KJÆRE JENTE MAMMAER……

I GÅR NEKTET JEG VESLA NOE FINT – SAMTIDIG SOM JEG VAR EN GOD MOR!

En liten forhistorie slik at dere har perspektiv på min/vår avgjørelse;

På fredagskvelden så var Vesla på kosekveld hos bestisen som går på en annen skole, de to har holdt sammen siden de satt under et bord i barnehagen og klipte panneluggen til hverandre. Det var flere jenter der, og Vesla møtte igjen flere fra barnehagen, de går nå i 5.klasse – de fant tonen igjen og hadde det veldig gøy!

Min Vesla har slit på skolen med å finne en bestevenn og har følt seg utestengt til tider, og følt seg som en “reserve”, og denne følelsen kjenner kanskje mange av oss igjen?

Mye møter med skolen og ønske om å bytte skole har vært i fokus lenge; utrolig vanskelig avgjørelse pga. jeg mener at det ikke hjelper å “rømme” fra problemene. Hun blir ikke direkte mobbet, men når jeg har sagt ifra til foreldre om diverse som deres barn har skrevet om jenta mi på nettet; ja da sitter pappaer med god utdannelse og sier; dattera mi sier at det ikke var hun……Men det er jo skrevet på din datter sin bruker, så det problemet eier du mer enn meg sa jeg – det viste seg at faren stolte litt for mye på sin egen datter, noe som kom opp hos rektor.

Vi hjelper ikke barna våre ved å la de lyve og være stygge mot andre! Vi hjelper barna våre ved at de må selv ta ansvar for “dustete” ting de har gjort. Vesla mi har ringt både til medelever og foreldre og fortalt at hun har oppført seg dårlig; og tro meg….hun har hatt det bedre i hjertet sitt i etterkant!

Tilbake til Fredagens kosekveld hos Bestis <3 Det ble litt for mye for jenta som hadde bedt inn til kosekvelden, og min jente og et par til “rotta” seg litt i sammen og begynte danse og filme bare de tre…. Vesla mi hadde det supergøy og koste seg med å være med de gamle barnehagejentene! Mens jenta som hadde bedt inn; hun følte at klassevenninnene tok fra hun bestevennen – altså min Vesla. Hun sa det høyt og gråt og forklarte at om de tok fra hun “Vesla” så tok de også en bit av hjertet hennes (får Gåsehud når jeg skriver).

DET VANSKELIGE SOM MAMMA STARTA PÅ LØRDAGSMORGEN!

Jeg sto opp litt sent pga. hosting hele natta, jeg hadde hørt langt bak i drømmene at Vesla snakket i telefonen og hun ivret og var SÅÅÅÅ fornøyd når jeg sto opp!

Vesla hadde blitt bedt til byen av jentene fra kvelden før, de hun hadde møtt hos Bestis og de hun hadde hatt det så gøy med! De ble vist 6 jenter som skulle gå i byen med penger og kose seg å kjøpe Frappe og søle bort resten av pengene på “ræl” – husk at det er sjarm når du er 11 år :).

Jeg kjente med en gang at jeg fikk en veldig dårlig magefølelse, og spurte om “Bestis” også skulle og at jeg ville vite om hun var bedt med!

Bestis var IKKE bedt med, men de ville såååå gjerne ha med min Vesla til byen. Jeg svarte at det kunne ikke jeg si ja til, og at hun selv ville blitt såra! Vesla skjønte det i starten, men ble litt kynisk og følelsesløs når hun skjønte at hun ikke fikk noen bytur med de nye vennene sine. Jeg ringte “pappaen” og han var enig, og jeg ringte min gode venninne og mentor som også har jente i ca. samme alder. Mentor hadde selvfølgelig vært borti samme problemstilling som jeg var i går morges, og hun mente at det egentlig ikke var vanskelig valg pga. det er her vi foreldre må hjelpe jentene våre til å ta riktige avgjørelser og lære jentene å være lojale!

Jeg ringte også med Bestis sin mamma og forklarte at min jente var bedt med til byen av hennes datters venninner, og at vi rundt har valgt å si nei, også spesielt etter Fredagens skuffelse og at Bestis ikke var bedt med! Moren skjønte jo at jentene ville ha med Vesla siden de ikke hadde sett hverandre på lenge osv. Men vi hadde de samme prinsippene og holdningene og vi ble enige om at Bestis og Vesla skulle få være sammen å kose seg.

Det er jo så utrolig viktig å vise disse jentene at slike ting gjør vi ikke mot hverandre, og klarer de ikke å se at de kan såre andre selv, så må vi voksne hjelpe til å lære lojalitet og snu situasjonen mot dem slik at de skjønner. Som jeg sa til min Vesla; når dere er 6 stykker så er det plass til 7 stk. byen er for alle og vi har alltid plass til en til om ikke det er noe spesielt med plass eller billetter.

Vesla og Bestis fikk en verdifull dag med bytur og Frappe og ikke minst Boblende ansiktsmaske her hjemme <3

Jeg tok en av mine kjipeste avgjørelser i går formiddag, men også en av de BESTE! Jeg skulle så ønske at flere mamma foreldre klarte å la jentene sine “lide” litt og at deres barn gikk glipp av en fin opplevelse som kan såre andre, ødelegge vennskap, men da lære jentene det å være lojale – det er så utrolig verdifullt og viktig redskap som jentene våre er avhengige av til senere i livet.

Dårlig magefølelse ble til en god magefølelse i går <3

#Dama i sin bestealder Januar 2019

Jeg henger i stroppen men bloggen min henger i en veldig tynn stropp!

Jeg skrev tidligere på Facebook at; dere må gjerne ønske meg et BEDRE år! Det forrige året var et tøft år, og jeg vet at det blir tøft dette året også; men jeg går positiv  videre, men dessverre går sykdommen til mamma videre også Mr. #Alzheimer inn med sterkere tak hos mamma. Jeg tenkte i mitt stille sinn i går at jeg gradvis innarbeider en slags “bruksanvisning” på min mor. Vi skulle ha familieselskap for vesla på 11 år i går, og jeg var allerede litt spent siden vi skulle ha dette klokken 17, pga. da kan mor være litt sliten. Når jeg ringte mamma litt utpå dagen så fikk jeg vite at hun var på et senter litt oppi landet! Jeg ble litt spent og tenkte da at hun ville være veldig sliten og minimalt virkelighetsnær i familieselskapet.

Jeg blir glad og smigra når jeg møter mennesker i butikken eller i/på byen, som jeg både kjenner og kun vet hvem er, og de sier at de leser bloggen min. Jeg er veldig takknemlig og tenker at så lenge det jeg gjør kan få andre til å kjenne seg igjen som for eksempel: stolt mamma, sliten husmor og mamma, kjæreste med nedsenket livmor og dårlig sexlyst – ja da har vi en grunn for et fellesmøtested altså min blogg; damerisinbestealder.blogg.no!

Joda en utleverer privatlivet til en viss grad, men om det kan hjelpe andre og meg selv – hvor galt kan det være? Det er godt å få luftet spørsmål, frustrasjoner og ikke minst glede av de små og store øyeblikk!

Det er som er så viktig er at vi skal ikke gå med en følelse av at vi mislykkes om vi ikke alltid strekker til, eller om vi opplever nedturer i forhold til oss selv. Vi skal ikke gå å tru at det kun er oss selv det er noe galt med. I vår beste alder så dukker det mer og mer opp at vi må ta ansvar og vise/gi mer omsorg til våre foreldre, det blir mange støvballer i lufta for ei dame som har kanskje har full jobb, eller er syk selv, har barn og ansvar både her og der.

Det er lov å bli sliten, det er lov å bli lei, det er lov å føle at livet fyker av gårde og du selv så vidt henger deg fast i rekkverket på siste rekke.

Men damer i vår beste alder;  tenk på alle avgjørelsene vi tar på vegne av mange nære rundt oss, vi skal ha der og da svar og alternativer og selv om du er drittforbannet, så må du vise deg som en god voksen rollemodell – ikke alltid lett det? Du er tiltider puslespill løser for familien og setter deg selv i bakerste rekke, og dessverre så får vi ikke igjen alle de “fine” gestene vi selv gjør for resten av familien – slik er det bare med denne UNIKE mammaen vi er <3

Til gjengjeld kjære #medsøstre; så lærer vi å sette pris på de små tingene i hverdagen, glede oss over lykkelige barn og at de fortsatt prioriterer hjemmekosekvelder i helgene, den åpne og ærlig dialogen med de store barna, vi setter store krav til oss selv for at andre skal trives. Vi lærer å sette pris på at vi har det godt og er trygge, så en del ustabilitet klarer vi å håndtere på en måte vi overlever hver bidige gang.

Vi damerivårbestealder har også en egen skulder for tårer og såre kinn, vi har et eget hjerte for å forstå de som trenger oss, de vi kanskje må være litt strenge mot og sette krav til – men allikevel elsker like sterkt. Vi er også mammaene som vet at våre egne barn må gå over den brennende brua for å høste livserfaringer, vi skulle gjerne tatt smerten til barna våre, men vi vet at læring til livet er alfa!

Vi damerivårbestealder er også damene som har evne til å kose seg og utnytte situasjonene hvor vi kan hente frem våres egne sider som mennesker.

Vedrørende at bloggen min henger i en tynn tråd har ingenting med skrive lysten å gjøre, jeg plundrer så vakent med nytt oppsett og jeg får ikke satt inn bilder. Sorry får ikke inn bilder…

Ps; jeg er så ærlig at jeg tør innrømme at dette blir vanskelig og det tar helt motet fra meg! Kanskje jeg blir youtuber i steden 🙂 ????

Ta vare på deg selv flotte kvinne, hyl å skrik, si nei til sex etter 24.00 og sitt like lenge på do som det yngste barnet i huset og ha for guds skyld med mobilen på do!

Vi blogges fineste dere.

 

 

 

 

 

MAMMA? IDAG HAR JEG VÆRT DUM…

ETTER EN EKSPLOSJON AV FRUSTRASJON OG OPPGITTHET NÅR JEG KOM HJEM, SÅ VAR DET IKKE DISSE ORDENE JEG VAR HELT KLAR FOR Å HØRE NÅR DEN FØRSTE SPAGHETTI TRÅDEN VAR PÅ VEI NED HALSEN!

(dette er et tilfeldig bilde av tilfeldig venninne, men lyst å vise et bilde med fine relasjoner <3).

Eksplosjonen var grunnet i en telefon før jeg rakk å komme hjem, ei av døtrene ringte å sa at siste jenta ut av døren til morgen i dag; ikke hadde lukket utgangsdøra – slik at -5 og 6 kuldegrader, har hatt ca.  7 timer til å sette seg godt i veggene i leiligheten vår! Og prikken over ièn var at lille valpen på 7 mnd. sto på trappa når ringedatteren kom hjem. Valpen fryser bare den ser kjøleskapet og knekker fort bena og i alle fall sitter fast om den tar et stek i den åpne aluminiumstrappa ned fra 2. etg.

Mor var “lynings”, men mest redd PGA tankene over hva som kunne ha skjedd spolte rundt i hodet….

Så satt vi to alene ved matbordet og ordene kom; Mamma jeg trenger ikke kjøpe noen julegave til “Anne” allikevel. Åh hvorfor ikke det svarte jeg spørrende; har du kjøpt alt? Nei det hadde hun ikke, men hun sa; Jeg har vært dum på skolen i dag og jeg så at tårene og skammen kjempet mot hverandre.

Hun som selv har kjent på utestengelse, nettmobbing osv., begynte ærlig å fortelle om det “dumme” som hun hadde gjort på skolen…Hun og ei veldig god julegavevenninne lekte fint i sammen da ei annen jente dukket opp og spurte om å få bli med i leken. “Brent barn skyr ilden” – jenta mi svarte selvfølgelig ja at jente nummer 3 fikk være med å leke. Den nye jenta ble mamma og de to opprinnelige venninnene ble hvert sitt barn. Leken tok makten, før jenta mi skjønte at her hadde det skjedd noe alvorlig galt, at hun kanskje hadde såret den opprinnelige leke venninnen! Underveis i leken så hadde moren i rollespillet og leken, kun “lekt” med det ene barnet sitt, noe som ikke helt tilfeldig var min jente, hun som var så i leken at hun ikke skjønte hva som foregikk. Savnet etter “Anne”, den opprinnelige lekevennen, tok til og jenta mi oppdaget at hun var borte! Som mitt barn sa, så skjønte hun jo da at leken kun hadde blitt mellom hun selv og jenta som fikk komme inn i leken. Hun sa selv med tårer at det hennes egen feil, som lot seg rive med og ikke hadde skjønt hva som foregikk, hun skyldte ikke på siste jenta som kom inn i leken og fikk “makten” servert makten på et sølvfat.

Vi snakket sammen og som mor så sa selvfølgelig jeg at hun måtte være sterk og si ifra at slik ikke var greit! Vi kunne snakket mye om dette, men nå måtte det “handling” til! Denne venninnen “Anne” har støttet jenta mi i en tøff periode og fortjente ikke bli såret og utestengt!

Jeg sa at hun kunne ringe å snakke med “Anne”, men om Anne var lei seg, så hadde hun full rett til å være det. Men mye bedre å ringe å si beklager enn å møte på skolen  i morgen som om ingenting har skjedd…

Jenta mi ringte og venninnen ringte opp igjen, husets datter hadde sagt at om hun hadde følt seg utestengt i dag så var ikke det meningen, for det hadde hun selv kjent på og viste at det var vondt. Hun hadde også, sagt at hun var veldig lei seg og ikke mente det….. I starten så hadde jenta svart at hun ikke viste om hun følte seg utestengt, men på slutten så hadde “Anne” sagt; nei nei jeg følte meg ikke utestengt <3

Det er jo selvfølgelig ikke snakk om å være “dum”, men jeg tenker at det var ganske så bra at tross det feiltrinnet hun gjorde på skolen i dag, så viste hun evner til refleksjon og evner til anger.

Jeg tenker også på at jenta mi var ganske så tøff som tok denne telefonen, selv om jeg ikke forsvarer hendelsen på skolen <3

Moralen her, blir mulig å tenke at alle ikke nødvendigvis føler og tenker likt i like hendelser, men at en lærer og høster verdier ved å måtte stå til ansvar når en selv kjenner at en har gjort noe som en selv ville blitt såret over <3

Brent barn skyr ilden……..

 

 

 

“Du# Lesbiske Lene”…. Jeg blir unik fascinert – #Barnevernet hvor er dere?

Nøtta satte seg fast i halsen gitt! 

Det er ikke så ofte jeg skriver om noe direkte fra Face, men nå satt jeg alene å koste meg med nøtter og nøt alene tid, helt til jeg kom over et innlegg og fikk nøtta i vrangstrupen! 

Jeg håper egentlig at dette er fleip, men har en vond følelse av at det ikke er fleip faktisk. 

Ja vi lever i et demokratisk land, men det er hverken lov eller greit å rakke ned på hvem andre elsker?! Disse “bekymret mammaene” mener nok at Lesbiske Lene og JENTE KJÆRESTEN selv er åpne om forholdet og må tåle bemerkninger.  Men vi som ikke har jentekjærester, er ikke vi åpne og glade for å vise at vi elsker kjæresten vår da? Skal kjærlighet bli sykdom og tabu i 2018? Idag er mine barn mye mer tolerante enn meg på en del kulturelle forskjelligheter, vi må da for pokker ikke gå bakover?! 

Kjære bekymrede mammaer; slik jeg ser det så er dette omsorgssvikt og bør bli en sak for barnevernet! Og det er i deres disfavør! Skamme dere, tenk å skrive et slikt brev? Være stygg mot andre, ha på skylapper for livet og kjærligheten, og skjemme ut barna deres? Andre vil jo tro at mødrene er hentet ut fra Steinalderen! 

Jeg selv helt privat går for “nøtter”, men det å få lov til å kunne elske å bli elsket det er faktisk unikt, noe alle bør få oppleve og de følelsene er de samme om du elsker mann eller kvinne, om du er mann eller kvinne! 

Lykke til Lene og Tonje

 

Ikke bare elendighet altså

Energien ble brukt på noe annet enn blogg…

Men det betyr ikke at jeg har gått med hengegjeipen nedpå tredje knapphull! Jeg skjønte på sensommeren at denne høsten og kanskje vinteren ville bli min tøffeste tid, grunnet mamma sin #Alzheimers sykdom. 

Lyset i “tunnelen” blir klarere og klarere, og positiviteten øker i takt. Mye organisering når en skal tømme et familiehjem etter 43 år – og du lover deg selv at dine unger ikke skal behøve å rydde så mye etter deg! 

Vi har vært flinke å vært en del på fjellet i helgene og det har vært verdifullt for meg. Det gikk egentlig litt for bra ukene etter mor flytta i omsorgsbolig, så nå er mistrivselen rimelig høy. Det som er viktig er å ikke la seg gripe av veldig dårlig samvittighet, men pøse på med omsorg samtidig som en må bekrefte av andre valg ei finnes. 

Forrige helg hadde vi julebord med jobben, og mor hadde tilogmed kjøpt seg vin på Polet! Både fredagsnatta og Lørdagsnatta måtte jeg på legevakta å få sprøyte i stumpen pga Nyregrus. Og for å krydre det hele litt, så fikk jeg jaggu streptokokker og nesten 40 i feber! Jeg rørte ikke vin den helgen for å si det slik. Men jeg kosa meg de få timene jeg var tilstede. 

Jeg hadde pynta meg, men noe særlig mer enn det kunne jeg ikke skryte av 🙂

 

Noen ganger stopper ting bare opp, men det trenger ikke være noe nederlag! 

På fredagen så var den mellomste Bukkene Bruse og jeg hos mamma og satte opp Julens stolthet; Julehuset til mamma med nisser og lys. Dette var noe jeg hadde gledet meg til, det å glede hun og få opp humøret litt. Vi rakk også å spise en god middag ute, jeg er veldig glad vi fikk denne stunden. 

