Husmora fra Helvete sine ettertanker til mobbeinnlegget til http://bestemorbartenderogblogger.blogg.no/

Ja, da var den dagen over... Sitter etter middagen å funderer med Svenske Lyxfellan i bakgrunnen på Tv, samt et par biter After Eight (ca 20) og en kopp kaffe



Arbeidsdagen startet og slutta like fort; swich! Tenk å få den velkomsten at barna roper navnet ditt i flere forskjellige fasonger; men du hører og skjønner at det skal være Marianne - og de kommer mot med deg i både forskjellig tempo og med ulik kroppsbeherskelse - men målet deres er det samme; en riktig god gladklemm som skal gies bort til akkurat MEG <3

Jeg har sagt det før og sier det igjen; jeg har verdens mest takknemlige jobb - med de mest verdifulle diamantene som skal glitre og skinne i mange mange år <3

Leste dere hva jeg skrev? At de glade barna er Diamanter som skal SKINNE i mange mange år!?

Jeg starta vel den seriøse tankegangen allerede på doen alene klokken 06.00 i morges, hvor jeg leste innlegget om mobbing til: http://bestemorbartenderogblogger.blogg.no/

Kjenner jeg blir så eitrende forbannet, samt jeg kjente meg igjen som mor til barn som har blitt mobbet, og som søster til min eneste bror som ble mobbet en del, fikk sterkere og sterkere angst og endte opp med å ta livet sitt og "reise" fra sine to diamanter.

Men mest frustrasjonen og kampen som foreldre må gå igjennom for å bli hørt - dette i tillegg til å ta vare på barnet deres. En prøver ta det opp med foreldre og skole, og du får litt til svar at ungen din må jo tåle litt da! Ja selvfølgelig og det gjør det også, men når det negative blir en del av hverdagen og livet??? Da gjør denne behandlingen noe med identiteten din, tro meg! Men det som er så rart, er at innimellom så følte jeg at barnet mitt var sterkere enn meg som mor?  Tapre små menneskene....



Hvem foreldre er det ikke som har ønsket å tatt sitt barns smerte? Men vi kan jo ikke være dem i hverdagen, kun hjelpe å kjempe en tung og nesten umulig kamp mot mobbernes foreldre og skolene med mer. Og mobbernes foreldre har faktisk ikke barn som mobber! Jeg ringte til et foreldrepar og fortalte om en episode; nei mammaen trodde ikke noe på meg pga det var 4 jenter som hadde en annen sannhet enn mitt barn vedrørende situasjonen. I ettertid har jo jentene innrømt; men det hjalp lite den gangen som barnet mitt gråt av smerte! Det hjalp lite når du var på skoleavslutning for klassen: barna ble glade når de så lefser på kakebordet, mitt barn sa stolt at de lefsene var det vi som hadde hatt med - da kikket de på hverandre og sa at de ville de ikke ha lefser! På samme tilstelning stilte mitt barn opp i en konkurranse mot et annet barn i klassen; det var så utrolig vondt når 20 barn heiet på det andre barnet og mitt barn kjempet tappert uten at noen nevnte mitt barns navn. Den vondeste (men også godt), var at ei mamma brøyt muren og ropte heia xxxx (navnet på mitt barn)! Da gråt hjertet mitt blod! Det var også ei mamma som ringte og skrek og kjeftet på meg, dette ei mamma som gjennom troen på vår Herre er stemt frem som politikker. Hmmm var dette likeverd og med vår Herres velsignelse? Eller kunne hun behandle meg som dritt PGA jeg var moren til et mobbeoffer? Jeg ringte senere tilbake, og sa at neste gang burde hun vente noen minutter før hun tar en slik telefonsamtale, da har vi fått tilbake besinnelse og telefonsamtalen blir mer verdig. Og joda, jeg passet på å si at slik skriking og dårlig oppførsel fant jeg meg ikke i!

Jeg ringte og truet skolen med politianmeldelse da den tredje telefonen var blitt ødelagt, dynket med Shampo! Dette mye grunnet i at skolen hadde et mobbemanifest og at skolen ifølge papiret hadde "Nulltoleranse" mot mobbing! Det ble ryddet opp og jeg ble kalt inn på møte, med to foreldrepar og meg alene. Jeg hadde forbannet meg på at jeg skulle si minst mulig og håpet at disse foreldrene nå kanskje ville forstå litt. Men vet dere hvem det var synd på? Hun ene mobbemammaen var SÅ lei seg hun, pga at slik ting ble fremstilt så ble datteren hennes fremstilt som en mobber? Tenk dere hvor trist det faktisk var for den mammaen da? snufs og kyss meg i ROSA! Legger ved et bilde under, så får dere en aning om hvor den rosa er!

Mitt barn har klart seg ja, men om sårene noen gang vil gro? Det vet vi ikke...

Men at mobbingen og sårene  har gjort noe med identiteten og selvtillit? ja uten tvil!

Del disse mobbeinnleggende så mye dere orker, så kanskje noen av dem vil treffe foreldre som bør ta til seg at Deres barn er medmobbere, av ulike årsaker - men kanskje dere også vil hjelpe flere diamanter til å skinne <3

Jeg og mamma har vært på graven til pappa i dag, pga hans bursdag. Jeg legger ved en link til sangen jeg hadde til pappa fra meg i begravelsen, sangen som vi sang i bilen på kjøreturene våre <3



 

Det er rart å tenke på at det kun er mamma og meg igjen av familien vår, vi kan faktisk ikke ha noen familiekrangler osv :) Vi må ta vare på hverandre <3

Ikke kult å besøke gravstedene til far som kunne vært 74 år i dag og en bror som skulle vært 47 år i Mai....

Vi må være snille mot hverandre! Eller forresten;

VÆRE EN ENGEL SOM FINNES OG KAN KJEMPE FOR LIKEVERD!

Klemmer fra ei Husmor i det seriøse hjørnet en Mandagskveld

 

 



 

 

 

Husmora fra Helvete (2).....

Hei igjen!

Må helt ærlig innrømme at jeg som nylig 49 åring, og med forholdsvis ny data; plundrer med å legge inn bilder fra telefon til data..... Mye Mick makk!

Nei, jeg har ikke sitte på dataen hele dagen :) Jeg har tømt oppvaskmaskin, kjørt vaskemaskiner, bretta klær, laget frokost med kokt egg og med eggerøre, har faktisk ryddet av frokosten også he he - bombe! Jeg har laget gratinerte poteter, tatt opp kjøtt til tining, jeg har jobbet litt - har innbakt noe plantid hjemme.

Men ja, det som er viktig i denne rollen vi har; mamma/husmor/samboer - det er å kose seg med de små tingene, unne seg ting en koser seg med/ gjør en glad!

Forrige helg kjøpte jeg meg endelig denne Adler vasen, har jo hatt bursdag og det hjalp på samvittigheten :) Og jeg glemte jo å kjøpe blomster å ha i den, lover skjerpings her! :)

I går var jeg "sjåfør", så da fikk jeg litt alene tid i byen. Jeg kjøpte meg en nydelig body, med draperinger i halsen og i en nydelig farge! Jeg kjøpte også neglelakk i denne samme fargen, veldig fornøyd!

Helt til jeg skulle ta meg en :



Ja ja, en kan ikke være like heldig alltid! Og jeg trenger ikke å få høre at jeg skal slutte å røyke pga, det vet jeg så inderlig godt <3

Er det forresten noen som har prøvd å ta en røyk med 4 slike biter i munnen? Det var lite heldig, det røyk jo nesten mint ut av munnen før jeg tente røyken! Moralen her er; rens munnen før røyking!

Sitter å gruer meg til å komme hjem fra tidligvakt i morgen, hva vil møte meg?



Som dere ser, så hadde jeg faktisk en pose over slik at bagettene ikke skulle bli tørre.... Men jeg skrev ikke lapp om at den skulle på igjen etter bruk...

Og når oppvaskmaskinen endelig taes, så er det utrolig hvor mange kreative løsninger som finnes i bunn av giddeløsheten :) Pleier å måtte sortere bestikk osv også :) Blir fasinert jeg :)

Ja godt en har humor og at en har positive hendelser å se frem imot!

Og det er veldig godt å være tilbake med skrivingen her inne, takker for all respons!

God uke ønskes til dere alle!

 



 

 



 

 

Husmora fra Helvete er tilbake!

I`m back!

Jeg fikk ny data til jul, jeg var den eneste i det øyeblikket som ikke skjønte hva jeg pakket opp på julaften! Men det som gledet meg mest; det var ikke selve datamaskinen - men at jeg fikk bekreftelse, samt en oppbakking av han jeg bor sammen med. Han støttet oppunder noe jeg hadde startet med; nemmelig å skrive Blogg.. Jævla merkelig egentlig? PGA han skrøt aldri når jeg fikk bra lesertall osv - men håper han var litt stolt av meg lell da :) På til og fra lappen sto det til: damerisinbestealder. Enda da skjønte ikke jeg en pøck av hva jeg fikk (ja jeg er lys i håret). Men jeg hadde fått et fint smykkesett, og nå forventet jeg skibuksen jeg hadde ønsket meg i ren fornuft.

Jeg har mange ganger startet på innlegg men ikke postet. Jeg har følt det har blitt for kjæring, for klagete, for husmor, for  mamma, for kjedelig, for lite humor. Men herregud, dette er jo livet våres! Damer i sin beste alder er jo kjæringer; men poenget er; hvordan er vi kjæringer? Er vi alene om å bli slitne og forbannet og følt oss lite verdsatt til tider? Næææi, tror ikke det - så istedenfor å skrive om lekre negler, slanke smoothie og hverdager som ikke finnes - så ønsker jeg å skrive til mine "medsøstre" som kan oppleve de samme tingene som meg. Og disse tingene skal være på godt og vondt!

Det som er viktig her, en trenger ikke være utakknemlig selv om en ønsker å blåse ut innimellom - vi blåser ut for å overleve eller evt ikke stikke av :). Jeg er heller ikke typen som misunner eller tenker at alle andre har det mye bedre enn meg. Joda på Tv og i blader kan mye se flott ut, men alle har sitt! Mitt motto som jeg har tatt med meg fra ei ungdoms venninne  er: FINE DAMER DRITER OGSÅ! Vi er ikke så annerledes når det gjelder de elementære naturlige situasjonene her i livet? Det har bare litt med tilstand og innpakning og hvilket lys vi ønsker å bli sett fra.



I den siste tiden har jeg vært, og er drittlei av å komme hjem til et grisehus hvor folk ikke gidder å ta sin egen dritt! Jeg har den siste uken levd på at jeg hadde den beste bursdagsfesten med de beste damene forrige lørdag! Den kvelden var jeg jenta Marianne på høyt plan, og ikke husmora fra Helvete! Det er slike kvelder en trenger en gang i året (seff helst flere). Ingen himler med øyna eller er flau over at en synger og er glad, alle er seg selv åpne og reale. Jeg digger slike kvelder og personligheten min trenger det. Jeg laget et Tapas bord jeg er mektig stolt over selv, og sugde til meg rosen jeg fikk, glemte selvfølgelig å ta bilder, på grunn av at jeg var litt bakpå vedrørende tiden. Men en kan se på stua at; bra ble det :).

Det jeg derimot har tatt bilder av, er hva jeg stort sett møter når jeg kommer hjem. Og da har jeg gjerne ryddet litt før jeg drar om jeg har seinvakt også! Noen ganger så har du fader ikke lyst å dra hjem fra tidligvakt fordi du vet du må hjem å ta dritten til andre! For eksempel på fredagen, ja da hørte jeg Tv`n på full pupp med talkshow og lattermaskinen (amerikansk fenomen) - helt ned i trappa. Der satt en pode som hadde hatt fri hele dagen, men data på stuebordet og tv på full pupp - tror ikke ungdommen missa en dritt. Vi har flere store ungdommer i huset, og alle har to armer og to ben, bare til info. Jeg digger Jan Teigen, og prøver å leve etter "optimist - du vet det vil gå bra til sist" - hmmm vil det virkelig det?

Joda, jeg tenkte positivt og tok i oppvaskmaskin døren, og motet sank og optimismen var fort borte.... Jeg renset stemmen og spurte ungdommen og den ville være snill å ta oppvaskmaskinen :). Den ble tatt, og jeg er fortsatt imponert, siden det er første gangen siden godt før jul og hvor jævla kreative denne ungdommen kan være når de først gjør noe hjemme! - dette gjelder alle ungdommene altså! Jeg husker at når jeg vasket opp hjemme som ung, så hørte det med å tørke over benker og komfyren. Jeg ser som en selvfølge at den hører med å sette inn det skitne som står stablet på benken, når en har tømt oppvaskmaskinen...?



Her er det en ungdom som spiste etter oss andre, pga sov når det var middag, stakkars... de er alltid så slitne disse unga i huset våres. Det ble spist senere, og som dere kan se; så var maten tydeligvis god :) Men øy??? Hvem f... skal rydde bort dette? Tydeligvis ikke den som spiste sist! Blir litt vanskelig når sistemann aldri blir konfrontert med det heller.....

Ja helt riktig! Hun her tar dritten, mens det brenner inni hun og at hun forbanner seg på at noe må gjøres! Ja slik går nå dagene, jeg kjefter å smeller og blir kalt kjeftete og bitter, men er det så jævla rart??

Lurer på om det er flere husmødre fra helvete?

Denne husmora fra Helvete gleder seg enormt til Gdansk tur neste helg med damer fra jobben! I slutten av Januar var mamma og jeg i Bergamo, skal legge ut bilder og skrive litt om turen senere jeg :)

Klem til alle husmødre fra meg!

 

 

 

Damer i sin beste alder - Hvem er vi? Overgangsalder 24/7? Og ingen status Fruer! KUN MEG SJØL :)


 

Ja? Hvordan kan damer i sin beste alder være - ? Hvem er vi egentlig? Jeg tenker at det er mange av oss og at alderen har gjort noe med oss!

Er vi noen troll alle sammen selv om overgangsalderen har begynt å utarte seg i kroppen?

Får vi empati for overgangsalderen? Nei.....

Er vi mellom 45+ - 50+? ja!

Men er vi trollete?

Ja og Nei! Men er raske til å be om unnskyldning da!

Klarer vi å ta oss selv uhøytidelig, lage liv å røre og humor rundt oss selv og kompleksene våre? For eksempel komme ut av et prøverom med buksene vi skulle prøve på knærne?  ja absolutt!

 

Hun det som klarer å spise 3 Berliner boller som frokost i mens hun venter på at fana til Candy Crush skal åpne? Ja hun er faktisk en av dem!

Er det hun som prøver å stå på for familien sin del, men hun det er lettest å dolke i ryggen fremfor ekser - kun for å holde freden inne? Ja det kan det også være.

Er det hun som sa ja til at dattera på 16 år kunne varme seg "Grændis" til frokost - verre om de ikke spiser og får i gang kroppspumpa!  ja hun er en av dem!

Er det hun som hisser seg opp og blir drittforbanna når samboer har kjørt bilen ned til den siste streken, og tenker FUCK mannfolk? Ja hun kan det absolutt være!

Er det hun som sitter å skriver Blogg akkurat nå i stedefor å gjøre i stand det Tapas bordet og vaske rent hus du skal ha ferdig til i kveld? Ja hun kan det absolutt være!

Er det hun som har i gang vaskemaskinen, samt mixmasteren på kjøkkenet og har starta på iskaka til desserten i kveld? Ja hun kan det være?

Er det hun som allerede før kl 9.30  har ført over penger til student dattera til ny julebordkjole? Men skulle vente litt med neste pengetransaksjon? mhmmmm tja?

Er det hun som blir så irritert når en sitter på møter hvor ingen andre gidder eller har tid til å påta seg et verv, at det er hun som sier ja halvirritert? Ja hun kan det være!

Er det hun som sørger for at alle i heimen har det bra og gjør i stand og hun ikke skulle rekke å komme hjem for å lage middag? Ja hun kan det også være!

Er det hun som kan bli litt skuffet når hun føler hun ikke blir satt pris på? Ja .....hun kan det være stakkar...

Er det hun som alltid tenker at ting skal gå i orden, selv om hun vet hun må stå på ekstra? Ja hørt om slike ja... !

Er det hun som kan kjøre i butikken i pysjbukse og Birkenstokk og gi f... i det? Ja hun finnes hun også!

Er det hun som gå å kjøpe seg noe så unyttig som et Marlene Birger Passfuteral, men det var jo på tilbud? Ja hun kan det også vell være!

Er det hun som vet at mannen trenger sex og at dama trenger oppmerksomhet og kjærlighet for å ha lyst på sex? Ja denne forskjellen har hun oppdaget for lengst!

Er det hun som kjenner kroppen sin at hun har  Menssmerter, men vet at hun har slutta med mensen? Ja hun kan det være!

Er det hun som alltid sørger for kaker og bursdagsfeiringer for andre i familien, men må alltid lage sin egen også? Ja gjett om det kan være hun!

Er det hun som tenker slik at; bare doen er rein og maten  og bordet blir perfekt - så får vi en trivelig kveld? Ja det høres hun som henne!

Vi er så gamle og sære nå at vi soler oss ikke i "glansen" eller tittel til mann/samboere, kan jeg ikke skrive en Blogg uten at samboeren skal ha halve æra, så for det være!

MEN....Er det hun som har vært så gal at hun kunne lagt ut bilde av seg selv øverst her, bare i trusa? (fikk ikke lasta inn bildene) hun som har lært seg å tenke slik at; ja  ja folk kan syntes hva de vil - men de får jo ikke tatt fra meg noe! - JA hun er det! ....men hun er på kjøkkenet å lager Tapas akkurat nå!

Er det hun som elsker å "skremme" vettet av de store unga sine? Jeppsi Peppsi - det er hun!



 

 

EN Pappa i himmelen og EN Pappa ved frokostbordet <3 Farsdagen derpå....

 



 

I dag skulle ikke skrive noe på denne bloggen... Men jeg står opp, slenger på meg slåbroken, tar denne nye Stoffskifte tabletten min etter operasjonen...

Jeg stopper smilende i kjøkkendøra og ser hva dere ser bildet av øverst her - jeg kjenner en intens hjertevarme og glede, tenk Egil har gått på jobben med en herlig følelse i kroppen? <3 

Jeg tenner lysene på bordet, og setter meg ned for å skrive dette til dere...



 

Alle sier vi, (Egil og jeg), er så snille og fine som har tatt til oss vesla, min niese på 8,5 år - hun har bodd hos oss i 4,5 år nå.

Jeg har aldri angret, og alternativet var aldri å si nei når barnevernet spurte heller.

Men det er VI som er heldige!

Jeg er så utrolig takknemlig over alle disse ekte gledene og sorgene (ikke mange av sorgene), men allikevel, få følge, gi omsorg med oppdragelse, gi hun trygghet/ forutsigbarhet for et lite barn, motta kjærligheten hennes og ikke minst få elske hun av hele mitt hjerte <3

Jeg/vi har også blitt kjent med mange herlige mennesker som foresatte for Lille gull, dette kan være barnehage, skole, fritidssysler og venner.

 

Jeg skal ærlig innrømme at med vesla så fulgte også mitt livs verste opplevelse, eller rettere sagt en jævlig situasjon, som lille  jeg skulle takle, ikke ofte, men da følte jeg meg liten og maktesløs! Men kontakten i barnevernet sa at det var jeg som tryggeste person som måtte fortelle....

Jeg, Marianne Kaspersen Dignes som har levd i snart 49 år, og opplevd mye på godt og vondt, alt kan en jo ikke servere her på en blogg - men jo kinkige og vonde situasjoner og avgjørelser har jeg opplevd/stått midt oppi.

MEN den verste av alle var; Fredag den 13. Juni, 2014 - at jeg skulle hjem å fortelle ei livsglad jente på 6 år, at pappen hennes var død! Og for å si det slik, så følger det ingen fasit fra barnevernet eller de som satte oss på denne jorda; om hvordan du skal fortelle slikt mest mulig skånsomt til et barn - også med tanke på at bror på en måte "valgte" dette selv. Mener å huske at jeg kjørte et par runder ekstra før jeg kjørte opp i gården, gikk inn og hørte barnelatter fra rommet, den barnelatteren skulle jeg straks knuse og gjøre om til smerte og gråt....

Men utrolig nok i ettertid, så fant hun det ene lille som kunne gjøres positivt - denne 6 år gamle jenta; "mamma, vi gråt i sammen begge to" <3

Begynner dere å skjønne? Dette valget vi tok for snart 5 år siden - det har beriket livet våres på godt og vondt (igjen mest godt).

Til alle dere som skulle komme i lignende situasjon; det er ikke barna som er styr - det er alt rundt - helt til vi voksne, barnevernet, foreldre, fosterforeldre og alle rundt har fått stabilisert hele situasjonen! Og tenk om Lille gull IKKE hadde bodd sammen med familien sin-meg som tante når hun skulle få denne beskjeden om pappaen sin? Jeg mener å tro at det gjorde noe med måten hun taklet på; at jeg som hennes tante og som bror sin søster, var i sorgen sammen med hun <3

Lille gull har kun en ordentlig pappa, men dog; vi trenger alle en pappa ved frokostbordet og i hverdagen vår <3

Legger også ved et bilde av et forkle `jeg bare MÅTTE kjøpe i butikken i sted! Gleder meg til juleforberedelser og pepperkakebaking med Lille gull! Vet hun vil bli glad for denne lille Mandagsgaven <3



 

Spør gjerne om det er noe dere lurer på vedrørende å bli fosterforeldre i egen familie! Jeg deler gjerne erfaringer!

Mandagsklemmer til dere <3

 

 

 

 

Jeg skal fanken ikke stelle istand til farsdag; ingen som lager kake til meg! - Noen som kjenner seg igjen?



Duste kjæring sier jeg bare, men jo slik tenkte jeg i går!

Viktig å vite at vi ikke har felles barn, men vi har jo vesla som er fosterdatter i sammen....

Har noen av dere tenkt slik før farsdagen? At dere alltid yter for alle andre, og mannfolka slipper jævla billig unna?

Jeg har flinke jenter, så jeg blir satt pris på, tro meg - men mannfolka tar gjerne imot, men slipper engasjere seg!

Det starta så fint i går, men jeg hadde med meg samboeren i butikken etter han hadde løfta tunge stolpakker ut i bilen....

Allerede nå begynte angrepulsen å slå...

Helvete heller, jeg tok en pakke med posemuffins og gjemte under noe annet, gikk tilbake og hentet en pakke med Vestlandslefser til å væte å ha på smør, sukker og kanel. Var lite fornøyd inni meg nå, fader du er svak Marianne! Men stemmen inni Marianne svarte at dette var kun for krise; jeg skal jo ikke stå på hodet på det jævla kjøkkenet i år igjen! Men bare sånn i tilfelle....

Det siste jeg gjorde i butikken før kassa, var å slenge opp i en box med Tress is også (dumme dama), men andrepulsen holdt seg helt rolig så det var jo en god-følelse.

Det starta så fint i morges også, jeg nevnte ikke Farsdagen med et jævla ord!

Men måtte jo skryte og vise engasjement når samboer hadde fått fin gave av sønnen sin! For det var kjempefint gjort og det er slik det skal være nå når de er så store.

I underbevisstheten så jobbet husmor hodet med planlegging; først legge lefsene til væt, så spise middag, så steke muffins med eplebiter og kanel/sukker og da en isdert oppå som smelter pent over den lunka muffinsen....

Og gud hvor han skrøt av middagen i dag, var så fornøyd og koste seg skikkelig med maten <3 Det varmer jo et husmor hjerte, at maten en lager faller i smak; ovnsbakte grønnsaker og nydelig kjøtt trukket i fløte i ovnen...

Hey - Hvor faen har det blitt av hu TØFFEGURI som ikke skulle henge på kjøkkenet pga Farsdagen lissom???

Joda hun var der hele tiden hun Marianne! Det er bare at du finnes ikke tøff slik i det hele tatt! Det er bare det at du elsker å dulle å stelle i stand, drivkraften din Marianne er når folk viser glede over hva du steller i stand og gleder ønsker du å se og føle på!

Og dessuten er du gla` i folka dine vøttu Marianne;

Så jævla enkelt er det Marianne!

Noen andre som kjenner seg igjen i tankegangen jeg hadde i utganspunktet?

 

Oppskrift Eplemuffins:

1. Gå med bestemte skritt bort til stekeovnen, åhja den sto allerede på...

2. Lukk opp tørrskapet, her bruker du både grov og fin motorikken - hele armen og deretter klypegrep med fingrene.

3. Ta ut en gul blank Toro Pose hvor det står muffins mix! Finmotorikk brukes igjen!

4. Ta frem en saks, klipp av den øverste stripa den gule posen og hell dette i en bolle og følg oppskriften bak på posen!

5. Strø kanel og sukker på en tallerken, og legg eplebitene du skjærer opp og skreller og bland godt.

6. Etter du har fordelt røren i muffinsformene så danderer du pent med ca 2-3 eplebiter oppi hver muffinsform.

7. Stek disse i ovnen - helt til samboeren sier at de ser ferdige ut!

8. Server med is og et glimt i auge!

Velbekomme!





 

 

 

 

 

Når det er tiltak å pønte seg til fest...



Når du føler deg slik og vet du må pynte deg....

Veldig hyggelig å bli bedt i førtiårs lag til fine kusina mi i kveld! Men i dag har jeg fått meg nye spisestuestoler, og føler nesten jeg har fått ny stue. Egil har bært og skrudd, vært superflink! Veldig fornøyd da jeg la ut de stolene vi hadde for salg i går kveld, og våkner til melding om at de ønskes kjøpt. Det gjør noe med samvittigheten din at en får litt for det gamle :). Og mye lettere å komme med slike forslag siden også, når mannfolka kan se at noen av "sprella" våre finansieres litt ved salg av det som skal ut - hørte jeg ordet miljøvennlig også? Yehhh...

Blir litt rastløs og klar for endringer, når en går hjemme sykemeldt pga operasjon og at forkjølsen ikke skal bli til 6-7 antibiotika kurer som sist!

Derfor passet det veldig bra at jeg startet å skrive blogg disse dagene!

Men jeg savner jobben min... Jeg jobber som Pedagogisk leder i en Privat barnehage, Espira gruppen - ny flott barnehage!

Det å jobbe med de minste barna, gjerne 9 mnd når de starter i august - klemmene, gurglingen, snørr, sikkel, smil og gråt... De er så forbaska ekte og jeg mener at jeg faktisk har en av landets mest takknemlige jobb! Når du kommer inn på avdelingen, så kommer barna imot deg med smil og sier navnet ditt på sin måte og skal ha oppmerksomhet og klemmer. Føler ikke det er helt slik hjemme, det starter med roping nede, hva har vi til middag? og hvilke planer de har! Nå har jeg bare begynt å svare vesla at; vet du? vi skal utrolig nok ha mat til middag i dag!

Etter en hjemme ta det med ro uke, så hadde jeg og mellom-Gull bestemt oss for å spise lunch ute i går. Vi gikk på Fishland, en perle ved Oslofjorden står det i reklamen, og det stemmer også! Hvilke båtfolk har ikke vært der ila sommeren og spist reker i trengsel? Selv i lunch tiden fikk vi faktisk sesongens første pinnekjøtt - dette ble sjølve julekvelden for oss! Slike stunder har vi ikke så ofte, men de er verdifulle og vi storkosa oss! Dette er det beste spisestedet i Horten!

Nei fine folk; nå er det skjerpings.... Det som er litt ok, er at jeg handler en del på Tomine, de fører Gani, Culture, Marlene Birger osv... Jeg vet at om jeg går dit så finner jeg noe jeg kan bruke samme kveld om jeg er under press. Flinke er de også der, du er og føler deg 110% velkommen! Så i kveld blir den en litt ordentlig ullkjole med høy hals jeg skal ha på meg! Sparer den røde blusen på bildet til en annen gang jeg he he.

Gleder meg til å tutle videre hjemme i morgen! Digger de nye stolene mine, samt at jeg kjøpte meg noen kule grener med "bommul" s kvister på blomster butikken i går, merkelige men kule! Og ikke for å glemme de fine Lammeskinna som skal varme frosne stumper.

Skal ikke alltid så mye til for å glede halvgamle damer <3 Legger ved litt kosebilder fra i går. Ønsker dere alle en fin fin kveld! Marianne








 

KroppsTabu med humor og åpenhet!



Etter gårsdagens innlegg, MÅ jeg bare følge opp med dette innlegget som jeg delte på face book, som dere skjønner så føler jeg meg som SexyBritt og klar for operasjon;

Rett fra slåbroken og kaffekoppen; en tenker så godt da! Jeg har nemlig kommet på noe lurt i dag; slik at jeg gruer meg litt mindre til det aktuelle innkjøpet ;

Vi like før- og etter femtitallet er jo faktisk damer i vår beste alder! Håper dere har innsett det damer! Men nå er det jo en gang slik at uansett hva vi gjør og IKKE gjør (for min del), så styres kroppens maskineri en del på egenhånd. Og det er akkurat her disse fordømte tabuområdene kommer inn. Vi damer er jo åpne både på fester, dametreff, jobben og selskaper via venninner, men samtidig så er det noen ganger vi tenker; uff jeg kan ikke prate om det og det - sikkert bare jeg som er plaget med disse flaue tingene. Det er lissom enkelte ting som gjør noe med selvfølelsen vår, noe vi ikke kan styre via innkjøp av en lekker Gani kjole, Gant genser, vippe Extensions, pynte på bryna osv....det er lissom en svart liten jævel som lurer i bakgrunnen, eller hva? I skrivende stund så kommer jeg  på en flau situasjon for ca 20 år siden, som gir litt den samme tabu følelsen jeg skal frem til med innlegget.

Tror flere av oss har vært i noenlunde samme situasjonen?; når en skal ha den første sexèn etter fødsel, da var det diskusjon på hvem av oss som måtte ut å kjøpe inn disse helsingens kondomene? Min kjære eksmann fixa det! Men når jeg kom i butikken dagen etter med baby på armen, så ropte kassa dama på meg (liten by) - hei du der! Ja? svarte jeg....Du mannen din var her i går å kjøpte kondomer og da var han nok litt stressa, så han mista lommeboka si i gulvet og bildet av deg lå igjen på gulvet her! Gud bedre i Herrens navn - nå viste jo hele jævla butikken (og byen) at jeg hadde gitt mannen min sex dagen før og MED kondom! Tror det ble noen dagers sexpause gitt...

Tilbake til i dag; og tabu-kroppen... og at jeg føler jeg har funnet på noe lurt som kan spare meg for litt flauhet! Jeg har gått å sett på pakken hele uken, den blir slankere og slankere, og vet at flauhetens øyeblikk snart vil innta mitt liv. Jeg lurer egentlig på om det er gjort noen forskning på hvor stor prosent del vi bruker kroppsspråket, og minst mulig ord, på for eksempel apoteket når vi skal kjøpe "tabu" utstyr til en periodehverdag? Forrige lørdag, dagen etter jeg kom fra sykehuset så tutla jeg inn på apoteket, forkjølt som fy og inn teipet hals, fikk akkurat bikket hodet ned mot lommeboken, sett rett frem på hun i kassa, og opp ca 15 grader. Jeg viste hva jeg måtte ha, og sa resepttablettene først. Så begynte jeg deretter å hoste litt (ekstra), jeg letta litt på munnvika og ordene; bind/Tena smøyg seg stille ut og jeg hosta igjen. Jeg brukte nå hånden mens jeg hosta og brukte hånden for å vise hoste, og lot hånden gli nedover kroppen, for å vise at det gikk faen ikke an å holde igjen når du først fikk hostekula - hånden stoppet ved underlivet mitt! Tror du jaggu ikke at damen skjønte hva jeg mente da? Åhh jeg følte meg bare SÅ fri! Løsningen jeg kom på, er at jeg faktisk bare skal hoste og viser frem bildet av pakken på mobilen! Ha en forrykende fin dag  alle dere fine damer!

Uten sammenligning for øvrig - men dog skapte bilder i mitt hodet; så legger jeg ved et bilde av et, av de 6 Lammeskinna jeg kjøpte i dag.

Marianne




 

Sykehusnerva; Når feil person trilles ned til operasjon - EN kødder ikke med seige damer!

De som kjenner meg vil le godt nå, samt være glade for at de slapp å overleve meg; minuttene FØR operasjonen! dere vet at jeg hater at folk ikke kan høre når jeg har rett!? Jeg lå der strippet og klar, med nettingstrømper og rein for sminke; som en nyfødt marsvinunge som eksmannen min alltid sa. ALT var klart for at jeg skulle trilles ned, nervene var jo litt gira, samt jeg grua meg sykt! Da kom Frøken LABBETUS inn, eller hun så ut som kom rett fra den NRK- serien UHU. Frøken Labbetus ropte navnet MITT, Dignes! Jeg prøvde å si her, men hun fant ut at Dignes faktisk var ved en annen seng, ved en seng det var litt mer "syklubb". Hun som nå var Dignes, var jo forståelig nok ikke ferdig, men dette passet Frøken Labbetus veldig bra, pga hun hadde nemmelig LIM under skoa! Jeg for min del hisset meg mer og mer opp, og min standhaftige Sunnmøring Egil, ble mer og mer flau over meg. Jeg sa; Faen hva kommer jeg ned til nå? De tar jo feil menneske ned til feil operasjon Egil! Kirurgene mine har jo vært her oppe hos meg, og gikk ned for å vente på MEG, og hu dustekjærringa står å venter på feil menneske! Jeg sto nesten på hodet og pissa i vinkel i den sykesenga! Frøken Nordlanstrompet kom innenfor forhenget mitt, og jeg fikk forklart situasjonen for hun, og sa de sto og ventet på feil menneske og at jeg var Dignes! Men akkurat det dreit egentlig Frøken Nordlanstrompet glatt i, og ga ikke beskjeden videre. Så lå vi der da.... Helt til MR Overivrigitjenstenoggladforåhajobbutensærligmangetenner kom inn i rommet; OI.... hvor fanken var pasienten han skulle hente? Jeg harket oppgitt bak forhenget mitt og sa med DRONNINGSTEMME: jeg har faktisk prøvd å si at de har tatt feil pasient, men kollegaene dine var egentlig svært lite interessert i å høre på meg. Jeg selv tenkte kanskje det var litt dumt for kirurgene som sto klare å venta på meg (Gossa meg skikkelig nå). Og kollegaene dine var mer opptatt med å prate med den andre pasienten pga hun var sykehusansatt, og de sendte hun ned før meg.... Plutselig; ring ring ring - Herrejemenin - nå ringte de nedenifra; veldig merkelig? NOT! Det var vist noen som var oppgitte, frustrerte og litt sinte pga de hadde fått feil pasient ned i kjelleren! Det v!ar jo Frøken Labbetus med LIM under skoa det, som hadde tatt med feil pasient ned! Dere kan jo selv tenke dere at Marianne Kaspersen Dignes var forholdsvis vanskelig i ansiktet sitt der hun lå og observerte disse halvtussete folka som føyk rundt å prøvde å beholde den profesjonelle roen! Jeg hadde prøvd å si ifra, og måtte vente i alle fall en halvtime ekstra, og det er lenge når du har venta fra før! Men veldig glad det ble oppdaget, Pga hun andre hadde de vist knust noe nyrestein på!  

Dette bildet sier så mye når du har noen "deroppe" <3 Viktig å ha trua på at de du savner følger med deg tenker jeg....

The love symbol by hand and cloud
Licensed from: tomwang / yayimages.com

 

 

 

Les mer i arkivet » Mars 2017 » November 2016
Marianne Kaspersen Dignes

Marianne Kaspersen Dignes

49, Horten

Jeg er Marianne på 48 år, har tre flotte jenter - yngstejenta er niesa mi, jeg og samboer Egil, er fosterforeldre. Jeg er den typen som digger og sammenligner meg litt med Brigdet Jones. Jeg elsker shoppingturer, vi snoker på leilighet i Spania, Mallaga. Jeg er den typen som handler inn masse for at jeg skal bake/lage til jul, men når jula er over så har jeg Dronnningsjokolade, Delfiafett og Puffet Ris i tørrskapet til langt over sommeren. Men det som er sååå utrolig bra; det er at når jeg tar ned kakeboksene fra kjøkkenskapene så har jeg fanken meg alle syv slaga nesten allikevel - fra i fjor :). Jeg var pappajente, han mistet jeg for 7 år siden, jeg hadde et søsken, min bror - han mistet vi for 2,5 år siden. Så nå er det mamma og meg igjen, av familien på 4 som kjørte til Nord Norge hver sommerferie. Jeg har historier rundt dette, spesielt det med bror; angst - en sykdom som berører hele familien. Jeg tok bror sin sak til fylkesmannen, mer om dette en annen gang. Jeg har mine barn, Egil sine og vesla midt i, halvgale ekser og nye koner mm - kaoset har vært komplett! Det er ikke unike situasjoner - men VI er Unike damer! Jeg er ironisk og digger å se litt ironisk på livshendelser på godt og vondt. Jeg tenker at nå begynner vi å nærme oss femtitallet- eller har bikket over femtitallet, vi er i vår beste alder og vet å sette litt krav, grenser, nyte livet, ta avstand fra eventuelle personer som ikke gjør oss godt, svelger kameler, elefanter og slanger samtidig! Jeg at vi ikke mister oss selv lengre! Vi vet å sette pris på oss selv og har våre livsverdier, vi vet også hvilke kamper vi ikke ønsker å kjempe. Nå skjer det ting med kroppen vår og livet... men dette er ting som skjer med stort sett alle damer - så det må jo være mange av oss som opplever mange av de samme (Tabu) tingene? Det virker også mye lettere for en lege for eksempel å fortelle ei dame på rundt femti, at hun er overvektig? Det er nok fordi at de vet at vi er fattet, og at vi vet det så jækla godt selv også. Derfor ville det være litt kult å tørre å skrive om og gi det en humoristisk sans. Jeg føler at jeg har såpass mye selvsikkerhet nå i livet, at jeg er ikke helt hel om ikke jeg kan stå for/skrive om dumme ting i livet; det er jo gjerne de opplevelsene som har gjort meg til den jeg er pr i dag. Det siste året har jeg tatt et par operasjoner, forrige torsdag tok jeg ut resten av Skjoldbruskkjertelen. Disse kulene med og uten kreft er ute av kroppen, pga en ny kul har dukket opp siden sist, og den siste var det kreft i - så jeg har ikke kreft. Og når jeg da nevner Stoffskiftet, så har jeg nok allerede mange med meg? Jeg har lyst å nå ut til dere som jeg kan gi noe gjenkjennende opplevelser og følelser. Nå er vi så voksne at vi kan spøke litt med sexlivet osv, vi er jo slik de få gangene i året vi er på jentehytteturer eller jentebursdager, så hvorfor ikke her?! Er det ikke kult at vi er jenter selv om vi er rundt femti? Jeg er dame når jeg må være dame, ferdig med det!! Joda jeg har døtre som blir flaue over mammaen sin, men vet de er glade i meg lell, og de vet at jeg elsker dem for alt i verden <3 Ps: dere MÅ ha tålmodighet med oppsett osv på Bloggen min, jeg lover å jobbe med dette! Husk når vi begynte å lære tekstbehandling EDB /-84), så var maskinene like store som kombikjøleskapet inne på felleskjøkkenet til Marinen!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits