BANAN SPØKELSER RULLET I KOKKOS

Ja bare himle med øyna, gni deg utålmodig på stolen, sukk, klø deg i rompa eller what ever!

Nå skal jeg denne ene dagen i året legge ut en del bilder fra Halloween. Slapp av; i morgen er det over og om en halv måned vil snart facebook være fylt av bilder med den perfekte Ribbesvor! (noe jeg aldri klarer, og nå ble jeg jækla sulten).

På Espira har vi egen kokk, og hun har vært unik i dag! Hun laget Banan Spøkelser til 160 barn! Banan rullet i kokos med rosin munn og sjokolade øyne. Nammi Namm!

Legger ved stemningsbilder fra festen vi ansatte laget som venners vennefest og bidrag fra deltakere! Helt topp kveld!

Nattaklemmer til dere

 

HALLOWEEN – Er morra værst?

Halloween er kommet for å bli – ferdig snakka!

Jeg prøvde meg som sikkert mange andre foreldre i starten, med å gjøre kvelden til den kvelden det ringte masse på døra og vi skulle få gi bort godteri (så jævla stas lissom)! Men det var ikke lenge Adam var i paradis. Så begynte hun eldste på skolen, og jeg måtte tvinge meg på hun og vennene med lillesøstera, lite kult var det. Ja, så har det utvikla seg da, uansett hvor teit vi syntes det er og unødvendig osv.

 

Vi ønsker jo at barna skal være en del av et fellesskap og det på “godt og vondt” tenker jeg.

Jeg har et par år dratt i gang noe i siste liten da det har vist seg at en gruppe blir holdt utenfor, jeg rett og slett hater utenforskap ! Barna prater om det på skolen, spenning og forventninger og du er ikke bedt noe sted eller har  ikke noen å gå med?

Nok om det… nå har jeg gitt bengen og hevet meg på HALLOWEEN KARUSELLEN! Vi har fått lage familie og venne party på jobben og vi er en gjeng med rause folk som gjør alt for at vi og barna skal ha gøy i morgen!

Vi har sendt bilder av utstyr og stæsj til hverandre i ettermiddag og vi voksne er vell de mest gira He He. Jo flere butikker vi var innom – jo mer moro og pynt stæsj fant jeg!

GLEDER MEG VELDIG TIL Å SETTE DISSE BLODIGE HÅNDAVTRYKKENE PÅ GULVET UT FRA SJEFENS KONTOR IMORGEN UHU!

Syntes jeg at det er viktig eller nødvendig? NEI!

Hiver jeg meg på og blir med på moroa? JA!

Fin kvalitets tid med vesla og bygger relasjoner? JA!

Jeg er så fornuftig og grei ellers, så i morra kan jeg ha det litt gøy og være ufornuftig!

DRIT OG DRA VÆRE NÅ LITT HALLOWEENGLA`!

SØNDAG SCOOP ANTIKKMESSE

En liten kosetur med vaffel og kaffe

Jeg “hoppa” ut av morgenkåpen og Heiv meg i bilen!

Joda det ble absolutt kosetur og joda, det ble vaffel og kaffe!

Jeg hadde før helgen ganske bestemt meg for å dra på høstens siste Antikkmesse, vesla, mamma og Grethe – vi dura avgårde. Rart… en skal aldri ha noe, for vi har så mye fra før!

Det var noen minutters prat med Kirsti Schøll, som holder messene og så; kom det første Panget, like etter kom det andre Panget! Og siden mamma og Grethe aldri kom ut, så kom det tredje Panget! Det fjerde panget, et rundt trau lissom – det fikk være i dag.

Vesla fikk støpt masse Tinnfigurer; det er ganske så gøy og spennende for ei jente på 9 år – gjort det selv!

Nå må jeg få ryddet på plass før mannen kommer hjem i kveld. Jeg har veldig god samvittighet pga. mamma var snill å betalte den nydelige champagne kjøleren – lekker hva? Tenkte å kjøpe en stor mosekule i blomsterbutikken og legge å toppen.

Bord, kaffeservice og champagne kjøler ble det må meg i dag, veldig fornøyd i hjertet mitt nå <3

JEG HÅPER DU HAR KOSE DEG MASSE PÅ DENNE FINE DAGEN!

KJÆRE FYLDIGE OG SMÅTYKKE MEDSØSTRE OG BRØDRE “AMEN”

RESPEKT FOR KROPPEN VÅR UANSETT

Bilderesultat for kropp(Google.no)

 

” FRODIG”

LITEN?

JEG?

NEI LANGT IFRA!

JEG ER STOR NOK, MER ENN DET TRENGS!

JEG FYLLER MEG SELV HELT OG OPPTIL FLER GANGER!

PÅ LANGS OG TVERS ER JEG RUND OG SYNLIG

FRA ØVERST TIL NEDERST JAVN OG FYLDIG

ER DU STØRRE ENN DEG SELV KANSKJE?

DET ER JEG!

 

JEG ER RUND Å HAR IKKE RYNKER, KLAGER DU OVER DINE?

JEG ER FYLDIG, MEN EIER MITT HJERTE, ER DU GLAD I HJERTET DITT?

 VEKTEN DIN SMILER OG MIN GRÅTER;

MEN DU ER IKKE BEDRE ENN MEG SELVOM!

HAR DU VENNER OG ER LYKKELIG?

DET HAR JEG!

TYNN ELLER FRODIG; LIVET VÅRT ER LIKE MYE VERDT <3

VI ER OG SKAL VÆRE LIKEVERDIGE, SMÅ SOM STORE OG STORE SOM SMÅ <3

 

Marianne K. Dignes

2017, Oktober.

 

Kropp kan være vanskelig og sårt. Mange av oss har kjent på det å gå opp i vekt, og husker vell at det meste var enklere, livligere, billigere? og mindre tanke bør; en var fornøyd med seg selv! Eller var vi det? Jeg var tynn og flott, og handla masse på tilbud, men jeg var jo ikke noe mer glad?! Jeg var nyskilt og mange ting i livet skulle inn på riktig “spor” etter 17 år i forhold. Pappa kom med mat til meg, du har jo søren ikke pupper en gang Marianne! Det ble jo også en bekymring om en skulle møte en gutt; hva tenker han når jeg ikke har en håndfull med pupper engang?? Jeg så gammel og markert ut i ansiktet og skjønte vell ikke hvor fresk og fin jeg var. Vi er jo unike flinke til å lage oss bekymringer vi damer eller hva?

Livet leves og jeg har det så absolutt bra, jeg er veldig takknemlig over at livet mitt er fint i det jeg skal gå over i femtitallet snart. Men så kommer “spøkelsene” sykdommer…. stadig noe å bekymre seg over hva?

Jeg vet at jeg må ta tak med kropp og livsstil, absolutt – en mister ikke kilo av å deppe å tømme snopskola etter unga!

Men i mellomtiden så må respekten for forskjelligheten i forhold til kropp leve sterkt! Vi er like gode inni selv om en bærer en del ekstra kilo. Det er ingen som trenger stygge blikk osv. De som sliter med sæler på buss og fly, de vet det så innmari godt selv – de har jo tenkt på denne jævla sælen lenge og vurdert om de kanskje ikke kan dra på tur grunnet av de er for tjukke?

Med grunnlag i disse tanker så ønsket jeg skrive om diktet til fine Inger Hagerup – jeg elsker original diktet hennes og dette er ikke harselering – ironisk ærlighet og bønn om respekt vil jeg kanskje kalle det! Det er jo ofte slik at vi som er tjukke, frodige, fyldige har en ekstra dose med humor og selvironi, men vi har mye tanker innvendig også, vet hva vi må jobbe med. Jeg legger ved det originale diktet i bunnen, les det også og gå i deg selv <3

«Mauren»
Liten?
Jeg?
Langt ifra.
Jeg er akkurat stor nok.

Fyller meg selv helt

på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv kanskje?

«Mauren» er et dikt skrevet av Inger Hagerup i 1971 og er tatt ut av diktsamlingen «Så rart». «Mauren» er et dikt som retter en appell til leseren ved å vise medmenneskelighet og støtte (Google.no).

 

VÆRE GLAD I DEG SELV <3

 

 

 

 

 

 

 

 

De Lørdagene du føler du har svikta familien din:

 

Som voksen mamma finnes det ikke dager som du IKKE gjør noe fornuftig men;

Men det finnes Lørdager som du føler du har svikta barna/familien for by koseturer og løse Halloween innkjøpsplaner!

Du slipper stadig ut løse planer for å lunke om barna er klare for byen osv…, men ingenting blir noe av!

Jeg har tatt frem et impulskjøp fra Poznan i dag, genseren jeg har på bildet over! I Polen var det litt mer “pels” på klærne enn det som har kommet hit ennå, så noe havnet jo i kofferten min! Men det er noe med å bli vant til også da… Summ av summarium så ble jeg jeg ganske så kompis med genseren og jeg har bestemt meg for at genseren er : stygg kul! Den skal jeg bruke mer.

Klokken 06.00 startet vell dagen min,  pling øynene åpne på damen. Det ble morgengull stund for mor i stova med kaffekoppen <3 Og jeg har startet på et reiseinnlegg på bloggen med linker og hva jeg har funnet om Bergamo og området. Veldig gøy altså, det siste jeg har funnet nå er vinsmaking og tur til Romeo og Julie; Verona. Så vi får se hva jeg bestemmer oss for, viktigste at mamma skal nyte og ikke føle seg stressa <3

Tilbake til følelsen av å ha sviktet familien; det er viktig å si at mannen ikke er hjemme, meg og et barn og 3 ungdommer. Det ble frokost/lunch med rundstykker og eggerøre; så ingen sultne mager! Dagen har bare gått og det ble til at jeg la meg igjen FØR bytur He He. Jeg våknet til noe nydelig fra vesla; den lille lappen satt på telefonen min.

Selvstendige barn liker vi, noe har gått inn ved oppveksten :).

Veldig glad for at jeg har Svinekam jeg bare kunne slenge i ovnen, vipps – mat om noen sultne! Og det som er så fint med slike dager, er at de blir så rare og annerledes! Med svinekam i ovnen, så ba jeg ungdommen varme en Grandis Take away! Det ble sucse!` Så nå skal ungdommen ta med seg vesla på Bowling, og kose seg med en chips i etterkant. Tror de ble litt overrasket når a`mor kom med forslaget He He.

Ja nemmelig! Det er det å ikke gjøre alle lørdager like, men gi litt f og se utenfor og ikke minst rundt seg selv tenker jeg!

Jeg har jo faktisk hatt en strålende dag!

Jeg har jo fått gjøre -ikke gjøre akkurat hva jeg har hatt ork og behov for!

Og nå sender jeg jaggu ut unga med bankkortet mitt også!

Ungdommen fant ut at Svinekammen kan bli nattmat!

Konklusjon: de lørdagene du føler du har svikta de rundt deg…. de kan noen ganger være de beste for akkurat DEG SELV!

 

 

Livets underfunderlige valg som blant annet abort og skillsmisse.

Helt uventet så ble det meg og smågodt posen nå i tidlig i kveld

Bilderesultat for anger(Google.no).

Med peisvarmen i ryggen og tankene helt for seg selv så begynner jeg å tenke på alle valgene en har gjort i sitt noenlunde voksne liv. Mulig det kan ha noe med at dette er mitt siste år i førtiåra? og at jeg ser at livet mitt vil gå i retur?

Jeg begynner også å tenke på hvilken situasjon og tilstand en var i den gangen en måtte ta vanskelige beslutninger?! Hvorfor må det være slik at en må ta vanskelige valg/beslutninger når en har det litt dritt og ikke er enig med seg selv engang? Er det så enkelt at : det er da de beste valgene/beslutningene blir tatt? At en ikke har energi, tid, ork, interesse eller kreative følelser til å ta begrunnende valg? Det får bli det det blir eller som andre mente var fornuftig? Jeg syntes ennå jeg kan høre fra oppveksten; Nå må du da i Herrens navn klare å være fornuftig! Joa men det er jo noe som heter følelser og hva en egentlig ønsket? Men det ble som regel til at en gjorde det som var forventet fornuftig.

Valg er vell egentlig ikke rett ord, men beslutning kan stemme mer.

Nei, jeg er ikke deppa eller lei meg – litt tvert imot! For fy flaten hva jeg egentlig har gått gjennom her i livet og faktisk bestått! Ikke at det er noe verre for meg enn deg – men hver enkelt person må jo kjenne sitt gjennom sin kropp.

Vi som vokste opp på 70-tallet ble oppdratt ganske så strengt, respekt for de voksne – hold kjeft nesten til du får klarsignal, være takknemlig og hør på foreldra dine! Var det noe i hele verden jeg ikke ønsket, så var det å skuffe foreldra mine! Jeg ville de skulle være glad i meg og selvfølgelig stolt av jenta si!

En skal ikke dvele og angre, men det er lov å tenke at en gjorde beslutninger som ikke trengte være valg. Men det er jo slik vi kan sitte å si litt primitivt 15- 20 år i etterkant!

Evnen til ettertanke og egenvurdering er viktig! Det er ingen som sier at de tankene skal gjøre deg godt, bare slik at du vet det! Men om vi bruker “fornuften” vår og livserfaringene våre så tror jeg at vi egentlig har gjort om noe av de tunge beslutningene om til gode erfaringer og kanskje gode gjerninger også senere i livet? <3

Når jeg skilte meg fra pappen til jentene mine, så var det ikke at jeg ble alenemor som var bekymringen med det første men: uff nå ville bestemor snudd seg i graven om hun viste at alle tre barnebarna hennes var skilte! Her var det snakk om ei bestemor som selv fikk barn utenfor ekteskapet og sendte bort sin datter når hun ble gravid som ung og ugift! Nåja….

Men sånn mellom deg og meg <3 Noe jeg med hånden på hjertet kan si jeg ville ønske unnvært besluttet – var når jeg sto nyskilt og som alenemor til to små jenter og ble gravid. Dette er en beslutning i livet mitt som IKKE har gjort meg godt, jeg har båret beslutningen som den tyngste ryggsekk! Men blomst i hatten til meg; jeg var jaggu den fornuftig flinke jenta (ironi)! Men jeg følte det slitt ikke slik i hjertet mitt. Jeg trodde det var et godt valg i forhold til de to jentene jeg hadde fra før, at de slapp et halvsøsken og en pappa til i livet som ikke var dems osv… Men når jeg ser tilbake så ville nå dette bare vært snakk om logistikk – KJÆRLIGHETEN ville vært tilstede uansett det vet jeg <3

Jeg satt side om side med ei venninne som slet med å få til prøverør og jeg støttet hun opp så godt jeg kunne, men samtidig så gikk jeg bort å tok abort! Skamme seg….

Det som jeg har bært alle disse årene, sikkert en mening med det også; men når jeg skulle bestille abort hos gynekologen min; så viste ham meg det levende frøet på ultralyd – og sa at ja her inne er det liv og jeg krympet meg der jeg lå med bena i været og følte meg som en morder! Dette har fulgt meg hele livet, og jeg skulle så inderlig ha vist om min egen styrke og trodd på min egen morskjærlighet slik at jeg ikke hadde tatt bort dette barnet.

Min beslutning ble ikke hundre prosent personlig; jeg lot andre fortelle meg fornuften – de som ikke måtte bære sorgen. Ansvaret var mitt den gangen og det står jeg for den dag i dag. Men så er det det å bruke de vonde beslutningene da <3 Denne hendelsen har gjort noe med meg videre i livet mitt, jeg dømmer kanskje ikke så lett lengre? Jeg er kanskje ikke så kjepphøy, når andre tar blåste valg og beslutninger? Jeg ser med andre øyne og velger se mulighetene fremfor begrensinger som den gangen?

Bruk fornuften! Nei ikke gjør det kjære deg – gå etter hjertet ditt <3 slik vi har det i Norge i dag, så ville dette gått så fint så fint! Jeg prøver å ikke legge mening eller press om dette for mine jenter. Reis opplev lær og erfar sier jeg; samtidig som at hadde det kommet et barn så har vi mer enn nok kjærlighet <3 Helsen må de nesten bidra med selv :).

Jeg må vell bare innrømme det fine dere:

“At er det en ting her i livet jeg dveler ved og ennå kjenner på sorg og smerte – ja så er det denne 14 år gamle beslutningen jeg tok som nyseparert mor til to”. Det er noe med ansvar for egne beslutninger å gjøre! Husk det jenter og damer; det er deres forbanna kropp og følelser! Og vi får til det meste bare vi har kjærlighet nok <3

 

Men jeg er stolt av meg selv og stormene jeg har stått i – jeg er ennå stødig selv om snart femti <3

 

 

FØRJULSTUR TIL ITALIEN

 

DU HAR TO DAGER MED AVSPASSERING DU MÅ TA ILA NOVEMBER…

Det har regna uavbrutt nesten frem til i dag, og du vet at det bare vil bli kaldere ute. Du har også julehysteria perioden godt i minne og den perioden kommer gudskjelov i år også, må bare huske å se sjarmen!

Bilderesultat for julestress(Google.no).

Slik jeg ser og tenker på dette med julen, så er det like viktig med all kosen før jul, som hyggelige sammenkomster og at spenningsnivået øker i takt med at det blir trukket hyppige beløp fra lønnskontoen din :). Se sjarmen se sjarmen!

 

Med ovenstående godt i minne, og at avspasering på jobb må tas ut; så begynte jeg i går å snoke på flybilligst.com. Mamma og jeg var i Bergamo i slutten av Januar, utrolig sjarmerende og små-smug by! Men det viktigste for meg var at mamma storkosa seg <3 Bare hun og jeg på tur, helt alene, ingen andres meninger, lyster eller behov enn hennes og mine. Mor og datter på tur. Det er jo faktisk en epoke vi ikke har hatt tidligere, men som vi absolutt må benytte!

Bilderesultat for mor og datter bånd(Google.no).

 

Tilbake til flybilligst.com – Når jeg gikk inn på Bergamo, så var det kr 150,- for en vei – kr 300.- per person totalt pluss evt koffert. Vi kjøper nok en pakke til kr 600,- pr. stk. dette er inkludert innsjekking, seter, og kofferter! Bare dette er nesten billigere enn å reise inn til Oslo en dag! Kostnadene for overnatting blir jo litt hva du gjør det til.

For dere som ikke har ungdom hjemme, så er vi inne i en periode som foreldre ufrivillig blir dratt med inn i : Kjøre dorull/tørkerull, kakebokser, tennbrikketter og det neste blir vist noe kunstkort eller noe :). Her gjelder det å holde tunga rett i munnen og telefonnumre til venner varme! Og så kommer November “landemedbeggebenaogkosesegmåneden”. Da er det muligheter for en langhelg til Italien for a`mor og Mimmi gitt!

Bilderesultat for italienske restauranter i milano( Google.no).

Så nå før den antakelige turen så er det så spennende å sitte å snoke på nettet om hvor vi skal stasjonere, Bergamo som forrige gang eller inn til Milano, eller et annet sted. Jeg er jo litt redd for å leie bil der, men burde absolutt gjort det – det er jo da en opplever! Så vi får se hvor tøff i trynet jeg er :). Vi krysser fingra for at kabalen går opp!

Torp Sandefjord onsdagen klokken 19.55 og hjem søndags morgen ca. klokken 08.00. Flyturen tar ca. 2.5 time.

Husk at drømmene ikke alltid koster all verden – de fleste drømmer er oppnåelige!

 

 

 

Boblete Hverdagen som Pedagog <3

Hvorfor sa ingen i fra til meg?

 

Vi er så heldige at vi har egen kokk på jobben, kjære himmel noe så vidunderlig – hele dama er vidunderlig! Jeg lærer noe knep og suger til meg noen oppskrifter, så dette er supert! I dag var jeg såa sulten, og hun hadde laget den nydelig gryteretten av blant annet Brune bønner!

Bilderesultat for brune bønnerBilderesultat for brune bønner(Google.no).

Vår fine kokkedame var spent selv PGA det var første gang hun prøvde retten, hun besto for å si det slik nydelig!

Men etter en times tid; så begynte magen å romstere – så vakent også! Jeg løp på do, men bare luft! Luften kunne jeg jo egentlig sluppet inne på avdelingen PGA der er det masse bæsjebleier etter barna har spist mat og frukt klokken to! Så jeg hadde nok ikke blitt oppdaget. Men så fryktelig ubehagelig da?! Det var så vidt jeg torte å handle sammen med moren min her tidlig i kveldinga! Men til dere som sliter med avføringa; spis brune bønner!

Det var kos å komme på jobb i dag også; jeg fikk komplimenter på vei inn om at jeg var fin på håret når jeg hadde det løst. Jeg takket pent og sa at det varte nok bare en fem minutters tid før jeg måtte sette det opp PGA jobben med barna.

Jeg tok faktisk feil! Det tok tre minutter før jeg måtte sette opp håret….. dette grunnet at et barn hadde kastet opp på gulvet – ja – da var vi i hverdagen igjen da :).

Bilderesultat for bustete hår   (Google.no).

Jeg må også skrive litt om at det er veldig viktig og bra at vi jobber sammen både unge og eldre (som meg). Siden barna har blitt så opptatt av Løve og jungeldyr så ville jeg finne frem bilder og skrive ut; vi lusket oss forbi løven på bildet i gangen i dag også – veldig spennende skal dere vite.

Jeg googlet frem bilder av løver og giraffer, fine nærbilder til og med! Og av flotte folk som hadde reddet og hjulpet dyra (trodde jeg), helt til hun ene unge sa: Ja de bildene der har det vært mye debatt om – du vet at de dyra der er døde Marianne?! De har skyti den løven og den sjiraffen, og de triumferer! Åh kjære vene sa jeg; hvordan pokker vet du slikt? Det hadde vist vært mye diskusjon på facebook! Jeg er veldig glad jeg jobber med unge oppegående mennesker!

Bilderesultat for løve i zimbabwe     (Google.no) Dette var et av bildene som ikke var bra, jeg trodde det var dyrepassere eller noe jeg :).

Dagens moral; ikke stol på nettet; eller i alle fall sjekk opp litt rundt før du bruker det pedagogisk med barna!

Nå har kvelden senket seg og jeg gleder meg til å ta imot de fine barna til en ny dag i barnehagen i morgen! Og jeg er veldig spent på hva vi skal leke <3

 

 

Hverdagen som Pedagog i barnehagen

      Bilderesultat for klem i barnehagen

(Google.no).

Vurderer du å bli førskolelærer eller jobbe i barnehage?

Det er nok mange dager jeg har skrevet at jeg har vært på jobben….

 

Jeg har også skrevet at jeg har verdens mest takknemlige jobb – barna kommer løpende mot deg hver dag du kommer inn døra til avdelingen. Her om dagen løp de faktisk over hverandre, trist for jenta som lå i bunnen – jeg måtte vente med hei-klemmene og gå rett bort til jenta som lå gråtende igjen på gulvet. Dette gjelder ikke bare meg, men alle oss fire som jobber på avdelingen samt ei til vi har et par dager i uken. Tenk om vi ble møtt slik av mannen når vi kom hjem eller omvendt?

Bilderesultat for omfavne

(Google.no).

Du drar på jobb og er på jobb og du gir hva du er i stand til den dagen, du gir hva engasjement og iveren klarer å få frem i ren naturlighet –  dette har mye med trivsel, kunnskap og respekt fra de ansvarshavende rundt deg på jobben å gjøre og ikke minst deg selv! Du har stort sett selv ansvar for å utføre jobben din – men det er ikke så vanskelig så lenge du jobber med og fra hjertet <3

Jeg gjør hva jeg skal, og mer enn skal noen dager og andre dager så kan ting gå tungt, men da henter jeg energi og glede gjennom barna og godt arbeidsmiljø. Det jeg skriver indirekte her nå er at; vi rett og slett er mennesker!

De dagene som kan være tunge har jo ingenting med jobben å gjøre, men hva jeg har med meg som menneske og arbeidstaker akkurat den dagen. På slike dager er jeg glad for at jeg er såpass oppegående at jeg klarer å gå i meg selv, være åpen ovenfor de nærmeste rundt meg, men det viktigste: DET Å TENKE PÅ HVORFOR JEG ER PÅ JOBB OG HVA MITT NÆRVÆR BETYR OG SKAL BETY!

Bilderesultat for nærværende(Goggle.no).Bilderesultat for barnehånd og voksen hånd

Ved disse tankene sitter jeg kanskje på benken i vinduet eller på gulvet, og ved analysering av disse tankene så kjenner jeg en klissete barnehånd lene seg mot meg; og snubler opp i fanget mitt og gir meg en gosam klem. Eller at når jeg sitter slik så kjenner jeg noe vått og klissete opp mot munnen min samtidig som det prikker meg på skulderen; jammen har disse sjarmtrolla laget mat og kake de vil jeg skal smake på! Det våte og klissete er ei suppeøse sleiv som de har smakt på før meg; og som Hellstrøm sier; en god kokk skal alltid smake på maten selv før en serverer den til andre! Den andre som ønsket oppmerksomhet står jammen klar med et speilegg!

Bilderesultat for lekemat(Google.no).

Når jeg senere hjelper et barn å kle på en farget dukke- akkurat som barnet, så går jeg i meg selv å tenker at jeg er viktig her og nå! Jeg er viktig for at barnet skal klare dette, for barnet ønsker å klare selv! Men barnet trenger veiledning for å mestre, jeg er veilederen til barnet – jeg skal ikke kle på dukken, men kun hjelpe og fremheve mestring. Det skal så lite til, så lite til for at jeg som voksen ødelegger en slik verdifull læringsopplevelse, så fort gjort å knuse et barns forhåpninger om å få til. Jeg må klare å lese barnet, hva ønsker det at jeg skal hjelpe det med? Jeg starter å ta på buksedressen; da kjenner jeg og ser jeg at vi er flere fingre til å dra på, jeg lar mine fingre visne litt å lar barnet jobbe på videre – men jeg er like engasjert i kroppsspråket mitt og verbalt støtter jeg opp og er i rollen min. Du og jag – vi er et team og det tror jeg barnet tenker også – og er veldig fornøyd når jeg anerkjenner at det klarte jammen dette kjempebra! Det ble akkurat slik barnet ønsket – eller ble det så bra grunnet min anerkjennelse at barnet følte mestring? Barnet kom tilbake flere ganger grunnet den dumme luen som bare falt av! Jeg prøvde så godt jeg kunne å forklare at luen var lurt å legge til side og ta på til sist, jeg blåste også på luen for å vise hvor fort den datt av. Og vet dere hva? Nå var vi brått over i en ny lek! Blåse luen av dukken- leken og full krangel over de få dukkene med lue som var på avdelingen!

Bilderesultat for dukke med lue(Google.no).

Den følelsen av at en har klart å overføre kvalitet til barna i løpet av en dag er unik! Omsorg er også unikt, men det skal uansett være tilstede når du jobber med og for barn – det kommer naturlig fra hjertet ditt. Men det å kunne overføre kunnskap til barnet, som barnet føler det har nytte av og som gjøre noe for og med dem; ja det er ikke noen selvfølge – det kommer an på hvordan du som voksen veileder og overfører! Barnet skal føle at det mottar noe som er verdifullt og nødvendig, selv om barnet ikke tenker slik selv ennå.

Du skal se hvert unike barn! Ja det er faktisk slik at hvert barn er unikt, også det barnet som tar det meste av de voksne sin energi. Også det barnet som biter. Også det barnet som bare sitter å gråter etter mamma og pappa. Også det barnet som kan slå deg i ren frustrasjon. Også det barnet som ødelegger det store Lego tårnet et annet barn er kjempestolt akkurat er ferdig med å bygge – ja det barnet er også unikt! Vi har da lett for å fortelle det barnet som ødela, at da blir Legobyggeren lei seg, at slik er ikke greit, at barnet selv ville blitt lei seg og mer tom prat vi voksne kan komme med! Men det er jo ikke det barnet ønsker å høre! Tror dere? Kunne det vært bedre om den voksne tok det unike (negative) barnet på fanget, ga barnet en god trygg klem; innbøy til felles lek om at skal vi leke de som er greie og bygger opp huset til “Arild” igjen – tror du Arild smiler og vil hjelpe oss å bygge bil etterpå da?

Bilderesultat for lego (Google.no).

Ja det er bæsjebleier i en barnehagejobb – men vet du at den stunden du har på stellebordet alene med barnet er noe av de mest verdifulle stundene du har med et barn igjennom dagen? Blikk til blikk, barnet ligger helt blottet, du skal være tryggheten. Som Pedagog og fagarbeider, skal en kunne lese og registrere mye bare ved denne stunden. Henvender barnet seg til deg? Ønsker barnet kommunikasjon? Liker barnet mest at vi synger i sammen når vi skifter? Synger barnet helt av seg selv er blid og glad? Jeg må huske å fortelle at; nå skal Marianne vaske deg, da vet barnet at “kluten” kan være litt kald. Alle bevegelsene jeg gjør skal være gjennomtenkte, tenk der skifter du på et barn og nyser så innmari?! Du må ha en hånd på barnet, slik at du overfører trygghet og prøve dempe utbruddet. Om ikke så kan jeg har trigget frem usikkerheten til barnet.

Sett dette i perspektiv; du har spist lunch eller middag og skal ut av huset etterpå? Men du har et par store sausflekker på den lyse overdelen din, skifter du kanskje før du skal bort på kaffe?

Du kommer rett fra jobb og må stoppe å kjøpe melk til middagen; du stopper på butikken- Du har et håndavtrykk i skinke ost på bukselåret ditt. Du har laget bursdagskrone med et barn og har glitter i panna og barten! Det stinker Kaviar av det, for når barnet kom bort til deg for å vaske seg så datt han og begynte å gråte – du løfter ham opp og han koser med håret ditt. Du går faktisk også i inneskoa som du glemte skifte før du dro!

Jeg kunne fortsatt og gjør sikkert det en annen dag! Jeg kunne penset innpå at jeg føler meg kjærring til tider – grunnet at jeg skriver i notat til foreldre som ikke skjønner hva jeg mener med strikkagenser – gosj prater jeg så gammelmodig – hjelpes jeg ER gammel :).

Jeg håper jeg har gitt dere et innblikk, satt i gang noen tanker, vurderinger og vist hvor verdifull og lekende viktig og sikkert din jobb i en barnehage kan være?

Og du har muligheten sammen med barn å lære noe nytt hver eneste dag!

Bilderesultat for klem i barnehagen(Google.no).

Jeg håper også at du som allerede jobber i barnehagen kjenner deg igjen?

Bare så dere vet det; så lusket vi oss på en omvei ut til kjøkkenet hvor vi skulle spise – vi var 15 barn med meg og ei voksen til – og vi kunne bare ikke ta sjanse på å vekke Løven som sov på bildet på veggen! Vi som lusket oss var fra ca. 1.5 år til ca. 53 år. Vi var like spente alle 15 som luska oss og var fulle av spenning!

 

 

 

 

Hverdagen som Pedagog i barnehagen

      Bilderesultat for klem i barnehagen

(Google.no).

Vurderer du å bli førskolelærer eller jobbe i barnehage?

Det er nok mange dager jeg har skrevet at jeg har vært på jobben….

 

Jeg har også skrevet at jeg har verdens mest takknemlige jobb – barna kommer løpende mot deg hver dag du kommer inn døra til avdelingen. Her om dagen løp de faktisk over hverandre, trist for jenta som lå i bunnen – jeg måtte vente med hei-klemmene og gå rett bort til jenta som lå gråtende igjen på gulvet. Dette gjelder ikke bare meg, men alle oss fire som jobber på avdelingen samt ei til vi har et par dager i uken. Tenk om vi ble møtt slik av mannen når vi kom hjem eller omvendt?

Bilderesultat for omfavne

(Google.no).

Du drar på jobb og er på jobb og du gir hva du er i stand til den dagen, du gir hva engasjement og iveren klarer å få frem i ren naturlighet –  dette har mye med trivsel, kunnskap og respekt fra de ansvarshavende rundt deg på jobben å gjøre og ikke minst deg selv! Du har stort sett selv ansvar for å utføre jobben din – men det er ikke så vanskelig så lenge du jobber med og fra hjertet <3

Jeg gjør hva jeg skal, og mer enn skal noen dager og andre dager så kan ting gå tungt, men da henter jeg energi og glede gjennom barna og godt arbeidsmiljø. Det jeg skriver indirekte her nå er at; vi rett og slett er mennesker!

De dagene som kan være tunge har jo ingenting med jobben å gjøre, men hva jeg har med meg som menneske og arbeidstaker akkurat den dagen. På slike dager er jeg glad for at jeg er såpass oppegående at jeg klarer å gå i meg selv, være åpen ovenfor de nærmeste rundt meg, men det viktigste: DET Å TENKE PÅ HVORFOR JEG ER PÅ JOBB OG HVA MITT NÆRVÆR BETYR OG SKAL BETY!

Bilderesultat for nærværende(Goggle.no).Bilderesultat for barnehånd og voksen hånd

Ved disse tankene sitter jeg kanskje på benken i vinduet eller på gulvet, og ved analysering av disse tankene så kjenner jeg en klissete barnehånd lene seg mot meg; og snubler opp i fanget mitt og gir meg en gosam klem. Eller at når jeg sitter slik så kjenner jeg noe vått og klissete opp mot munnen min samtidig som det prikker meg på skulderen; jammen har disse sjarmtrolla laget mat og kake de vil jeg skal smake på! Det våte og klissete er ei suppeøse sleiv som de har smakt på før meg; og som Hellstrøm sier; en god kokk skal alltid smake på maten selv før en serverer den til andre! Den andre som ønsket oppmerksomhet står jammen klar med et speilegg!

Bilderesultat for lekemat(Google.no).

Når jeg senere hjelper et barn å kle på en farget dukke- akkurat som barnet, så går jeg i meg selv å tenker at jeg er viktig her og nå! Jeg er viktig for at barnet skal klare dette, for barnet ønsker å klare selv! Men barnet trenger veiledning for å mestre, jeg er veilederen til barnet – jeg skal ikke kle på dukken, men kun hjelpe og fremheve mestring. Det skal så lite til, så lite til for at jeg som voksen ødelegger en slik verdifull læringsopplevelse, så fort gjort å knuse et barns forhåpninger om å få til. Jeg må klare å lese barnet, hva ønsker det at jeg skal hjelpe det med? Jeg starter å ta på buksedressen; da kjenner jeg og ser jeg at vi er flere fingre til å dra på, jeg lar mine fingre visne litt å lar barnet jobbe på videre – men jeg er like engasjert i kroppsspråket mitt og verbalt støtter jeg opp og er i rollen min. Du og jag – vi er et team og det tror jeg barnet tenker også – og er veldig fornøyd når jeg anerkjenner at det klarte jammen dette kjempebra! Det ble akkurat slik barnet ønsket – eller ble det så bra grunnet min anerkjennelse at barnet følte mestring? Barnet kom tilbake flere ganger grunnet den dumme luen som bare falt av! Jeg prøvde så godt jeg kunne å forklare at luen var lurt å legge til side og ta på til sist, jeg blåste også på luen for å vise hvor fort den datt av. Og vet dere hva? Nå var vi brått over i en ny lek! Blåse luen av dukken- leken og full krangel over de få dukkene med lue som var på avdelingen!

Bilderesultat for dukke med lue(Google.no).

Den følelsen av at en har klart å overføre kvalitet til barna i løpet av en dag er unik! Omsorg er også unikt, men det skal uansett være tilstede når du jobber med og for barn – det kommer naturlig fra hjertet ditt. Men det å kunne overføre kunnskap til barnet, som barnet føler det har nytte av og som gjøre noe for og med dem; ja det er ikke noen selvfølge – det kommer an på hvordan du som voksen veileder og overfører! Barnet skal føle at det mottar noe som er verdifullt og nødvendig, selv om barnet ikke tenker slik selv ennå.

Du skal se hvert unike barn! Ja det er faktisk slik at hvert barn er unikt, også det barnet som tar det meste av de voksne sin energi. Også det barnet som biter. Også det barnet som bare sitter å gråter etter mamma og pappa. Også det barnet som kan slå deg i ren frustrasjon. Også det barnet som ødelegger det store Lego tårnet et annet barn er kjempestolt akkurat er ferdig med å bygge – ja det barnet er også unikt! Vi har da lett for å fortelle det barnet som ødela, at da blir Legobyggeren lei seg, at slik er ikke greit, at barnet selv ville blitt lei seg og mer tom prat vi voksne kan komme med! Men det er jo ikke det barnet ønsker å høre! Tror dere? Kunne det vært bedre om den voksne tok det unike (negative) barnet på fanget, ga barnet en god trygg klem; innbøy til felles lek om at skal vi leke de som er greie og bygger opp huset til “Arild” igjen – tror du Arild smiler og vil hjelpe oss å bygge bil etterpå da?

Bilderesultat for lego (Google.no).

Ja det er bæsjebleier i en barnehagejobb – men vet du at den stunden du har på stellebordet alene med barnet er noe av de mest verdifulle stundene du har med et barn igjennom dagen? Blikk til blikk, barnet ligger helt blottet, du skal være tryggheten. Som Pedagog og fagarbeider, skal en kunne lese og registrere mye bare ved denne stunden. Henvender barnet seg til deg? Ønsker barnet kommunikasjon? Liker barnet mest at vi synger i sammen når vi skifter? Synger barnet helt av seg selv er blid og glad? Jeg må huske å fortelle at; nå skal Marianne vaske deg, da vet barnet at “kluten” kan være litt kald. Alle bevegelsene jeg gjør skal være gjennomtenkte, tenk der skifter du på et barn og nyser så innmari?! Du må ha en hånd på barnet, slik at du overfører trygghet og prøve dempe utbruddet. Om ikke så kan jeg har trigget frem usikkerheten til barnet.

Sett dette i perspektiv; du har spist lunch eller middag og skal ut av huset etterpå? Men du har et par store sausflekker på den lyse overdelen din, skifter du kanskje før du skal bort på kaffe?

Du kommer rett fra jobb og må stoppe å kjøpe melk til middagen; du stopper på butikken- Du har et håndavtrykk i skinke ost på bukselåret ditt. Du har laget bursdagskrone med et barn og har glitter i panna og barten! Det stinker Kaviar av det, for når barnet kom bort til deg for å vaske seg så datt han og begynte å gråte – du løfter ham opp og han koser med håret ditt. Du går faktisk også i inneskoa som du glemte skifte før du dro!

Jeg kunne fortsatt og gjør sikkert det en annen dag! Jeg kunne penset innpå at jeg føler meg kjærring til tider – grunnet at jeg skriver i notat til foreldre som ikke skjønner hva jeg mener med strikkagenser – gosj prater jeg så gammelmodig – hjelpes jeg ER gammel :).

Jeg håper jeg har gitt dere et innblikk, satt i gang noen tanker, vurderinger og vist hvor verdifull og lekende viktig og sikkert din jobb i en barnehage kan være?

Og du har muligheten sammen med barn å lære noe nytt hver eneste dag!

Bilderesultat for klem i barnehagen(Google.no).

Jeg håper også at du som allerede jobber i barnehagen kjenner deg igjen?

Bare så dere vet det; så lusket vi oss på en omvei ut til kjøkkenet hvor vi skulle spise – vi var 15 barn med meg og ei voksen til – og vi kunne bare ikke ta sjanse på å vekke Løven som sov på bildet på veggen! Vi som lusket oss var fra ca. 1.5 år til ca. 53 år. Vi var like spente alle 15 som luska oss og var fulle av spenning!