hits

Shit....og jeg som trodde jeg var u unværelig?

Jeg dro hjem etter lege og jobb i dag med en ruglete følelse i magen og et puslespill i hodet!

Det er lissom i de mest hektiske periodene i  livet som en får litt mer utfordringer, men som mamma sier: vi får ikke mer enn vi kan bære Marianne. Den setningen kunne jeg stikki bak; men en kan jo ikke gi opp heller.

Jeg har to barn, jobb og mamma (du må være tilgjengelig all The time), noe jeg forså vidt er veldig så glad for å ha. Men når legen min sa i dag at jeg antakeligvis måtte legges inn på sykehuset fra mandag, starten av uken...ja da bare lo jeg og sa at det hadde jeg ikke tid til ærlig talt. Men jeg ble fort minnet på at om jeg ønsket bli frisk så måtte vi det, om ting ikke hadde ordnet seg betraktelig til mandagen!

Veldig glad at vi skal arrangere stort attenårslag i helgen og at jeg får nok å tutle med!

Jeg kom hjem og ropte unga ut i stua, hun ene er jo i Lillehammer som student og hun andre går som Russ og har jobb ved siden av - drittflinke jenter ass!

Jeg spurte attenåringen om når hun skulle jobbe neste uke, det ville hun ikke svare på PGA hun trodde jeg sku på flørteweeken/ferie, men jeg forklarte at jeg mulig måtte ha et sykehusopphold.

Før jeg var ferdig må å klumse ut diverse løsninger og alternativer, så hadde jentene mine løst dette, bla at hun eldste sku komme tilbake fra Lillehammer! Og attenåringen kom med at typen antakelig var her til uken!

Plutselig hadde hele greia ordnet seg lissom? Jeg som lurte på om jeg måtte spørre venner om å ha vesla osv.. Men alt skled rett i boks lissom!

Jeg følte meg nesten litt snytt over at alt gikk så bra å planlegge, Unga ville klare seg sååå bra uten meg om det blir aktuelt!

Kunne de ikke bli litt lei seg, eller være bittelitt bekymret over at mor ikke sku være hjemme hos dem kanskje? Er ikke en mamma u unnværlig da? Det er jo mye som skal organiseres osv.! Men nå vet de at jeg evt. er ringbar så de så ikke noe problem ved at mor kanskje skulle på sykehus.

Jeg har nå omstilt hodet mitt litt, og tenkt at jeg evt. må ordne med litt romantisk leselektyre så jeg har på sykesengen om jeg må ligge et par dager på sykehuset. Gratis rekreasjon lissom.

Jeg må jo bare si at jeg er fordømt stolt over jentene mine! Og jeg ser at noe har de fått med seg i oppdragelsen:

vi bretter opp erma for hverandre <3

Kakekos for og til jentene mine ( og meg).

Ønsker deg en fin fin kveld!

 

 

 

6 kommentarer

Deveny

13.09.2018 kl.21:43

Jaja, sånn går det :)

Marianne Kaspersen Dignes

13.09.2018 kl.21:52

Deveny: ja det kan du si He He - fine jenter da <3
Nyt kvelden videre :)

Ei_heks

13.09.2018 kl.23:59

Smeeeeeeelt! <3

Så heldig du tross alt er! Flinke jenter som har lært av sin flotte mamma!

Klemmmmmmmer masse på

Marianne Kaspersen Dignes

15.09.2018 kl.09:15

Ei_heks: Takk vakreste du <3 Ja håper de har lært noe av meg da he he. Fine dem ja, vet jeg kan stole på dem om stormen kommer <3
Ønsker deg en nydelig dag med Trollungene <3
klemmer

May Heidi

15.09.2018 kl.08:42

Nydelige jenter 💕😘 Men så er jo du nydelig mamma også da 👍😊 Lykke til 💕😘

Marianne Kaspersen Dignes

15.09.2018 kl.09:09

May Heidi: Tusen takk søteste May Heidi <3 Du er fin sjøl da! Greit å holde seg frisk ja <3
Håper du får en super dag i sola! klem

Skriv en ny kommentar

Marianne Kaspersen Dignes

Marianne Kaspersen Dignes

50, Horten

Jeg er Marianne på 50 år, har tre flotte jenter - yngstejenta er niesa mi, jeg er fostermor for hun. Jeg elsker shoppingturer og reising.Jeg var ei pappajente, han mistet jeg for 8 år siden, jeg en bror - han mistet vi for 4 år siden. Jeg har historier rundt dette, spesielt det med bror; angst - en sykdom som berører hele familien. Jeg tok bror sin sak til fylkesmannen, mer om dette en annen gang. Jeg er ironisk og digger å se litt ironisk på livshendelser på godt og vondt. Jeg tenker at nå begynner vi å nærme oss femtitallet- eller har bikket over femtitallet, vi er i vår beste alder og vet å sette litt krav, grenser, nyte livet, ta avstand fra eventuelle personer som ikke gjør oss godt, svelger kameler, elefanter og slanger samtidig! Vi vet å sette pris på oss selv og har våre livsverdier, vi vet også hvilke kamper vi ikke ønsker å kjempe. Nå skjer det ting med kroppen vår og livet... men dette er ting som skjer med stort sett alle damer - så det må jo være mange av oss som opplever mange av de samme (Tabu) tingene? Derfor ville det være litt kult å tørre å skrive om og gi det en humoristisk sans. De siste åra har jeg tatt et par operasjoner, jeg har ut resten av Skjoldbruskkjertelen. Disse kulene med og uten kreft er ute av kroppen, pga en ny kul har dukket opp siden sist, og den siste var det kreft i - så jeg har ikke kreft nå. Og når jeg da nevner Stoffskiftet, så har jeg nok allerede mange med meg? Jeg har lyst å nå ut til dere som jeg kan gi noe gjenkjennende opplevelser og følelser. Nå er vi så voksne at vi kan spøke litt med sexlivet osv, vi er jo slik de få gangene i året vi er på jentehytteturer eller jentebursdager, så hvorfor ikke her?!

Følg meg https://www.facebook.com/damerisinbestealderbloggno-1852586428336728/

Kategorier

Arkiv