Husmora fra Helvete er tilbake!

I`m back!

Jeg fikk ny data til jul, jeg var den eneste i det øyeblikket som ikke skjønte hva jeg pakket opp på julaften! Men det som gledet meg mest; det var ikke selve datamaskinen - men at jeg fikk bekreftelse, samt en oppbakking av han jeg bor sammen med. Han støttet oppunder noe jeg hadde startet med; nemmelig å skrive Blogg.. Jævla merkelig egentlig? PGA han skrøt aldri når jeg fikk bra lesertall osv - men håper han var litt stolt av meg lell da :) På til og fra lappen sto det til: damerisinbestealder. Enda da skjønte ikke jeg en pøck av hva jeg fikk (ja jeg er lys i håret). Men jeg hadde fått et fint smykkesett, og nå forventet jeg skibuksen jeg hadde ønsket meg i ren fornuft.

Jeg har mange ganger startet på innlegg men ikke postet. Jeg har følt det har blitt for kjæring, for klagete, for husmor, for  mamma, for kjedelig, for lite humor. Men herregud, dette er jo livet våres! Damer i sin beste alder er jo kjæringer; men poenget er; hvordan er vi kjæringer? Er vi alene om å bli slitne og forbannet og følt oss lite verdsatt til tider? Næææi, tror ikke det - så istedenfor å skrive om lekre negler, slanke smoothie og hverdager som ikke finnes - så ønsker jeg å skrive til mine "medsøstre" som kan oppleve de samme tingene som meg. Og disse tingene skal være på godt og vondt!

Det som er viktig her, en trenger ikke være utakknemlig selv om en ønsker å blåse ut innimellom - vi blåser ut for å overleve eller evt ikke stikke av :). Jeg er heller ikke typen som misunner eller tenker at alle andre har det mye bedre enn meg. Joda på Tv og i blader kan mye se flott ut, men alle har sitt! Mitt motto som jeg har tatt med meg fra ei ungdoms venninne  er: FINE DAMER DRITER OGSÅ! Vi er ikke så annerledes når det gjelder de elementære naturlige situasjonene her i livet? Det har bare litt med tilstand og innpakning og hvilket lys vi ønsker å bli sett fra.



I den siste tiden har jeg vært, og er drittlei av å komme hjem til et grisehus hvor folk ikke gidder å ta sin egen dritt! Jeg har den siste uken levd på at jeg hadde den beste bursdagsfesten med de beste damene forrige lørdag! Den kvelden var jeg jenta Marianne på høyt plan, og ikke husmora fra Helvete! Det er slike kvelder en trenger en gang i året (seff helst flere). Ingen himler med øyna eller er flau over at en synger og er glad, alle er seg selv åpne og reale. Jeg digger slike kvelder og personligheten min trenger det. Jeg laget et Tapas bord jeg er mektig stolt over selv, og sugde til meg rosen jeg fikk, glemte selvfølgelig å ta bilder, på grunn av at jeg var litt bakpå vedrørende tiden. Men en kan se på stua at; bra ble det :).

Det jeg derimot har tatt bilder av, er hva jeg stort sett møter når jeg kommer hjem. Og da har jeg gjerne ryddet litt før jeg drar om jeg har seinvakt også! Noen ganger så har du fader ikke lyst å dra hjem fra tidligvakt fordi du vet du må hjem å ta dritten til andre! For eksempel på fredagen, ja da hørte jeg Tv`n på full pupp med talkshow og lattermaskinen (amerikansk fenomen) - helt ned i trappa. Der satt en pode som hadde hatt fri hele dagen, men data på stuebordet og tv på full pupp - tror ikke ungdommen missa en dritt. Vi har flere store ungdommer i huset, og alle har to armer og to ben, bare til info. Jeg digger Jan Teigen, og prøver å leve etter "optimist - du vet det vil gå bra til sist" - hmmm vil det virkelig det?

Joda, jeg tenkte positivt og tok i oppvaskmaskin døren, og motet sank og optimismen var fort borte.... Jeg renset stemmen og spurte ungdommen og den ville være snill å ta oppvaskmaskinen :). Den ble tatt, og jeg er fortsatt imponert, siden det er første gangen siden godt før jul og hvor jævla kreative denne ungdommen kan være når de først gjør noe hjemme! - dette gjelder alle ungdommene altså! Jeg husker at når jeg vasket opp hjemme som ung, så hørte det med å tørke over benker og komfyren. Jeg ser som en selvfølge at den hører med å sette inn det skitne som står stablet på benken, når en har tømt oppvaskmaskinen...?



Her er det en ungdom som spiste etter oss andre, pga sov når det var middag, stakkars... de er alltid så slitne disse unga i huset våres. Det ble spist senere, og som dere kan se; så var maten tydeligvis god :) Men øy??? Hvem f... skal rydde bort dette? Tydeligvis ikke den som spiste sist! Blir litt vanskelig når sistemann aldri blir konfrontert med det heller.....

Ja helt riktig! Hun her tar dritten, mens det brenner inni hun og at hun forbanner seg på at noe må gjøres! Ja slik går nå dagene, jeg kjefter å smeller og blir kalt kjeftete og bitter, men er det så jævla rart??

Lurer på om det er flere husmødre fra helvete?

Denne husmora fra Helvete gleder seg enormt til Gdansk tur neste helg med damer fra jobben! I slutten av Januar var mamma og jeg i Bergamo, skal legge ut bilder og skrive litt om turen senere jeg :)

Klem til alle husmødre fra meg!

 

 

 

6 kommentarer

Liv

19.03.2017 kl.16:10

Heia deg Marianne. Her er ikke rote fordelt på hele huset ,men mangler vi "kopperogkarr",er det bare å gå inn på 16-åringens rom for han har i "bøtterogspann" godt stablet rundt på pulten og litt på nattbordet og ja litt på gulvet og. Tjoho for oss umgdomsforeldre. God søndag.

Marianne Kaspersen Dignes

19.03.2017 kl.21:59

Liv: Tusen takk Liv :) Ja vi har to på 16`og en eldre, så med 3 stk ungdommer blir det noe :). Ja var en periode vi manglet bestikk også he he... Ble vell egentlig forbud mot spising på rommet, men den reglen ble ikke holdt så lenge. Vi kan ikke gi opp, bruke humor kan hjelpe ja :) Fin kveld til deg også :)

Elisaeth M

21.03.2017 kl.03:41

Herlig lesning Marianne :_) >3 <3 <3 venter på flere gode innlegg :-)

Marianne Kaspersen Dignes

21.03.2017 kl.17:22

Elisaeth M: Hyggelig å lese! masse tusen takk <3

Christin Holmberg

21.03.2017 kl.07:23

Du er bare herlig Marianne👍🏻🤗💕

Marianne Kaspersen Dignes

21.03.2017 kl.17:21

Christin Holmberg: Tusen takk fineste <3 klem

Skriv en ny kommentar

Marianne Kaspersen Dignes

Marianne Kaspersen Dignes

49, Horten

Jeg er Marianne på 48 år, har tre flotte jenter - yngstejenta er niesa mi, jeg og samboer Egil, er fosterforeldre. Jeg er den typen som digger og sammenligner meg litt med Brigdet Jones. Jeg elsker shoppingturer, vi snoker på leilighet i Spania, Mallaga. Jeg er den typen som handler inn masse for at jeg skal bake/lage til jul, men når jula er over så har jeg Dronnningsjokolade, Delfiafett og Puffet Ris i tørrskapet til langt over sommeren. Men det som er sååå utrolig bra; det er at når jeg tar ned kakeboksene fra kjøkkenskapene så har jeg fanken meg alle syv slaga nesten allikevel - fra i fjor :). Jeg var pappajente, han mistet jeg for 7 år siden, jeg hadde et søsken, min bror - han mistet vi for 2,5 år siden. Så nå er det mamma og meg igjen, av familien på 4 som kjørte til Nord Norge hver sommerferie. Jeg har historier rundt dette, spesielt det med bror; angst - en sykdom som berører hele familien. Jeg tok bror sin sak til fylkesmannen, mer om dette en annen gang. Jeg har mine barn, Egil sine og vesla midt i, halvgale ekser og nye koner mm - kaoset har vært komplett! Det er ikke unike situasjoner - men VI er Unike damer! Jeg er ironisk og digger å se litt ironisk på livshendelser på godt og vondt. Jeg tenker at nå begynner vi å nærme oss femtitallet- eller har bikket over femtitallet, vi er i vår beste alder og vet å sette litt krav, grenser, nyte livet, ta avstand fra eventuelle personer som ikke gjør oss godt, svelger kameler, elefanter og slanger samtidig! Jeg at vi ikke mister oss selv lengre! Vi vet å sette pris på oss selv og har våre livsverdier, vi vet også hvilke kamper vi ikke ønsker å kjempe. Nå skjer det ting med kroppen vår og livet... men dette er ting som skjer med stort sett alle damer - så det må jo være mange av oss som opplever mange av de samme (Tabu) tingene? Det virker også mye lettere for en lege for eksempel å fortelle ei dame på rundt femti, at hun er overvektig? Det er nok fordi at de vet at vi er fattet, og at vi vet det så jækla godt selv også. Derfor ville det være litt kult å tørre å skrive om og gi det en humoristisk sans. Jeg føler at jeg har såpass mye selvsikkerhet nå i livet, at jeg er ikke helt hel om ikke jeg kan stå for/skrive om dumme ting i livet; det er jo gjerne de opplevelsene som har gjort meg til den jeg er pr i dag. Det siste året har jeg tatt et par operasjoner, forrige torsdag tok jeg ut resten av Skjoldbruskkjertelen. Disse kulene med og uten kreft er ute av kroppen, pga en ny kul har dukket opp siden sist, og den siste var det kreft i - så jeg har ikke kreft. Og når jeg da nevner Stoffskiftet, så har jeg nok allerede mange med meg? Jeg har lyst å nå ut til dere som jeg kan gi noe gjenkjennende opplevelser og følelser. Nå er vi så voksne at vi kan spøke litt med sexlivet osv, vi er jo slik de få gangene i året vi er på jentehytteturer eller jentebursdager, så hvorfor ikke her?! Er det ikke kult at vi er jenter selv om vi er rundt femti? Jeg er dame når jeg må være dame, ferdig med det!! Joda jeg har døtre som blir flaue over mammaen sin, men vet de er glade i meg lell, og de vet at jeg elsker dem for alt i verden <3 Ps: dere MÅ ha tålmodighet med oppsett osv på Bloggen min, jeg lover å jobbe med dette! Husk når vi begynte å lære tekstbehandling EDB /-84), så var maskinene like store som kombikjøleskapet inne på felleskjøkkenet til Marinen!

Kategorier

Arkiv

hits