hits

SELVMORDSNATTEN - NATT TIL FREDAG DEN 13. ENDE JUNI

HODET MITT HAR FOR FLERE DAGER SIDEN BEGYNT Å FORBEREDE SEG TIL DØDSDATOEN DIN, BROR - NATT TIL FREDAG DEN TRETTENDE JUNI - HVEM VIL GLEMME DEN DATOEN LISSOM?

Kall meg gjerne transsynt eller naiv, men jeg mener at dette ikke var et selvmord og jeg vet at bror ikke hadde tenkt å dø denne natten!

Bror ba innstendig om hjelp flere ganger fra kvelden av, jeg har pugget loggen på telefonen hans og vi var i møter og vi vet han ba om hjelp!

Joda om mamma og jeg møter noen, så sier mamma stille: han gjorde det selv, men jeg kjenner at det er ikke rettferdig å si og sier: han ringte ambulansen 3-4 ganger og de ville ikke hente ham.

Jeg har prøvd å skjønne desperasjonen hans og jeg vet at angsten ga ham mye smerter, og jeg vet at han hadde truet med dette før - men det kunne kanskje vært deg eller meg eller? 

Vi fikk i ettertid vite at dette hadde vært to personer fra psykisk helseteam som var oppe hos ham - da var han ennå ikke død, etter informasjon familien får. Disse fra helseteam hadde snakket med ham og snakket med ambulansen, de viste at han hadde fått i seg både tabletter og alkohol. De ringte på, men merkelig nok var det ingen som lukket opp? hmmmm skikkelig rart om du har hivd i deg masse tabletter som du og jeg mulig aldri kommer til å ha behov for! De jobbet i et omsorgsteam og viste om at det var trussel om selvmord og en som ville bli hentet av ambulansen - men de tok ikke i det forbaska dørhåndtaket!

Bror hadde ikke tenkt å dø natt til fredag den trettende Juni, han hadde også satt døren åpen, men var det noen som tok i håndtaket? De som jobbet i psykisk helseteam og fikk disse ropene om hjelp - NEI! Hvorfor tok de bryet med å gå opp til Bror da? Det er jo Søren meg den oppoverbakken i tillegg, de kunne jo bare roa seg ned på kontoret? Det er en viktig bit når du har en slik jobb - omsorg, du har ikke det om du ikke tar i et dørhåndtak som du vet det ligger en døende innenfor!

Joda, hadde han ikke dødd denne kvelden, så ville ham nok dødd uansett senere, så ærlig skal jeg være! Men jeg blir så forbannet at når folk ber om hjelp, så virka det som om han hadde brukt opp kvota si liksom?

Nei, jeg har aldri vært sint på ham i ettertid, jeg så smerten hans og også sykdommen.

Jeg glemmer heller aldri at jeg møtte presten nede i gaten hvor jeg bodde og skjønte at han leitet etter mitt husnummer....Jeg satt ute å ventet og ringte livredd rundt for å sjekke hvem person i mitt innerste liv jeg hadde mistet. Jo jeg løp først inn å sjekket jentene mine, ringte min mor, ringte samboer - kanskje han hadde fått noe hjertegreier? Men når jeg ringte deg bror og det var en svarer....ja da skjønte jeg at sykdommen hadde vunnet <3

Du var og er min bror uansett OPK - og jeg har i dag både smerter og tårer nok til alle de fine årene vi hadde i sammen som bror og søster <3

Søs?.

11 kommentarer

12.06.2018 kl.22:55

stor klem

Marianne Kaspersen Dignes

12.06.2018 kl.23:17

Anonym: Tusen takk fine du <3 Den landet rett på `kinnet <3 og den var og`;)
Klem

poesimylife

13.06.2018 kl.00:28

Sender deg en stor klem <3

Min bror tok sitt eget liv 2009 mens han var innlagt på psykiatrisk avdeling....

Marianne Kaspersen Dignes

13.06.2018 kl.00:37

poesimylife: Åh takk for klemmen, skjønner godt at du også har kjent på alt det vonde slike sykdommer har med seg. Jeg kunne jo være så sint så sint på ham noen ganger, men det var sykdommen. Mange gode klemmer til fine du <3 Og takk for at du er åpen tilbake <3 klem

Ei_heks

13.06.2018 kl.01:56

Hjertet mitt verker for deg, vakre. Det er alltid vondt å miste dem vi er glad i. Å miste dem på den måten må det jo være ektra smertefullt!

