelsen hennes! Hun ønsket å være flott og bedre enn andre, og den følelsen fikk hun lov å gå hjem med også.

Men en ting jeg tror vi har mer av er: kjærlighet og samhold! Vi satt alle tre nå Istad og lekte med valpen og hun ene sa til oss to andre:

Carmen er hjerte våres <3

Drit og dra i snobbete damer, ha troen på deg selv!

 

 

Meg og Julia Roberts lissom

Har du assosiert deg med for eksempel filmstjerner og trodd at om du har samme klær, bil eller veske/gjenstand som dem, så får du et like lykkelig liv?

Jeg gjorde neste det i går! Det er liksom enkelte ting en henger seg opp i på film, og ja; jeg er naiv og romantisk og tror på kjærligheten.

I går sku vi hjelpe mellomste med 1 års presang til kjæresten, så vi gikk inn på en Vic butikk hvor de har både dyre og ikke så dyre klær. Og uheldigvis så var det tilbud og masse salg; noe forbaska skit!

Dere har sett scener på film hvor for eksempel et par har hatt “elskov” og dama kommer ut i stuen etterpå nydusjet, men typen sin store gode dress skjorte, og hun kryper opp i sofaen med en stor og god kaffekopp og kjæresten kysser hun lett på kinnet og gir hun en bekreftelse på at hun er “Alt” for ham! Dere har sett noen av disse scenene?

Når jeg sto inne i butikken i går mens jentene mine jaktet på 1 års gave, så tok jeg meg selv inn i  en slik romantisk film scene – herregud hvor deilig følelse det var!

Der hang den og ventet på meg! En lyse blå stooor og god Gant skjorte til halv pris! Jeg kunne jo bare ikke la være å kjøpe den! Og i tillegg så ville jeg fått lik skjorte som venninna mi også; Julia, ja Julia Roberts! Hun med langt nydelig krøllete hår og jeg med langt pissegult hår, men sjarme og smil og livstro har vi begge, samt lyseblå stor skjorte da :).

Bilderesultat for lyseblå Gant skjorte(google.no).

Det var bare en ting jeg lurte litt på, dette var en herreskjorte, var det veldig forskjell lissom? Jeg tror det er herreskjorte det Julia og vennene hennes i filmverden har også? Jeg snudde meg for å spørre butikkdamen som akkurat hadde stått foran meg og smilt så pent. Du? sa jeg i mens jeg tok i skjorta og målte den, jeg så ikke opp, jeg bare så på skjorta, jeg prata litt høyt pga. en hylle imellom oss 🙂 Du? Er det egentlig noe forskjell på mann og dameskjorte? Tror du; fortsatte jeg – at noen legger merke til knappen bak i halsen? Jeg babla videre og var såå ivrig på å kjøpe skjorta og nippe til champis eller en flott kaffe i den stor skjorta sammen med Jula og filmmennene hennes!

Når jeg endelig løfter hodet så ser jeg rett inn i ansiktet til ei fremmed dame! Hun sto egentlig bare å måpa og kikka på meg! Jeg stønnet høyt og lo litt høyere at jeg trodde hun var butikk damen. Den fremmede damen sa at hun gjerne kunne hjelpe meg med å si meningen sin osv., mens det sto to “rygger” borte i kassen som overhodet ikke snudde seg – eller ikke ville kjenne mammaen sin som alltid klarer å gjøre noe rart!

Skjorta ble i alle fall min! Og jeg stortrives iden, sitter med bena i kryss og leker Julia Roberts på det hvite saueskinnet! Mangler bare min George Clooney, men han er sikkert på en helvetes lang ferie!

 

PS: Det viktigste er jo å trives med seg selv i sin egen lille boble selv om en smule naiv og romantisk!