Sofaen er tom, og klærna på gulvet er borte <3

  •   

Somme tider så gleder en seg til unga skal flytte ut av huset;

Når de har gjort det så er det litt deilig, men du har like mye omsorg og er like bekymret; og ikke minst; du ser på “vippsen” at du er like glad om ikke mer i barnet ditt selv om det er flyttet ut. Ifølge vippskontoen så er en enda mer glad i barnet sitt faktisk! Takk gud for at det finnes sperrer 🙂

Men den tiden der er også liksom over….. Nå er det oss tre store jentene samt vesla og lille valpen Carmen. Jentene er mitt hjerte, min hverdag og mine viktigste Støttespillere! Jentene er min latter, glede og irritasjon; men vi spiller på lag og vi tar vare på hverandre.

Joda det er krangling mellom jentene og kjefting/bjeffing fra meg; men allikevel så bærer vi på den samme sorg vedrørende Mimmi og #Mr. Alzheimer, så vi har fine samtaler i sammen og vet akkurat hvordan vi skal kose oss i tøffe tider.

I natt reiste mellomste til Hellas med kjæresten, unner hun denne turen av hele mitt hjerte! Bare litte grann misunnelig. Og hun er “flink” å sender mor fine bilder slik av savnet etter å leve “Mamma Mia” livet glimter til innimellom, bare flytte med sine kjære og leve på en romantisk drøm…Oi der tissa valpen på gulvet – nå er jeg tilbake igjen he he.

I ettermiddag reiste Frøken “Brekk, brukki har brekt” hjem; Herregud – tenk å forlate meg slik etter en så fin uke! Sene middager, glade folk når jeg kommer hjem, latter i sofaen, dype samtaler, fortroelser dog med grenser- vi er lissom ikke venninner, men forholdsvis åpne – vi har den skillen som trenger å være der 🙂 Det skal være et skille mellom mor og døtre og det har med respekt å gjøre tenker jeg!

Vi har vært på kino i sammen, vi har spist ute med Mimmi, vi har vært i byen, vi har sitti på gulvet og lekt med valpen og snakket sammen samtidig og jentene har ledd litt av moren sine dumheter osv. –  men det beste av alt: Vi har vært en familie i sammen!

Livlige frokostbord

Til og med valpen Carmen savner selskapet, og hun med den brekte tåa som har ligget en del dager på sofaen og trosset smerten og trenet på litt lengere turer med valpen. De to hadde jo hverandre, og litt uforståelig for valpen så er hun borte <3 Carmen er rastløs i kveld, sitter å piper ved sofaen, hun blir ikke løftet opp i et fang fylt av Mac og trådløse duppedingser og heller ingen sure støttestrømper hun kan dra rundt å leke med – nå sitter hun under stolen til mor å piper… Ja det er tomt i heimen nå og vi har litt vondt i hjertene våres <3

I morgen skal vesla, venninne og jeg på fjellet, da skal vi koble av for sykdom med triste opplevelser og hente ny energi i form av fisking, møte fjellvenner, svømmebasseng og mor med et glass bobler, mens barna koser seg med sitt. Det er også et herlig familieliv, vi skal vel ha litt av hvert og kjenne på savn i ny og ne `for å virkelig kunne sette pris på de som ikke svikter en og de en står nærmest.

Ingenting skal få ta fra meg harmonien og lykken jeg har med de fineste jentene mine!

 

 

 

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg