En Påske uten appelsin og Kvikklunch, men…

Jeg skal ikke skryte på meg Påskepyntet stue men…

Litt ekstra gult har det blitt!

Jeg kjøpte nye gardiner for et par helger siden, og siden jeg elsker sennepsgult så passer de så fint nå til påsken også.

I går når jeg “bare” skulle ha en gave, så dukket disse opp:

 

Veldig fine i en lang og slank vase! Skulle nesten tro jeg snakket om kroppen min 🙂

Litt kos på stuebordet må til, bare for å få påsken litt inn i sinnet….

Jeg har jo ei på 10 år pluss to store jenter, jeg prøvde meg på at det var kun vesla som fikk påskeegg i år… der gikk jeg fempå gitt! Det blir som med julesokken; de vokser aldri fra det :), og egentlig litt koselig da!

Så påskeegg etter diverse ønsker er organisert, mors ny innkjøpte bok er klar for Husmoras leselyst mens “barna” koser seg!

Nå skal de siste klærna i koffert og så er det ut på tur aldri sur! Det blir godt å komme bort fra huset noen dager, da er det så mye hyggeligere å komme hjem.

Det blir en påske uten kwikklunch, appelsin og ny preppa skispor, men det spiller ingen rolle – unga gleder seg og storfornøyde og veldig klare!

Og mor? ja hun gleder seg til å pynte seg i sin nye kjole <3

Bruk dagen fornuftig slik at du kjenner den gir deg noe positivt!  

 

Det verste som kan skje eller?

Idyllen og stemningen var både høy og stor når vi endelig satt i bilen på fredagskveld etter å ha plukket opp ei av de eldste som ønsket fjellet denne helgen!

Det er noe med disse turene opp på fjellet, det er egen fredags og hytte stemning; mor har med kaffe på termos, småbrus til barna og Vepsebol til han far som kjører. Og et stopp på Kiwi er rutine! Da er det mye hu mor skal rekke; både røyke, tisse og handle, de andre er i gang når mor kommer glad inn i butta.

Det er trolsk når vi starter på fjellveien og god musikk i bilen eller på øra. Alle hyttene ser så utrolig koselige ut når det er høye snøkanter og små søte lys litt hist og pist.

Veldig kos å ha kommet innenfor døren og fått bært opp alt pikkpakket og sortert inn i skaper.

Når jeg tilberedte kveldsmaten og ryddet inn den siste maten, ja da hørte vi noe veldig okking fra begge jentene og de ble surere og surere! Jeg skjønte ikke hva dette var grunnet i! Men fikk svar av min samboer at det var krise…Internettet funket ikke! Aha herremann, unga mine lider av datasyken de også!

Melbatoast med ridderost og solbærsyltetøy nammi.

Melbatoast med rømme, Brieost, spekeskinke og pesto!

God mat, tilbud og kortspill eller brettspill hjalp dessverre ikke på humøret! Hvordan kan jeg være så teit å tro at kortspill sjarm kan veie opp tapet av internett og film under dyna i senga?

Det var nok slik hele helgen, enda det ble i herdig jobbet med ruteren osv.

Vi hadde en fin helg, en tur på kroa og vaffel og kanelbolle, bading i bassenget og mye sosialt. Men uansett alt det som er bra – ja så veide det bare ikke opp for at internett ikke funket – og vi foreldre må bare innse at slaget er tapt i forhold til internett 🙂

Det er jo litt situasjon og personavhengig, slik som at Samboer hadde vakt i forhold til jobben, men NEI det kan nok nesten ikke bli verre nei!

Nattaklemmer

 

 

 

SMÅ GLEDER ER VERDIFULLE GLEDER!

Nei det er ikke størrelsen eller pris som teller når en skal glede noen andre; eller like viktig – når en skal la seg glede!

Design: Vesla 10 år, Norway

Første overraskelse i dag, var når jeg skulle hjem fra jobb, alle måtte gå innom sjefens kontor, grunnet av at Påskeharen allerede hadde vært innom! Gjett om de som skulle jobbe siste delen av dagen, “bare” måtte løpe inn til sjefen før vi andre dro hjem? Gjett om barna skjønte at det skjedde noe inni det skapet som hodet til xx var inne i og smilte veldig når hodet kom ut av skapet igjen???

 

Kjempekoselig og sjefen sa at det var KUN til meg 🙂 Jeg slipper å dele Æddabædda!

 

Det var ei blid frøken som kom hjem fra skolen i ettermiddag! Hun sa hun hadde laget en forsinket femtiårsgave til meg <3 Hun kunne like gjerne sagt at det var en påskegave, men men jeg var bare overrasket og glad!

Og helt seriøst så ble jeg så innmari glad i hjertet mitt <3 Og den påskefiguren så faktisk kjøpt ut, og det mener jeg også! Bare se selv, laget fra og med hjertet!

 

 

Jeg tok så mange bilder av denne påskekyllingen at jeg føler jeg har knyttet en relasjon til den allerede! Veldig fin og forseggjorte detaljer, flinke vesla vår <3

 

Det blir som med juletreet/julepyntinga; det finnes ingen sjarm om du ikke henger opp julepynten som barna har laget – det er i det  øyeblikket disse tingene som du kan se utviklingen år for år – ja det er da det verdifulle får betydning <3

 

Storemammagleder.no <3

 

 

 

PåskeKarse – enkelt, go`lukt og sjarm

De fleste av oss har vell kommet hjem med karse til påsken?

Det lukter litt stramt, de voksner glemmer å vanne, og ingen spiser noe særlig av det?

Men allikevel…. : Karse hører Påsken til! Og det er barnas stolthet å få komme hjem med noe som resten av familien også kan få smake på; det er barnets bidrag til påskefrokosten!

Du skal kanskje ha noen tantebarn eller barnebarn til helgen? Lag denne enkle sjarmerende rakkeren med karse i da vel?

Her ser dere produkter laget av barn mellom et og tre år, og dere ser at barnet selv har satt på øyne, nebb og fjær der de har ønsket eller ment at det skal være.

Vi har brukt halvlitersflasker, brukt store får og funker like bra! Kan bruke kreativiteten og evt lage har og da lime på ører bak og evt hale? Kult og sjarm blir det uansett!

1. Klipp til av bunnen på en brusflaske

2. Klistremerke øyer eller noe annet kreativt for eksempel knapper eller dingle øyne som vi kaller det

3. Bomull

4. Karsefrø

5. Vannes

6. Evt. fjær limes bak på

Kose dere og lage dere en fin kvalitetstid i sammen eller alene om du vil har litt påskelukt og påske kos i huset.

 

Lykke til!

 

Dævelfrøet og Solstrålen <3

Det var noe med den ungen, sa du Pappa <3

Det er ni år siden du måtte reise fra oss pappa <3

Du “fikk” tretten år med kreftdiagnosen <3

Du fikk oppleve 4 barnebarn; de fire jentene dine Pappa <3

Men du og jag Pappa <3 Vi hadde et spesielt bånd <3 Vi var like til sinns, og jeg minnet deg om de “gale” søstrene dine <3

Jeg var ditt blod pappa <3

Var det noen jeg kunne snakke med så var det deg pappa <3

De få gangene vi virkelig gjorde noe galt, så kjefta du ikke – du snakket og fikk oss til å forstå eller kjenne på skammen og angeren og ikke minst ta lærdom.

Du blåste en lang mars i om alle andre fikk lov til noe, eller andre fikk det og det – du lærte meg at alle andre var alle andre – du bestemte i ditt hjem og gjorde det med hjertet!

Så hvorfor er jeg så grassalt lei meg i dag ni år etter jeg mista en av de beste vennene mine og min Bauta i livet?

Jo for det første så kunne du vært 75 år i dag og det er jo for pokker ingen alder det pappa?

Og for det andre; jeg har skjønt og innsett dine livsverdier – drit litt i andre og tør å være glad og litt annerledes! Digg svensktoppar om det gleder deg!

Bilturene våre hvor vi sang av full hals og helst da Svensktoppar eller Country – ingen brøy seg, vi koste oss og var oss selv 110%! Og da bruke slike stunder som avkopling i en stresset hverdag, eller for å glemme kreften og kjenne på livslyst og glede – tid og glede som til og med kreften ikke kunne ta fra oss pappa <3

En ting var at du kunne si jeg var et lite “dævelfrø” som liten, litt utspekulert og ertete :).

Men det jeg setter mest pris på pappa ; er når du viste at kreften forsynte seg av livet ditt og bror ble psykisk syk – da var det glede du var ute etter og hva gjorde du da?

DU RINGTE TIL MEG PAPPA OG SA AT DU TRENGTE SOLA DI – OG JEG DRO OPP TIL DEG Å SKINTE OG GRÅT LITT SAMMEN MED DEG <3

HÅPER IKKE TIDEN LEGER ALLE SÅR, FOR DETTE SÅRET ER VERDT Å LIDE FOR!

EVIG TAKKNEMMELIG OG KLEM FRA “DÆVELFRØ” JENTA OG SOLA DI <3

 

 

NÅR KOKKEN ER BORTE FLYR AGURKEN?

ELLER…. DANSER DAMENE PÅ KJØKKENET?

Bilderesultat for jo flere kokker jo mer søl(Google.no).

Neida så ille var det ikke, men jo flere kokker jo mer søl – den funka litt i dag, en liten periode :).

Mandagen er lissom drømmedagen når det gjelder lunch på jobben, det er et delikat buffet bord som kokken vår pleier diske opp med. Det er litt forskjellig, men lunken laks, tunfisk salat, kokt egg, lunken fløtepudding, deilig kjøttpålegg, ja masse deilig og fint pyntet med  gode grønnsaker.

I dag av alle dager i uken så var den flinke kokken vår på kurs…måtte det være mandag lissom?

Joda vi unner kokken vår kurs og vet at det kommer barna og oss til gode ved senere anledning :).

Klokken halv elleve pling og frem til i alle fall rundt klokken 11, så skal alle gjøre alt siden kokken ikke er der å lager lunch til oss. Vi samarbeider og deler og hjelper hverandre, men for oss så er det uvant at vi møtes på kjøkkenet og ordner i sammen. Og siden det var mandagsmorgen og vi hadde foredrag og plandag på fredagen så ble det litt skravling i svingene, mens vi jobbet!

Det er ved slike situasjoner det kan stikke en liten faen i meg…. alle skal jo kjappe seg siden barna og voksen venter. Ei sto å skjærte opp agurk mens hun snakket, og vi var veldig opptatt av ei som bøy på leilighet. Det var da jeg sto med mine to knekkebrød; majones og deilig skinke – jeg manglet bare noen skiver med…..akkurat agurk! Jeg blunket til ei kollega, tok bunken med agurk før kniven skulle fortsette sammen med et par øyne som var på vei tilbake vendt mot fjøla. Det ble for min del noen ekstra engasjerende ord vedrørende budgivning…så jeg rakk å gå ut av den åpne kjøkken løsningen! Veldig fornøyd sådan :).

Jeg hørte i det jeg rolig forduftet: Næ Næææ? Næmmen Hvor har det blitt av agurken jeg akkurat har stått å skjært opp? Men kjære vene; jeg sto jo her å skjærte opp agurk her på fjøla!?

Jeg humret og lo, og Like før jeg forsvant bak en skillevegg, så snudde jeg meg mot kjøkkenløsningen og bare løftet knekkebrødet og tommelen og sa høyt tusen takk :). Ja for man sier jo selvfølgelig takk, sku bare mangle!

Bilderesultat for latter ansikt(Google.no).

Men litt moro ble det da og det skal det også være! Jeg fikk min straff,  sønnen til hun ene på kjøkkenet stjal faktisk en del av agurkene mine fra knekkebrødet – han er drøye året <3

 

Det er viktig med humor på jobben og særlig om en klarer å balansere det pent innimellom :).

Da skjønner dere at jeg har hatt en fin dag på jobben og dermed en god start på uken!

Har du hatt en fin dag og en grei start på uken?

 

 

 

 

Når snittalderen er 51.5 år

Ja da er vesla, mamma, Grethe og jeg ute å spiser på kina`n!

 Her kliner vi inn de mest uheldige bildene gitt 🙂

 

Vi møtte Mimmi og damene i byen i går og i dag dro vi ut å spiste middag. Vesla måtte bare ha vårruller og banansplitt, så da ble det kina restauranten, mamma og Grethe er så faste kunder at vi fikk gratis kaffe 🙂 Greit med små og intime byer!

Hva er vell bedre enn banansplitt?

Det er litt humor og Blondie å gå ut å spise når du har en panne med Wookmat i kjøleskapet nede da men, sjarmen kan jo ikke sammenlignes – så vi kosa oss masse ute!