 

Kanskje ikke det blir det mest julete hjemmet hos meg i år, men jeg har mot, jeg føler glede og er lykkelig over barna mine som gleder seg til jul  og jeg vet at ting antakelig vil ordne seg med tanke på å flytte til barndomshjemmet. 

Sett pris på den minste ting fine dere, og tenk på at dere har valg som mange andre aldri tør/eller kan ta i livet sitt. 

Klemmer

Er du en “Do Fjolle”?

Det er vel ikke til å gjemme under en stol at disse #”damerisinbestealder” magene våre er avhengig av rutiner? 

Mulig det er bare meg, men tror vi damer kan ha mye rart for oss når vi må på #do – spesielt når vi IKKE er hjemme?!

I dag var jeg og flere fra jobben på “fagdag” på Høyskolen; kaffe og kjeks er kosen som står fremme. Jeg tok bare kaffe pga. jeg ble inspirert av ei kollega til å kjøpe meg sjokkis og brus (funker best å skylde på andre, jeg sier ikke høyt at det var Hilde). 

Det blir jo en del mer ganger kaffe enn den ene koppen jeg får i meg på jobb ila en dag, en sitter å hører på foredrag og nipper engasjert til kaffen – uten noen forstyrrelser! 

I den første pausen måtte jeg selvfølgelig desperat tisse, og da må jeg tisse! Vi var vel ikke så langt fra hundre stykker og da 95% damer – da kan du selv se for deg køen på jentedoen? 

Når det var min tur, så kom det ei heseblesende ut av doen og sa høyt: puh jeg måtte holde pusten jeg! Takk skal du ha tenkte jeg, og tenkte i mitt stille sinn at det var vel en “dekk setning” for sin egen mage! Men det luktet ikke der, så det var rett og slett hyggelig å ta en tiss som jeg pleier å si! 

MEN… En knapp time før vi var ferdige så kjente jeg at magen ikke ville roe seg, den jækla kaffen ass! Jeg lente meg mot ei kollega og sa i munnviken; jeg må bare på do jeg – klarer ikke holde meg mer! Gå nå da vel, siden det er skifte av foredragsholdere! Jeg satt gudskjelov på det ytterste sete og reiste meg forsiktig opp, jeg gikk med små skritt mot døren og knep stumpen litt sammen. 

Jeg følte en befrielse helt til jeg kom ut døren av foredragssalen, da ble det bråstopp! Det hadde blitt pause så nå var det titalls som kom ut dørene og med retning do! Jeg følte meg litt lur, for jeg fulgte ikke do-strømmen, jeg viste om en annen do! 

Den doen viste ca. 10 andre damer om oxo, herregud dette var krise! En to manns do, og ti stykker i kø etter deg? Jeg kunne jo bare ikke gå ordentlig på do da! Har dere noen gang prøvd å bare tisse når dere kjenner at magen skriker etter å tømmes? Jeg jobbet iherdig og klarte komme meg ut av doen. 

Jeg viste om en do til, det var bare det at nå var pausen strax over…. Men jeg måtte på do, ferdig snakka! Jeg kom meg usett inn på doen phuh. 

Men så er det denne fanatiske jente dofjollinga da! Jeg måtte passe på at ingen hørte meg, så jeg passet på å dra ned samtidig som “jeg ga slipp”, og dessuten så ble det sikkert mindre lukt også tenkte jeg stolt og fornøyd! 

Jeg satt der med buksene på knærne og måtte smile av hele greia, jeg hadde brukt like mye energi som jeg gjør på en arbeidsdag, bare for å få gått ordentlig på do! Og dette er lissom naturens gang? 

Det var utrolig deilig å kunne sige ned i sete i foredragssalen og bare konsentrere seg om det jeg skulle! 

Jeg håper det er flere damer i sin beste alder der ute som har følt seg like krakilsk og er like fjollete som meg når kroppen selv finner ut at for eksempel ryggen skal tømmes!? Eller hva damer? 

Jeg ønsker dere en avslappet og do fri kveld videre! 

 

 

 

Kanninbæsj er det mye fiber i eller?

Fjellet er den beste medisin på en kvinnehjerne som har mange tanker og gjøremål som helst skulle vært gjort forrige uke!

 

 

Her har jeg funnet den gamle Oluf lua mi, rydder i huset til mamma og barndommen min dukker opp i form av luer, klær, sko og minnebøker. Stolt at jeg fikk den plassert oppå hodet ennå jeg! 

Når en drar rett fra jobb og opp i huset til mor for å rydde, da går uken fort og jeg som er i min beste alder, blir faktisk sliten.

Før jeg drar fra huset til mamma, så prøver jeg å ta en avslutning som får meg til å smile; i form av bilder av noe som jeg blir glad over eller som får meg til å tenke på noe fint. Grei teknikk for meg, istedenfor å slukke lys og lukke døren til hva som en gang var mitt lykkelige barndomshjem.

