Idyllen som ble driti på!

Siste ordentlige strand dag, og den fikk jeg helt alene noen timer – idyll!

Ikke for at jeg ikke elsker jentene mine, ikke at hun eldste med vilje har vært solbrent fra første dag og endte med blemmer og andregradsforbrennimg, ikke at jeg da sparte på omsorg og pleie, ikke at jeg ikke liker å høre fjasing og latter og små krangling, ikke for at det gjør meg noe at jeg må legge praktiske puslespill for dagen det ee hjemreise og fkyet gpr kl 21 på kvelden og vi sjekker ut kl 10… mamma fixa det oxo hun, ikke at det gjør meg noe … Ikke det at det gjorde meg noe når jeg igår brukte en time på å steke noen jøvla grillspyd, og jeg skjønte at det meste av kjøttet var LEVER, noe barn som e3 født etter år totusen aldri har smakt, jeg tok fem Ave Maria – men jentene spiste kun kyllingbitene – jeg ble ferska…ikke for at det gjorde noe…. ikke for at det gjør meg noe å: varte opp med kald drikke fra kjølebagen til tørste halser, ikke at jeg ikke kommer med trøstende ord når vesla sier seksti au etterhverandre pga. Varm sand på stranda, ikke at det gjør meg noe å stramme  dykkebrillene til vesla når de strammer helt inn til lillehjernen…

Men det er lov å si at i løpet av 9 dager på ferie uten andre voksne så var det forbaska godt når jentene fant ut at mor skulle få være alene på stranda noen timer siste dagen! Love my girls!

Ja.. tenk å få sitte på en strand, lett bris, solen tar akkurat slik at den kulturmelkaktige huden din får en snev av beige… Tenk du sitter med kjølebagen og kan tute av en kald stor flaske cola uten at andre har lagt igjen ubåter etter potetgullet.. Tenk at du kan lese mer enn 6 sider før noen sier mamma helt til du løfter opp hodet… 

Bare å få være alene med tankene… planlegge sommerens puslespill og planlegge høst som alenemor… kjenne på følelser og samtidig hente mot! 

Jeg ble enig med meg selv dere nede på stranden at jeg skulle klare dette og være rak i ryggen… Helt til Charlott (husk fransk angsang ved uttake av navnet Charlott), med mann og 4 barn kom og dumpa nesten ned på teppe mitt! Idyllen ble brått brutt.. trodde de at jeg kjeda meg der jeg satt med potetgull og Cola jeg tuta av??? De hadde jo sett ved bassenget at jeg hadde barn! 

Charlott, hev seg ut i bølgene og barna skrek rundt og faren var mest opptatt av å holde inn magen og smile til meg. Charlott kom tilbake etter dukerten og ektemannen hev på seg snorkel og dykkemaske og hadde avtale med en fiskeklynge langt utenfor barnas rekkevidde! 

Charlott hadde hendene fulle med barn som kranglet og skrek.. men hun bare smilte og tok bilder og drømte seg bort på telefonen..

I det øyeblikket som ektemannen begynte å kommunisere gjennom dykkemaske og snorkel…  Ja da skjønte jeg at idyllen min var bæsja på, og for at en skal føle idyll så skal det tydeligvis ikke vare for lenge! 

På krakk ved oppvaskkummen

 

Ja her sitter jeg å blomstrer…

Jeg kan jo ikke legge meg før jeg har fått sendt en liten hilsen til dere! 

Trofast som jeg er så benker jeg meg ned, slik at jeg får ladet samtidig; snakk om å gjøre to ting på en gang! 

Vi har hatt en slik litt bæsje dag idag.. når jeg endelig var ferdig til å få med to solbrente Mummikropper ned mot bassenget, så ble det overskyet! (Hun eldste har antakelig fått førstegradsforbrenning, blemmer)..

Omsider ble det basseng, sol og bad… i ca 45 minutter! Himmelen åpna alle etasjene, det regna, tordna og lyna! 

 

Men girlsa fra Horten gir ikke opp, så vi gjorde kvelden digg og storkosa oss nede ved bar og musikken, dog ute på verandaen. 

Vi hadde godt av å komme oss litt ut, vi fjolla og tok sikkert femti bilder utenfor døren her, men jøye så deilig! 

Vi bestilte nydelig Tapas med Korsikansk pølse bla, skikkelig digg, og sylta hele småløk nammi!

Joda vi gjorde kvelden vi! 

We did It! 

Vært på vift…

Vi hadde strengt tatt ikke trengt bruke bil idag; paraglayder ville vært unikt, så hadde vi sluppet verre enn Trollstigen svinger i en time…

I dag skulle vi besøke ei av mine nærmeste venninner i deres ferieby; Propriano, fra oss var det ca. 1.40 minutter å kjøre. 

Men Gunda Manna seg opp og la ut på kjøreturen mes friskt mot

! Nå skal det vel sies at det er Hermine kartleser og Google maps veiviseren sin honnør! Unikt godt når barna er voksne og hjelper mor!

 

Kjøringa gikk bra og vi fikk sett og opplevd mye! Så mye sjarm og idyll, plutselig etter en sving; så kjørte en gjennom den minste og vakreste byen. For så å komme til en ny by etter noen flere svinger. Tross svingene så var det veldig bra veier, det var verre med fjellveien vi tok hjem og jeg var stadig like stolt av meg selv for at jeg utsatte meg for dette! 

Stedet vi fikk være med på idag var aldeles nydelig, følte meg litt gammel npr jeg brukte det ordet aldeles, men det får heller være. Egen strand med den vakreste Postkort utsikten, idyll! 

Ovenfor stranda var det bestilt bord på en fabelaktig restaurant, og med basseng i hagen og nydelige blomster og beplantning. Ord blir knappe.

Og selvfølgelig levende kreps for den som valgte det til middag! Ble nok kokt først He He. 

Vi er superfornøyde etter dagens besøk og opplevelse av et lekkert sted! 

Tusen takk for oss idag, hilsen tre jenter som want back ?

Dama i sin beste alder vil ønske god natt

Sitter på verandaen og hører at de tre fantastiske herremenn avslutter sin intim konsert..

Jeg følte at han flinkeste og kjekkeste kun sang til meg som satt på første rekke! 

Ja er ikke det uskyldig og litt lov noen ganger da? Missforstå meg rett, jeg har aldri vært på Rune Rudbergbølgen lissom, men alt var så romantisk og fint med hav, månelys og tre flotte sangere – vist for pokker skal vi leke og drømme litt!  

Litt helt seriøst så bruker jeg til å kjenne på følelser, både fine ting og smerte. På stranda i ettermiddag satt jeg på den fantastiske sangen; next to me – jeg kikka ut mot havet og bælja og gråt – det var så jækla godt å bare få utløp lissom… akkurat da ringte venninna mi, og jeg måtte fortelle at jeg pina meg selv og måtte bare tømme noen følelser 💗

Joa det er smerte å kjenne på og sortere følelser, men en finner ut av en del og godt etter på, tenk de som aldri klarer å kjenne på følelsene sine eller rydde opp i de; hvordan skal vi klare å virkelig å sette pris på det verdifulle i livet da? Mulig jeg ble litt dyp nå; men tror det er en del av dere som skjønner hva jeg mener?!

Vi har hatt en topp dag på en strand med lite folk, det var luksus! Jeg er ikke så grinete som jeg ut for på bildet, men jeg mysefyser mot sola bare! 

På dette bildet rykker det iallefall litt mer i munnvika! 

Vi gledgruer oss til å kjøre en tur til det vakre stedet hvor min kjære Linda er med familien sin, bade, spise lunch og kose oss!

Med dette flotte bildet av Vesla i svevet, så ønsker jeg dere en riktig god natt og klem!

Vi må lære oss til å gi bengen i klokka på ferie!

Jeg legger merke til at jeg blir flinkere for hver dag…

 

Jeg blir litt stressa pga. Jentene sover lenge på morningen, og vet dere? De sover mens sola skinner ute! Dét er jo som å kaste penga ut av vinduet! Eller?

Men.. jeg får jo sitte et par timer å drikke kaffe og lese bok, jeg koser meg da – hva stresser jeg for?  

 

Men ja; jeg må jo si at jeg tenker at når vi bruker rundt tyve tusen (++××) på ferie, så bør vi jo nyte sola og komme oss ut! Men samtidig så lå vi ved bassenget til kl. 20.00 i gårkveld, så sol og klor blir det jo nok av! Det er bare mor som må roe seg litt kanskje?

Men det er jo en overgang fra hverdagen vår? Vi skal være så forbasket effektive og rekke alt og noen ganger så holder det ikke med 24 timer i døgnet.. Og plutselig så skal vi bare kulen og glemme klokka lissom? Ikke så rart at vi må ha noen dager til å lande på “ferieplaneten”. 

I går var vi på kjøretur og stoppet i en veldig koselig by,  Propriano. Her kosa vi oss noen timer og det var et bakeri som jentene måtte få boltre seg litt på, ja? For det er jo ferie! 

På vei hjem så, så vi døden i hvit øyet.. smale veier og en galing tok vår kjørebane når han mistet kontrollen på bilen.. veldig glad for at jeg IKKE var uoppmerksom akkurat de sekundene ja! Jeg ble beordret av to jenter som ville tilbake på hotellet og det skjønner jeg 💗 Det var så ille at jeg i etterkant tenkte kiste på fly hjem osv… og vesla luŕte på hva som hadde skjedd m hun om vi to andre døde og ikke hun..

Spennende med litt annen mat, annerledes kombinasjoner! Julekake aktig med både nøtter og rosiner, med en del oster inni, spennende! 

Men ja… det er uvant å bare kunne nyte og pleie seg selv! Ikke en butikk eller noe her, men fine fritidssysler og anlegget generelt, det er bare så stikk i mot til hva vi er vant til i hverdagen vår hjemme!

Nå skal jeg jammen prøve å drunte litt igjen; … ja? For jeg har jo ferie for pokker! 

Ønsker dere en solfylt dag !

Dama i sin beste alder gledes

En fin dag på hell…

I dag har vi bare kosa oss og vært så ufornuftige vi bare kan! 

Stedet vi bor er ca. 30 minutter fra byen, ingen butikker eller minibanker… Men et stort leilighets område, ganske så stille på dagen og på kvelden plopper det frem mennesker, blide fornøyde mennesker.

Ei norsk mor m datter, mon tro om dere “kjenner” hun? Vi spiste middag ute for første gang ikveld, nydelig, ute og flott som bare det. Kun lunket vann og lunken Rose’vin til maten, ingen cola til barna, kun Fransk meny, mor satt med ansiktet mot sola så det rant make up tårer nedover kinnet. Jentene ba pent om jeg heller kunne lage tapas i leiligheten imorgen, det er jo en tillitserklæring hva?

Det var godt å kunne pynte seg til å spise ute en lørdagskveld, men vi kan bytte på. 

I morgen må mor ut å kjøre, må bare ha pulverkaffe! 

Nå mens jeg skriver til dere, så lurer jeg på hva ” kurva og dåbra” betyr, steike i grønne skogen hvor høyt en Russer MÅ prate.. varer fra ca. Kl 16 og ennå, han ene prater i telefonen og jeg hører ALT i andre enden! Men ellers rolig og fint her.. men hører de ikke at de prater for en hel dal lissom? 

Kurva kurva… 87 ganger nå…

Frodig og vakkert her!

Dama i sin beste alder leser og koser seg og ikke minst bader med denne utsikten; 

Som dere ser, så er vi line gale her, eller; så har vi det like skøy på ferie som hjemme! 

Gode nattaklemmer til dere! 

 

Hilsen fra Korsika

På en hveranda på Korsika sitter ei husmor, en mamma, ei datter, ei venninne, en kollega…

Hun hører bølgene leke i vannkanten, hun hører naboens radio, hun har filt neglene sine, hun tenker…

Hun mangler kaffen sin.. Det ble handlet for over kr 2000,- igår, kaffe var hennes største behovsønske, kaffe ble ikke kjøpt…

Hun er tøff, hun har leid bil, mange andre damer som ikke hadde tort å kjøre her, bare se på google maps.. men hun tør og hun gjør…

Hun er heldig, hun er på ferie m jentene sine, hun har mulighet til det. Fra bassengkanten fikk hun ordnet med snille venner som handlet med hennes mor, Alzheimer og kan ikke kjøre selv, ikke godt å huske at den alltidtilstedeværende datter er reist…

Dama på balkongen ser det ryker, håper det ikke blir storbrann…

Dama på balkongen bærer oxo på en brann; et brennende ønske om å bli elsket.. elsket av den ene hun selv elsker… følelsene er tilstede oxo på Korsika… følelsene om å få elske , le, å ha nærhet til ham hjerte brenner for og vil bli gammel med..

Hun på balkongen  skal nå  smøre baguetter, lage  strandbag med  kjøleelementer som hun har tatt med fra Norge – akkurat som følelsene om å få lov til å elske som også har blitt med fra Norge 💗

Damen på hverandaen på Korsika ønsker dere en vakker dag!

 

Dama i sin Beste alder smiler

Dama i sin beste alder smiler …?

Smiler selv om regn! Jeg har “mine” på et par soverom her, og ei blidfis på fjellet.

Smiler når jeg tenker på smell og klumsing på kjøkkenet i natt, men jeg hørte på klumsingen at de prøvde være stille, – det ble lissom litt sånn nevrotiske forsøk på å ikke vekke mor, men promillen har makta og det MÅ gå galt lissom.

Smiler, for vanligvis så ville de vekket mor…..de ville vekket mor for henting, og vi ville sittet å prate og små spise i sofaen – etterfest kosestund i heimen og noen ganger får en lufta både frustrasjon og gladmeldinger. Men denne ganen viste de alt mor var sliten, mor hadde vært på fest fra klokken 13.00 på dagen!

Smiler fordi vi var 3 blad Dignes på samme festival i går, tre glade jenter. Mor hadde vært litt spent om det ble mye mas mm…Men vi var selvstendige alle sammen og vi hadde det gøy med våre og kun et par små glad-møter!

Smiler for jeg vet at jentene mine ville vært der for meg om jeg skulle trengt det, men jentene mine har ei mor som mulig heller over til det kjedelige – ingen fylle dramatikk!

Smiler for jeg vet at jentene ønsket at mor skulle ha en gøy kveld med masse kjentfolk, og det hadde hun også, selv som førstekvinne hjemme!

Smiler fra Torsdag da StoreGull kom hjem.

Smiler fra Torsdag for mor hadde handlet inn Burn og Grandiosa Rull, som studenten ønsket.

Smiler fra Torsdags kveld da vi tre store jentene, lå i sofaen; lo og prata og jentene lo litt av moren (som vanlig veldig enige da)..

Smiler fortsatt fra Torsdagen, siden det var over en måned siden vi var sammen, så var det fremvisning av nyeste innkjøp.

Smiler ennå av den fine HELE torsdagskvelden vi hadde i sammen – idyll og kvalitetstid med jentene mine <3

Smiler når jeg tenker på at jeg måtte kjøre vesla til fjells fredagskveld, og vi hadde selvfisket fisk til kveldsmat (gode minner)?

Smiler for at jeg hadde to timer alene tid i bilen med Ed Sheeran på reapeat…nytelse!

Smiler da jeg har fantastiske venner som jeg var med før Vervensfestivalen i går, nydelig Tapas mat og mennesker!

Smiler da jeg egentlig bare ville bli på vorspielet  nyte Champis og jordbær i sola.

Smiler da jeg tenker på at jeg IKKE ble igjen i sola og drakk champis i sola.

Smiler da jeg tenker på hvor “drittbra” by jeg bor i, Sang: Horten er en drittbra by å bo i <3

Smiler når jeg tenker på hvor bra Vervensfestivalen er blitt

 

Smiler av frokostbordet jeg torte å vekke 3 stk. ungdom til kl. 12.30 i dag.

Smiler av at Mamma, meg, og de to Gulla kunne spise ute før StoreGull skulle hjem på ubestemt tid <3

 

Smiler fordi fredagen fortsatte like fint som den hadde starta på jobben med tur ned mot vannet.

 

Smiler fordi jeg ikke har grunn til noe annet!

 

 

 

 

 

 

 

LEGE BESØKET BLE DAGENS HØYDARE

TO PLUSS TO TRENGER IKKE VÆRE LIK 4 NÅR DU ER BLOND FAKTISK!

Bilderesultat for BLOND OG DUM(google.com).

Jo jeg brukte det som overskrift grunnet at som ei dame på femti, så burde jeg skjønt for noen dager siden at noe var på gang i denne fantastiske kroppen min!

Jeg hadde feber og frostanfall natt til mandagen, og i går ettermiddag så begynte jeg å fryse så grassalt! Jeg fikk hjelp til å stille aircondition, det hjalp lite, jeg dusjet sikkert hver halvtime, jeg fikk et hyggelig spørsmål som var ment som hyggelig – men klarte å snu litt på det så jeg bare satt å bælja, så jeg dusja igjen. Etter dusjen så varmet jeg meg en stor kopp deilig te, skvulpa, skalv og drakk. Den  den varme baguetten med nydelig mouseàktig hvitløksost…. ja jeg skalv så mye at til og med osten ikke hadde en sikker posisjon der den lå!

Etter en god natts søvn og en morgning hvor jeg hjalp vesla med mat og av gårde til skolen, så dusja jeg og la meg igjen. Jeg begynte å tenke på at til lørdagen er det Verven festivalen hvor jeg skal for første gang, og at jeg skal reise på ferie til neste uke og ferien er basert mye på at en må kjøre bil….Lege måtte bare bestilles asap!

Når jeg skrev melding og skulle bestille legetime, så skrev jeg at jeg trodde jeg hadde fått Gule streptokokker i beinet mitt igjen….Pokker Marianne – som Legesekretæren fortalte meg i telefonen så er streptokokker noe mann har i halsen! Gule stafylokokker var det jeg mente?!

Jeg sjainet meg opp litt, deilig følelse når kroppen har liggi litt i brakk, søt bluse og gredd på håret :).

Jeg viste at jeg måtte inn til en av de andre legene, han er kjent for å virke litt streng og ikke ha øyenkontakt med pasienten. Jeg kom inn med både hår og blonder flagrende og satt meg ned i stolen: Kjære vene for en lyd den stolen lagde! Prompepute er ingenting sammenlignet, en hørte at den store ræva mi pressa ut all luft som måtte være i den puta og samtidig så hørtes det ut som stolen skrek av smerte! Både legen og jeg brast ut i latter, og eneste jeg kom på å si var: ja de lydende der sa vell mer om kroppen min enn stolen? Legen tok tak i en skrue og viste meg at stolen hadde mista en skrue. Jeg sa: jøss du må ikke ha en slik stol tilgjengelig for ei stor dame som meg, den knekker vell ratt sammen når jeg har gått ut av kontoret ditt.

Det var en humring i lufta som ingen av oss helt klarte å legge bort, og jeg sa at jeg kom til å tenke på denne lyden og le av den resten av dagen :).

Jeg gikk ut av legekontoret med smil om munnen og latter i sinnet. Jeg fikk også en god dose med pencelin, Pencelin gjør jo underverker på magen når du skal fly rundt på festival en hel dag!?

 

Finn dere små lysglimt på denne “høstaktige” dagen!

 

 

 

Hvor mye sorg skal vi pleie på et barn?

Jeg syntes den dag i dag at denne forsiden symboliserer så vakkert et levd liv som avsluttes <3

 

Det er ikke så mange gangene i livet jeg føler meg usikker, men det føler jeg i dag!

I går, skrev jeg innlegget om tapet av bror og at hans dato er 13. Juni, det kan du lese her:

http://damerisinbestealder.blogg.no/1528836244_selvmordsnatten__natt_til_fredag_den_13_ende_juni.html

Som nevnt før så er jeg fostermor til hans datter på ti år, og også som nevnt før: har ikke angret en dag – Vesla beriker livet mitt og vi har det fint i sammen.

Vi var med blomst på graven når han “skulle” hatt bursdag, i Mai, men så er det altså hans dag i dag også på en måte.

Jeg sitter her og er veldig usikker på om jeg skal inn belemre Vesla med denne dødsdatoen hans, og om vi skal ut å sette på blomst?! Det høres nesten romantisk nydelig ut, at barnet er å setter rose på datoen til faren? <3 Men hvem er det for? Er det noe Vesla trenger, er det noe Vesla kan gjøre noe med? Er det viktig at Vesla skal vokse opp å ha en dødsdato å pleie og sørge over?

 

Vesla er blid og fornøyd, og jeg er så utrolig usikker om jeg skal ta hun med ut å sette en rose på graven…. vi kan jo selvfølgelig gjøre uten å fortelle om denne dødsdatoen og at det kommer når tiden er der.

Slik jeg ser det og tenker litt, så kommer vel denne datoen til å “bli” synlig for hun etter hvert, men trenger hun en påminnelse om denne dagen som ti åring?

Vi får se hva ettermiddagen bringer og hva jeg finner ut av, men at dette er vanskelig; ja det bombe sikkert!

 

 

Lev livet og ta vare på de menneskene som er dine, som er glad i deg og de menneskene som du trenger i din hverdag. Varme tanker fra Frøken Grublerud !