hits

Erna og Jonas, er dere der? BLIR SVETT I TRUSA AV DE POLITISKE DEBATTENE PÅ TV!

Jeg er for Demokrati, og liker å lære barna i barnehagen om at vi lever i Demokratisk land også! Dette styrker også barnas selvtillit som de sårt vil trenge som voksen!

 

Jeg har akkurat hørt på Tv2 med ryggen imot, egentlig like bra for det var orda som gikk inn i hodet mitt og ikke hvordan mimikk og sminke osv.ga inntrykk på Tv`n. Det var Erna og Støre, Statsminister kandidatene våre. Jeg ga meg ingenting å tro på Erna og Jonas!

Det lille kvarteret ga meg absolutt ingenting som kunne være grunnlag for at jeg skulle velge akkurat en av de to kandidatene! Igjen sitter de å skylder på hverandre! Det første minuttet var de empatiske mot hverandre, og de delte lissom frivillig det som var positivt. Jo det er mye positivt i Norge, Et drittbra land å bo i! Det kan ingen ta fra oss, men det er en del lover og regler og ikke minst avgjørelser som vi kunne vedtatt mer fornuftig på et Cavaparty hvor alle hadde tort å være ærlige og ydmyke!

Men Erna og Jonas; slik dere satt nettopp, så viser dere barn og ungdom at det å sitte å skylde på hverandre er greia lissom; ikke være ydmyk og for Guds skyld ikke innrøm at deres parti kanskje ikke ville tatt den samme avgjørelsen neste gang? Jeg innrømmer det innimellom på jobb og privat, ikke alle situasjoner og hendelser en er stolt av og ikke vill gjort på samme måte neste gang. Lære og feile, og ydmyk og våken voksen!

Jeg driter i hvem som har brukt mot underskudd og jeg driter litt i om veiutbygginga stopper et spesielt i landet, det pågår et annet sted uansett. Vi har leid bil i mange land, Norge er et av de landa med dårligste veier og veinett!

Erna og Jonas; jeg vil at dere skal TREFFE meg! Dere må kunne innrømme at løftene vil bli vanskelige å gjennomføre, men dere må vise vilje og dere må satse og ta sjansen på nederlag - akkurat slik vi andre må gjøre her i livet. Livets nederlag står jo på rekke og rad i perioder, og det er her dere skal treffe meg! Det er her og nå dere skal kunne ta avgjørelser for folkets beste, blant annet meg!

Jo... dere nevnte en ting som jeg også har lurt på og vi har snakket om i selskaper osv., dere har sikkert svaret; Jeg/vi har snakket med menn fra fylte femti og spesielt etter femtifem år - de sliter med å få ny jobb og de er bekymret og jobben står i fare. Jeg skjønner bare ikke?? Antakelig ikke småbarn og dertil hjemme med sykt barn dager, pålitelige, blir ikke slitne av å jobbe en 37.5 timers uke - (ungdommen trenger nesten en fridag etter en arbeidsdag), de ønsker viser resultater, de ønsker ta ansvar, de legger ferien etter når oppdragene på jobben skal være ferdige osv., de jobber ekstra og avlyser private avtaler, er dønn lojale mot jobben sin, og sist men ikke minst - DE MØTER OPP PÅ JOBBEN! mens mange av den yngre garde er hjemme i senga PGA samme symptomer - dette er ingen hemmelighet!

En annen ting; hvorfor skal det være så jækla vanskelig for foreldre med kroniske syke barn? For det første er det ikke alltid nok avlastningsboliger og for det andre er det en kamp mot våres system for at de skal kunne være hjemme å ta vare på barna sine! Medisinering, fysioterapi, sondemat, stell og mer! Det er ikke noe valg når en får barn med diagnoser og kroniske sykdommer, en mister inntekt for å gi barna omsorg?

En tredje ting; jeg mista en bror i psykisk syke, ambulanse, lege og flere etater fikk "ris" av fylkesmannen og der stoppa det; det ga ikke oss bror tilbake! Men det som er det viktigste er for meg i etterkant; er bemanning nattestid på psykisk helseteam - det er jo om kveld/natten som angsten slår til som verst. Bror hadde ringt at han prøvde ta livet sitt, ambulansen ønsket ikke hente ham, de ba psykisk helseteam hente ham - de var på døra hans - de ringte på - og gikk for han lukket ikke opp! En som er full av alkohol og tabletter lukker vell ikke opp døra? Poeng; psykisk helse team tok IKKE i dørhåndtaket hans! De hadde ikke omsorgen de skulle hatt i jobben sin, når de vet en ønsker ta livet sitt! Bror hadde satt døra ulåst for han ønsket hjelp, døden tok ham! Tidsmessig var de der slik at han kunne vært reddet! Bør det ikke være profesjonelle fagfolk jevnt over? Erna og Jonas; dere skal treffe meg i valgløftene deres!

En fjerde ting; Uten å si for mye så har min mor fått en diagnose, som ikke går hennes vei, og lappen er fratatt. Jeg er den som er igjen etter far og bror er døde, får å kunne kjøre mor til spesialister hvor det er viktig at familien er med, så må jeg ta fri uten lønn! Joda mor har penger og hun betaler meg; men er det riktig; mennesker med diagnoser skal ha med pårørende som må ta fri uten lønn? Erna og Jonas; litt kynisk; så er ikke dette en selvvalgt situasjon!

En femte ting: Jeg har en nær venn som har holdt på med stråling og cellegift et år, ingen ferie eller sosialt på over et år, eller inget "liv" ville kanskje personen sagt, med et barn oppi det hele; så fort de er ferdige på daglige turer for cellegift nesten, eller dette sykemeldings året så er det rett tilbake til jobb... om ikke taper de penger - må ta perm uten lønn for å komme seg ovenpå og finne tilbake til livet? Erna og Jonas, henger dere med? ingen personlige tragedier i deres familier?

En sjette ting; Vell og bra med fraværsgrensa på skolene, men vet dere hvem som må ta fri fra jobb og kjøre ungdommen til legen for at de skal få legetime og bekreftelse på diare`? ringe å styre i arbeidstida, ned å hente bekreftelse hos legen senere? Betale ca. kr 200-300 for denne bekreftelsen? De pengene er ikke det verste men frustrasjonen og styret!  Her vil jeg nok si; gratulerer med dagen! Dere har skjøvet mer ansvar til oss som ikke skal ha syke barn etter de er tolv år husker dere? Dere har ikke ungdom i huset selv Erna og Jonas? Jeg bare lurer :).

En syvende ting; Hvorfor er pappaer mindre verdt? Hvorfor skal det være så mye vanskeligere for dem å få lov til å ta ansvar for deres enge barn? hvorfor får så mange mødre nekte fedrene samvær med barna sine? Det er bitterheten deres og egne avgjørelser som sørger for at de blir splittet fra far som små - alle trenger en mor og en far! Mens om far skal kjempe så koster det penger og de må gå til rettsak osv., mens mor kan holde igjen, gå trygdet og forme disse "kafe`" barna som vi har hatt i litt fagstoff! Er det bevist eller noe forskning på at fedre generelt er mindre egnet som foreldre enn ei mor? Erna og Jonas, henger dere med, har dere barnebarn og deres sønn ikke får se barnet sitt og hele familien føler på sorgen og må gå på tærna for ei ungjente som får bestemme over andres liv? jeg bare lurer? For mange har det slik, dere skal jo treffe meg og folk på bakken som meg, så dere bør jo vite?!  

Det er jo selvfølgelig flere ting som en er uenige i og som alltid vil være "dumme lille Norge i et Nøtteskall". Noen ganger eller ofte blir landets snillisme utnyttet, men det får vi takke oss selv for pga. lover og regler. Og at folk som har myrdet og ødelagt mennesker for livet; de sitter ikke igjen med studielån slik som deg og meg - nei de kan gå rett ut i jobb med en tittel! Mens vi som er vår beste alder og det mener jeg; rundt femtiåra - frisk og grei økonomi - vi er i den beste alder! Men når vi begynner å få penger og komme oss ovenpå, så må vi hjelpe studentene våre! Noen kjøper leiligheter til deres studenter, andre av oss sender måntlige buffere! Studenten sitter igjen med ca kr 2000,- eller si kr 2500,- de skal leve for en måned, jo da det skal gå akkurat vedrørende maten - de lærer mange knep og ting som er verdt husmor emnet videre i livet; kjøpe first Price skinke og klipp opp og ikke kjøpe smårettskinke bla :). Men skal de klippe seg, ut på byen, eller hjem til en familie som trenger dem; ja da bruker de over kr 500,- i reisepenger! Jeg klarer ikke helt se det logiske at en morder eller en som har ødelagt andres liv skal sitte igjen med samme tittel som mitt barn og da spesielt uten studielån?!

Jeg/vi er fosterforeldre for min niese; når jeg jobbet i kommunen så fikk jeg en lønn, jeg starta i privat barnehage - da ble fostermors jobben en biinntekt, og over kr 20 000,- i baksmell. Gjør ikke jeg både Norge og ikke minst barnet en omsorgstjeneste? Hadde gjort det samme med mindre lønn, men hva med verdsetting? Bare lufter her jeg Erna og Jonas <3

 

Jeg er en av de som dere trenger stemme ifra, jeg er en av de som kjenner på livet og må forholde meg til lover og regler dere er med å vedtar. Det er meg dere skal overføre tillitt til! Det er slike som meg som virkelig vet at vi må brette opp erma og stå på videre for våre barn og familiers skyld. Det er slike som meg som henter styrke igjennom nederlag og tøffe perioder i livet! Det er slike som meg dere skal få på laget! Og det er slike som meg/oss på bakken som virkelig vet, dere står på sidelinjen i forhold til oss, det skal dere vite. Lokalpolitikerne ser gudskjelov mer av livet, skjebner og gleder.

Erna og Jonas; gi meg en knallgod grunn til å stemme på dere?! Hva vil ditt parti berike eller styrke mitt live med? som femtiårig snerpe eller som pensjonist og gammel i Norge? Gi meg noe å tro på!

 

Jeg har bevist ikke satt inn bilder i dette innlegget, det kan være like kjedelig som Tv-debatten he he.

Engasjerte klemmer fra ei blond arbeidende husmor <3

 

 

4 kommentarer

frodith

28.08.2017 kl.23:27

Jeg orker ikke høre på debattene jeg :-P

Marianne Kaspersen Dignes

28.08.2017 kl.23:39

frodith: Ikke jeg heller, men prøver å få litt inntrykk og gi folk/partiene en sjansje, så jeg har litt grunnlag når jeg skal stemme. Kan nesten sette inn en Lotto maskin i lokalet som setter opp en fem rekkers kupong for oss! :)

Monica

29.08.2017 kl.06:28

ja det nærmer seg valg.. og er vel ikke helt klok på hva jeg skal stemme.. debatter har jeg ikke sett.. ;)

synskepeggy

29.08.2017 kl.10:03

Jeg vurderer sterkt å stemme blankt i år,men det går ikke om jeg skal velge taktisk for å bidra til å prøve å unngå at partier som svinger inn og ut av sperregrensen ender opp med makt.

Jeg syns at hele valgkampen og politiske debatter generelt er et spill for galleriet.

Hilsen synskepeggy.

Skriv en ny kommentar

Marianne Kaspersen Dignes

Marianne Kaspersen Dignes

50, Horten

Jeg er Marianne på 50 år, har tre flotte jenter - yngstejenta er niesa mi, jeg er fostermor for hun. Jeg elsker shoppingturer og reising.Jeg var ei pappajente, han mistet jeg for 8 år siden, jeg en bror - han mistet vi for 4 år siden. Jeg har historier rundt dette, spesielt det med bror; angst - en sykdom som berører hele familien. Jeg tok bror sin sak til fylkesmannen, mer om dette en annen gang. Jeg er ironisk og digger å se litt ironisk på livshendelser på godt og vondt. Jeg tenker at nå begynner vi å nærme oss femtitallet- eller har bikket over femtitallet, vi er i vår beste alder og vet å sette litt krav, grenser, nyte livet, ta avstand fra eventuelle personer som ikke gjør oss godt, svelger kameler, elefanter og slanger samtidig! Vi vet å sette pris på oss selv og har våre livsverdier, vi vet også hvilke kamper vi ikke ønsker å kjempe. Nå skjer det ting med kroppen vår og livet... men dette er ting som skjer med stort sett alle damer - så det må jo være mange av oss som opplever mange av de samme (Tabu) tingene? Derfor ville det være litt kult å tørre å skrive om og gi det en humoristisk sans. De siste åra har jeg tatt et par operasjoner, jeg har ut resten av Skjoldbruskkjertelen. Disse kulene med og uten kreft er ute av kroppen, pga en ny kul har dukket opp siden sist, og den siste var det kreft i - så jeg har ikke kreft nå. Og når jeg da nevner Stoffskiftet, så har jeg nok allerede mange med meg? Jeg har lyst å nå ut til dere som jeg kan gi noe gjenkjennende opplevelser og følelser. Nå er vi så voksne at vi kan spøke litt med sexlivet osv, vi er jo slik de få gangene i året vi er på jentehytteturer eller jentebursdager, så hvorfor ikke her?!

Følg meg https://www.facebook.com/damerisinbestealderbloggno-1852586428336728/

Kategorier

Arkiv