 

 

 

Russelua mi fra 1987! Når jeg tok på meg den, så viste jeg at de tre åra, har vært noen av de beste åra i livet mitt! Bekymringene på den tiden besto vell mest i om å ha penger til å komme inn på Lace og om periodens “gutt” kom på byen! Men samtidig så gjorde den tiden noe med meg, mange nye bekjentskaper og fikk litt mer trua på meg selv! Tankene om at den mellomste dattera har påbegynt sitt russeår med fest og moro prøvde jeg å skyve litt vekk; mon tro hvorfor? 

 

I morges våknet jeg og måtte sååå tisse, men jeg var så himla stiv i ryggen pga annen seng: jeg satt å gynget på sengekanten for å få fart slik at jeg fikk blyshortsen opp av senga! Når jeg da endelig var i farta og spratt opp av senga, så ble det bråstopp! Fanken jeg kjørte panna mi rett inn i klesskapet, herregud jeg ble svimmel og litt små flau over meg selv! Jeg tenkte at om jeg kom hjem med kul i panna så ville nok folk tro at jeg hadde vært på flaska, noe jeg ikke har vært :). 

 

Friendship

To jenter som var lite fornøyde med at de MÅTTE være med på tur! Men tro meg… det var mye latter, fjolling og masse lim under skoa på turen vår rundt vannet – kanskje ikke så ille å gå en tur allikevel? Vi hadde jo en “gulrot” og det var kroa, noen kjøper seg en øl eller vin, andre kjøper mat, varm kakao, eller nydelig kanelsnurrer! Dagens rekord var en liten potetgull pose til 35,- kroner! Vi sa at jentene må spise ALLE SMULENE SAMT SLIKKE POSEN FOR SALT He He. 

 

På kroa møter vi alltid noen med beboere, og det er så hyggelig og sosialt fellesskap. Tilbake på “hotellet” hvor vi har leilighet, så møttes vi i peisestua og fikk snakket med fine folk det er lenge siden jeg har snakket med. Bare la tiden tikke av gårde, mens kosen og det sosiale har makta over livet ditt! 

  Trolsk og vakkert i skogen med tåkedekke

Når du har hund, så er du så heldig å få lov å åpne dagen litt før alle andre og som jeg selv er vant med å sove litt lenge…Hun er trenger å komme ut og bli reinslig, da var det på med kofta og ut i friske luften. Jeg så også en Hare, den har fått på den fine vinterdrakten. 

Dette er ikke en hare, men Carmen min. 

Alt skal snuses og spises på! 

Jeg har forståelse for at dette ble frokosten til Carmen, ser jo ut som fiberrik frokostblanding denne Harebæsjen! (tror det er hare). 

 

Begynner å bli litt kjølig å være lat og tøff, bare hive på seg Birkenstocka lissom! Får dra på meg ullsokkene neste gang! 

Ta vare på dere selv i kjipe og tøffe perioder i livet, dra frem det positive – det prøver jeg på! Jeg kunne faktisk tenkt meg at Sydvesten min fra barneår kunne passet den dag i dag – den er kul! 

Nyt helgens timer fullt ut! 

 

 

 

 

 

Er du en Eks, men kjøper farsdagsgave?

Har du nå husket den lille søte gaven, slik at barna dine som enten ikke har penger, tid eller ork; får overlevert en liten søt gave til faren sin, rett fra et barnehjertet slik at lykken brer seg i huset? 

Eksen(e) ?, ja selvfølgelig! Det er jo barn vi snakker om eller?? Selvfølgelig gidder ikke ny dame å kjøpe farsdagsgave for dine barn – det er jo forståelig eller?. 

 

Men du kjære mamma, mor og husmor – du forstår….. at når barna dine en av disse (få) dagene i året blir bedt til far sin på hyggelig familiemiddag og kake; klart barnet må ha med farsdagsgave! 

 

DET SOM ER HUMOR?! DET ER NÅR DET ER MORSDAG……DA SYNGER PIPA EN ANNEN LÅT! 

Da må du faktisk betale din egen morsdagsgave, pappa gidder jo ikke kjøpe gave til deg som eks – dere er jo ikke kjærester lengre har du kanskje hørt! Faren er jo at den nye damen kan bli sur om pappa plutselig skal kjøpe gave til deg lissom?! (vi prater jo ikke gullring men..). !

MEN… det som er fint; er at barna har i alle fall kjøpt din morsdagsgave selv! De har kjøpt noe de vet du liker av snop eller pynteting osv.  den kommer fra hjertet! 

Men det er bare litt humor hvordan ting blir snudd, og hvordan ting skal forståes. Vi damene klarer oss vi, og jeg gråter ikke og har ikke så mye diskusjon om dette heller, men jeg tenker litt tilbake, og dessuten så gjør jeg en del av dette helt frivillig uten å tenke så mye over det – det må bare fikses på lørdagen slik at ingen blir skuffa på den store kosedagen. 

Og det som også er så greit? er det at du som eks vet så veldig godt hva pappaen liker, blir glad for og kan som en liten guttunge kose seg litt egoistisk. Du har jo laget noen adventskalender, farsdagsgaver og julesokker oppigjennom åra; så det er VI som sitter på kunnskapen Kjære eksdamer! 

Det er vi som sitter med kunnskapen for smil, klemmer og hygge, vi er gode på det, og det vi også er gode på er å kose seg på andres vegne. Tenk i kveld når din farsdagskake eller vafler ikke er på bordet, men at pappaer og barn samles for å kose seg, så får du alenetid! Du kan dra frem noe av julesnopet du egentlig skal spare eller spise opp resten av lørdagssnopet til unga. 

I alenetiden kan du se  kjærlighetsfilm på nettflix; gråte og spise snop; alt snopet smaker salt pga. tårene dine He He. Du savner antakelig familietiden, du ville nok vært den som hadde laget en god kake til mannen du var/er glad i og du ville vært den som trommet sammen til farsdagskaffen – men i år ble det ikke slik. De andre koser seg faktisk uten deg, det svir – men vi må da også bare innfinne oss i dette, slik ble det. 

Hev hodet kjære medsøstre som eksdamer, vi er forutsigbare og gir trygghet til de rundt oss, vi er stabile og stiller opp for alle rundt oss og ikke minst; vi sørger for smil og gode stunder, selv uten vår eget nærvær! 

Jeg sitter ikke å gråter eller er lei meg, men begynte å tenke og syntes det er litt spennende at forskjellen på farsdag og morsdag skal være stå stor – den er jo egentlig ikke det, men målt i “handlingskraft” så blir det store forskjeller. 

Vi blir jo dratt med i vårt eget dragsug tenker jeg! og med dette så øker vi også forventningene til oss selv, men for barna er vi den mammaen som fixer alt, uten å dra opp negative hendelser om far osv. 

Det er så viktig å holde tunga rett i munnen – eller kanskje helt inne i munnen? Slik at barna stoler på oss og vet at vi fixer gave til far uten altfor mye mikk makk. Dette er jo aldri barnas feil! 

Vi ønsker alle en fin fin dag og feiring av farsdagen; ta vare på hverandre! 

Jeg skal fortsette i huset til mor å rydde/tømme – i går fant vi Rev til å ha rundt halsen og unga brakk seg! 

Husk…. Det ordner seg alltid for snille jenter! 

 

 

 

 

 

 

KLATTIKLATT DRAR TIL #NEGERLAND…

Jeg driver å rydder i huset til mamma litt innimellom nå og da, mye som dukker opp og som fascinerer meg på gode og mindre gode områder.

Min mor og Mr Alzheimer er kommet på omsorgsbolig, jeg ser hun har det så godt og hun er trygg og slapper meg av.

Forrige uke, så fant jeg denne nattluen etter oldemora mi, og den gikk jeg med resten av kvelden.

Må si at jeg digget nattlua etter oldemor ja!

 

Som Pedagog så ble jeg nesten sjokkert over farge kladdeboka jeg fant i dag. Det er en kladde fargebok av Thorbjørn Egner, mamma er født i -45, så jeg regner med den er fra starten av femtitallet?

KLATTIKLATT DRAR TIL NEGERLAND; JEG KIKKA RUNDT MEG OG LURTE PÅ OM NOEN SÅ MEG HE HE, JEG FØLTE MEG SKYLDIG FAKTISK.

Jeg tenker på hvor mye verden har forandret seg, Negro er blitt til sukkerkulør, og så finner jeg denne boken..

Hadde denne boken blitt laget i dag, så ville Egner måtte sittet i sitt eget fengsel i Kardemomme by kanskje? Eller forresten, boken ville aldri blitt trykket i våres nåtid tenker jeg da.

 

 

Negerland, gretne negertanter, negerkokken og svartinger? Kjære himmel, tenk at dette faktisk var helt normalt folkespråk for over 50 år siden?

Hadde barna våres snakket slik på skolen i dag, så ville det blitt rektor og hele pakka!

Noen ganger tenker jeg at det er helt greit at enkelte ting forandres med tiden?! Jeg tror egentlig ikke at det var noe galt med holdningene, men språket var noe helt annet.