Med du ville jo ikke vært deg om du ikke SÅ og forsto i stedet for å bebreide! <3

Masse klemmmmmmer på vei!

Marianne Kaspersen Dignes

13.06.2018 kl.14:29

Ei_heks: Takk beste du <3
Ja sant som du sier, det gjør noe med deg og ens egen dømmekraft senere i ivet <3
Takk fine Nattpratevenninna mi <3 klemmer

Inger Lill Arnesen

13.06.2018 kl.06:08

R.I.P

Marianne Kaspersen Dignes

13.06.2018 kl.14:28

Inger Lill Arnesen: Tusen takk Inger Lill <3 Klemmer

HeidiElise

13.06.2018 kl.07:56

God klem til deg og dine! Har ikke ord, men kjenner smerten din og føler så inderlig med deg og alle som opplever dette <3

Marianne Kaspersen Dignes

13.06.2018 kl.14:28

HeidiElise: Tusen takk søte du <3
Jeg tenker at det er så viktig å være åpen om dette, mange som sliter og noen ganger rammer det flere i familien, men samtidig så ønsker jeg at det ikke skal være noe skamfølelser i forhold til dette temaet. Det er en sykdom, en tøff sykdom.
Ønsker deg en fin fin dag, god klem tilbake <3

Ligaya

18.06.2018 kl.07:41

Trist og vondt for alle parter.

Det hjelper litt å fortelle det som er vondt.

Håper du får styrke og trøst som du trenger fra mennesker rundt deg og ovenfra.

Skriv en ny kommentar

Marianne Kaspersen Dignes

Marianne Kaspersen Dignes

50, Horten

Jeg er Marianne på 50 år, har tre flotte jenter - yngstejenta er niesa mi, samboer Egil og jeg, er fosterforeldre. Jeg elsker shoppingturer og reising.Jeg var ei pappajente, han mistet jeg for 8 år siden, jeg hadde et søsken, min bror - han mistet vi for 3 år siden. Jeg har historier rundt dette, spesielt det med bror; angst - en sykdom som berører hele familien. Jeg tok bror sin sak til fylkesmannen, mer om dette en annen gang. Jeg har mine barn, Egil sine og vesla midt i, halvgale ekser og nye koner mm - kaoset har vært komplett! Det er ikke unike situasjoner - men VI er Unike damer! Jeg er ironisk og digger å se litt ironisk på livshendelser på godt og vondt. Jeg tenker at nå begynner vi å nærme oss femtitallet- eller har bikket over femtitallet, vi er i vår beste alder og vet å sette litt krav, grenser, nyte livet, ta avstand fra eventuelle personer som ikke gjør oss godt, svelger kameler, elefanter og slanger samtidig! Vi vet å sette pris på oss selv og har våre livsverdier, vi vet også hvilke kamper vi ikke ønsker å kjempe. Nå skjer det ting med kroppen vår og livet... men dette er ting som skjer med stort sett alle damer - så det må jo være mange av oss som opplever mange av de samme (Tabu) tingene? Derfor ville det være litt kult å tørre å skrive om og gi det en humoristisk sans. De siste åra har jeg tatt et par operasjoner, jeg har ut resten av Skjoldbruskkjertelen. Disse kulene med og uten kreft er ute av kroppen, pga en ny kul har dukket opp siden sist, og den siste var det kreft i - så jeg har ikke kreft nå. Og når jeg da nevner Stoffskiftet, så har jeg nok allerede mange med meg? Jeg har lyst å nå ut til dere som jeg kan gi noe gjenkjennende opplevelser og følelser. Nå er vi så voksne at vi kan spøke litt med sexlivet osv, vi er jo slik de få gangene i året vi er på jentehytteturer eller jentebursdager, så hvorfor ikke her?!

Følg meg https://www.facebook.com/damerisinbestealderbloggno-1852586428336728/

Kategorier

Arkiv