hits

Når telefonen ringer klokken 04.15 og du ikke klarer bli sint

Jeg hadde vært våken klokken 03.35 PGA jeg ligger med blodtrykksmåler, når øynene var begynt å danse inn i drømmeverden så pep valpen utenfor døren min.... Etter en runde med gladslikking og en valp som ligger akkurat mellom bena dine oppå dyna di, så sovnet jeg igjen med lett prikking i armen etter blodtrykksmåleren som hadde vært våken....

Klokken 04.15 ringer telefonen, første gang jeg har den på nattbordet og ikke borte ved døra, og jeg har på vibrasjon...

Jeg vet ikke helt om jeg skal si at det er mamma som ringte; det er nok mer riktig å si Mr. Alzheimers!

Bare så du vet det....Det nytter ikke, uansett hva du prøver å hjelpe til med - det nytter ikke - stressnivået til personen med Alzheimer er på topp og ikke minst forvirringen!

Jeg har tenkt mye i det siste; mamma er heldig og er på dagsenter to ganger i uken, disse to gangene lager mer stress og kaos i livet hennes enn ro og behag.

Jeg var ca. 3 timer hos mor  i går kveld, jeg var hjemme like før kl. 22. Da hadde vi i 3 timer diskutert og planlagt hvordan hun skulle komme seg opp klokken 8, jeg hadde satt på klokken, og hjemmesykepleieren sa at han kom innom og vekket hun og skulle gi tabletter. Neida det nytter ikke, bekymringen overstiger faktumet at andre skal sørge for at hun kommer seg opp! Det er noe med når du har vært selvstendig og karrierekvinne og klart deg selv i alle år; plutselig skal du lene deg bakover og stole 110% på andre? Nei det nytter ikke, og i alle fall når døgnrytmen til Mr. Alzheimer er helt annerledes enn din og min!

Og slik som jeg jobba med den jævla klokken i går kveld?! Jeg bærte den omtrent ned på nattbordet hennes på en fløyelspute....passet på at alarmknappen ikke ble trykket ned av ivrige fingre på 73 år....

Men neida det nytter ikke :). Klokken 04.15 så ringte da telefonen og du klarer bare ikke bli sint, jeg svarte med en lav og rolig stemme, og jeg lot henne snakke ut frustrasjonen sin over hjemmesykepleien som søren ikke dukket opp! Med denne sensuelle og lave stemmen, så kunne jeg faktisk hatt egen telefonlinje for mannfolk tenkte jeg i mitt stille sinn; Møt sensuella Isabella på sengekanten klokken 04. på morgningen lissom - eller bli med Sensuella Isabella under dyna lissom He HE...Jeg kunne fort tjent inn noen kroner for et ferieopphold jeg vil trenge litt senere!

Uansett, så var jeg fattet og rolig, og så egentlig for meg barndomshjemmet mitt som en stor kaosplass for mor; hun sa at det var masse folk der og noen laget mat og det var full fart; men ingen hjalp selvfølgelig hun!

Det nyttet å si rolig; mamma du har misforstått klokken, du kan sette deg i stolen din og slappe av en stund til <3 Hjemmesykepleien kommer å vekker deg, og vekkerklokken din vil også vekke deg <3 Klokken er bare drøye 4 på natten, så be de andre i huset å være stille (det er ingen andre der), slik at du kan sove litt til og ikke være så sliten og trøtt på dagsenteret.

Mamma beklaget masse, men det er ikke noe en blir sint for...En blir bare trist og lei seg og en skjønner så himla godt hvordan kaos som jobber og surrer til hodet deres. De prøver å leve et liv som deg og meg og med våres rutiner og klokkeslettet, men det er dømt til å mislykkes.

Der smaker med en liten espresso og et blogginnlegg i morgengry!

Joda, vi har en løsning på gang for mor, hun skal slippe å oppleve dette kaoset til en viss grad! Det blir trygghet og omsorg hånd i hånd, noe jeg tror vil "beholde" min sosiale og fine mamma  med trivsel i tillegg <3

Okay...så ble det noen tårer i tillegg til espressoen og blogginnlegget da!

En mager trøst er at mamma ikke vil huske dette kaoset hun følte for noen timer siden, da er hun bare klar for å reise på dagsenteret :).

 

Hvem pokker har sagt at livet skal være enkelt?

 

Nå skal jeg og blodtrykksmåleren rigge oss til på sofaen!

 

 

5 kommentarer

Deveny

11.10.2018 kl.07:34

Dette er en brytal vorkelighet. Smertefullt og jævlig.

Marianne Kaspersen Dignes

12.10.2018 kl.00:28

Deveny: Takk og ja så enig så enig, det går på stumpene løs! Men jeg vet dette er for en periode, men alikevel? en skal eksistere og ta vare på barna sine osv.
Klemer

HeidiElise

11.10.2018 kl.11:07

Ingen enkel hverdag dette. Er ikke så rart at en må måle blodtrykk når hverdagen er så intens, og i tillegg ikke er ung selv lenger heller. Kjenner så godt igjen følelsene dine! Ønsker deg en god dag tross alt! Klem <3

Marianne Kaspersen Dignes

12.10.2018 kl.00:27

HeidiElise: Tusen takk for fint innlegg <3 På en måte godt å vite at andre kjenner følelsen....
Ja vi var å handlet i sted, det er de samme 5-8 tingene hver gang stakkar. Hun husket ikke at hun hadde ringt, hun ringte meg like før 7 imorges igjen. Goe nattaklemmer

maiken

15.10.2018 kl.20:05

Det var godt å høre at det er en løsning på gang for din mor, for dette er ikke en sykdom pårørende skal måtte ta ansvar for i det daglige...

Har selv hatt en far med Alzheimer, så vet hva du snakker om...

Skriv en ny kommentar

Marianne Kaspersen Dignes

Marianne Kaspersen Dignes

50, Horten

Jeg er Marianne på 50 år, har tre flotte jenter - yngstejenta er niesa mi, jeg er fostermor for hun. Jeg elsker shoppingturer og reising.Jeg var ei pappajente, han mistet jeg for 8 år siden, jeg en bror - han mistet vi for 4 år siden. Jeg har historier rundt dette, spesielt det med bror; angst - en sykdom som berører hele familien. Jeg tok bror sin sak til fylkesmannen, mer om dette en annen gang. Jeg er ironisk og digger å se litt ironisk på livshendelser på godt og vondt. Jeg tenker at nå begynner vi å nærme oss femtitallet- eller har bikket over femtitallet, vi er i vår beste alder og vet å sette litt krav, grenser, nyte livet, ta avstand fra eventuelle personer som ikke gjør oss godt, svelger kameler, elefanter og slanger samtidig! Vi vet å sette pris på oss selv og har våre livsverdier, vi vet også hvilke kamper vi ikke ønsker å kjempe. Nå skjer det ting med kroppen vår og livet... men dette er ting som skjer med stort sett alle damer - så det må jo være mange av oss som opplever mange av de samme (Tabu) tingene? Derfor ville det være litt kult å tørre å skrive om og gi det en humoristisk sans. De siste åra har jeg tatt et par operasjoner, jeg har ut resten av Skjoldbruskkjertelen. Disse kulene med og uten kreft er ute av kroppen, pga en ny kul har dukket opp siden sist, og den siste var det kreft i - så jeg har ikke kreft nå. Og når jeg da nevner Stoffskiftet, så har jeg nok allerede mange med meg? Jeg har lyst å nå ut til dere som jeg kan gi noe gjenkjennende opplevelser og følelser. Nå er vi så voksne at vi kan spøke litt med sexlivet osv, vi er jo slik de få gangene i året vi er på jentehytteturer eller jentebursdager, så hvorfor ikke her?!

Følg meg https://www.facebook.com/damerisinbestealderbloggno-1852586428336728/

Kategorier

Arkiv