Sykehusnerva; Når feil person trilles ned til operasjon - EN kødder ikke med seige damer!

De som kjenner meg vil le godt nå, samt være glade for at de slapp å overleve meg; minuttene FØR operasjonen! dere vet at jeg hater at folk ikke kan høre når jeg har rett!? Jeg lå der strippet og klar, med nettingstrømper og rein for sminke; som en nyfødt marsvinunge som eksmannen min alltid sa. ALT var klart for at jeg skulle trilles ned, nervene var jo litt gira, samt jeg grua meg sykt! Da kom Frøken LABBETUS inn, eller hun så ut som kom rett fra den NRK- serien UHU. Frøken Labbetus ropte navnet MITT, Dignes! Jeg prøvde å si her, men hun fant ut at Dignes faktisk var ved en annen seng, ved en seng det var litt mer "syklubb". Hun som nå var Dignes, var jo forståelig nok ikke ferdig, men dette passet Frøken Labbetus veldig bra, pga hun hadde nemmelig LIM under skoa! Jeg for min del hisset meg mer og mer opp, og min standhaftige Sunnmøring Egil, ble mer og mer flau over meg. Jeg sa; Faen hva kommer jeg ned til nå? De tar jo feil menneske ned til feil operasjon Egil! Kirurgene mine har jo vært her oppe hos meg, og gikk ned for å vente på MEG, og hu dustekjærringa står å venter på feil menneske! Jeg sto nesten på hodet og pissa i vinkel i den sykesenga! Frøken Nordlanstrompet kom innenfor forhenget mitt, og jeg fikk forklart situasjonen for hun, og sa de sto og ventet på feil menneske og at jeg var Dignes! Men akkurat det dreit egentlig Frøken Nordlanstrompet glatt i, og ga ikke beskjeden videre. Så lå vi der da.... Helt til MR Overivrigitjenstenoggladforåhajobbutensærligmangetenner kom inn i rommet; OI.... hvor fanken var pasienten han skulle hente? Jeg harket oppgitt bak forhenget mitt og sa med DRONNINGSTEMME: jeg har faktisk prøvd å si at de har tatt feil pasient, men kollegaene dine var egentlig svært lite interessert i å høre på meg. Jeg selv tenkte kanskje det var litt dumt for kirurgene som sto klare å venta på meg (Gossa meg skikkelig nå). Og kollegaene dine var mer opptatt med å prate med den andre pasienten pga hun var sykehusansatt, og de sendte hun ned før meg.... Plutselig; ring ring ring - Herrejemenin - nå ringte de nedenifra; veldig merkelig? NOT! Det var vist noen som var oppgitte, frustrerte og litt sinte pga de hadde fått feil pasient ned i kjelleren! Det v!ar jo Frøken Labbetus med LIM under skoa det, som hadde tatt med feil pasient ned! Dere kan jo selv tenke dere at Marianne Kaspersen Dignes var forholdsvis vanskelig i ansiktet sitt der hun lå og observerte disse halvtussete folka som føyk rundt å prøvde å beholde den profesjonelle roen! Jeg hadde prøvd å si ifra, og måtte vente i alle fall en halvtime ekstra, og det er lenge når du har venta fra før! Men veldig glad det ble oppdaget, Pga hun andre hadde de vist knust noe nyrestein på!  

8 kommentarer

Eli Marie Hauge

11.11.2016 kl.02:25

Deilig. ....😆

Irene evensen

11.11.2016 kl.08:08

Fantastisk..du kan få skrevet det..😂😂

Men men det er vel alles mareritt 😚

Anne- Grete Svevad

11.11.2016 kl.10:41

Fantastisk Bra skrevet , ler så tårene triller av denne historien😂😂 Og jeg syns je ser det for meg 😁

Rita Christine Saga Bergly

11.11.2016 kl.12:03

Marianne du er en mester med ord og gir meg morsomme bilder i hodet. Love you❤❤❤

Trine Bjørnsen

11.11.2016 kl.12:07

Fantastisk Marianne ❤

11.11.2016 kl.21:55

Tusen takk fineste damene <3 you are my inspiration <3 Love you <3

Linda

12.11.2016 kl.08:15

Jaggu på tide Marianne😃Heier på deg❤️

Aina Hay-Hansson

12.11.2016 kl.09:15

Aldeles herlig, Marianne! <3 Jeg gleder meg til å følge bloggen din! :D

Skriv en ny kommentar

Marianne Kaspersen Dignes

Marianne Kaspersen Dignes

48, Horten

Jeg er Marianne på 48 år, har tre flotte jenter - yngstejenta er niesa mi, jeg og samboer Egil, er fosterforeldre. Jeg er den typen som digger og sammenligner meg litt med Brigdet Jones. Jeg elsker shoppingturer, vi snoker på leilighet i Spania, Mallaga. Jeg er den typen som handler inn masse for at jeg skal bake/lage til jul, men når jula er over så har jeg Dronnningsjokolade, Delfiafett og Puffet Ris i tørrskapet til langt over sommeren. Men det som er sååå utrolig bra; det er at når jeg tar ned kakeboksene fra kjøkkenskapene så har jeg fanken meg alle syv slaga nesten allikevel - fra i fjor :). Jeg var pappajente, han mistet jeg for 7 år siden, jeg hadde et søsken, min bror - han mistet vi for 2,5 år siden. Så nå er det mamma og meg igjen, av familien på 4 som kjørte til Nord Norge hver sommerferie. Jeg har historier rundt dette, spesielt det med bror; angst - en sykdom som berører hele familien. Jeg tok bror sin sak til fylkesmannen, mer om dette en annen gang. Jeg har mine barn, Egil sine og vesla midt i, halvgale ekser og nye koner mm - kaoset har vært komplett! Det er ikke unike situasjoner - men VI er Unike damer! Jeg er ironisk og digger å se litt ironisk på livshendelser på godt og vondt. Jeg tenker at nå begynner vi å nærme oss femtitallet- eller har bikket over femtitallet, vi er i vår beste alder og vet å sette litt krav, grenser, nyte livet, ta avstand fra eventuelle personer som ikke gjør oss godt, svelger kameler, elefanter og slanger samtidig! Jeg at vi ikke mister oss selv lengre! Vi vet å sette pris på oss selv og har våre livsverdier, vi vet også hvilke kamper vi ikke ønsker å kjempe. Nå skjer det ting med kroppen vår og livet... men dette er ting som skjer med stort sett alle damer - så det må jo være mange av oss som opplever mange av de samme (Tabu) tingene? Det virker også mye lettere for en lege for eksempel å fortelle ei dame på rundt femti, at hun er overvektig? Det er nok fordi at de vet at vi er fattet, og at vi vet det så jækla godt selv også. Derfor ville det være litt kult å tørre å skrive om og gi det en humoristisk sans. Jeg føler at jeg har såpass mye selvsikkerhet nå i livet, at jeg er ikke helt hel om ikke jeg kan stå for/skrive om dumme ting i livet; det er jo gjerne de opplevelsene som har gjort meg til den jeg er pr i dag. Det siste året har jeg tatt et par operasjoner, forrige torsdag tok jeg ut resten av Skjoldbruskkjertelen. Disse kulene med og uten kreft er ute av kroppen, pga en ny kul har dukket opp siden sist, og den siste var det kreft i - så jeg har ikke kreft. Og når jeg da nevner Stoffskiftet, så har jeg nok allerede mange med meg? Jeg har lyst å nå ut til dere som jeg kan gi noe gjenkjennende opplevelser og følelser. Nå er vi så voksne at vi kan spøke litt med sexlivet osv, vi er jo slik de få gangene i året vi er på jentehytteturer eller jentebursdager, så hvorfor ikke her?! Er det ikke kult at vi er jenter selv om vi er rundt femti? Jeg er dame når jeg må være dame, ferdig med det!! Joda jeg har døtre som blir flaue over mammaen sin, men vet de er glade i meg lell, og de vet at jeg elsker dem for alt i verden <3 Ps: dere MÅ ha tålmodighet med oppsett osv på Bloggen min, jeg lover å jobbe med dette! Husk når vi begynte å lære tekstbehandling EDB /-84), så var maskinene like store som kombikjøleskapet inne på felleskjøkkenet til Marinen! Ser jo at min ikke ligner helt på den fine til Sophie Elise da men <3

Kategorier

Arkiv

hits