Jeg skal fanken ikke stelle istand til farsdag; ingen som lager kake til meg! - Noen som kjenner seg igjen?



Duste kjæring sier jeg bare, men jo slik tenkte jeg i går!

Viktig å vite at vi ikke har felles barn, men vi har jo vesla som er fosterdatter i sammen....

Har noen av dere tenkt slik før farsdagen? At dere alltid yter for alle andre, og mannfolka slipper jævla billig unna?

Jeg har flinke jenter, så jeg blir satt pris på, tro meg - men mannfolka tar gjerne imot, men slipper engasjere seg!

Det starta så fint i går, men jeg hadde med meg samboeren i butikken etter han hadde løfta tunge stolpakker ut i bilen....

Allerede nå begynte angrepulsen å slå...

Helvete heller, jeg tok en pakke med posemuffins og gjemte under noe annet, gikk tilbake og hentet en pakke med Vestlandslefser til å væte å ha på smør, sukker og kanel. Var lite fornøyd inni meg nå, fader du er svak Marianne! Men stemmen inni Marianne svarte at dette var kun for krise; jeg skal jo ikke stå på hodet på det jævla kjøkkenet i år igjen! Men bare sånn i tilfelle....

Det siste jeg gjorde i butikken før kassa, var å slenge opp i en box med Tress is også (dumme dama), men andrepulsen holdt seg helt rolig så det var jo en god-følelse.

Det starta så fint i morges også, jeg nevnte ikke Farsdagen med et jævla ord!

Men måtte jo skryte og vise engasjement når samboer hadde fått fin gave av sønnen sin! For det var kjempefint gjort og det er slik det skal være nå når de er så store.

I underbevisstheten så jobbet husmor hodet med planlegging; først legge lefsene til væt, så spise middag, så steke muffins med eplebiter og kanel/sukker og da en isdert oppå som smelter pent over den lunka muffinsen....

Og gud hvor han skrøt av middagen i dag, var så fornøyd og koste seg skikkelig med maten <3 Det varmer jo et husmor hjerte, at maten en lager faller i smak; ovnsbakte grønnsaker og nydelig kjøtt trukket i fløte i ovnen...

Hey - Hvor faen har det blitt av hu TØFFEGURI som ikke skulle henge på kjøkkenet pga Farsdagen lissom???

Joda hun var der hele tiden hun Marianne! Det er bare at du finnes ikke tøff slik i det hele tatt! Det er bare det at du elsker å dulle å stelle i stand, drivkraften din Marianne er når folk viser glede over hva du steller i stand og gleder ønsker du å se og føle på!

Og dessuten er du gla` i folka dine vøttu Marianne;

Så jævla enkelt er det Marianne!

Noen andre som kjenner seg igjen i tankegangen jeg hadde i utganspunktet?

 

Oppskrift Eplemuffins:

1. Gå med bestemte skritt bort til stekeovnen, åhja den sto allerede på...

2. Lukk opp tørrskapet, her bruker du både grov og fin motorikken - hele armen og deretter klypegrep med fingrene.

3. Ta ut en gul blank Toro Pose hvor det står muffins mix! Finmotorikk brukes igjen!

4. Ta frem en saks, klipp av den øverste stripa den gule posen og hell dette i en bolle og følg oppskriften bak på posen!

5. Strø kanel og sukker på en tallerken, og legg eplebitene du skjærer opp og skreller og bland godt.

6. Etter du har fordelt røren i muffinsformene så danderer du pent med ca 2-3 eplebiter oppi hver muffinsform.

7. Stek disse i ovnen - helt til samboeren sier at de ser ferdige ut!

8. Server med is og et glimt i auge!

Velbekomme!





 

 

 

 

 

2 kommentarer

Irene evensen

14.11.2016 kl.00:07

😂😂😂😂

14.11.2016 kl.00:15

;) Du er nok ganske så lik meg.... klem

Skriv en ny kommentar

Marianne Kaspersen Dignes

Marianne Kaspersen Dignes

49, Horten

Jeg er Marianne på 48 år, har tre flotte jenter - yngstejenta er niesa mi, jeg og samboer Egil, er fosterforeldre. Jeg elsker shoppingturer. Jeg er den typen som handler inn masse for at jeg skal bake/lage til jul, men når jula er over så har jeg Dronnningsjokolade, Delfiafett og Puffet Ris i tørrskapet til langt over sommeren. Men det som er sååå utrolig bra; det er at når jeg tar ned kakeboksene fra kjøkkenskapene så har jeg fanken meg alle syv slaga nesten allikevel - fra i fjor :). Jeg var pappajente, han mistet jeg for 7 år siden, jeg hadde et søsken, min bror - han mistet vi for 2,5 år siden. Jeg har historier rundt dette, spesielt det med bror; angst - en sykdom som berører hele familien. Jeg tok bror sin sak til fylkesmannen, mer om dette en annen gang. Jeg har mine barn, Egil sine og vesla midt i, halvgale ekser og nye koner mm - kaoset har vært komplett! Det er ikke unike situasjoner - men VI er Unike damer! Jeg er ironisk og digger å se litt ironisk på livshendelser på godt og vondt. Jeg tenker at nå begynner vi å nærme oss femtitallet- eller har bikket over femtitallet, vi er i vår beste alder og vet å sette litt krav, grenser, nyte livet, ta avstand fra eventuelle personer som ikke gjør oss godt, svelger kameler, elefanter og slanger samtidig! Jeg at vi ikke mister oss selv lengre! Vi vet å sette pris på oss selv og har våre livsverdier, vi vet også hvilke kamper vi ikke ønsker å kjempe. Nå skjer det ting med kroppen vår og livet... men dette er ting som skjer med stort sett alle damer - så det må jo være mange av oss som opplever mange av de samme (Tabu) tingene? Det virker også mye lettere for en lege for eksempel å fortelle ei dame på rundt femti, at hun er overvektig? Det er nok fordi at de vet at vi er fattet, og at vi vet det så jækla godt selv også. Derfor ville det være litt kult å tørre å skrive om og gi det en humoristisk sans. Jeg føler at jeg har såpass mye selvsikkerhet nå i livet, at jeg er ikke helt hel om ikke jeg kan stå for/skrive om dumme ting i livet; det er jo gjerne de opplevelsene som har gjort meg til den jeg er pr i dag. Det siste året har jeg tatt et par operasjoner, forrige torsdag tok jeg ut resten av Skjoldbruskkjertelen. Disse kulene med og uten kreft er ute av kroppen, pga en ny kul har dukket opp siden sist, og den siste var det kreft i - så jeg har ikke kreft. Og når jeg da nevner Stoffskiftet, så har jeg nok allerede mange med meg? Jeg har lyst å nå ut til dere som jeg kan gi noe gjenkjennende opplevelser og følelser. Nå er vi så voksne at vi kan spøke litt med sexlivet osv, vi er jo slik de få gangene i året vi er på jentehytteturer eller jentebursdager, så hvorfor ikke her?! Er det ikke kult at vi er jenter selv om vi er rundt femti? Jeg er dame når jeg må være dame, ferdig med det!! Joda jeg har døtre som blir flaue over mammaen sin, men vet de er glade i meg lell, og de vet at jeg elsker dem for alt i verden <3 Ps: dere MÅ ha tålmodighet med oppsett osv på Bloggen min, jeg lover å jobbe med dette! Husk når vi begynte å lære tekstbehandling EDB /-84), så var maskinene like store som kombikjøleskapet inne på felleskjøkkenet til Marinen!

Følg meg https://www.facebook.com/damerisinbestealderbloggno-1852586428336728/

Kategorier

Arkiv

hits