 

Ønsker dere alle en fin fin kveld og husk at kultur og forskjellighet er en ressurs i samfunnet!

 

 

 

NÅR NOEN ØNSKER IKKE “VÆRE”….MER

<a href=”https://sparpedia.no/priser/mammablogger-awards-2018/” title=”Banners  for  Mammablogger-awards  2018″><img src=”https://sparpedia.no/wp-content/uploads/2018/07/440×310-4.png” alt=”Banners  for  Mammablogger-awards  2018″></a>

 

Bilderesultat for FARGERIKT HJERTE(Google.no).

 

 

DENNE UKEN VET JEG OM EI SOM IKKE HAR LEST BLOGGEN MIN

 

Jeg vet fordi at hun for noen dager siden valgte å ikke være…

Mulig det er galt å si at hun valgte, men hun utførte i alle fall en handling som gjorde at hun ikke lengre er en del av våres hektiske hverdag med både glede og nedturer.

 

Jeg syntes det er helt for jævelig, vakre, flotte mennesket.

Bilderesultat for FARGERIKT HJERTE

Denne vakre damen tok kontakt med meg grunnet mine blogginnlegg, og da spesielt vedrørende samlivsbrudd og kjærlighetssorg. Hun hadde låst seg helt fast i kjærlighetssorgen og kom seg ikke løs, hun var veldig bevist på dette. Og hun så faktisk håp, og hun fikk litt håp når jeg skrev så åpent om det å ha det vondt grunnet å miste  forholdet til mannen jeg elsket, men at jeg faktisk kom meg litt videre i livet selv om hjertet mitt blødde, og jeg vet hun ønsket seg videre i livet.

Bilderesultat for hjerter tegning(google.no).

Jeg har tenkt litt; det er lett for andre å si at for eksempel:  jammen nå er det 1, 2 eller 3 år siden det ble slutt – han eller hun må jo ha kommet over partneren som gjorde det slutt nå?!

Men dere? Når vi går i forhold med noen, så gjør vi jo dette fordi at vi ser oss gamle med den andre personen, vi føler vi har møtt vår livskjærlighet og personen vi ønsker dele livet med og ha alderdommen sammen med.

 

Ja? når vi har alle disse sterke følelsene for en person, personen vi elsker og skal elske resten av livet; blir da følelsene borte PGA utroskap eller at den andre velger å gå? Det at en elsker noen og ønske å bli gammel i sammen, skal disse følelsene bare blåse bort? gjør de virkelig det? Blir alle de verdifulle og viktige følelsene borte når vi blir sviktet eller forlatt? Er det så enkelt? Er det da riktig å si at en annen person burde ha kommet over sitt livs elskede på 1, 2 3 år når følelsene egentlig skulle vart livet ut?

Bilderesultat for FARGERIKT HJERTE(google.no).

 

Vi vil nok aldri forstå hvorfor valget om å “ikke være” blir tatt, de følelsene satt kun mennesket selv med, og sjelen med følelsene er borte, mennesket er borte, borte for godt…

Vi rundt pleier ofte å si; jammen han/hun hadde jo de flotte barna, han/hun hjalp så mange andre, han/hun var så flink i jobben sin – på gode dager så viste de dette selv. Men det vi kanskje kan ane, er at når et menneske tar et valg om å ikke være, så er de i det mørkeste mørket, hvor det ikke er snakk om at de ikke setter pris på eller er glade i sine, for det er de, men de er nok i et modus som ikke kan forklares, et modus de har slit med i lang tid. Et modus hvor de ønsker  seg ut av i form av å få fred i form av å ikke være? kanskje? Vi vil nok aldri få vite….

Bilderesultat for hjerter tegning

Min vakre bloggleser som søkte fred… du skrev til meg noen dager før; “det har vært mange vanskelige følelser”, det var nok dessverre disse vanskelige følelsene som ikke ville gi deg fred – slik at du selv søkte fred ved å ikke “være”.

Det er grått mange tårer for deg,  jeg vet at du vil bli husket for ditt vakre smil og ditt vakre vesen.

Farge tegning av hjerte form

Til dere lesere; det er viktig for meg å si – jeg har en bror som tok selvmord, jeg har jo tenkt at han hadde to vakre barn han burde ha levd videre for. Men han hadde angst og slet psykisk – noe han så at han ikke ville komme ut av, den ene kvelden av mange som han “ropte” om hjelp – ble hans død <3

Det som er viktig å si; Mamma og jeg har aldri bebreidet ham, vi så hva sykdommen gjorde, så det å skape bebreidelse var ingen hjelp for oss å gå videre som familie <3