Slike stunder styrker livskvaliteten, viktig å kunne kose seg! En lever bare en gang, det mottoet elsker jeg faktisk! Husker jeg sa det i ungdommen; og da lurte pappa på om jeg hadde tenkt å dø snart He He.

De andre beboerne i huset, har vært å farta både i Spania og Gdansk, så disse kosestundene hadde vi vell fortjent mener vi selv :).

Jeg håper du har hatt en fin dag og gjort noe kos eller spennende?

Klemmer

 

 

 

Jeg må jo ha Diamantring som Matcher morgenkåpen?!

I går tok jeg en gjennomgang av gavekort og penger fra femtiårsdagen min, snart 3 uker siden så nå har feststemningen lagt seg og partyplanleggeren kan nyte fruktene.

Klar for bytur klokken 14 pling!

Vesla og jeg var jo alene, så vi tok dagen litt på sparket. Jeg fikk fin hjelp på guldsmeden og la bort tankene om Safir ring, som er noe av det lekreste jeg vet om! Jeg har en som stenen falt ut av, og det kan vi fikse sa snille damen, tror ikke det skal koste all verden. Jeg er mer ei hvitt gull person, liker ikke gult gull på meg selv PGA pissegult hår, slik er det bare! Føler meg mer vell med hvitt gull, men gult gull er nydelig på andre!

Om en ikke skal bruke 10-15 tusen på en ring, så var det ikke all verdens utvalg nei…..Men plutselig så lå den der å skinte til meg <3

  

Jeg syntes den passet fint til Svarowsky ringen min også! Ametyst er stenen som hører til Februar måneden, så mer perfekt kunne det ikke bli med noen diamanter attåt!

Vesla hadde akkurat sagt at Mimmi (min mor) var utenfor på kafeen med damene, og da løp jeg ut å henta mamma og syntes det var trygt å godt å ha hun der når jeg gjorde et slikt valg. Det er ikke så mange månedene til tror jeg, at mamma ville skjønt hva vi holdt på med… Men hun spurte om hun måtte ha med lommeboken sin, så helt borte har hun ikke blitt ennå <3 Nei sa jeg, jeg har penger selv mamma, jeg vil bare du skal se på den fine ringen jeg kjøper for femtiårspengene mine.

Det er veldig hyggelig å kjøpe seg et minne, noe som varer! Jeg fikk også en Gant klokke, et maleri og har bestilt et maleri som passer til – så jeg er så utrolig fornøyd med gaver og bruken av alle gavepengene!

Passer til morgenkåpen He He.

Og løki Me…. før jeg dro til byen i går så slang jeg inn to hestelapper via pc`n til kr 250,- – i går kveld fikk jeg melding at jeg hadde vunnet kr 4700,-! Nesten ringen det!

Ønsker alle en super duper dag i solen med eller uten diamant og hestelykke!

 

Microsmelta Krokodille dagen etter kurs om Magi med barn

Vesla og jeg er helt alene denne helgen og da gjør vi som vi vil!

Halvferdig omelett til frokost nammi…

Samboer er på Golf tur i Malaga, og kommer hjem sent i morgen, håper han koser seg masse, slike turer trenger vi alle :).

De to store jentene mine, kjørte vesla og jeg til Torp i går kveld, de skal ha søstertur i Gdansk, slike turer er også gull verdt <3

Jeg sulla som vanlig når jeg er alene voksen, oppe til langt på natt… en sein film på tv fenger i det jeg skal legge meg!

Og det å våkne, ta seg en liten kaffeslurk eller to å legge seg igjen – ja det blir klimax av følelsen av å ha fri!

Vesla fikk spise jordbær til frokost og til dessert så ble det microsmelta Godteri Krokodille! Dere har vel vært borti i disse krokodillene som finnes i svarte og oransje? Jeg tenkte i mitt stille sinn at den sikkert kom til å eksplodere i Micron! Men så er det noe med å si nei før du som voksen vet da? Hva hadde jeg tjent på å si nei når et barn ønsker å utforske? Hvor galt kunne det gå? hvor mye jobb etterpå ville det kunne bli av den jækla krokodilla? Dette i forhold til opplevelser, det er viktig å tenke på – var det ikke opplevelsen verdt? Jeg tenker at vi må bli litt flinkere til å bli lekne selv, være åpne for litt gris og ikke minst leve oss inn i opplevelsen! Utforskertrangen er stor hos barn, men det er gøy for oss voksne også tro meg! Vi har forskerfabrikken gjennom jobben og det er jo bare såååå gøy!

Tilbake til den oransje krokodillen som fikk 25 sekunders koke død i Micron… jeg trodde det hvite skumgreiene ville bli klumpete og knudrete! Men faktisk så ble hele forbannet krokodillen kun en flytende, tynn rennende masse og oransje farge, så fargestoffer var det nok av! Det ble kun en liten barneskje spenning!

Selv om vesla satte skålen kjapt i varmt vann, så trenger den oppvaskmaskinens grader for å bli ren!

Jeg føler i dag at jeg er på gli etter det utrolige foredraget med Terje Melaas i går, om å lage magi med barna kort fortalt! Lenge siden jeg har ledd så mye, men det var mest i forhold til egne refleksjoner – en kjenner seg selv igjen. Og en del alvor og tårer ble det – det ble refleksjoner i forhold til ansvaret vi har hver dag og hva vi bør kunne “fange opp og se”.

Jeg ønsker dere en magisk Lørdag <3

 

 

En gang i kreftregisteret – Den jævla sykehuskonvolutten vekker noe i meg!

Det kan ofte skjule seg noe bak – noe du ikke kan se, men personen bærer på….

 

Jeg vet ikke om jeg virkelig klarte å ta det innover meg?

Grunnen var vell at alt gikk så bra? Tross alt!

Jeg vill gå videre, jeg vil ikke gå å tenke og være redd!

Jeg har aldri tenkt på meg selv som en kreftpasient, selv om.

Men må innrømme at det er et troll som lurer litt i bakevja!

Jeg er åpen om at jeg har operert to ganger og hadde en kreft kul i skjoldbukskjertelen.

Jeg var nede i kjelleren for to år siden nå til påsken, jeg trodde at alt jeg gjorde med jentene var for siste gang, og jeg måtte lande litt og ikke minst; jeg MÅTTE få lov til å kjenne på frykten! Nesten alle sa til meg; nei da det går så bra Marianne, det er ikke noe kreft kul der, joda sa jeg; med flaksa mi så er det det! Og som legen sa; du har jo sagt det selv hele tiden og du hadde rett. Selv om jeg hadde hatt rett, så måtte frykten få jobbe seg gjennom kropp og sinn i mitt tempo, Marianne måtte lissom kjøre seg selv helt ned i jordkjelleren først :).  

Jeg ble operert en gang til for halv annet år siden, de tok ut en kul som så litt skummel ut. Vi må huske på hvor heldige vi er som bor i Norge og de ordningene vi har i forhold til sykdommer og at vi blir fulgt tett opp når noe først har inntruffet oss!

Jeg har som sagt lagt dette litt bak meg, men samtidig kan jeg ikke gjøre det helt, for jeg må gå på Levaxin resten av livet og må stadig måle stoffskiftet.

Jeg lever livet og syntes jeg er heldig med alt jeg har i livet mitt, flotte barn, familie, jobb jeg elsker, og har mulighet til å reise å kose meg! Jeg er har også utfordringer i livet, men de skal aldri få ta livsverdien fra meg så sant det er noe som en kan styre selv. Så ja denne kreftkulen har satt sine spor og jeg har virkelig satt meg det målet at livet skal koses og nytes, hva pokker skal jeg med en stappa full sparekonto om jeg ikke har venner eller ikke kan reise noe sted og ingen minner eller drømmer?

Med disse tankene om at jeg har det bra og vanlig skranten kropp i forhold til nakke, armer og dårlige knær så nyter jeg livet og passer på å vite om mine verdier!

DERFOR så gjør denne konvolutten noe med meg; i dag lå det brev fra sykehuset i Oslo, og alvoret og usikkerheten starter å sette seg i kroppen. Ventetider og frykt der du ligger og legen ser ned i halsen din og du tror at legen ser monstre ‘i din hals som aldri har vært i noen andres hals! Du ligger der på ditt såreste å lager deg de verste sannheter som du uansett ikke får gjort en dritt med!

Vi er flinke selvpinere ja :).

Vi skal sette pris på kontroller og at noen bryr seg om oss som er på en statistikk, en statistikk har ikke hjerte – men det har du og jeg <3

Dette var i fjor når jeg var til kontroll, litt nervøs da :).

Leva livet min venn <3