Shit….og jeg som trodde jeg var u unværelig?

Jeg dro hjem etter lege og jobb i dag med en ruglete følelse i magen og et puslespill i hodet!

Det er lissom i de mest hektiske periodene i  livet som en får litt mer utfordringer, men som mamma sier: vi får ikke mer enn vi kan bære Marianne. Den setningen kunne jeg stikki bak; men en kan jo ikke gi opp heller.

Jeg har to barn, jobb og mamma (du må være tilgjengelig all The time), noe jeg forså vidt er veldig så glad for å ha. Men når legen min sa i dag at jeg antakeligvis måtte legges inn på sykehuset fra mandag, starten av uken…ja da bare lo jeg og sa at det hadde jeg ikke tid til ærlig talt. Men jeg ble fort minnet på at om jeg ønsket bli frisk så måtte vi det, om ting ikke hadde ordnet seg betraktelig til mandagen!

Veldig glad at vi skal arrangere stort attenårslag i helgen og at jeg får nok å tutle med!

Jeg kom hjem og ropte unga ut i stua, hun ene er jo i Lillehammer som student og hun andre går som Russ og har jobb ved siden av – drittflinke jenter ass!

Jeg spurte attenåringen om når hun skulle jobbe neste uke, det ville hun ikke svare på PGA hun trodde jeg sku på flørteweeken/ferie, men jeg forklarte at jeg mulig måtte ha et sykehusopphold.

Før jeg var ferdig må å klumse ut diverse løsninger og alternativer, så hadde jentene mine løst dette, bla at hun eldste sku komme tilbake fra Lillehammer! Og attenåringen kom med at typen antakelig var her til uken!

Plutselig hadde hele greia ordnet seg lissom? Jeg som lurte på om jeg måtte spørre venner om å ha vesla osv.. Men alt skled rett i boks lissom!

Jeg følte meg nesten litt snytt over at alt gikk så bra å planlegge, Unga ville klare seg sååå bra uten meg om det blir aktuelt!

Kunne de ikke bli litt lei seg, eller være bittelitt bekymret over at mor ikke sku være hjemme hos dem kanskje? Er ikke en mamma u unnværlig da? Det er jo mye som skal organiseres osv.! Men nå vet de at jeg evt. er ringbar så de så ikke noe problem ved at mor kanskje skulle på sykehus.

Jeg har nå omstilt hodet mitt litt, og tenkt at jeg evt. må ordne med litt romantisk leselektyre så jeg har på sykesengen om jeg må ligge et par dager på sykehuset. Gratis rekreasjon lissom.

Jeg må jo bare si at jeg er fordømt stolt over jentene mine! Og jeg ser at noe har de fått med seg i oppdragelsen:

vi bretter opp erma for hverandre <3

Kakekos for og til jentene mine ( og meg).

Ønsker deg en fin fin kveld!

 

 

 

6 kommentarer

Siste innlegg