hits

Er du en Eks, men kjøper farsdagsgave?

Har du nå husket den lille søte gaven, slik at barna dine som enten ikke har penger, tid eller ork; får overlevert en liten søt gave til faren sin, rett fra et barnehjertet slik at lykken brer seg i huset? 

Eksen(e) ?, ja selvfølgelig! Det er jo barn vi snakker om eller?? Selvfølgelig gidder ikke ny dame å kjøpe farsdagsgave for dine barn - det er jo forståelig eller?. 

 

Men du kjære mamma, mor og husmor - du forstår..... at når barna dine en av disse (få) dagene i året blir bedt til far sin på hyggelig familiemiddag og kake; klart barnet må ha med farsdagsgave! 

 

DET SOM ER HUMOR?! DET ER NÅR DET ER MORSDAG......DA SYNGER PIPA EN ANNEN LÅT! 

Da må du faktisk betale din egen morsdagsgave, pappa gidder jo ikke kjøpe gave til deg som eks - dere er jo ikke kjærester lengre har du kanskje hørt! Faren er jo at den nye damen kan bli sur om pappa plutselig skal kjøpe gave til deg lissom?! (vi prater jo ikke gullring men..). !

MEN... det som er fint; er at barna har i alle fall kjøpt din morsdagsgave selv! De har kjøpt noe de vet du liker av snop eller pynteting osv.  den kommer fra hjertet! 

Men det er bare litt humor hvordan ting blir snudd, og hvordan ting skal forståes. Vi damene klarer oss vi, og jeg gråter ikke og har ikke så mye diskusjon om dette heller, men jeg tenker litt tilbake, og dessuten så gjør jeg en del av dette helt frivillig uten å tenke så mye over det - det må bare fikses på lørdagen slik at ingen blir skuffa på den store kosedagen. 

Og det som også er så greit? er det at du som eks vet så veldig godt hva pappaen liker, blir glad for og kan som en liten guttunge kose seg litt egoistisk. Du har jo laget noen adventskalender, farsdagsgaver og julesokker oppigjennom åra; så det er VI som sitter på kunnskapen Kjære eksdamer! 

Det er vi som sitter med kunnskapen for smil, klemmer og hygge, vi er gode på det, og det vi også er gode på er å kose seg på andres vegne. Tenk i kveld når din farsdagskake eller vafler ikke er på bordet, men at pappaer og barn samles for å kose seg, så får du alenetid! Du kan dra frem noe av julesnopet du egentlig skal spare eller spise opp resten av lørdagssnopet til unga. 

I alenetiden kan du se  kjærlighetsfilm på nettflix; gråte og spise snop; alt snopet smaker salt pga. tårene dine He He. Du savner antakelig familietiden, du ville nok vært den som hadde laget en god kake til mannen du var/er glad i og du ville vært den som trommet sammen til farsdagskaffen - men i år ble det ikke slik. De andre koser seg faktisk uten deg, det svir - men vi må da også bare innfinne oss i dette, slik ble det. 

Hev hodet kjære medsøstre som eksdamer, vi er forutsigbare og gir trygghet til de rundt oss, vi er stabile og stiller opp for alle rundt oss og ikke minst; vi sørger for smil og gode stunder, selv uten vår eget nærvær! 

Jeg sitter ikke å gråter eller er lei meg, men begynte å tenke og syntes det er litt spennende at forskjellen på farsdag og morsdag skal være stå stor - den er jo egentlig ikke det, men målt i "handlingskraft" så blir det store forskjeller. 

Vi blir jo dratt med i vårt eget dragsug tenker jeg! og med dette så øker vi også forventningene til oss selv, men for barna er vi den mammaen som fixer alt, uten å dra opp negative hendelser om far osv. 

Det er så viktig å holde tunga rett i munnen - eller kanskje helt inne i munnen? Slik at barna stoler på oss og vet at vi fixer gave til far uten altfor mye mikk makk. Dette er jo aldri barnas feil! 

Vi ønsker alle en fin fin dag og feiring av farsdagen; ta vare på hverandre! 

Jeg skal fortsette i huset til mor å rydde/tømme - i går fant vi Rev til å ha rundt halsen og unga brakk seg! 

Husk.... Det ordner seg alltid for snille jenter! 

 

 

 

 

 

 

KLATTIKLATT DRAR TIL #NEGERLAND...

Jeg driver å rydder i huset til mamma litt innimellom nå og da, mye som dukker opp og som fascinerer meg på gode og mindre gode områder.

Min mor og Mr Alzheimer er kommet på omsorgsbolig, jeg ser hun har det så godt og hun er trygg og slapper meg av.

Forrige uke, så fant jeg denne nattluen etter oldemora mi, og den gikk jeg med resten av kvelden.

Må si at jeg digget nattlua etter oldemor ja!

 

Som Pedagog så ble jeg nesten sjokkert over farge kladdeboka jeg fant i dag. Det er en kladde fargebok av Thorbjørn Egner, mamma er født i -45, så jeg regner med den er fra starten av femtitallet?

KLATTIKLATT DRAR TIL NEGERLAND; JEG KIKKA RUNDT MEG OG LURTE PÅ OM NOEN SÅ MEG HE HE, JEG FØLTE MEG SKYLDIG FAKTISK.

Jeg tenker på hvor mye verden har forandret seg, Negro er blitt til sukkerkulør, og så finner jeg denne boken..

Hadde denne boken blitt laget i dag, så ville Egner måtte sittet i sitt eget fengsel i Kardemomme by kanskje? Eller forresten, boken ville aldri blitt trykket i våres nåtid tenker jeg da.

 

 

Negerland, gretne negertanter, negerkokken og svartinger? Kjære himmel, tenk at dette faktisk var helt normalt folkespråk for over 50 år siden?

Hadde barna våres snakket slik på skolen i dag, så ville det blitt rektor og hele pakka!

Noen ganger tenker jeg at det er helt greit at enkelte ting forandres med tiden?! Jeg tror egentlig ikke at det var noe galt med holdningene, men språket var noe helt annet.

 

Ønsker dere alle en fin fin kveld og husk at kultur og forskjellighet er en ressurs i samfunnet!

 

 

 

NÅR NOEN ØNSKER IKKE "VÆRE"....MER

<a href="https://sparpedia.no/priser/mammablogger-awards-2018/" title="Banners  for  Mammablogger-awards  2018"><img src="https://sparpedia.no/wp-content/uploads/2018/07/440x310-4.png" alt="Banners  for  Mammablogger-awards  2018"></a>

 

Bilderesultat for FARGERIKT HJERTE(Google.no).

 

 

DENNE UKEN VET JEG OM EI SOM IKKE HAR LEST BLOGGEN MIN

 

Jeg vet fordi at hun for noen dager siden valgte å ikke være...

Mulig det er galt å si at hun valgte, men hun utførte i alle fall en handling som gjorde at hun ikke lengre er en del av våres hektiske hverdag med både glede og nedturer.

 

Jeg syntes det er helt for jævelig, vakre, flotte mennesket.

Bilderesultat for FARGERIKT HJERTE

Denne vakre damen tok kontakt med meg grunnet mine blogginnlegg, og da spesielt vedrørende samlivsbrudd og kjærlighetssorg. Hun hadde låst seg helt fast i kjærlighetssorgen og kom seg ikke løs, hun var veldig bevist på dette. Og hun så faktisk håp, og hun fikk litt håp når jeg skrev så åpent om det å ha det vondt grunnet å miste  forholdet til mannen jeg elsket, men at jeg faktisk kom meg litt videre i livet selv om hjertet mitt blødde, og jeg vet hun ønsket seg videre i livet.

Bilderesultat for hjerter tegning(google.no).

Jeg har tenkt litt; det er lett for andre å si at for eksempel:  jammen nå er det 1, 2 eller 3 år siden det ble slutt - han eller hun må jo ha kommet over partneren som gjorde det slutt nå?!

Men dere? Når vi går i forhold med noen, så gjør vi jo dette fordi at vi ser oss gamle med den andre personen, vi føler vi har møtt vår livskjærlighet og personen vi ønsker dele livet med og ha alderdommen sammen med.

 

Ja? når vi har alle disse sterke følelsene for en person, personen vi elsker og skal elske resten av livet; blir da følelsene borte PGA utroskap eller at den andre velger å gå? Det at en elsker noen og ønske å bli gammel i sammen, skal disse følelsene bare blåse bort? gjør de virkelig det? Blir alle de verdifulle og viktige følelsene borte når vi blir sviktet eller forlatt? Er det så enkelt? Er det da riktig å si at en annen person burde ha kommet over sitt livs elskede på 1, 2 3 år når følelsene egentlig skulle vart livet ut?

Bilderesultat for FARGERIKT HJERTE(google.no).

 

Vi vil nok aldri forstå hvorfor valget om å "ikke være" blir tatt, de følelsene satt kun mennesket selv med, og sjelen med følelsene er borte, mennesket er borte, borte for godt...

Vi rundt pleier ofte å si; jammen han/hun hadde jo de flotte barna, han/hun hjalp så mange andre, han/hun var så flink i jobben sin - på gode dager så viste de dette selv. Men det vi kanskje kan ane, er at når et menneske tar et valg om å ikke være, så er de i det mørkeste mørket, hvor det ikke er snakk om at de ikke setter pris på eller er glade i sine, for det er de, men de er nok i et modus som ikke kan forklares, et modus de har slit med i lang tid. Et modus hvor de ønsker  seg ut av i form av å få fred i form av å ikke være? kanskje? Vi vil nok aldri få vite....

Bilderesultat for hjerter tegning

Min vakre bloggleser som søkte fred... du skrev til meg noen dager før; "det har vært mange vanskelige følelser", det var nok dessverre disse vanskelige følelsene som ikke ville gi deg fred - slik at du selv søkte fred ved å ikke "være".

Det er grått mange tårer for deg,  jeg vet at du vil bli husket for ditt vakre smil og ditt vakre vesen.

Farge tegning av hjerte form

Til dere lesere; det er viktig for meg å si - jeg har en bror som tok selvmord, jeg har jo tenkt at han hadde to vakre barn han burde ha levd videre for. Men han hadde angst og slet psykisk - noe han så at han ikke ville komme ut av, den ene kvelden av mange som han "ropte" om hjelp - ble hans død <3

Det som er viktig å si; Mamma og jeg har aldri bebreidet ham, vi så hva sykdommen gjorde, så det å skape bebreidelse var ingen hjelp for oss å gå videre som familie <3

 

Når familiens kjærlighetshistorier gir god liste plassering

Grunnen til at jeg blogger er blant annet at jeg skriver "ut" kjipe og ikke minst fine ting i livet <3 og stolt når det fenger dere lesere!

Slik var det også på søndagen når jeg skrev om kjærlighetsbrevet fra pappa til mamma. Siden mamma nå er flyttet til omsorgsbolig, så starter jobben med å rydde i mine foreldre sine liv.

Jeg skal ærlig fortelle dere at det var min eldste datter som leste det 52 år gamle brevet, mens jeg satt og bælja og sa at det var pappaen min jeg hadde arvet følelsesregisteret fra.

Herreminn hvor teit jeg var, og hvor mye mer teit jeg kommer til å være i denne prosessen... Min datter og jeg sorterte klær i en haug fra sengen. Og der litt nede i haugen kunne jeg skimte sifong/silke, ikke direkte nattkjole og ikke direkte babydoll, men en slik sid morgenkåpe i silke/sifong til å ha over nattkjolen... jeg røsket tak i den, men jeg var for sen! Min datter hadde tatt den før meg, og hun sa den gikk i til Frelsesarméen, NEI! sa jeg og røsket den tilbake, MAMMA sa hun og dro til seg sifongen denne er gammel og ingen av oss får brukt den, nå tok hun den bak ryggen så jeg ikke nådde den... Jeg begynte å gråte å sa at: jammen skjønner du ikke at det var en gave fra min pappa til min mamma da? Og jeg var faktisk med å handla en del av disse julegavene til mamma! Tårene rant og jeg oppførte meg sikkert som den kortklipte niåringen som jeg var den gangen dette huset var mitt trygge og lykkelige barndomshjem.

Jeg tenker mine tårer og triste stunder beviser mye positivt!

* I sengen som nå er fylt er mamma og pappa sine klær og ting; ja der var vi en familie i helgene og på morsdag og farsdag så hadde mamma laget klart gelekake som bror og jeg kom ned med på senga og vil avleverte stolt de "lekreste" morsdag og farsdagskortene som vi den gang fikk lage på skolen!

* I huset som nå tømmes, vokste gleden med jul og familie selskaper; jeg lærte det å be inn og ta vare på familien.

* På dette kjøkkenet så laget mamma kanelsnurrer, som hun "kjøpte" venninnene mine med mot opplysninger om kjærlighetslivet mitt (jeg gjør det samme)? Og jeg lager god gjærbakst.

* I dette huset opplevde jeg for første gang å miste noen nære - bror og jeg lå i sengen å trøstet hverandre; var orntli bror og søster. Han fortalte meg også at han slet i forhold til å klare å gråte.

* I dette huset opplevde jeg mine første kjærlighetssorger og mine første kjæresteforhold, jeg vet ikke om det var meg eller at jeg hadde en beryktet Boxer som rei på alt og alle som skremte vekk gutta jeg! ? Hunden het Rex og ble av mine venner kalt "Durex" skjønner ikke hvorfor...?

* I dette huset hadde jeg den kuleste ungdomstid, med foreldre som lot meg ha venner hjemme og fester. Jeg lovet hver gang å ikke ha fest om de dro på hytta; men vi ble bare noen nære "venner" ! Mamma og pappa viste og skjønte dette, selv om sokkene til pappa hang fast i stuegulvet, så viste han at jeg hadde prøvd å vaske! Jeg tror de satte pris på at vi hadde venner og ungdomstid, med måte selvfølgelig.

Nettopp derfor går vi litt i spenning om dagen, vi venter på svar om det går i orden at jeg får kjøpt barndomshjemmet mitt <3

 

 

Hei elskede <3 ...Håper det er greit at jeg kaller deg elskede?

https://sparpedia.no/banners/banners-for-mammablogger-awards-2018/

Slik startet brevet fra den blonde kjekke Nordlandsgutten som skrev til sin "elskede" i Horten. 

Lite viste Peder Valdemar, som skrev kjærlighetsbrev mot bølgene, at hans datter og barnebarn ville lese dette brevet 52 år etter han ønsket sin store kjærlighet god påske fra havet. 

Lite viste Peder Valdemar at datter og hennes datter skulle sitte på hans ekteseng og lese hans kjærlighetsbrev med tårer, stolthet og sorg. 

Lite viste Peder Valdemar at nå ryddes hans historie og ekteskap bort, han viste heller ikke at hans sønn tok selvmord noen år etter han selv døde i kreft. Lite viste han at det ble hans datter som ble sittende med tomhet og som måtte fysisk ta i deres levde liv og rydde bort etter sin mor og far; helt alene. 

Lite viste Peder Valdemar at hans elskede måtte flytte ufrivillig ut av deres ekteseng. 

Lite viste Peder om at hans elskede har glemt deres liv som kjærester, foreldre og familiemedlemmer, at hun tror det er to stk. Peder.... 

Lite viste Peder om at hans elskede må til tider bli fortalt at han er Marianne sin pappa. 

Men Peder Valdemar viste når han hadde truffet sin elskede, for han kjempet og viste mot. 

Lite viste Peder at historien fra kvelden du tok mot og ønsket følge din blivende elskede og kone hjem; ja den historien forteller din elskede så si hver dag <3

Peder jeg vil som din datter si deg en ting, den er vond...fryktelig vond.... din elskede som du skrev til på bølgan den blå etter du hadde vært å tisset som du skrev :) - hun har møtt en annen....

Din elskede med det røde håret i en høy heste hale, hun har blitt fanget av en annen kjære Pappa Peder, og det er Mister Alzheimer. Han har faktisk berøvet de fleste "bildene og minnene"  etter deg pappa, bare sletta bort hva du/dere laget av kjærlighetsminner. 

Ja jeg vet kjære pappa, hadde du vist at jeg satt å leste kjærlighetsbrevet  til din elskede, ja du ville du gitt meg en ørefik, men du ville ikke klart det for vi var så like du og jeg pappa. 

Kjære blonde kjekke Peder Valdemar etter alle disse sårende ord om at din elskede er fratatt minner fra deres tid, så tenker jeg at det er viktig å si til deg Peder Valdemar at: Kjærligheten til deg har hun ikke mistet og den vil hun heller aldri miste! 

Så at du Peder; sto å ringte flere Olsen i telefonkatalogen og endelig traff på moren...ja det var en livsviktig telefonsamtale. Jeg vet disse detaljer fordi de er fortalt om og om igjen av din elskede, fordi at nettopp du også ble hennes store kjærlighet <3

Kjære Peder husk nå; minnene sitter i hjernen, MEN KJÆRLIGHETEN sitter i hjertet og hjertet blir ikke rammet av Alzheimer <3

Elsker dere for alltid.....

 

 

 

Når telefonen ringer klokken 04.15 og du ikke klarer bli sint

Jeg hadde vært våken klokken 03.35 PGA jeg ligger med blodtrykksmåler, når øynene var begynt å danse inn i drømmeverden så pep valpen utenfor døren min.... Etter en runde med gladslikking og en valp som ligger akkurat mellom bena dine oppå dyna di, så sovnet jeg igjen med lett prikking i armen etter blodtrykksmåleren som hadde vært våken....

Klokken 04.15 ringer telefonen, første gang jeg har den på nattbordet og ikke borte ved døra, og jeg har på vibrasjon...

Jeg vet ikke helt om jeg skal si at det er mamma som ringte; det er nok mer riktig å si Mr. Alzheimers!

Bare så du vet det....Det nytter ikke, uansett hva du prøver å hjelpe til med - det nytter ikke - stressnivået til personen med Alzheimer er på topp og ikke minst forvirringen!

Jeg har tenkt mye i det siste; mamma er heldig og er på dagsenter to ganger i uken, disse to gangene lager mer stress og kaos i livet hennes enn ro og behag.

Jeg var ca. 3 timer hos mor  i går kveld, jeg var hjemme like før kl. 22. Da hadde vi i 3 timer diskutert og planlagt hvordan hun skulle komme seg opp klokken 8, jeg hadde satt på klokken, og hjemmesykepleieren sa at han kom innom og vekket hun og skulle gi tabletter. Neida det nytter ikke, bekymringen overstiger faktumet at andre skal sørge for at hun kommer seg opp! Det er noe med når du har vært selvstendig og karrierekvinne og klart deg selv i alle år; plutselig skal du lene deg bakover og stole 110% på andre? Nei det nytter ikke, og i alle fall når døgnrytmen til Mr. Alzheimer er helt annerledes enn din og min!

Og slik som jeg jobba med den jævla klokken i går kveld?! Jeg bærte den omtrent ned på nattbordet hennes på en fløyelspute....passet på at alarmknappen ikke ble trykket ned av ivrige fingre på 73 år....

Men neida det nytter ikke :). Klokken 04.15 så ringte da telefonen og du klarer bare ikke bli sint, jeg svarte med en lav og rolig stemme, og jeg lot henne snakke ut frustrasjonen sin over hjemmesykepleien som søren ikke dukket opp! Med denne sensuelle og lave stemmen, så kunne jeg faktisk hatt egen telefonlinje for mannfolk tenkte jeg i mitt stille sinn; Møt sensuella Isabella på sengekanten klokken 04. på morgningen lissom - eller bli med Sensuella Isabella under dyna lissom He HE...Jeg kunne fort tjent inn noen kroner for et ferieopphold jeg vil trenge litt senere!

Uansett, så var jeg fattet og rolig, og så egentlig for meg barndomshjemmet mitt som en stor kaosplass for mor; hun sa at det var masse folk der og noen laget mat og det var full fart; men ingen hjalp selvfølgelig hun!

Det nyttet å si rolig; mamma du har misforstått klokken, du kan sette deg i stolen din og slappe av en stund til <3 Hjemmesykepleien kommer å vekker deg, og vekkerklokken din vil også vekke deg <3 Klokken er bare drøye 4 på natten, så be de andre i huset å være stille (det er ingen andre der), slik at du kan sove litt til og ikke være så sliten og trøtt på dagsenteret.

Mamma beklaget masse, men det er ikke noe en blir sint for...En blir bare trist og lei seg og en skjønner så himla godt hvordan kaos som jobber og surrer til hodet deres. De prøver å leve et liv som deg og meg og med våres rutiner og klokkeslettet, men det er dømt til å mislykkes.

Der smaker med en liten espresso og et blogginnlegg i morgengry!

Joda, vi har en løsning på gang for mor, hun skal slippe å oppleve dette kaoset til en viss grad! Det blir trygghet og omsorg hånd i hånd, noe jeg tror vil "beholde" min sosiale og fine mamma  med trivsel i tillegg <3

Okay...så ble det noen tårer i tillegg til espressoen og blogginnlegget da!

En mager trøst er at mamma ikke vil huske dette kaoset hun følte for noen timer siden, da er hun bare klar for å reise på dagsenteret :).

 

Hvem pokker har sagt at livet skal være enkelt?

 

Nå skal jeg og blodtrykksmåleren rigge oss til på sofaen!

 

 

Jeg vant i vinlotteriet i allefall!

Det gir litt ekstra fredagsstemning å vinne i vinlotteriet på jobben!

Det er faktisk andre gangen jeg vinner, og selv om jeg ikke er så god på å drikke den vinen så blir jeg så veldig glad!

Jeg har flere ganger tenkt at jeg skal bli bedre på å kose meg med et glass vin, men det er lissom aldri alkohol jeg fyser på he he. Og dessuten så er livet mitt mer slikt at det er greit å være mobil, men vi skal se om ikke jeg får skjerpet meg litt på kosefaktoren og et glass vin :)

Denne uken gikk unna i en fei pga. jeg hadde fjellfri de to første dagene, og det var veldig godt. Nå som det er høstferie så har vi det slik i Horten "spise for en hundrings" - kjære vene så mye restaurant trafikk og folke hygge det er denne uken! Det er gøy å se at dette drar folk til byen og at restaurantene virkelig må løpe mellom kjøkkenet og gjestene!

I går ble det kylling schopsuy, noe de fleste liker.

På onsdagen så ble det en tyrkisk restaurant, jeg spiste innbakt paprika med kjøttdeig og ris, og datter spiste Islender? Kebab - den har også fått mye skryt! I kveld har mellomste datter bestilt hjemmekos med skal vi danse på Tv, og deilig mat! Jeg lurer litt på om denne deilig maten faktisk blir racklette :).

Mamma og jeg er ganske spente på hvor lenge jeg klarer å holde liv i denne blomsten, kjøpte den onsdagen så jeg krysser av daglig :). Jeg lærte i blomsterbutikken at jeg skulle kjenne på vekta, så klokken 5 i morges så ble det litt vann :).

Nå skal a mor lage frokost, og lufte lille Carmis <3 Lag deg en fin dag og pust med magen, for det har jeg skjønt er viktig!

 

Det blir ikke meg som sender mor på hjem..eller?

 

Jeg lurer stadig meg selv....Jeg er god på det!

Marianne er både blond og naiv, ganske dårlig kombinasjon eller hva?

Som skrevet om før så har jeg et liv som blir styrt av Alzheimers sykdom, min mamma har sykdommen og jeg er alene omsorgsperson - trenger jeg å si at det er tøft?

Slik jeg holder på, så tror jeg ikke at jeg noen gang kommer til å bli klar for å sende mor på et pleiehjem! Jeg håper så inderlig at hun skal komme inn på omsorgsbolig, og da kunne leve greit og verdig. Det å ha noen som er der når hun stikker hodet ut av leiligheten sin for å spørre om klokken, eller hvilken dag det er, eller om det er kveld /dag. Bare hun hadde fått det slik så vil alt gå bra....drømmer jeg.

Jeg ønsker å skrive ut ting vedrørende det å stå midt i den kokende Alzheimermassen, både for min egen del, og om andre opplever dette. Det er viktig å si at opplevelsene over denne sykdommen ikke nødvendigvis vil være like, men foruten det individuelle så er det mange kjennetegn og likhetstrekk.

Når jeg var på fjellet noen ekstra dager nå, så punkterte jeg sikkert 1,5 dag med telefoner, med hjemmesykepleie og familien. Dette gir deg igjen dårlig samvittighet ovenfor barna du har med deg, vente på mamma i telefonen og turen ble utsatt. Etter disse rusha så var jeg selvfølgelig lei meg etterpå, jeg mister mamma levende, samtidig som jeg gjør nesten hva jeg kan for å være der og hjelpe til. To ganger denne helgen fikk jeg de tøffe ordene av fagfolk; at om hun ikke ble bedre etter antibiotika kuren, så måtte de vurdere å søke sykehjemsplass til hun. Mammaen din er veldig syk - disse ordene falt som stein i magen min, enda jeg innerst inne vet....

