Når familiens kjærlighetshistorier gir god liste plassering

Grunnen til at jeg blogger er blant annet at jeg skriver “ut” kjipe og ikke minst fine ting i livet <3 og stolt når det fenger dere lesere!

Slik var det også på søndagen når jeg skrev om kjærlighetsbrevet fra pappa til mamma. Siden mamma nå er flyttet til omsorgsbolig, så starter jobben med å rydde i mine foreldre sine liv.

Jeg skal ærlig fortelle dere at det var min eldste datter som leste det 52 år gamle brevet, mens jeg satt og bælja og sa at det var pappaen min jeg hadde arvet følelsesregisteret fra.

Herreminn hvor teit jeg var, og hvor mye mer teit jeg kommer til å være i denne prosessen… Min datter og jeg sorterte klær i en haug fra sengen. Og der litt nede i haugen kunne jeg skimte sifong/silke, ikke direkte nattkjole og ikke direkte babydoll, men en slik sid morgenkåpe i silke/sifong til å ha over nattkjolen… jeg røsket tak i den, men jeg var for sen! Min datter hadde tatt den før meg, og hun sa den gikk i til Frelsesarméen, NEI! sa jeg og røsket den tilbake, MAMMA sa hun og dro til seg sifongen denne er gammel og ingen av oss får brukt den, nå tok hun den bak ryggen så jeg ikke nådde den… Jeg begynte å gråte å sa at: jammen skjønner du ikke at det var en gave fra min pappa til min mamma da? Og jeg var faktisk med å handla en del av disse julegavene til mamma! Tårene rant og jeg oppførte meg sikkert som den kortklipte niåringen som jeg var den gangen dette huset var mitt trygge og lykkelige barndomshjem.

Jeg tenker mine tårer og triste stunder beviser mye positivt!

* I sengen som nå er fylt er mamma og pappa sine klær og ting; ja der var vi en familie i helgene og på morsdag og farsdag så hadde mamma laget klart gelekake som bror og jeg kom ned med på senga og vil avleverte stolt de “lekreste” morsdag og farsdagskortene som vi den gang fikk lage på skolen!

* I huset som nå tømmes, vokste gleden med jul og familie selskaper; jeg lærte det å be inn og ta vare på familien.

* På dette kjøkkenet så laget mamma kanelsnurrer, som hun “kjøpte” venninnene mine med mot opplysninger om kjærlighetslivet mitt (jeg gjør det samme)? Og jeg lager god gjærbakst.

* I dette huset opplevde jeg for første gang å miste noen nære – bror og jeg lå i sengen å trøstet hverandre; var orntli bror og søster. Han fortalte meg også at han slet i forhold til å klare å gråte.

* I dette huset opplevde jeg mine første kjærlighetssorger og mine første kjæresteforhold, jeg vet ikke om det var meg eller at jeg hadde en beryktet Boxer som rei på alt og alle som skremte vekk gutta jeg! ? Hunden het Rex og ble av mine venner kalt “Durex” skjønner ikke hvorfor…?

* I dette huset hadde jeg den kuleste ungdomstid, med foreldre som lot meg ha venner hjemme og fester. Jeg lovet hver gang å ikke ha fest om de dro på hytta; men vi ble bare noen nære “venner” ! Mamma og pappa viste og skjønte dette, selv om sokkene til pappa hang fast i stuegulvet, så viste han at jeg hadde prøvd å vaske! Jeg tror de satte pris på at vi hadde venner og ungdomstid, med måte selvfølgelig.

Nettopp derfor går vi litt i spenning om dagen, vi venter på svar om det går i orden at jeg får kjøpt barndomshjemmet mitt <3

 

 

6 kommentarer
    1. Det er ikke å væte teit, Marianne ❤️ Er vel helt naturlig å få sånne reaksjoner. Husker godt de samme følelsene når vi gikk gjennom tingene til mamma, og når huset litt lenger oppe i gata ble solgt. Jeg husker Rex godt! 😉 Var litt redd for han. Klem fra Hege

    2. Det er derfor jeg rydder og ordner aleine, så får andre mene og tro hva de vil. Har vært gjennom samme prosess med å rydde ut en person av mitt liv, dog ikke barndomshjemmet med mann. Noen ting trenger å gjennom en modning før de kan arkiveres i neste boks.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg