Husmora fra Helvete sine ettertanker til mobbeinnlegget til http://bestemorbartenderogblogger.blogg.no/

Ja, da var den dagen over... Sitter etter middagen å funderer med Svenske Lyxfellan i bakgrunnen på Tv, samt et par biter After Eight (ca 20) og en kopp kaffe



Arbeidsdagen startet og slutta like fort; swich! Tenk å få den velkomsten at barna roper navnet ditt i flere forskjellige fasonger; men du hører og skjønner at det skal være Marianne - og de kommer mot med deg i både forskjellig tempo og med ulik kroppsbeherskelse - men målet deres er det samme; en riktig god gladklemm som skal gies bort til akkurat MEG <3

Jeg har sagt det før og sier det igjen; jeg har verdens mest takknemlige jobb - med de mest verdifulle diamantene som skal glitre og skinne i mange mange år <3

Leste dere hva jeg skrev? At de glade barna er Diamanter som skal SKINNE i mange mange år!?

Jeg starta vel den seriøse tankegangen allerede på doen alene klokken 06.00 i morges, hvor jeg leste innlegget om mobbing til: http://bestemorbartenderogblogger.blogg.no/

Kjenner jeg blir så eitrende forbannet, samt jeg kjente meg igjen som mor til barn som har blitt mobbet, og som søster til min eneste bror som ble mobbet en del, fikk sterkere og sterkere angst og endte opp med å ta livet sitt og "reise" fra sine to diamanter.

Men mest frustrasjonen og kampen som foreldre må gå igjennom for å bli hørt - dette i tillegg til å ta vare på barnet deres. En prøver ta det opp med foreldre og skole, og du får litt til svar at ungen din må jo tåle litt da! Ja selvfølgelig og det gjør det også, men når det negative blir en del av hverdagen og livet??? Da gjør denne behandlingen noe med identiteten din, tro meg! Men det som er så rart, er at innimellom så følte jeg at barnet mitt var sterkere enn meg som mor?  Tapre små menneskene....



Hvem foreldre er det ikke som har ønsket å tatt sitt barns smerte? Men vi kan jo ikke være dem i hverdagen, kun hjelpe å kjempe en tung og nesten umulig kamp mot mobbernes foreldre og skolene med mer. Og mobbernes foreldre har faktisk ikke barn som mobber! Jeg ringte til et foreldrepar og fortalte om en episode; nei mammaen trodde ikke noe på meg pga det var 4 jenter som hadde en annen sannhet enn mitt barn vedrørende situasjonen. I ettertid har jo jentene innrømt; men det hjalp lite den gangen som barnet mitt gråt av smerte! Det hjalp lite når du var på skoleavslutning for klassen: barna ble glade når de så lefser på kakebordet, mitt barn sa stolt at de lefsene var det vi som hadde hatt med - da kikket de på hverandre og sa at de ville de ikke ha lefser! På samme tilstelning stilte mitt barn opp i en konkurranse mot et annet barn i klassen; det var så utrolig vondt når 20 barn heiet på det andre barnet og mitt barn kjempet tappert uten at noen nevnte mitt barns navn. Den vondeste (men også godt), var at ei mamma brøyt muren og ropte heia xxxx (navnet på mitt barn)! Da gråt hjertet mitt blod! Det var også ei mamma som ringte og skrek og kjeftet på meg, dette ei mamma som gjennom troen på vår Herre er stemt frem som politikker. Hmmm var dette likeverd og med vår Herres velsignelse? Eller kunne hun behandle meg som dritt PGA jeg var moren til et mobbeoffer? Jeg ringte senere tilbake, og sa at neste gang burde hun vente noen minutter før hun tar en slik telefonsamtale, da har vi fått tilbake besinnelse og telefonsamtalen blir mer verdig. Og joda, jeg passet på å si at slik skriking og dårlig oppførsel fant jeg meg ikke i!

Jeg ringte og truet skolen med politianmeldelse da den tredje telefonen var blitt ødelagt, dynket med Shampo! Dette mye grunnet i at skolen hadde et mobbemanifest og at skolen ifølge papiret hadde "Nulltoleranse" mot mobbing! Det ble ryddet opp og jeg ble kalt inn på møte, med to foreldrepar og meg alene. Jeg hadde forbannet meg på at jeg skulle si minst mulig og håpet at disse foreldrene nå kanskje ville forstå litt. Men vet dere hvem det var synd på? Hun ene mobbemammaen var SÅ lei seg hun, pga at slik ting ble fremstilt så ble datteren hennes fremstilt som en mobber? Tenk dere hvor trist det faktisk var for den mammaen da? snufs og kyss meg i ROSA! Legger ved et bilde under, så får dere en aning om hvor den rosa er!

Mitt barn har klart seg ja, men om sårene noen gang vil gro? Det vet vi ikke...

Men at mobbingen og sårene  har gjort noe med identiteten og selvtillit? ja uten tvil!

Del disse mobbeinnleggende så mye dere orker, så kanskje noen av dem vil treffe foreldre som bør ta til seg at Deres barn er medmobbere, av ulike årsaker - men kanskje dere også vil hjelpe flere diamanter til å skinne <3

Jeg og mamma har vært på graven til pappa i dag, pga hans bursdag. Jeg legger ved en link til sangen jeg hadde til pappa fra meg i begravelsen, sangen som vi sang i bilen på kjøreturene våre <3



 

Det er rart å tenke på at det kun er mamma og meg igjen av familien vår, vi kan faktisk ikke ha noen familiekrangler osv :) Vi må ta vare på hverandre <3

Ikke kult å besøke gravstedene til far som kunne vært 74 år i dag og en bror som skulle vært 47 år i Mai....

Vi må være snille mot hverandre! Eller forresten;

VÆRE EN ENGEL SOM FINNES OG KAN KJEMPE FOR LIKEVERD!

Klemmer fra ei Husmor i det seriøse hjørnet en Mandagskveld

 

 



 

 

 

2 kommentarer

Siri

20.03.2017 kl.21:30

Sånn hadde mine foreldre det med meg fra 4til 10klasse. Læreren ga faen i meg å lot meg ha det vondt i alle de årene. Har jo kommet meg, å blir ikke preget av mobbing nå. Men at læreren ikke gjorde noe med det, er heilt forferdelig å vondt å tenke på. Mine foreldre slet veldig med å få lærerne til å gjøre noe. Eg holdt ut å flyttet vekk når eg skulle begynne på folkehøyskole å har klart meg greit bra til nå. Har vært plaget av mobbing å erting å baksnakking på det værste, men eg har klart meg. Har hatt god støtte av familien. Hadde ikke klart det uten de. Mor å far❤

Marianne Kaspersen Dignes

20.03.2017 kl.22:28

Siri: Hei <3 Dette var nesten litt ekkelt... pga jeg var inne på blogg.no og svarte faktisk på ditt siste innlegg, men kommentaren min ble stoppet?... Jeg skrev at du hadde fått deg kjempefine kuler, men at det viktigste var at du kosa deg med noe nytt og noe som gjorde deg glad <3 Og at du må kose deg videre med hjem og interiør! og plutselig har du kommentert inne hos meg!? Kult he he.
Uff jeg ble sint og lei meg når jeg leste din kommentar, det skal jo ikke være slik! Det er veldig veldig tøft å stå oppreist i en slik periode! Tøft både som liten og som foreldre, det en elsker mest på jord blir behandlet stygt av andre mennesker? og gjerne mennesker som ikke kjenner deg/barnet ditt grundig som person! og som barnet/vi ikke har gjort noe vondt? En blir brukt som våpen for å fremme seg selv i en tøff verden? Det sier jo seg selv at de som mobber eller med-mobbere kun er en liten fis spør du meg. Men fy fanken så mye skade de gjør på uskyldige mennesker som skal kunne elske og ha tillitt til nære mennesker senere i livet?! Tusen takk for at du kommenterte her <3 Du er glad virker det som, du er beintøff og har kommet deg igjennom som du skriver, dette står det mye respekt av <3 Mange gode klemmer til deg :)

Skriv en ny kommentar

Marianne Kaspersen Dignes

Marianne Kaspersen Dignes

49, Horten

Jeg er Marianne på 48 år, har tre flotte jenter - yngstejenta er niesa mi, jeg og samboer Egil, er fosterforeldre. Jeg elsker shoppingturer. Jeg er den typen som handler inn masse for at jeg skal bake/lage til jul, men når jula er over så har jeg Dronnningsjokolade, Delfiafett og Puffet Ris i tørrskapet til langt over sommeren. Men det som er sååå utrolig bra; det er at når jeg tar ned kakeboksene fra kjøkkenskapene så har jeg fanken meg alle syv slaga nesten allikevel - fra i fjor :). Jeg var pappajente, han mistet jeg for 7 år siden, jeg hadde et søsken, min bror - han mistet vi for 2,5 år siden. Jeg har historier rundt dette, spesielt det med bror; angst - en sykdom som berører hele familien. Jeg tok bror sin sak til fylkesmannen, mer om dette en annen gang. Jeg har mine barn, Egil sine og vesla midt i, halvgale ekser og nye koner mm - kaoset har vært komplett! Det er ikke unike situasjoner - men VI er Unike damer! Jeg er ironisk og digger å se litt ironisk på livshendelser på godt og vondt. Jeg tenker at nå begynner vi å nærme oss femtitallet- eller har bikket over femtitallet, vi er i vår beste alder og vet å sette litt krav, grenser, nyte livet, ta avstand fra eventuelle personer som ikke gjør oss godt, svelger kameler, elefanter og slanger samtidig! Jeg at vi ikke mister oss selv lengre! Vi vet å sette pris på oss selv og har våre livsverdier, vi vet også hvilke kamper vi ikke ønsker å kjempe. Nå skjer det ting med kroppen vår og livet... men dette er ting som skjer med stort sett alle damer - så det må jo være mange av oss som opplever mange av de samme (Tabu) tingene? Det virker også mye lettere for en lege for eksempel å fortelle ei dame på rundt femti, at hun er overvektig? Det er nok fordi at de vet at vi er fattet, og at vi vet det så jækla godt selv også. Derfor ville det være litt kult å tørre å skrive om og gi det en humoristisk sans. Jeg føler at jeg har såpass mye selvsikkerhet nå i livet, at jeg er ikke helt hel om ikke jeg kan stå for/skrive om dumme ting i livet; det er jo gjerne de opplevelsene som har gjort meg til den jeg er pr i dag. Det siste året har jeg tatt et par operasjoner, forrige torsdag tok jeg ut resten av Skjoldbruskkjertelen. Disse kulene med og uten kreft er ute av kroppen, pga en ny kul har dukket opp siden sist, og den siste var det kreft i - så jeg har ikke kreft. Og når jeg da nevner Stoffskiftet, så har jeg nok allerede mange med meg? Jeg har lyst å nå ut til dere som jeg kan gi noe gjenkjennende opplevelser og følelser. Nå er vi så voksne at vi kan spøke litt med sexlivet osv, vi er jo slik de få gangene i året vi er på jentehytteturer eller jentebursdager, så hvorfor ikke her?! Er det ikke kult at vi er jenter selv om vi er rundt femti? Jeg er dame når jeg må være dame, ferdig med det!! Joda jeg har døtre som blir flaue over mammaen sin, men vet de er glade i meg lell, og de vet at jeg elsker dem for alt i verden <3 Ps: dere MÅ ha tålmodighet med oppsett osv på Bloggen min, jeg lover å jobbe med dette! Husk når vi begynte å lære tekstbehandling EDB /-84), så var maskinene like store som kombikjøleskapet inne på felleskjøkkenet til Marinen!

Følg meg https://www.facebook.com/damerisinbestealderbloggno-1852586428336728/

Kategorier

Arkiv

hits