Det som er så vanskelig er at det er jo mammaen min, og hun er den eneste nære jeg har igjen, jeg er ikke klar til å stå helt alene i verden (overdriver litt, men det er lov når du er trist)! Mennesket foran meg og hun som ringer frustrert, ydmyk og ofte blid også; hun er faktisk mammaen min <3

Det at familien min helt privat ble splittet og jeg ikke var samboer lengre i våres har også kostet, men det har allikevel gitt meg styrke og jeg vet hvem som er grunnmurene i livet mitt i tøffe tider, jeg vet hvem som vil være der for meg i tøffe tider og aldri svikte meg i livets tøffe perioder. En har venner, onkler/tanter, kusiner som er der for telefoner på nattestid, venner får å lufte tanker til, venner som hjelper med barn, venner som ringer eller sender melding og spør hvordan det går - de bryr seg, venner som tar deg med på sosiale hendelser, venner som ønsker meg med mine tårer <3 Jeg er evig takknemlig for venner som ikke svikter, jeg trenger dere som bare det! <3

Denne snuppa med bobler i blodet har i dag etter jobb; sittet lenge i telefon med mammas venninne, jeg viste de sku ut å spise å forhørte meg om mamma hadde kommet seg i møte på bussen....Da var showet i gang; hun hadde tatt bussen alene til byen, i byen hadde hun sikkert glemt hva hun skulle, hun hadde tatt taxi hjem, vi ringer og sier vi skal kjøre hun så hun får spist ute med venninnene, neida hun måtte ned til byen så hun hadde ringt etter enda ny taxi - kjære himmel .Jeg fikk snakket med taxi sjåføren å ba han holde mor der til jeg kom, jeg sa selvfølgelig at hun hadde en sykdom. Mamma ble glad når hun så meg og datteren min, og lurte på om vi skulle sitte i taxien også....

Det ble en hente tur til for meg på kvelden, men nå vet jeg at mammaen min er trygt hjemme og jeg er like glad i hun som jeg har vært hele tiden <3 Men det er dette med pleiehjem da...den avgjørelsen skal ikke jeg ta...

Det er godt alle bekymringer ikke syntes på oss hva ?

Goe klemmer fra Alzheimers rike.....

 

 

 

 

Høstferielanghelg på fjellet

Jeg personlig mener at Høsten er den vakreste årstiden

 

Dette er bilder fra en høstmorgen ca. klokken 06.00, trolsk og nydelige farger.

Vakker og gratis bordpynt fra naturen.

I helgen var det dugnad på fjellet, og det er alltid sosialt og hyggelig! Felles middag voksne og barn, og kino for barna, da sitter vi voksne og koser oss.

Når mann er litt ivrig på å trykke...

Er det flere enn meg som tar Selfies med litt bobler i blodet? ;) Var fornøyd etter en fin kveld med fine folk og nøyt det å være litt borte, selv om Alzheimer var på telefonen en del ganger :).

 

Rom for kos, og en får ikke mer gøy enn en lager selv!

 

 

 

 

 

Jeg henter energi, styrke og sørger når jeg kan ta meg rusleturer i både regn og sol; jeg vet at dette er en tøff periode i livet og dette skal jeg stå i!

Fant en fin vegg med spotter som jeg kunne ha litt Photoshot av Carmen <3

 

Jeg ønsker dere alle en fin ny dag i morgen!

 

Noe som traff hjerte mitt <3

I sted fikk jeg tilsendt noe vakkert på intern melding - og det traff hjertet mitt så inderlig!

Som dere vet så er jeg på krigsstien med MR. #Alzheimers om dagen; han tapper krefter og energi, det går utover jobb og kollegaer, det går utover barna mine og sikkert pleie av vennskap også.

Men så har jeg jo også bare en mamma da... Mamma og jeg har stått i sammen de siste åra, vi mista pappa i kreft og bror i selvmord (psykisk syk). Både mamma og jeg vet at denne jekelen av Mr. Alzheimers vil gå av med seieren å ta tilstedeværelsen og husken til mamma og ikke minst; ta min mamma i fra meg og ta Mimmi ifra jentene hennes - fire barnebarn <3

Mamma har masse kjærlighet å gi <3

Helt ærlig i dag....Ja det ble en Alzheimer dag, det roter til tankene mine og jeg blir sliten, så fordømt ærlig skal jeg være! Jeg var på jobb og ble ringt av hjemmesykepleien, mamma hadde ikke telefon PGA hun Pin og PUK kode på telefon - og det er selvfølgelig ikke hun som har trykket på noe!

Lunchen gikk med til å kjøre hjem til hun, jeg møtte venninna på bussholdeplassen og laget en avtale om bytur, for det vet jeg er viktig for mamma. Jeg rakk også å avtale med elektrikeren om å møte ham i morgen tidlig klokken syv hjemme hos mamma, hold meg fast lissom! Tilbake på jobb og litt for sent til et møte jeg egentlig skulle lede, og tankene mine var lissom ikke der de skulle - det er jo forså vidt ikke mamma sine tanker heller stakkars. Jeg fikk melding av venninna til mamma at kort og lommebok lå hjemme, da tenkte jeg på bytur uten ei krone lissom...

Ettermiddagen var spikra; jeg måtte opp til mamma og få i gang denne telefonen igjen! Mamma ble så glad når jeg kom PGA hun var klar hun, pynta seg og greier! Stakkar hun tok feil og trodde det var klokken 7 i morgen tidlig for da skal hun på dagsenter. Så da blir du gledesdreper og realist i tillegg til at du har litt liten tålmodighet og er sliten og skal hente datter på jobb osv.

Når jeg dro fra mamma så var jeg bomull i hodet og tenkte at i dag var hun sliten! Det er mange småting hele tiden som jeg også glemmer like fort gudskjelov!

Jeg må innrømme at det røynet på med hjertebank og dårlig samvittighet når jeg fikk tilsendt dette nedenfor, det gjorde noe med hjertet mitt, og jeg følte meg som en liten dritt! Det er så vakkert, så les gjerne folkens!

 

Følte meg ikke som verdens beste datter når jeg leste dette, men jeg gjør så godt jeg kan kjære mammaen min <3

 

Er Glad i hjertet mitt jeg!

DYKK NED I MIN GOTTEPOSE :) Men du har nok din egen bare du dykker dypt nok....

 

 

Det er godt å ha det bra! Det er godt å være glad! Det er godt å føle tilfredshet!

 

Nei... jeg har ikke vært deprimert eller sliter med angst eller andre sykdommer, men jeg skal ærlig si at livet virkelig "tar deg bakfra" noen ganger. Det er det jeg har følt  i perioder det siste drøye halvåret. En ting er at jeg ble alene etter 12 år som samboer, men det hender at brudd kan få frem noe positivt også - det sa jeg ikke i slutten av Mars - men jeg sier det nå :).

Det som virkelig tar energi er at jeg mister mamma mer og mer til sykdommen Alzheimer, det tar så himla mye energi; en ting er mamma som person med en sykdom, men det er tilrettelegning, prøve forstå og møte hun som et verdig menneske, kampene om at hun må ha hjelp og at sykdommen har utviklet seg - du blir som regel ikke hørt eller trodd på HVOR syke dem er før det er for sent vedrørende medisiner osv.. Og du skal være styrepinnen og bindeleddet og talsperson og kontorperson som tar vare på husholdning og regninger. En må også ringe å krangle seg fri fra noen regninger og abonnementer som har blitt sagt ja til, men ikke huskes :).

I går var det andre gang jeg lo av mamma, jeg var sliten og vondt i hodet og hadde forklart noe x antall ganger; vi kjørte hjem til hun hvor hun skulle ut av bilen med varer og vi hadde tatt ut penger som skulle til en nabogutt i samme hus...Der og da så jeg kun det humoristiske; jeg skjønte når hun gikk ut av bilen uten veske og varer ;og hun spurte om det var "Ole" han het han som skulle ha penger... Hun var så konsentrert og forta seg bort til døra for å ringe på... når hun sto å venta på at noen skulle lukke opp så kikket hun seg rundt,( jeg så kun humoren her) - hun sto utenfor sin egen dør å ringte på! Og bare det ansiktet når hun begynte å skjønne.... Helt ærlig så knakk jeg i latter!

Nei slik denne Alzheimer holder på nå, så var jeg ikke stygg og det er vell andre gang ila 10 år, som jeg begynte le.. Men den store forskjellen er at jeg IKKE gjør narr av hun, og dessuten så har mamma humor og vi kan tulle i sammen og humor er viktig å bruke som kompensasjon mot denne sykdommen! Det er viktig for dere som vil dumpe borti denne sykdommen å huske; BRUK HUMOR - LIKEVERDIG HUMOR!

Tror jeg kosa meg helt alene i dyrebutikken 1 time i dag!

I dag når jeg kjørte Vesla til bursdag nummer to, så kjørte jeg forbi ei venninne som putla i hage/garasje og med det vesle barnebarnet sitt i helene.  Det var et herlig og søtt syn, min morsomme gale barndomsvenninne er nå den tryggeste og beste Farmor, jeg stoppet på veien tilbake og kosa meg en stund sammen med dem; ting hjemme forsvinner ikke. Vi må bli litt flinkere til å gjøre de "små" tinga som egentlig bør være de viktigste. Vi må skjerpe oss damer, hånda opp i været for å skjerpe oss med hyppigere små venninnekaffebesøk! Det er jo dem vi deler og delte alt med før når vi vokste oss store og ansvarlige for våre egne liv. Og jeg misunte dem pittelitt den kliss nye Jaguaren Deres!

Jeg har handla litt ting som gjør meg glad, innkjøpene var ikke kritisk nødvendige - men de nye tingene får meg til å smile fornøyd når jeg kommer inn i stuen på morgningen. Dette handler om trivsel og det må bygges opp over tid.

 Elsker disse, jukseskinn :)

Denne er lyserosa velur - så delikat og lekker! Og et oppbevaringsrom i benken, passer på et barnerom!

Ha Ha i går kveld var vi litt gærne... det sto en annonse på lokal Facebook side om gratis pizza, dette en ny Pizza restaurant som hadde åpent for prøvesmaking av pizzaen. Slikt har jeg aldri gjort før, jeg er litt treig slik - kanskje litt pysete? - men i dag? Ja pokker heller! Og jeg sto å hadde det hyggelig med mennesker jeg ikke kjenner men kun kjenner ansiktene til stort sett, og slike stunder er spennende møte folk på nye arenaer. Og jeg følte litt på å gå å spise gratis pizza, hva om folk trodde jeg hadde dårlig råd lissom? Men slike tanker er bare tull og litt kult når en har gjennomført!

 

En "gotteripose" er fargerik og har forskjellige smaker; akkurat som hverdagene våres - vi vet at den sure/bitre lakrisen vil dukke opp - så det er viktig å kunne kose seg når en kan!

Og det er også viktig å sette pris på de små tinga i livet som gjør oss glade!

Nå har du en hel søndag å nyte livet på - gjør noe som gir deg lykke <3

 

 

 

FØLTE MEG FORFULGT AV SKJEBNEN PÅ SYKEHUSET

JEG SÅ LITT FREM TIL UBESTEMT TID PÅ SYKEHUSET

Ja nå var det en gang slik at jeg måtte ha noen dager på sykehuset for å få medisin intravenøst, dette skulle - og tok knekken på en bakterie i beinet mitt.

En del planlegning og organisering i forhold til barn og hund, det er hverdagen som skal gå rundt lissom. Men med ansvarsfulle barn og et bankkort med penger så er det utrolig hvor greit ting går :).

Jeg kom opp på rommet ca. klokken 02.30 på natten, og der var det ei yngre gravid og ei gammel søt dame. Jeg var så sulten og sliten at jeg registrerte ikke så mye personlighet da.

MEN... Neste morgen, så tok det meg akkurat 2,5 minutter for å skjønne at jeg var hjemsøkt! Jeg gledet meg helt ærlig til å koble ut litt med sykdommen til mor #Alzheimers - ja dere kan jo gjette hva denne søte gamle damen hadde?

Helt riktig! Den gamle søte damen hadde Alzheimers! Var ikke det så jævla typisk? Hun gravide var sliten, så hun dro forhenget rundt sengen sin. Men Marianne? Hun ble omsorgsperson, og helt ærlig så kom det rett fra hjertet. Jeg "kunne" jo holde en prat med hun, jeg ble ikke satt ut når hun vippet frem og tilbake mellom nåtid og datid, eller at hun nevnte ting om og om igjen, og om og om igjen.

Jeg hentet kaffe med melk til hun og vi snakket sammen, jeg tenker at det er verdifullt å snakke med eldre mennesker; det setter ting ganske så i perspektiv skal dere vite. Samtidig så er det også lærerikt og du skjønner at hun har vært en mor akkurat som meg, 4 barn hadde hun og vært hjemmeværende.

Utrolig hvor godt sykehusmat kan smake klokken 3 på natten!

Jeg tok med meg min nye venn på fellesrommet hvor vi spiste nydelig hjemmelaget ertesuppe, vi kosa oss stas begge to! Og her satt jeg med ei ekspert foran meg, så jeg valgte å spørre litt om slik god gammeldags mat, om hvor lenge ertene sku ligge i vann osv. Og dette kunne jo den søte damen svare på, og dette husket hun. Greit å snakke om ting en husker faktisk, og da tenkte jeg ikke direkte på meg selv :).  

Jeg velger å tenke så enkelt som mormor sa; det er aldri så gæærnt at det ikke er godt for noe!

Etter lunch så ble jeg liggende å drunte med et medesinstativ og kom meg ikke så mange steder. Jeg hørte da i det fjerne at min søte venn spurte i skranken i gangen, hvordan en kom seg ned og ut; og hun ble grundig forklart om hvordan hun både kom seg ned og ut - GRATULERER MED DAGEN TENKTE JEG I MITT STILLE SINN!

Jeg fikk en vond uro i kroppen og sa tilslutt ifra til to stykker som jobbet der, og når de skjønte hvilken pasient jeg snakket om så ble det full panikk og stengte dører.

Etter jeg hadde vært å besøket min gravide kollega som lå i en annen etasje, så var både min romvenn og datteren kommet tilbake på rommet. Jeg kom i dialog med datter og sa at jeg opplevde den samme sykdommen hjemme og at jeg hadde sagt ifra i skranken. Jeg spurte om sykehuset hadde ringt hun, jo da - men det var etter at politiet hadde ringt broren hennes i Oslo!

Jeg satt bak denne boken å litt ufrivillig hørte på dialog mellom dement mor og datter; de samme frasene med bekymringer som jeg har mottatt fra min mor, ja de kom ofte på repeat. Og datteren svarte rolig og ikke belemrende ovenfor moren sin, tålmodighet og forståelse preget samtalen. Og jeg tenkte i mitt stille sinn; at oi - det er mange flere enn meg ! Det er viktig å tenke på de som står bak et menneske med demens. #Forutsigbarhet og omsorg <3

Veldig godt å tenke på at alt gikk bra og at det ikke skjedde noe! Og at samfunnet rundt er forberedt! Hun i resepsjonen hun får ta ting til etterretning og skjønne at det er som regel en grunn til at folk spør slik! Men vi er jo mennesker både hun i skranken og oss andre <3

Ta vare på din "neste og masse god helg <3

SUPERKVINNE MAMA REDDER SITUASJONEN!

UNGDOMMSFESTER OG UBUDNE GJESTER

Vi sto på både fredagen og i hele går, jeg laget jo mat til ørti ungdommer, så jeg var rimelig matt i knærne når jeg dro fra gården der 18 års festen skulle være.

Første pulje som kom var ca. 20 jenter som var nære, de hadde en fin start og kom kjapt i godt humør. Det ble jo til min fordel pga. de skrøt både av meg og maten, og slikt liker jo gamle slitne mammaer!

Det bar hjem i sofaen med jakka på og dagens middag ble en halv pose taffelsticks - nå skal det sies at jeg delte litt med lille Carmen, men det trenger du ikke nevne for noen!

Hvor ofte sitteligger jeg i sofaen en kveld lissom? Men det gjorde jeg i går, og av alle ting skrudde jeg på nettflix - fikk veiledning av Vesla via telefon He He.

Den perfekte filmen for meg, Amerikansk Romantikk - og Marianne drømte seg inn i hver og en scene - det verste er at jeg tror faen meg på filmen også vet dere! Det var en vellykket karrieremann som arvet en vingård fra en avdødd Onkel i Frankrike, noe han ville selge...Men tror dere han solgte? Tror dere han fikk has på ei vakker og vonbroten jente?

Bilderesultat for fransk vingård(google.no)

Jeg satte meg til på finn.no for å sjekke om de hadde noe billig og falle ferdig til salgs i Frankrike, Italia eller Spania! Kunne han på filmen så kunne jeg! Jeg lever jo et ekte liv tross alt! Ja? det er liv å drømme, det er lov å se for seg selv i ei Fransk Rønne, stå med snekkerbukse, skjerf knyti på hodet, og malingsflekker på nesen. Og når alt er som svartest så dukker det jaggu opp en Nordmann, som reiste til Frankrike for å ta vare på seg selv etter et tøft brudd. Nordmannen vil etter hvert utfordre hennes regler som hun har laget for seg selv, slik at hun ungår å bli såret igjen...Hvem er sterkest; kjærligheten eller livets prinsipper?....

Bilderesultat for fransk vingård(google.no). Bilderesultat for fransk vingård(google.no).

Jeg ble revet ut av min Franske romantiske verden like rundt midnatt. Min kjære datter begynte bli redd og ønsket mor skulle komme opp på festen, dette pga. det hadde kommet mange som ikke var bedt og hun var redd for å miste kontrollen. Så hun ønsket at mammaen sin skulle komme opp, nå skal det sies at eierne var like ved, men det er noe med mamma i slike situasjoner.

Jeg løp ut å heiv meg i Bobla, og syntes at kjøreturen var ganske lang og jeg var jo spent, samt fikk noen : bare kom! for deg å kom! meldinger på telefonen. Jeg skal ærlig innrømme at jeg var spent, men jeg hadde bestemt meg for å ringe politiet dersom det ble noen problemos!

Jeg kjørte den svarte Bobla mi så nærme inngangen som mulig og smekka på Fjernlyset! Bilen min er såpass liten at hadde jeg hatt den på ryggen så ville jeg sett ut som en svart kjempeskilpadde! Jeg fant dattera mi som hadde gjemt seg og hun ønsket avbryte festen - hun følte at nå var festen ferdig.

Big Mamma skalv litt i buksene, men satt på seg "Kødd ikke med meg maska" - skøyt puppa frem! Og Superkvinne mamma gikk inn og klappa i hendene slik jeg gjør til et og toåringene i barnehagen, og jeg sa: Beklager nå er festen over! De som ønsker kan bli igjen å rydde og dere andre får lov å gå!

Det gikk over all forventning, og noen var snille å ryddet og ingen skade skjedd - men det kunne fort blitt noe ødelagt eller skade siden det var bålpanne i midten av lokalet.

Vi kan lære litt at det skulle vært et par vakter osv., men jeg var i utgangspunktet alene med vesla og begrenset hva jeg fikk til. Men jeg var veldig glad at hun lå borte og at jeg kunne være tilgjengelig for jenta mi <3

Det vi får ta positivt var at folk hadde hørt det var så bra fest og at de faktisk gadd å ta maxitaxi opp på landet til en fest i en stor hytte med bålpanne i - sjarm kaller jeg det :). Men noe av spenninga kunne jeg klart meg uten; holdt med den Franske filmen for min del :).

 

Bilderesultat for fransk vingård

 

Det er noe med denne Fredagen

En skulle lissom tro at en fikk en ekstra dose med tålmodighet og en ekstra dose med kosefaktor når det er fredagen!

Ja, det er en ekstra go`stemning på jobben på fredagene! Og en kan også noen ganger merke det på barna også, at de trenger en liten pause fra barnehagehverdagen, tenker det er bra jeg :).

Havregrøten til lunch smaker ekstra godt, men diverse syltetøy sauser som kokken vår har laget, samt rosiner og eplebiter.

Og vet dere? I dag vant jeg faktisk for første gang i vinlotteriet! Jeg ble jo bare såååå glad! Jeg valgte meg en flaske hvitvin. Det hender også at vi har med noe kos som vi voksner deler, dette smaker ekstra godt på fredager!

Det eneste som var litt bæsj i dag, var at den eldste Bukkene Bruse måtte tilbake til Lillehammer, til studier og jobb. Valpen Carmen har storkosa seg når hun har vært hjemme og de to har gått lange turer inn til hestene osv. Hun hadde også kjøpt med seg både refleksvest, nytt turbånd og klippemaskin til Carmen, jeg vet ikke om Carmen var like fasinert men....

 

Nå skal jeg forberede litt mat, siden 18 åringen skal ha lag med ca 50 stykker i morgen, så her er det bare å finne frem husmor Genet! Koser meg litt med matlaging også da :).

Tror ungdommen får det fint her i morgen;

 

Jeg håper du får en fin fin helg og gjør det beste ut av ting selv om livet kan suge litt innimellom. Jeg går med litt sorg, men samtidig så er det så mye vakkert i livet mitt at jeg prøver å bruke det til å puste gjennom <3 klemmer

 

Shit....og jeg som trodde jeg var u unværelig?

Jeg dro hjem etter lege og jobb i dag med en ruglete følelse i magen og et puslespill i hodet!

Det er lissom i de mest hektiske periodene i  livet som en får litt mer utfordringer, men som mamma sier: vi får ikke mer enn vi kan bære Marianne. Den setningen kunne jeg stikki bak; men en kan jo ikke gi opp heller.

Jeg har to barn, jobb og mamma (du må være tilgjengelig all The time), noe jeg forså vidt er veldig så glad for å ha. Men når legen min sa i dag at jeg antakeligvis måtte legges inn på sykehuset fra mandag, starten av uken...ja da bare lo jeg og sa at det hadde jeg ikke tid til ærlig talt. Men jeg ble fort minnet på at om jeg ønsket bli frisk så måtte vi det, om ting ikke hadde ordnet seg betraktelig til mandagen!

Veldig glad at vi skal arrangere stort attenårslag i helgen og at jeg får nok å tutle med!

Jeg kom hjem og ropte unga ut i stua, hun ene er jo i Lillehammer som student og hun andre går som Russ og har jobb ved siden av - drittflinke jenter ass!

Jeg spurte attenåringen om når hun skulle jobbe neste uke, det ville hun ikke svare på PGA hun trodde jeg sku på flørteweeken/ferie, men jeg forklarte at jeg mulig måtte ha et sykehusopphold.

Før jeg var ferdig må å klumse ut diverse løsninger og alternativer, så hadde jentene mine løst dette, bla at hun eldste sku komme tilbake fra Lillehammer! Og attenåringen kom med at typen antakelig var her til uken!

Plutselig hadde hele greia ordnet seg lissom? Jeg som lurte på om jeg måtte spørre venner om å ha vesla osv.. Men alt skled rett i boks lissom!

Jeg følte meg nesten litt snytt over at alt gikk så bra å planlegge, Unga ville klare seg sååå bra uten meg om det blir aktuelt!

Kunne de ikke bli litt lei seg, eller være bittelitt bekymret over at mor ikke sku være hjemme hos dem kanskje? Er ikke en mamma u unnværlig da? Det er jo mye som skal organiseres osv.! Men nå vet de at jeg evt. er ringbar så de så ikke noe problem ved at mor kanskje skulle på sykehus.

Jeg har nå omstilt hodet mitt litt, og tenkt at jeg evt. må ordne med litt romantisk leselektyre så jeg har på sykesengen om jeg må ligge et par dager på sykehuset. Gratis rekreasjon lissom.

Jeg må jo bare si at jeg er fordømt stolt over jentene mine! Og jeg ser at noe har de fått med seg i oppdragelsen:

vi bretter opp erma for hverandre <3

Kakekos for og til jentene mine ( og meg).

Ønsker deg en fin fin kveld!

 

 

 

Litt Kake og Bursdags#SKRYT - 18 åring

En av to helger med #18 års feiring er over!

 

Til tross for at jeg er #Alzheimers krigsmotpart om dagen, så er jeg så unikt glad for dagen vi klarte å lage for jenta mi i går!

Vi var 15 stk. i leiligheten vår, litt uvant å ha familien samlet på et nytt sted, men vi er samlet og glade i hverandre - det er det viktigste. Det gikk over all forventning med plassen, vi har ommøblert slik at vi ønsker å ha det slik heretter også.

Et brett med sengegaver og kos før jobb på 18 årsdagen.

 

Maten var en toppen langpanne med småpoteter (som meny hadde på tilbud denne uken). Jeg brunet de i stekepannen i olje og flaksalt, og deretter inn i varmluft stekeovn. Ca. 4 kg kyllingfilet, brunet i pannen, over i langpanne på en eng av paprika, helte over lett stekt sopp, og bacon: tilslutt helte jeg over fløte! NB jeg hadde kjøpt inn Creme Fraiche, men hadde liten tid på slutten så jeg gikk for det safe. Jeg bakte også Focassia brød med fetaost og soltørket tomater og Ailioli (blås i skrivefeil), nydelig og veldig grei mat når en er mange og litt snever plass.

Legger ved litt skrytebilder av kakebordet, kun 6 stk...ugh!

 

 

Tenker jeg og vi skal være fornøyde jeg :).

Jeg fikk gave av min fine kusine, hjemmehekla kluter er bare så digg!

Blomster av tante og onkel pga. første besøk i vårt nye hjem, må jo si jeg ble glad for to flotte gaver i dag jeg også!

Av en eller annen grunn så ser jeg for meg at smilet til 18 åringen er mer likt bildet over neste helg hvor hun skal ha ca. 50 ungdommer i selskap! Og da stiller ikke mor opp med kremkaker for å si det slik!

Ønsker deg en fin uke og ta vare på dem du er glad i <3

 

Dagen hvor jeg ikke MÅTTE noe....

Fare på fære når Kaspersen drar på seg turbuksa en søndag?!

Det kan egentlig tolkes begge veier faktisk! Men vi får ta det positivt :). Jeg hadde tenkt å ta med mor ut i skogen rett bak der vi bor, min barndommsskog. Mamma var veldig heldig, for hun var ikke hjemme. Men jeg hadde i tankene at jeg ville ha tid med mamma i skogen der jeg vokste opp, der hun og pappa valgte at bror og jeg skulle ha vår oppvekst. Det er som sagt like ved skogen og lysløypa på vinteren.

Jeg hadde tatt på meg Bergans turbukse, som jeg kjøpte litt for trang i sommer på Lillehammer, jeg hadde knappen åpen men følte meg sporty selv om.

Før jeg kom ordentlig inn i skogen så møtte jeg ei nær venninne og sønnen, så hyggelig! Etter litt prat så var det Carmen og meg på stien igjen; lunk temperatur, litt sol og deilig høst lukt, litt lukt av våte blader osv... Dette får tankene og minnene på gli både fine og såre minner. Jeg startet barneår her oppe med familien min og det er her oppe jeg vil miste alle mine nære også, livet er dritt noen ganger. Men samtidig så ønsker jeg som bor like ved; at mine skal vokse opp i denne fine delen av byen.

 

 

Jeg har et par sorger og åpne sår som jobber på innsiden av meg, to sår jeg ikke får gjort så mye med da det gjelder andre mennesker; men her inne i skogen kan en hente energi og inspirasjon til å gjøre det beste ut av sin livssituasjon selv om det ikke var akkurat den en så for seg når det ny året ble åpnet.

Siden det er i alle fall 20 år siden jeg hadde gått stien som ble dagens, så ble jeg litt forfjamsa når jeg kom ut fra skogen - jeg sto nesten i husveggen til venninna mi; ting har faktisk skjedd!  Jeg ringte inn til hun og sa jeg sto utenfor, så da ble jeg bedt inn på kaffe med Fårikållukt i huset - jeg er glad i disse menneskene, jeg vet at uansett hvor teit jeg skulle vært - så er de der (tror jeg da). Carmen og deres Bowie fikk hilse snute på hverandre tross kropps størrelse, det var så herlig å se - respekt uansett størrelse lissom - tenk om vi mennesker var slik?

Det gjorde meg godt med et besøk i dette huset i dag :).

Den digitale verden forstyrrer ikke Frøken Carmen, jeg sendte jentene ut etter middag siden de hadde kosa seg og hatt stua  for seg selv i hele dag.

Det er så godt med slike dager hvor en ikke MÅ noen ting!

KLOKKEN 17.05 SPURTE JENTA SOM VAR PÅ BESØK; NÅR SKAL DU PÅ TURN I DAG MARIELL?

ÅH HOLLY SHIT!

 

 

 

IKKE BE OM HJELP NÅR EN TRENGER DET! Gjør det gjerne litt før!

Har du noen gang vært så sinna og frustrert at du kunne fått anmeldelse for vold og sitti inne så lenge det var for en god sak og et annet menneske???

Hun på bildet over så blid og glad i livet... hun er på det stadiet nå at hun gjerne kunne slått uprofesjonelle og blærete folk! SOM IKKE JOBBER MED HJERTE SELVOM DE JOBBER MED MENNESKER!

JA...dette blogginnlegget ble skrivet i sinne, oppgitthet, frustrasjon og med en stor og god kropp som er så utmatta som ei hjemmesmurt lefse! Nei ikke så frisk som en lefse; men kanskje et truseinnlegg! Jeg skrev dette på tirsdag, så jeg har summa meg litt og fått vanlig hjerterytme.

Det som er så flott er at det er DU som pårørende som skal skjønne alt, akseptere alt og legge til rette for alt; nei nei du får ikke fagbrevet etter perioden selv om du kan det meste og litt mer enn de som jobber med det vedrørende å være pårørende, men er du heldig så får du en sykemelding og det vil du kunne trenge!

Men det er ikke sykemelding jeg vil ha! Jeg vil på jobb å bli møtt av stabbende et og toåringer, jeg vil være der når de første skritta blir tatt, jeg vil være den som trøster ved avskjed til foreldre, jeg vil se og oppleve gleden når de mestrer noe, jeg vil være i hverdagen hvor vi diskuterer avføring og sår i stumpen, jeg vil være i miljøet som det nyses snørr og små fingre prøver seg på matfatet, jeg vil bli prompa på fanget av et barn som smiler nydelig og lettet til meg samtidig! Jeg vil ha hverdagen min der hjertet mitt hører hjemme!

Når vi er pårørende til noen så er vi redde for å be om hjelp og rope for høyt, for vi tror at alle andre har det verre enn oss! Men hva hjelper det deg og dine egentlig? Men når vi er i en sykdom som alle fagfolk og de pårørende vet, bare vil eskalere så har vi prøvd lenge og mange veier. Når det "brenner" under bena til familien så begynner de rundt å våkne og da skal vi starte etter kommunens saksgang - ja du hørte riktig...du starter ikke etter det individuelle menneskets behov - men hva kommunen og ansatte mener er riktig; og det hjelper selvfølgelig mye på en demenssykdom at Tanta til Hepstars med høyskole vet hva som er riktig for en sykdom som utvikler seg veldig forskjellig - imponert jeg! Kanskje hatt flere alternativer tilgjengelig tenker jeg. Ikke tenke svart hvitt...

Og skjemaer??? Jeg er så drittlei skjemaer! Det er forståelig, men når  ting skal i gang samtidig PGA du ikke har blitt hørt før, ja det blir det en del samtidig. Saksbehandleren ba meg søke en gang til pga. det var ikke: " big deal" - jeg var så sint så sint, og sa at vi sendte ikke inn noe nytt skjema!

Poenget mitt er at: det er lov å bli sliten, det er lov å ha liten lunte, det er lov å føle at  en ikke har mer å gi. For samtidig som du prøver å høre på de forskjellige fagfolkene, hvor du får litt strittende beskjeder, så opplever du en forferdelig sorg og du har også en person med sykdom som kanskje ringer deg 10-12 ganger daglig PGA sykdommen og en del andre ting som følger med!

Jeg har ei datter som endelig blir 18 år på lørdagen, og Mr Alzheimer eller diverse saksbehandlere skal ikke få lov å ødelegge denne feiringen! Jeg har snille folk rundt meg, og ei har tilbydt seg å være barnepike og bake kake, unikt hva? Og jeg klarte faktisk takke ja til tilbudet juhu! Vi skal være sammen som familie og kose oss og fokuset skal være jenta mi <3

Jeg vurderte faktisk på tirsdagen å leie ei rorbu oppi Lofoten eller noe he he.

Nattaklemmer <3

JENTEFESTER ER NOE SPESIELT!

LITT HUMOR NÅR DU SKJØNNER AT DET Å BIKKE FEMTI`ER EN NY EPOKE

 

Du skjønner du begynner bli eldre når en må kjøre tilbake for å hente Cava flaska.

Du skjønner du begynner bli eldre når du må ha på både underkjole og bh! Da skal alt sitte på plass i en rytmisk dans!

Du skjønner du begynner bli eldre når en er såå fornøyd over å få sitte i baksetet på egen bil og ha privatsjåfør!

Du skjønner du begynner bli eldre når du bare må innom å hente venninna di først!

Du skjønner du begynner bli eldre når bilder av bikkjene er tema, for 30 år siden var det kjekke mannfolk vi hadde bilder av, men da var det ikke face :).

Du skjønner du begynner bli eldre når vi må sippe litt under talene

Du skjønner du begynner bli eldre når det er snakk om nedsunket livmor i matkøen!

Du skjønner du begynner bli eldre når en driter i å barbere legga før festen!

Du skjønner du begynner bli eldre når alle er inkluderende og ønsker bli kjent med de andre på festen!

Du skjønner du begynner bli eldre når andre snakker om sine problemer og utfordringer, som faktisk er verre enn dine!

Du skjønner du begynner bli eldre når du bare MÅ ta den 5 te telefonen fra moren din, klarer ikke koble helt av lissom!

Du skjønner du begynner bli eldre når damene er såå flinke til å skryte og si at en er fin i kveld!

Du skjønner du begynner bli eldre når en mer enn gjerne deler bort vinflasken sin!

Du skjønner du begynner bli eldre når noen gidder å stå en halvtime å lage spennende drinker!

 

Du skjønner du begynner bli eldre når en føler seg som 18 åring når ungdommssangne kommer!

Du skjønner du begynner bli eldre når en setter så jævla pris på å føle tilhørighet!

Du skjønner du begynner bli eldre når dattera di spør om du er veldig full i det du kommer hjem!

Du skjønner du begynner bli eldre når en kjenner på hvor viktige slike kvelder er!

 

 

Kjør på damer! Vi er damer i vår beste alder og har ennå mye å by på!

 

Tears in Heaven

 

Morgen har gått over til formiddag!

Jeg sitter i slåbroken med kaffekoppen, har varmet rundstykker til mellomste - som blir 18 år om akkurat en uke! Vesla kom akkurat ut med telefonen min; hun digga merkelig nok IKKE at jeg hadde på alarm og ikke var ved telefonen selv - Sitron humøret gikk over når hun fikk lov å legge seg i senga til mamsen å drunte videre <3

I kveld skal jeg i #femtiårslag til ei god #barndomsvenninne, noe jeg gleder meg veldig til! På slike kvelder er vi gla `jentene som vi alltid har vært, og alle livets bekymringer blir lagt på en egen hylle i det du kommer inn døra og møter andre damer som er lattermilde og sier fine ord og ser at du faktisk har prøvd å pynte deg selv om midjen har forandret seg og håret ikke har den samme glansen som for 45 år siden!

 

Når jeg sitter å skriver tale så kommer sangen "Tears in heaven" med Eric Clapton, en sang han skrev til sin 4-5 år gamle #avdøde sønn. Det er en vakker sang som vi valgte solist til i begravelsen til bror. Slike sanger gjør noe med hjertet ditt en stille lørdagsmorgen.

Når du får slike sanger som gjør deg litt bedrøvet, så er det godt å da sitte å skrive tale til ei venninne du er glad i; for da skriver en om #barndommen, ungdommen og voksenlivet. Minnene strømmer på, og en blir varm om hjertet når en leser sin egen tekst; Vi har hatt et fint liv, men foreldre som ga oss rammer og overførte deres livsverdier til oss krabatene. Den respekten vi hadde for våre foreldre er vell noe dagens ungdom aldri vil klare å forholde seg til i dagens samfunn?!

Jeg skal ærlig innrømme at #mammas "#sykdom går innpå meg og mulig også gjør noe med tålmodigheten min ovenfor barna. I går var den en tung dag for hun, noe som resulterer i mange telefonsamtaler - her snakker vi om tier-venner liksom! I den ene samtalen lurte hun på om jeg var Marianne Kaspersen Dignes og om jeg var dattera hennes, for hun følte det var to Marianner som var i livet hennes nå. Jeg svarte bla at jeg tror pappa Peder var veldig glad for at det kun kom et eksemplar av meg Marianne :).

Rett dere opp i ryggen og frem med puppa damer, så tar vi med oss duften av gode minner og gjør denne lørdagen med sol på; til en dag hvor vi føler tilfredshet og takknemmelighet over hvor godt vi har det!

 

Når tok du Navnet Marianne egentlig?

Jo det skal jeg fortelle deg mamma sa jeg, og kikket hun inn i øynene der vi satt på hver vår stol på Røntgen instituttet?

"Blandings" - følte dette bildet var fint, sier litt om situasjonen vår for tiden; søtt, bittert, syrlig; rødt for kjærlighet og blått for den mørke dumme sykdommen og hvitt for hver ting vi får tilrettelagt og eventuelt løst av små og store "mysterier".

Jeg tok navnet mitt den dagen du fødte meg på sykehuset mamma <3 Du ville jo ha det navnet etter "Tante Marianne" vet du... og så var historien som jeg har hørt mange ganger før, i gang. Men hadde jeg ikke hørt den historien mange ganger før, så hadde jeg heller aldri klart å svare på den måten, så jo det er greit det og ikke minst; vi har noe vi kan kommunisere om!

Til dere som ikke er så flinke til å ta holde kontakt med for eksempel besteforeldre med demens; Husk..de sitter på mye verdifull informasjon om din familie sin fortid, hold kontakt og spør og grav, de nyter når de kan snakke om noe de husker og ikke må bruke all energi for å huske!

Varme og ild kan også si mye om en livssituasjon; fint tenker jeg <3

Jeg har før nevnt kjipe avgjørelser en må ta eller pushe på; nå ser jeg at dette som regel er riktig! Og det er så jækla deilig! Mamma var på dagsenter i går, og det virker som hun liker seg der! Hun skal i morgen, men det er mange tanker og mye frustrasjon - hvordan bli vekket? Lurer egentlig litt selv jeg, håper hjemmesykepleien hjelper til i morgen også. Jeg får prøve huske ringe, lett å glemme når en selv er på jobb...Men det er noe med å dempe frustrasjonen og puste med magen og prøve berolige med at det faktisk vil ordne seg!

Så var det denne blandinga vår da; Jeg er helt ærlig glad for at jeg har en blanding i livet mitt og jeg setter uendelig pris på at jeg har en verdifull jobb vedsiden av privatlivet. I dag dro på vi på El-sykkeltur med 11 småbarn, og vi dro på #epleslang i hagen til hun ene kollegaen! Lukten av epler, høst, dugg i gresset, tau husker - lykkelig #barndom! Og jeg får lov å ta del i livene til diss undrene ved å vise omsorg, sette rammer, støtte og utfordre dem - jeg ER heldig!

Nå er også planleggingen av den store #18 års dagen til denne frøkna i full gang! Veldig flink ungdom og bidrar og order selv! Jeg ser også at hun har lært det å sett opp lister vedrørende gjester; kaker; og mat - slikt varmer et mammahjerte <3

 

Ja slik jeg tenker i kveld så er livet ganske så #blandings til tider, meget mulig så er det vel faktisk slik det skal være også?!

Nattaklemmer

 

 

NÅR DET BLIR VANSKELIG Å SKRIVE BLOGGinnlegg...

DA GIR VI F.... OG SKRIVER ALIKEVEL!

Dere skal vite at jeg har produsert, men ikke publisert..... Men så ser jeg at det er ganske mange innom #Bloggen, samt det dukker opp på face at det er lenge siden dere lesere har hørt noe fra meg og da røsker det litt i #samvittigheten min!

Men sannheten er at jeg lever så si side om side med Mr. #Alzheimer om dagen og føler at det er liksom hva som er mine #opplevelser om dagen, hver eneste dag er det noe denne jævla sykdommen til mamma krever noe av meg som eneste datter og pårørende!

Ja? så skriv for helvete om det da Marianne! Som sagt tidligere; så kan det bli DU neste gang som mulig opplever dette i familien! Litt ok, men andres opplevelser og tanker da vel? Mye er individuelt, men samtidig en del likhetstrekk.

Nei ikke drukket på dette bildet nei!

Jeg føler ikke at jeg er i den såre perioden nå i forhold til sykdommen til mamma; for nå er vi der at det trengs handling og en må være effektiv og praktisk.

Mye av det som også opptar meg er at jeg ønsker mamma fornøyd, samtidig som jeg må være konsekvent på at livet nå dessverre må endres; drøyer jeg mer med enkelte ting nå - ja da hjelper jeg ikke mammaen min.

Når en skal være effektiv og praktisk og hjelpe andre, så faller alt også på deg som pårørende; om det er oppstart på dagsenter med søknader og telefoner og avtaler og en time diskusjon planlegging på hvordan hun skal være klar om morgningen og ikke minst oppmuntring til noe nytt og utrygt der og da. Vi fleipet litt med at jeg kalt mamma oldemor sitt navn PGA at det var ei streng og sta dame; jeg er ikke lik hun ennå svarte mamma...Nei men det hjelper betraktelig på om du fortsetter slik mamma svarte jeg med latter og mamma fikk endelig kalt meg for Mare slik som i gamledager (som hun ikke husker).

Frøken Marekatt som mamma ville sagt!

Forrige Onsdag så begynte jeg ekstra tidlig på jobb, da varmet jeg rundstykker til jentene hjemme her ca. 06.10 og syntes jeg var en perfekt mamma. Men det endte opp med ironisk kjefting fra mellomste: Hun så de lunka rundstykkene og kjelen med kakaoen på plata - hun syntes at livet var herlig med ei mor som hadde varmet rundstykker og kokt kakao ??. Hele greia var at når snuppa mi drakk av kakaoen, så kjente hun at det var sjysausen fra dagen før jeg hadde satt på plata og dessverre ikke kakao !

Husk kjære du at: UANSETT OM DU STÅR PÅ HODET OG PISSER I VINKEL SÅ VIL DU ALDRI KLARE Å VINNE OVER MR. ALZHEIMER - MEN SKAL KLARE Å BEHOLDE LIVSVERDIENE SINE <3

 

HEI DU SOM HIMLA MED ØYNA

DET VAR PÅ TIRSDAG OG DU VAR PÅ BYTUR MED MOREN DIN OG DEN LILLE SØTE DATTEREN DIN <3

Bilderesultat for sur dame(GOOGLE.NO).

 

JA? ER DET IKKE HYGGELIG MED SLIKE DAGER? DU, DATTER OG MOREN DIN, DET ER KVALITETSTID DET!

JEG VAR OGSÅ I BYEN MED MAMMAEN MIN, VI HADDE SPIST KAKE, MEN KUNNE LIKSESÅ HA SPIST BÆSJ ELLER DRUKKET EDDIK. TID SAMMEN JA, KVALITETSTID ? JOA MULIG DET.

VI VAR PÅ DET SAMME LILLE SENTERET I BYEN VÅR, SÅ VI SÅ HVERANDRE FLER GANGER, MEN ORDENE OG SMILENE KOM I DET MOR SKULLE PÅ DO.

MEN VET DU? NÅR MIN MOR SÅ DIN NYDELIGE LILLE DATTER SÅ BLE HUN SÅÅÅ GLAD OG TATT TILBAKE I TIDEN AT HUN GLEMTE AT HUN MÅTTE PÅ DO! HUN STOPPET FORAN DERE DERE SATT PÅ EN BENK OG BEGYNTE SNAKKE TIL DEN LILLE SØTE DATTEREN DIN <3 DEN VONDE KALDE SÅRE MASKEN HUN HADDE SPIST KAKE MED VAR BORTE. NÅ.. NÅ KOM SMILENE OG ORDENE, ALLE DE SØTE DIKKE DIKKE ORDENE - ALT DETTE PGA. DU HAR FØDT EN NYDELIG DATTER SOM GJORDE ET ANNET MENNESKE GLAD - UNIK HVA?

DU SYNTES IKKE DETTE VAR UNIKT, SMIGRENDE ELLER FINT I DET HELE TATT, DU KUNNE LIKESÅGODT BARE SAGT: HA DEG VEKK DIN FORBASKA MASETE KJÆRRING! OG AT DU HIMLET MED ØYNENE....JA DET VAR BORTKASTET, MAMMA SÅ IKKE DET, BARE JEG SOM STO VED DODØRA OG VENTA! HJERTET MITT GRÅT AV OPPFØRSELEN DU FØRTE OVENFOR MOREN MIN.

NÅR JEG LEGGER MIN GO`VILJE TIL, SÅ KAN JEG SKJØNNE BITTE LITT AT HUN IALLEFALL VAR PÅGÅENDE, MEN INGEN GRUNN TIL RÅTTEN OPPFØRSEL.

JEG VIL BARE SI; AT NESTE GANG SÅ TENK DEG LITT MER OM, DU VET ALDRI HVA SOM LIGGER BAK - DU VET ALDRI HVA MENNESKET FORAN DEG BÆRER MED SEG.

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; JA HUN ER MAMMAEN MIN - HUN HUSKER DET BARE IKKE SELV BESTANDIG.

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN HADDE AKKURAT VÆRT HOS LEGEN OG FÅTT VITE AT HUN MÅ FLYTTE FRA HJEMMET SITT OG TIL OMSORGSBOLIG, HUN FÅR IKKE EIE SITT EGET LENGRE.

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN HADDE AKKURAT SITTET Å SNAKKET OM NÅR HUN BLIR BORTE....JA BORTE SLIK AT HUN SLIPPER PLAGE DEG PÅ SENTRET MED Å SMILE TIL BARNET DITT...

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER;  HUN HAR VÆRT EI KARRIEREKVINNE OG JOBBET OG SPART OG OPPFOSTRET TO BARN.

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN HAR MISTET MANNEN I KREFT OG SØNNEN I SELVMORD; MEN HUN SMILTE TIL BARNET DITT....

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN HAR FIRE JENTE BARNEBARN SOM HAR VÆRT LIKE SMÅ OG FINE SOM FRØKNA DI <3

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN KAN TA BUSSEN TIL BYEN OG NÅR HUN GÅR AV, SÅ HAR HUN GLEMT HVORFOR HUN DRO TIL BYEN.

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN HAR VÆRT MITT LIVS VIKTIGSTE STØTTESPILLER, MAMMA, VENN OG OMSORGSPERSON.

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN MISTER SEG SELV DAG FOR DAG...MEN HUN SMILER ENNÅ

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN BEGYNTE OGSÅ Å TA VARENE TIL EN ANNEN I BUTIKKEN, MEN HUN SMILTE DA OGSÅ!

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN HAR INGET VALG - DET HAR DU! MEN DET VAR HUN SOM KLARTE SMILE - IKKE DU!

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN HAR VÆRT UNG OG FORELSKET SLIK SOM DU!

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; NÅR DATTEREN DIN BEGYNNER PÅ SKOLEN, SÅ VIL DAMEN SITTE PÅ ET HJEM OG IKKE VIL NOK IKKE KJENNE MEG NÅR JEG KOMMER INN TIL HUN; MEN JEG VET AT HUN VIL SMILE, FOR DET VIL VÆRE HJERTET SOM SMILER <3

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN HAR EN SYKDOM SOM SPISER OPP MINNENE OG HUSKEN HENNES, OG JA EN DEL AV PERSONLIGHETEN HENNES OGSÅ!

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER;HUN TROR AT HUN DELER LEILIGHET MED FLERE MENNESKER SOM SOVER DER, MEN HUN BOR I ET EGET HUS PÅ 43 ENDE ÅRET, HELT ALENE HVER DAG....MEN SMILER - JO DET GJØR HUN!

HUSK KJÆRE FRØKEN SNERP: DET ER IKKE ALLE SYKDOMMER SOM SYNTES UTENPÅ!

 

 

 

 

Kos kveld med kos besøk og den mellomste hjem

Ja...at jeg ikke har knekk i knærne og snøvler nå det skjønner ikke jeg!

Ok da... mulig jeg ser litt brukt ut, men til å være sent i seng og våken like før klokken 05.00; så syntes jeg at jeg har klart meg bra jeg!

Jeg rakk å sjaine litt hjemme, handle med mor og hente datter på toget som kom fra sjølvaste Hellas; sikkert drittkjedelig og varmt der nå! (misunnelig).

I mellomtiden som jeg ventet på en kollega og datteren som skulle komme å se på og leke med Carmen, så fikk jeg børstet hun litt og jeg prøvde meg på å ta på en av spennene vi fikk i sekken hennes ved overtakelse. Om det hadde vært konkurranse i å få ut spenne av håret så ville vi snakket om sekunder! Men jeg måtte bare prøve lissom. Nydelige babyen til mamsen <3

Det var riktig hyggelig med besøk i kveld og to jenter som "fant" hverandre etter en liten stund, det er også veldig kos! Litt snop på bordet og en god kopp kaffe passet utmerket i kveld! Syden datteren hadde med seg gaver hjem, slik at vi følte litt julestemning - er så glad jeg har flinke og omtenksomme jenter, og gavmilde selvfølgelig <3

Jeg har også begynt å skrive en tale til ei venninne som feirer femtiårsdag på lørdagen, jeg gleder meg til denne kvelden, jeg skal være noenlunde bekymringsløs og le og nyte stunden!

Jeg har også hatt en fin fin uke på jobben, og føler at dette går veien i sammen herlige og flinke kollegaer. Jeg gleder meg til et barnehageårs forskning, læring og spenning sammen med de herligste barna!

I morgen er det atter Fredagen og da skal jeg ikke gjøre noe spesielt eller gå ut døra foruten å lufte hunden! Ok... dersom Mel Gibson slår på tråden eller sender snæpp på at han venter på meg med en god middag, så skal jeg faktisk vurdere det!

Egentlig hadde jeg klart fjellet denne helgen også, min kollegavenn skal opp også, men jeg verken kan eller har lyst å gå glipp av dobbelt femtiårslag lørdagen.

Jeg håper av hele mitt hjerte at du har hatt en fin uke og at du pleier deg selv i helgen!

Klemmer fra hun som har følelsene litt utenpå huden om dagen <3

 

 

NÅR #ALZHEIMERS BLIR LIMET I FAMILIEN - #Alkoholisme...

KLOKKEN HAR AKKURAT BIKKET 05.00 ?.Takk skal du ha lissom!

Kroppen begynner våkne, stiv nakke og vond arm føles godt; men det er hjernen som er synderen for at jeg blir snytt for to timers søvn.

Jeg ser telefonen blinker og at det er blitt skrevet i familieschatten vi tre jentene har i sammen. Ei i Hellas og snart hjemme og ei (tydelig) gla `full student har hatt en dialog ila natten. Temaet i chatten er Mimmi, eller som de sier; hun som en gang var Mimmi - for det er slik nå at de  føler de har mistet Mimmi`n sin.

Jeg tenker her i mitt stille sinn jeg hvor jeg sitter med kaffekoppen i halvmørket; kan det sammenlignes bittelitt med alkoholisme? Du har en nær person levende i livet ditt, men grunnet det tredje/noe annet, så blir personen en annen? Og med alkohol så blir du en annen utgave av deg selv, og dette også med Alzheimers - det er personen din fra topp til tå - men i en annen utgave enn den personen som la deg ved sitt bryst når du nyfødt trengte din første omsorg og kjærlighet i livet?

Med alkohol så kan en gjerne bli glad, trist litt høy på en måte, utagerende, uten hemninger og lever sitt liv litt på sidelinjen av seg selv? Og ikke minst; alkoholismen gjør slik at en faktisk mister seg selv mer og mer over tid. Slik kan det også oppfattes med Alzheimers; gladhøy til tider, noe depressiv (vi har nok ikke opplevd det verste ennå), ingen sperrer eller hemninger når en møter andre folk i byen osv., meninger kan komme ut i ord uten at de er slipte eller parfymert på forhånd. Frustrasjon og dekkhistorier som høyeste forsvarsvåpen mot sitt eget selv. Forskjellen er at en med Alzheimer ikke lyver for å lyve; personen pynter på og dekker over for å skåne seg selv uten at de mener noe vondt med det; det er rett og slett sykdommen deres.

Livsverdier blir bryti ned, og de lever et fantasiliv du som nær pårørende ikke klarer å henge med i; men joda siden du er glad i personen så prøver du så godt du kan å "spiller" med til tider, men hjertet ditt gråter i ettertid. Hjertet ditt gråter av smerte for det er denne voksenpersonen som har formet det meste av ditt eget "jeg", personen som har sørget for at du er der du er i dag! Hjertet ditt gråter for du vet at du må slippe hånden til en person du elsker og som er en del av deg.

Med alkohol og Alzheimers, så er det de to Aène som nå har overtatt din nærmeste livsledsager de "eier" mennesket som du tidligere kunne ringe/reise til når du opplevde glede og ville dele fine ting med, de du ønsket få råd av, de du kunne gråte hos og være den sårbare jenta til mamma - hvem faen skal ta vare på den sårbare jenta som kjemper og kjemper nå? Ja, som kjemper mot noe som en garantert vil tape mot! Jenta som kom til mor for å få oppskrift på hønsefrikasse eller mormors krumkaker?

En liten forskjell på Alkoholisme og Alzheimers (som jeg opplever den), kan være at personen med alkohol faktisk husker! Din person med Alzheimer husker ikke at dere har vært en gla familie med Gelekake på senga når det var morsdag og farsdag, husker ikke at hun med faren din brukte kjærligheten sin til å bygge et hjem og skape to barn....husker ikke din første skoledag eller den dagen du lå så stolt på sykehuset med deres førstefødte...

Alt har blitt så jævla verdiløst!

Personen som en gang hjalp deg til å skape ditt eget hjem; dem må du skape et hjem til på et hjem eller i en omsorgsbolig - du vil ikke klare å tilbakebetale hva de har gitt deg - du er dømt til å være eller føle at du er den som ikke strekker til.....

Din mor eller far har alltid backet deg opp med ting du kan og er flink til, fått deg til å gå videre i livet med en god dose selvtillit. Som pårørende blir du personen som må konfrontere alle "feilene og uhellene" du blir den som må drepe selvtillit for å kunne hjelpe personen videre til et IKKE liv, men samtidig for å skåne dem og ta vare på deres vell og ve`<3

Jeg skal være så ærlig og menneskelig å si at nå om dagen savner jeg fryktelig de to sterke armene rundt meg som jeg trodde skulle være min makker og min bauta i livet, han jeg skulle bli gammel med; men jeg mista vist ham også <3

Jeg snur meg mot vinduet og lar morgensolen treffe mitt hjerte, for det trenger jeg! Jeg har tre unike jenter og en mor som faktisk trenger at dette hjertet fungerer og gjør "jobben" sin; og den jobben er å gi kjærlighet som skal vare livet ut om det ender på den ene eller andre måten <3

 

 

 

NÅR BARNET DITT MÅ PANTE ØLBOXER!

#Alzheimeren har gjort beslag på meg et par dager nå, og i dag ble en tøff, utslagsgivende og energitappende dag.

 

Jeg velger å legge ved et bilde som viser meg som #venninne og gla jente, dette på grunnlag av at det er hun på bildet (venstre), er den #Marianne jeg er; og den Marianne jeg er må passe på å ta vare på om dagen og en god stund fremover.

Bildet sier ingenting om hjertet mitt, eller hjernen som jobber på spreng; eller at jeg i natt klokken 4 våknet med migrene og stiv nakke og måtte dusje og prøve sove litt til før klokken skulle ringe klokken 6!

Bildet viser ei g#lad og takknemlig jente med trygge fine venninner, jenter som får meg til å huske den gode ungdoms- og etableringstiden av mitt familieliv og min fremtid. Venner som er verdt å ta vare på, og som en vet er der. Jeg er så heldig at jeg har flere slike "kløvere" med gode venninner, og jeg har prøvd i det siste å ha noen små #sammenkomster, men mangler ennå noen jeg ikke har fått bedt til meg.

Gla`fisen på bildet er også ei #Alzheimerdatter, som stadig er bekymret og alltid skvetter når moren ringer. I går ringte hun to ganger når jeg var i møte på jobben, ved gang nummer to; valgt jeg gå ut å ringe hun opp. Mor sa hun hadde reist med buss til byen men husket ikke hvorfor, i slike situasjoner skal du være en rolig og behersket datter som finner løsninger. Tilbake på møtet fortalte jeg kort samtalen og at jeg ønsket ta telefonen fra mamma og jeg hadde nok et par tårer i øynene også. Men tenker det er viktig å være åpen om denne sykdommen og at vi må være der for foreldrene våre.

I dag var jeg med mor hos legen, og plutselig så var tunge, tøffe, vonde ting reelt; mor MÅ flytte! Vi har jo ment og prøvd få frem dette; men allikevel så smalt det så jævelig! Samtidig så viser det en lege som spiller på lag og er dyktig i jobben sin!

Mor ønsket så gjerne #kafebesøk etter den kjipe #legetimen, jeg tenkte på vesla som var alene hjemme, men viste også at kaffe, kake og prat måtte jeg ta med mammaen min, ettersom livet hennes nå tar en helomvending.

Samtalen i etterkant krever omhu og tapper deg for energi; jeg skal la samtalen være mamma og min sin; men tro meg...det å sitte å planlegge og prate om en trygg fremtid som vi begge vet vil ende med at vi stort sett vil "miste" hverandre fysisk; ja det er noe jævla dritt!

Det som er en mager trøst, er at det blir jeg og ikke mor som vil kjenne mest på sorgen når vi skal etter hvert tømme et hjem med 45 års familieliv. Som hun selv sier; så husker hun ikke; så det blir jeg som kommer til å sitte å gråte med en gjenstand eller bilder som vil vekker #minner over svunnen familie <3

Dagen i dag ble lang, og jeg er glad vesla hadde venninner på besøk og eksen nede i gaten. I kveld når vi spiste sen middag så spurte Vesla om vi drakk mye øl hjemme? Du vet jo selv hvor mye øl vi drikker her i huset svarte jeg og sa: du så jo på fjellet i helgen - jeg orket ikke en flaske en gang! Vesla var enig i det og sa at de hadde funnet en søppelsekk ute i boden med MASSE ølflasker! Jeg forklarte lett at det var etter sommerfesten for jobben til mamma.

Det mangler ikke på mat, frukt og kos her i huset når jeg er på jobb, derfor hyggelig at hun og venninnen hadde spist pannekaker og kosa seg her hjemme. DET JEG DERIMOT IKKE SKJØNTE FØR VED MIDNATT NÅR JEG RINGTE MED STORESØSTRA; VAR AT JENTENE HADDE PANTET EN HEL SEKK MED ØLBOKSER FOR Å KJØPE spray KREM TIL #PANNEKAKENE!

Ja ja det er vel på tide å introdusere Vesla for den lille reserveboksen mor har med småpenger et lurt sted på kjøkkenet! Da vil hun i alle fall slippe å pante ølbokser for å få seg "mat" He He - det er mamma pedagogen sin det! Blir jo litt som med Skomakersønnen som ikke hadde sko! Det skal sies at de ølboksene var en sekk etter en jobb-fest hvor jeg var i ryddekomiteen :).

 

Vi er bare mennesker og vi prøver så godt vi kan, det vet vi selv og de rundt oss - hvorfor ødelegge æren med dårligsamvittighet? Barna er kreative og finner fine løsninger!

Klemmer

 

 

 

HVEM FANT OPP ORDA MAMMA?

KJÆRE VENE TENKTE JEG; SER IKKE VESLA AT JEG ER BLOND?

Bilturen hjem fra Fagerfjell med to flotte, trygge og oppegående 10 åringer fikk meg nesten til å føle meg litt til overs innimellom. Det var dialog på høyt plan! Når jeg ikke kunne svare så svarte jeg litt sånn: mamma må konsentrere seg om kjøringa nå jenta mi...

Når vi kom ned fra fjellveien så oppdaget vi en helt sykt fin regnbue, så sterke farger har jeg aldri sett! Det var faktisk to regnbuer, og den ene gikk ned i vannet....

 

Selvfølgelig kom det litt for gode spørsmål, om bla hvordan det var å ta på regnbuen? Var den varm? var den våt? fikk vi tatt på den? flytter den seg? er den tåke aktig? Er det en skatt på enden av regnbuen? Nei da ville den vært borte nå!

Vi har hatt en deilig helg på fjellet, og jeg møtte "gamle" venner som jeg trivdes med der oppe og denne helgen kosa vi oss med peiskos, prat, og litt snop. Vi var med barna og bada og tok badstu, bedre kan vi nesten ikke ha det!

Det er noe med en grei samling av voksne foran peisen meds barna leker spioner og gjemsel Rundtom! En egen stemning og harmoni, en egen kose verden som bare er fin og vennlig <3

Vi er jo noe ute også, selv om i går begynte det å regne, men da ble det et kosestopp på kroa. Valpen var best fornøyd med å ligge på et trygt fang med teppe rundt seg - tenke seg til å dra en liten hund ut i regnværet da gitt ugh!

 

Jeg digger at det er ganske mye Ekorn på fjellet, noen av dem er ganske så tamme. Ekorn er nydelig dyr.

Hva gjør det vell med regnvær ute når vi har både basseng og badstua inne! Velvære og sosialt, og ikke minst; de fleste barna her kan svømme bra og er trygge i vannet.

Hjemveien....Du mamma? Hvem oppfant orda? spurte Vesla (i heliske tenkte jeg..)? Men jeg beundrer unga for å klare å tenke slik og det å undre seg over ting, jeg tenker det er drittbra! Men jeg klarer ikke svare på alt!

Når vesla lurte på hvorfor vi hadde ord og hvordan det ville vært uten; ja da svarte venninnen at det ville blitt veldig kjedelig UTEN ord; men hun mente vi kunne vært tankelesere i stedet! Jeg tenkte som en femtiåring; takk Gud for at vi ikke er tanke lesere for hverandre! Da ville det blitt trøbbel og flaue situasjoner!

Blir sliten av fjelluft og mange som gidder leke med meg <3

Jeg ser frem mot en ny uke og jeg er takknemlig for at barna spør og graver, det er slik de lærer av. Håper du har hatt en fin fin helg du også!

Klemmer

 

 

Sofaen er tom, og klærna på gulvet er borte <3

Somme tider så gleder en seg til unga skal flytte ut av huset;

Når de har gjort det så er det litt deilig, men du har like mye omsorg og er like bekymret; og ikke minst; du ser på "vippsen" at du er like glad om ikke mer i barnet ditt selv om det er flyttet ut. Ifølge vippskontoen så er en enda mer glad i barnet sitt faktisk! Takk gud for at det finnes sperrer :)

Men den tiden der er også liksom over..... Nå er det oss tre store jentene samt vesla og lille valpen Carmen. Jentene er mitt hjerte, min hverdag og mine viktigste Støttespillere! Jentene er min latter, glede og irritasjon; men vi spiller på lag og vi tar vare på hverandre.

Joda det er krangling mellom jentene og kjefting/bjeffing fra meg; men allikevel så bærer vi på den samme sorg vedrørende Mimmi og #Mr. Alzheimer, så vi har fine samtaler i sammen og vet akkurat hvordan vi skal kose oss i tøffe tider.

I natt reiste mellomste til Hellas med kjæresten, unner hun denne turen av hele mitt hjerte! Bare litte grann misunnelig. Og hun er "flink" å sender mor fine bilder slik av savnet etter å leve "Mamma Mia" livet glimter til innimellom, bare flytte med sine kjære og leve på en romantisk drøm...Oi der tissa valpen på gulvet - nå er jeg tilbake igjen he he.

I ettermiddag reiste Frøken "Brekk, brukki har brekt" hjem; Herregud - tenk å forlate meg slik etter en så fin uke! Sene middager, glade folk når jeg kommer hjem, latter i sofaen, dype samtaler, fortroelser dog med grenser- vi er lissom ikke venninner, men forholdsvis åpne - vi har den skillen som trenger å være der :) Det skal være et skille mellom mor og døtre og det har med respekt å gjøre tenker jeg!

Vi har vært på kino i sammen, vi har spist ute med Mimmi, vi har vært i byen, vi har sitti på gulvet og lekt med valpen og snakket sammen samtidig og jentene har ledd litt av moren sine dumheter osv. -  men det beste av alt: Vi har vært en familie i sammen!

Livlige frokostbord

Til og med valpen Carmen savner selskapet, og hun med den brekte tåa som har ligget en del dager på sofaen og trosset smerten og trenet på litt lengere turer med valpen. De to hadde jo hverandre, og litt uforståelig for valpen så er hun borte <3 Carmen er rastløs i kveld, sitter å piper ved sofaen, hun blir ikke løftet opp i et fang fylt av Mac og trådløse duppedingser og heller ingen sure støttestrømper hun kan dra rundt å leke med - nå sitter hun under stolen til mor å piper... Ja det er tomt i heimen nå og vi har litt vondt i hjertene våres <3

I morgen skal vesla, venninne og jeg på fjellet, da skal vi koble av for sykdom med triste opplevelser og hente ny energi i form av fisking, møte fjellvenner, svømmebasseng og mor med et glass bobler, mens barna koser seg med sitt. Det er også et herlig familieliv, vi skal vel ha litt av hvert og kjenne på savn i ny og ne `for å virkelig kunne sette pris på de som ikke svikter en og de en står nærmest.

Ingenting skal få ta fra meg harmonien og lykken jeg har med de fineste jentene mine!

 

 

 

Idag møtte vi Fru Pigalopp!

Det var i alle fall det jeg tenkte i etterkant der jeg satt i Cæbben med håret flagrende!

Relatert bilde(google.no).

Men når jeg kom hjem å så bildet over her, så virker Fru Pigalopp så "Go`rund" og varm at jeg ønsket hun lik meg i stedet!

God og varm kan ikke madammen vi møtte i dag, beskyldes å være stakkar; men flott dame...ja det var hun!

Vi hadde vært hos veterinæren med valpen Carmen, vaksinasjon og chip! Det var jo fantastisk at det ble to sprøyter; når vi møtte opp i byen så var det ei som hadde bestilt på feil dyreklinikk! Men vi fikk en ny og positiv opplevelse så dette feilsteget var helt greit :).

Vi gikk ut til bilen og jeg hørte ei dame snakke med datter, jeg kikket opp på gaten, der gikk det ei flott dame med en flott og sjelden hund. Dama med nesa i sky og hunden likeså; jeg tenkte på meg og valpen min; to Rufse Saraer begge to <3

Min datter snudde seg fort bort fra damen, men jeg hadde jo ikke hørt at hun hadde sagt: det der er ikke noe hund! Dette er en hund hadde hun sagt og pekt på sin egen! Jeg hørte bare det siste, og selv om jeg er blond så måtte jeg jo faktisk bekrefte at meteren i høyde hun leide var en hund og veldig elegant og flott, og det sa jeg også til hun :). Hun tjata noe jævlig om min hadde tatt vaksine og det var hun i mot, og dessuten Kongen hadde slik hund som hun, og det var den eldste hunde rasen osv.: Skotsk Hjortehund!

 

Jeg er jo ei litt ny og naiv hundeeier så jeg ønsker jo ta imot råd og tips, råd og bemerkelser hadde denne damen som jeg i ettertid tenker mer som: Tantene:

Bilderesultat for tante grønn(google.no).

 

"Tante Grønn" kunne også fortelle meg hvor mye dumt slike som meg gjorde, og at hun hadde møtt sååå mange hunde eiere (slike som meg). Samtalen ble gudsjelov avbrutt av ei annen dame begynte skryte av hunden hennes ugh!

Min datter var så forbannet på denne damen, og hun lurte på hvorfor i svarte jeg gadd å snakke med hun; det var like før jeg klikket på hun mamma! Ja jeg skjønte det; men som jeg sa til datter, så ødela vi i alle fall ikke selvfølelsen hennes! Hun ønsket å være flott og bedre enn andre, og den følelsen fikk hun lov å gå hjem med også.

Men en ting jeg tror vi har mer av er: kjærlighet og samhold! Vi satt alle tre nå Istad og lekte med valpen og hun ene sa til oss to andre:

Carmen er hjerte våres <3

Drit og dra i snobbete damer, ha troen på deg selv!

 

 

Meg og Julia Roberts lissom

Har du assosiert deg med for eksempel filmstjerner og trodd at om du har samme klær, bil eller veske/gjenstand som dem, så får du et like lykkelig liv?

Jeg gjorde neste det i går! Det er liksom enkelte ting en henger seg opp i på film, og ja; jeg er naiv og romantisk og tror på kjærligheten.

I går sku vi hjelpe mellomste med 1 års presang til kjæresten, så vi gikk inn på en Vic butikk hvor de har både dyre og ikke så dyre klær. Og uheldigvis så var det tilbud og masse salg; noe forbaska skit!

Dere har sett scener på film hvor for eksempel et par har hatt "elskov" og dama kommer ut i stuen etterpå nydusjet, men typen sin store gode dress skjorte, og hun kryper opp i sofaen med en stor og god kaffekopp og kjæresten kysser hun lett på kinnet og gir hun en bekreftelse på at hun er "Alt" for ham! Dere har sett noen av disse scenene?

Når jeg sto inne i butikken i går mens jentene mine jaktet på 1 års gave, så tok jeg meg selv inn i  en slik romantisk film scene - herregud hvor deilig følelse det var!

Der hang den og ventet på meg! En lyse blå stooor og god Gant skjorte til halv pris! Jeg kunne jo bare ikke la være å kjøpe den! Og i tillegg så ville jeg fått lik skjorte som venninna mi også; Julia, ja Julia Roberts! Hun med langt nydelig krøllete hår og jeg med langt pissegult hår, men sjarme og smil og livstro har vi begge, samt lyseblå stor skjorte da :).

Bilderesultat for lyseblå Gant skjorte(google.no).

Det var bare en ting jeg lurte litt på, dette var en herreskjorte, var det veldig forskjell lissom? Jeg tror det er herreskjorte det Julia og vennene hennes i filmverden har også? Jeg snudde meg for å spørre butikkdamen som akkurat hadde stått foran meg og smilt så pent. Du? sa jeg i mens jeg tok i skjorta og målte den, jeg så ikke opp, jeg bare så på skjorta, jeg prata litt høyt pga. en hylle imellom oss :) Du? Er det egentlig noe forskjell på mann og dameskjorte? Tror du; fortsatte jeg - at noen legger merke til knappen bak i halsen? Jeg babla videre og var såå ivrig på å kjøpe skjorta og nippe til champis eller en flott kaffe i den stor skjorta sammen med Jula og filmmennene hennes!

Når jeg endelig løfter hodet så ser jeg rett inn i ansiktet til ei fremmed dame! Hun sto egentlig bare å måpa og kikka på meg! Jeg stønnet høyt og lo litt høyere at jeg trodde hun var butikk damen. Den fremmede damen sa at hun gjerne kunne hjelpe meg med å si meningen sin osv., mens det sto to "rygger" borte i kassen som overhodet ikke snudde seg - eller ikke ville kjenne mammaen sin som alltid klarer å gjøre noe rart!

Skjorta ble i alle fall min! Og jeg stortrives iden, sitter med bena i kryss og leker Julia Roberts på det hvite saueskinnet! Mangler bare min George Clooney, men han er sikkert på en helvetes lang ferie!

 

PS: Det viktigste er jo å trives med seg selv i sin egen lille boble selv om en smule naiv og romantisk!

 

 

Les mer i arkivet » November 2018 » Oktober 2018 » September 2018
Marianne Kaspersen Dignes

Marianne Kaspersen Dignes

50, Horten

Jeg er Marianne på 50 år, har tre flotte jenter - yngstejenta er niesa mi, jeg er fostermor for hun. Jeg elsker shoppingturer og reising.Jeg var ei pappajente, han mistet jeg for 8 år siden, jeg en bror - han mistet vi for 4 år siden. Jeg har historier rundt dette, spesielt det med bror; angst - en sykdom som berører hele familien. Jeg tok bror sin sak til fylkesmannen, mer om dette en annen gang. Jeg er ironisk og digger å se litt ironisk på livshendelser på godt og vondt. Jeg tenker at nå begynner vi å nærme oss femtitallet- eller har bikket over femtitallet, vi er i vår beste alder og vet å sette litt krav, grenser, nyte livet, ta avstand fra eventuelle personer som ikke gjør oss godt, svelger kameler, elefanter og slanger samtidig! Vi vet å sette pris på oss selv og har våre livsverdier, vi vet også hvilke kamper vi ikke ønsker å kjempe. Nå skjer det ting med kroppen vår og livet... men dette er ting som skjer med stort sett alle damer - så det må jo være mange av oss som opplever mange av de samme (Tabu) tingene? Derfor ville det være litt kult å tørre å skrive om og gi det en humoristisk sans. De siste åra har jeg tatt et par operasjoner, jeg har ut resten av Skjoldbruskkjertelen. Disse kulene med og uten kreft er ute av kroppen, pga en ny kul har dukket opp siden sist, og den siste var det kreft i - så jeg har ikke kreft nå. Og når jeg da nevner Stoffskiftet, så har jeg nok allerede mange med meg? Jeg har lyst å nå ut til dere som jeg kan gi noe gjenkjennende opplevelser og følelser. Nå er vi så voksne at vi kan spøke litt med sexlivet osv, vi er jo slik de få gangene i året vi er på jentehytteturer eller jentebursdager, så hvorfor ikke her?!

Følg meg https://www.facebook.com/damerisinbestealderbloggno-1852586428336728/

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker