hits

Er Glad i hjertet mitt jeg!

DYKK NED I MIN GOTTEPOSE :) Men du har nok din egen bare du dykker dypt nok....

 

 

Det er godt å ha det bra! Det er godt å være glad! Det er godt å føle tilfredshet!

 

Nei... jeg har ikke vært deprimert eller sliter med angst eller andre sykdommer, men jeg skal ærlig si at livet virkelig "tar deg bakfra" noen ganger. Det er det jeg har følt  i perioder det siste drøye halvåret. En ting er at jeg ble alene etter 12 år som samboer, men det hender at brudd kan få frem noe positivt også - det sa jeg ikke i slutten av Mars - men jeg sier det nå :).

Det som virkelig tar energi er at jeg mister mamma mer og mer til sykdommen Alzheimer, det tar så himla mye energi; en ting er mamma som person med en sykdom, men det er tilrettelegning, prøve forstå og møte hun som et verdig menneske, kampene om at hun må ha hjelp og at sykdommen har utviklet seg - du blir som regel ikke hørt eller trodd på HVOR syke dem er før det er for sent vedrørende medisiner osv.. Og du skal være styrepinnen og bindeleddet og talsperson og kontorperson som tar vare på husholdning og regninger. En må også ringe å krangle seg fri fra noen regninger og abonnementer som har blitt sagt ja til, men ikke huskes :).

I går var det andre gang jeg lo av mamma, jeg var sliten og vondt i hodet og hadde forklart noe x antall ganger; vi kjørte hjem til hun hvor hun skulle ut av bilen med varer og vi hadde tatt ut penger som skulle til en nabogutt i samme hus...Der og da så jeg kun det humoristiske; jeg skjønte når hun gikk ut av bilen uten veske og varer ;og hun spurte om det var "Ole" han het han som skulle ha penger... Hun var så konsentrert og forta seg bort til døra for å ringe på... når hun sto å venta på at noen skulle lukke opp så kikket hun seg rundt,( jeg så kun humoren her) - hun sto utenfor sin egen dør å ringte på! Og bare det ansiktet når hun begynte å skjønne.... Helt ærlig så knakk jeg i latter!

Nei slik denne Alzheimer holder på nå, så var jeg ikke stygg og det er vell andre gang ila 10 år, som jeg begynte le.. Men den store forskjellen er at jeg IKKE gjør narr av hun, og dessuten så har mamma humor og vi kan tulle i sammen og humor er viktig å bruke som kompensasjon mot denne sykdommen! Det er viktig for dere som vil dumpe borti denne sykdommen å huske; BRUK HUMOR - LIKEVERDIG HUMOR!

Tror jeg kosa meg helt alene i dyrebutikken 1 time i dag!

I dag når jeg kjørte Vesla til bursdag nummer to, så kjørte jeg forbi ei venninne som putla i hage/garasje og med det vesle barnebarnet sitt i helene.  Det var et herlig og søtt syn, min morsomme gale barndomsvenninne er nå den tryggeste og beste Farmor, jeg stoppet på veien tilbake og kosa meg en stund sammen med dem; ting hjemme forsvinner ikke. Vi må bli litt flinkere til å gjøre de "små" tinga som egentlig bør være de viktigste. Vi må skjerpe oss damer, hånda opp i været for å skjerpe oss med hyppigere små venninnekaffebesøk! Det er jo dem vi deler og delte alt med før når vi vokste oss store og ansvarlige for våre egne liv. Og jeg misunte dem pittelitt den kliss nye Jaguaren Deres!

Jeg har handla litt ting som gjør meg glad, innkjøpene var ikke kritisk nødvendige - men de nye tingene får meg til å smile fornøyd når jeg kommer inn i stuen på morgningen. Dette handler om trivsel og det må bygges opp over tid.

 Elsker disse, jukseskinn :)

Denne er lyserosa velur - så delikat og lekker! Og et oppbevaringsrom i benken, passer på et barnerom!

Ha Ha i går kveld var vi litt gærne... det sto en annonse på lokal Facebook side om gratis pizza, dette en ny Pizza restaurant som hadde åpent for prøvesmaking av pizzaen. Slikt har jeg aldri gjort før, jeg er litt treig slik - kanskje litt pysete? - men i dag? Ja pokker heller! Og jeg sto å hadde det hyggelig med mennesker jeg ikke kjenner men kun kjenner ansiktene til stort sett, og slike stunder er spennende møte folk på nye arenaer. Og jeg følte litt på å gå å spise gratis pizza, hva om folk trodde jeg hadde dårlig råd lissom? Men slike tanker er bare tull og litt kult når en har gjennomført!

 

En "gotteripose" er fargerik og har forskjellige smaker; akkurat som hverdagene våres - vi vet at den sure/bitre lakrisen vil dukke opp - så det er viktig å kunne kose seg når en kan!

Og det er også viktig å sette pris på de små tinga i livet som gjør oss glade!

Nå har du en hel søndag å nyte livet på - gjør noe som gir deg lykke <3

 

 

 

FØLTE MEG FORFULGT AV SKJEBNEN PÅ SYKEHUSET

JEG SÅ LITT FREM TIL UBESTEMT TID PÅ SYKEHUSET

Ja nå var det en gang slik at jeg måtte ha noen dager på sykehuset for å få medisin intravenøst, dette skulle - og tok knekken på en bakterie i beinet mitt.

En del planlegning og organisering i forhold til barn og hund, det er hverdagen som skal gå rundt lissom. Men med ansvarsfulle barn og et bankkort med penger så er det utrolig hvor greit ting går :).

Jeg kom opp på rommet ca. klokken 02.30 på natten, og der var det ei yngre gravid og ei gammel søt dame. Jeg var så sulten og sliten at jeg registrerte ikke så mye personlighet da.

MEN... Neste morgen, så tok det meg akkurat 2,5 minutter for å skjønne at jeg var hjemsøkt! Jeg gledet meg helt ærlig til å koble ut litt med sykdommen til mor #Alzheimers - ja dere kan jo gjette hva denne søte gamle damen hadde?

Helt riktig! Den gamle søte damen hadde Alzheimers! Var ikke det så jævla typisk? Hun gravide var sliten, så hun dro forhenget rundt sengen sin. Men Marianne? Hun ble omsorgsperson, og helt ærlig så kom det rett fra hjertet. Jeg "kunne" jo holde en prat med hun, jeg ble ikke satt ut når hun vippet frem og tilbake mellom nåtid og datid, eller at hun nevnte ting om og om igjen, og om og om igjen.

Jeg hentet kaffe med melk til hun og vi snakket sammen, jeg tenker at det er verdifullt å snakke med eldre mennesker; det setter ting ganske så i perspektiv skal dere vite. Samtidig så er det også lærerikt og du skjønner at hun har vært en mor akkurat som meg, 4 barn hadde hun og vært hjemmeværende.

Utrolig hvor godt sykehusmat kan smake klokken 3 på natten!

Jeg tok med meg min nye venn på fellesrommet hvor vi spiste nydelig hjemmelaget ertesuppe, vi kosa oss stas begge to! Og her satt jeg med ei ekspert foran meg, så jeg valgte å spørre litt om slik god gammeldags mat, om hvor lenge ertene sku ligge i vann osv. Og dette kunne jo den søte damen svare på, og dette husket hun. Greit å snakke om ting en husker faktisk, og da tenkte jeg ikke direkte på meg selv :).  

Jeg velger å tenke så enkelt som mormor sa; det er aldri så gæærnt at det ikke er godt for noe!

Etter lunch så ble jeg liggende å drunte med et medesinstativ og kom meg ikke så mange steder. Jeg hørte da i det fjerne at min søte venn spurte i skranken i gangen, hvordan en kom seg ned og ut; og hun ble grundig forklart om hvordan hun både kom seg ned og ut - GRATULERER MED DAGEN TENKTE JEG I MITT STILLE SINN!

Jeg fikk en vond uro i kroppen og sa tilslutt ifra til to stykker som jobbet der, og når de skjønte hvilken pasient jeg snakket om så ble det full panikk og stengte dører.

Etter jeg hadde vært å besøket min gravide kollega som lå i en annen etasje, så var både min romvenn og datteren kommet tilbake på rommet. Jeg kom i dialog med datter og sa at jeg opplevde den samme sykdommen hjemme og at jeg hadde sagt ifra i skranken. Jeg spurte om sykehuset hadde ringt hun, jo da - men det var etter at politiet hadde ringt broren hennes i Oslo!

Jeg satt bak denne boken å litt ufrivillig hørte på dialog mellom dement mor og datter; de samme frasene med bekymringer som jeg har mottatt fra min mor, ja de kom ofte på repeat. Og datteren svarte rolig og ikke belemrende ovenfor moren sin, tålmodighet og forståelse preget samtalen. Og jeg tenkte i mitt stille sinn; at oi - det er mange flere enn meg ! Det er viktig å tenke på de som står bak et menneske med demens. #Forutsigbarhet og omsorg <3

Veldig godt å tenke på at alt gikk bra og at det ikke skjedde noe! Og at samfunnet rundt er forberedt! Hun i resepsjonen hun får ta ting til etterretning og skjønne at det er som regel en grunn til at folk spør slik! Men vi er jo mennesker både hun i skranken og oss andre <3

Ta vare på din "neste og masse god helg <3

SUPERKVINNE MAMA REDDER SITUASJONEN!

UNGDOMMSFESTER OG UBUDNE GJESTER

Vi sto på både fredagen og i hele går, jeg laget jo mat til ørti ungdommer, så jeg var rimelig matt i knærne når jeg dro fra gården der 18 års festen skulle være.

Første pulje som kom var ca. 20 jenter som var nære, de hadde en fin start og kom kjapt i godt humør. Det ble jo til min fordel pga. de skrøt både av meg og maten, og slikt liker jo gamle slitne mammaer!

Det bar hjem i sofaen med jakka på og dagens middag ble en halv pose taffelsticks - nå skal det sies at jeg delte litt med lille Carmen, men det trenger du ikke nevne for noen!

Hvor ofte sitteligger jeg i sofaen en kveld lissom? Men det gjorde jeg i går, og av alle ting skrudde jeg på nettflix - fikk veiledning av Vesla via telefon He He.

Den perfekte filmen for meg, Amerikansk Romantikk - og Marianne drømte seg inn i hver og en scene - det verste er at jeg tror faen meg på filmen også vet dere! Det var en vellykket karrieremann som arvet en vingård fra en avdødd Onkel i Frankrike, noe han ville selge...Men tror dere han solgte? Tror dere han fikk has på ei vakker og vonbroten jente?

Bilderesultat for fransk vingård(google.no)

Jeg satte meg til på finn.no for å sjekke om de hadde noe billig og falle ferdig til salgs i Frankrike, Italia eller Spania! Kunne han på filmen så kunne jeg! Jeg lever jo et ekte liv tross alt! Ja? det er liv å drømme, det er lov å se for seg selv i ei Fransk Rønne, stå med snekkerbukse, skjerf knyti på hodet, og malingsflekker på nesen. Og når alt er som svartest så dukker det jaggu opp en Nordmann, som reiste til Frankrike for å ta vare på seg selv etter et tøft brudd. Nordmannen vil etter hvert utfordre hennes regler som hun har laget for seg selv, slik at hun ungår å bli såret igjen...Hvem er sterkest; kjærligheten eller livets prinsipper?....

Bilderesultat for fransk vingård(google.no). Bilderesultat for fransk vingård(google.no).

Jeg ble revet ut av min Franske romantiske verden like rundt midnatt. Min kjære datter begynte bli redd og ønsket mor skulle komme opp på festen, dette pga. det hadde kommet mange som ikke var bedt og hun var redd for å miste kontrollen. Så hun ønsket at mammaen sin skulle komme opp, nå skal det sies at eierne var like ved, men det er noe med mamma i slike situasjoner.

Jeg løp ut å heiv meg i Bobla, og syntes at kjøreturen var ganske lang og jeg var jo spent, samt fikk noen : bare kom! for deg å kom! meldinger på telefonen. Jeg skal ærlig innrømme at jeg var spent, men jeg hadde bestemt meg for å ringe politiet dersom det ble noen problemos!

Jeg kjørte den svarte Bobla mi så nærme inngangen som mulig og smekka på Fjernlyset! Bilen min er såpass liten at hadde jeg hatt den på ryggen så ville jeg sett ut som en svart kjempeskilpadde! Jeg fant dattera mi som hadde gjemt seg og hun ønsket avbryte festen - hun følte at nå var festen ferdig.

Big Mamma skalv litt i buksene, men satt på seg "Kødd ikke med meg maska" - skøyt puppa frem! Og Superkvinne mamma gikk inn og klappa i hendene slik jeg gjør til et og toåringene i barnehagen, og jeg sa: Beklager nå er festen over! De som ønsker kan bli igjen å rydde og dere andre får lov å gå!

Det gikk over all forventning, og noen var snille å ryddet og ingen skade skjedd - men det kunne fort blitt noe ødelagt eller skade siden det var bålpanne i midten av lokalet.

Vi kan lære litt at det skulle vært et par vakter osv., men jeg var i utgangspunktet alene med vesla og begrenset hva jeg fikk til. Men jeg var veldig glad at hun lå borte og at jeg kunne være tilgjengelig for jenta mi <3

Det vi får ta positivt var at folk hadde hørt det var så bra fest og at de faktisk gadd å ta maxitaxi opp på landet til en fest i en stor hytte med bålpanne i - sjarm kaller jeg det :). Men noe av spenninga kunne jeg klart meg uten; holdt med den Franske filmen for min del :).

 

Bilderesultat for fransk vingård

 

Det er noe med denne Fredagen

En skulle lissom tro at en fikk en ekstra dose med tålmodighet og en ekstra dose med kosefaktor når det er fredagen!

Ja, det er en ekstra go`stemning på jobben på fredagene! Og en kan også noen ganger merke det på barna også, at de trenger en liten pause fra barnehagehverdagen, tenker det er bra jeg :).

Havregrøten til lunch smaker ekstra godt, men diverse syltetøy sauser som kokken vår har laget, samt rosiner og eplebiter.

Og vet dere? I dag vant jeg faktisk for første gang i vinlotteriet! Jeg ble jo bare såååå glad! Jeg valgte meg en flaske hvitvin. Det hender også at vi har med noe kos som vi voksner deler, dette smaker ekstra godt på fredager!

Det eneste som var litt bæsj i dag, var at den eldste Bukkene Bruse måtte tilbake til Lillehammer, til studier og jobb. Valpen Carmen har storkosa seg når hun har vært hjemme og de to har gått lange turer inn til hestene osv. Hun hadde også kjøpt med seg både refleksvest, nytt turbånd og klippemaskin til Carmen, jeg vet ikke om Carmen var like fasinert men....

 

Nå skal jeg forberede litt mat, siden 18 åringen skal ha lag med ca 50 stykker i morgen, så her er det bare å finne frem husmor Genet! Koser meg litt med matlaging også da :).

Tror ungdommen får det fint her i morgen;

 

Jeg håper du får en fin fin helg og gjør det beste ut av ting selv om livet kan suge litt innimellom. Jeg går med litt sorg, men samtidig så er det så mye vakkert i livet mitt at jeg prøver å bruke det til å puste gjennom <3 klemmer

 

Shit....og jeg som trodde jeg var u unværelig?

Jeg dro hjem etter lege og jobb i dag med en ruglete følelse i magen og et puslespill i hodet!

Det er lissom i de mest hektiske periodene i  livet som en får litt mer utfordringer, men som mamma sier: vi får ikke mer enn vi kan bære Marianne. Den setningen kunne jeg stikki bak; men en kan jo ikke gi opp heller.

Jeg har to barn, jobb og mamma (du må være tilgjengelig all The time), noe jeg forså vidt er veldig så glad for å ha. Men når legen min sa i dag at jeg antakeligvis måtte legges inn på sykehuset fra mandag, starten av uken...ja da bare lo jeg og sa at det hadde jeg ikke tid til ærlig talt. Men jeg ble fort minnet på at om jeg ønsket bli frisk så måtte vi det, om ting ikke hadde ordnet seg betraktelig til mandagen!

Veldig glad at vi skal arrangere stort attenårslag i helgen og at jeg får nok å tutle med!

Jeg kom hjem og ropte unga ut i stua, hun ene er jo i Lillehammer som student og hun andre går som Russ og har jobb ved siden av - drittflinke jenter ass!

Jeg spurte attenåringen om når hun skulle jobbe neste uke, det ville hun ikke svare på PGA hun trodde jeg sku på flørteweeken/ferie, men jeg forklarte at jeg mulig måtte ha et sykehusopphold.

Før jeg var ferdig må å klumse ut diverse løsninger og alternativer, så hadde jentene mine løst dette, bla at hun eldste sku komme tilbake fra Lillehammer! Og attenåringen kom med at typen antakelig var her til uken!

Plutselig hadde hele greia ordnet seg lissom? Jeg som lurte på om jeg måtte spørre venner om å ha vesla osv.. Men alt skled rett i boks lissom!

Jeg følte meg nesten litt snytt over at alt gikk så bra å planlegge, Unga ville klare seg sååå bra uten meg om det blir aktuelt!

Kunne de ikke bli litt lei seg, eller være bittelitt bekymret over at mor ikke sku være hjemme hos dem kanskje? Er ikke en mamma u unnværlig da? Det er jo mye som skal organiseres osv.! Men nå vet de at jeg evt. er ringbar så de så ikke noe problem ved at mor kanskje skulle på sykehus.

Jeg har nå omstilt hodet mitt litt, og tenkt at jeg evt. må ordne med litt romantisk leselektyre så jeg har på sykesengen om jeg må ligge et par dager på sykehuset. Gratis rekreasjon lissom.

Jeg må jo bare si at jeg er fordømt stolt over jentene mine! Og jeg ser at noe har de fått med seg i oppdragelsen:

vi bretter opp erma for hverandre <3

Kakekos for og til jentene mine ( og meg).

Ønsker deg en fin fin kveld!

 

 

 

Litt Kake og Bursdags#SKRYT - 18 åring

En av to helger med #18 års feiring er over!

 

Til tross for at jeg er #Alzheimers krigsmotpart om dagen, så er jeg så unikt glad for dagen vi klarte å lage for jenta mi i går!

Vi var 15 stk. i leiligheten vår, litt uvant å ha familien samlet på et nytt sted, men vi er samlet og glade i hverandre - det er det viktigste. Det gikk over all forventning med plassen, vi har ommøblert slik at vi ønsker å ha det slik heretter også.

Et brett med sengegaver og kos før jobb på 18 årsdagen.

 

Maten var en toppen langpanne med småpoteter (som meny hadde på tilbud denne uken). Jeg brunet de i stekepannen i olje og flaksalt, og deretter inn i varmluft stekeovn. Ca. 4 kg kyllingfilet, brunet i pannen, over i langpanne på en eng av paprika, helte over lett stekt sopp, og bacon: tilslutt helte jeg over fløte! NB jeg hadde kjøpt inn Creme Fraiche, men hadde liten tid på slutten så jeg gikk for det safe. Jeg bakte også Focassia brød med fetaost og soltørket tomater og Ailioli (blås i skrivefeil), nydelig og veldig grei mat når en er mange og litt snever plass.

Legger ved litt skrytebilder av kakebordet, kun 6 stk...ugh!

 

 

Tenker jeg og vi skal være fornøyde jeg :).

Jeg fikk gave av min fine kusine, hjemmehekla kluter er bare så digg!

Blomster av tante og onkel pga. første besøk i vårt nye hjem, må jo si jeg ble glad for to flotte gaver i dag jeg også!

Av en eller annen grunn så ser jeg for meg at smilet til 18 åringen er mer likt bildet over neste helg hvor hun skal ha ca. 50 ungdommer i selskap! Og da stiller ikke mor opp med kremkaker for å si det slik!

Ønsker deg en fin uke og ta vare på dem du er glad i <3

 

Dagen hvor jeg ikke MÅTTE noe....

Fare på fære når Kaspersen drar på seg turbuksa en søndag?!

Det kan egentlig tolkes begge veier faktisk! Men vi får ta det positivt :). Jeg hadde tenkt å ta med mor ut i skogen rett bak der vi bor, min barndommsskog. Mamma var veldig heldig, for hun var ikke hjemme. Men jeg hadde i tankene at jeg ville ha tid med mamma i skogen der jeg vokste opp, der hun og pappa valgte at bror og jeg skulle ha vår oppvekst. Det er som sagt like ved skogen og lysløypa på vinteren.

Jeg hadde tatt på meg Bergans turbukse, som jeg kjøpte litt for trang i sommer på Lillehammer, jeg hadde knappen åpen men følte meg sporty selv om.

Før jeg kom ordentlig inn i skogen så møtte jeg ei nær venninne og sønnen, så hyggelig! Etter litt prat så var det Carmen og meg på stien igjen; lunk temperatur, litt sol og deilig høst lukt, litt lukt av våte blader osv... Dette får tankene og minnene på gli både fine og såre minner. Jeg startet barneår her oppe med familien min og det er her oppe jeg vil miste alle mine nære også, livet er dritt noen ganger. Men samtidig så ønsker jeg som bor like ved; at mine skal vokse opp i denne fine delen av byen.

 

 

Jeg har et par sorger og åpne sår som jobber på innsiden av meg, to sår jeg ikke får gjort så mye med da det gjelder andre mennesker; men her inne i skogen kan en hente energi og inspirasjon til å gjøre det beste ut av sin livssituasjon selv om det ikke var akkurat den en så for seg når det ny året ble åpnet.

Siden det er i alle fall 20 år siden jeg hadde gått stien som ble dagens, så ble jeg litt forfjamsa når jeg kom ut fra skogen - jeg sto nesten i husveggen til venninna mi; ting har faktisk skjedd!  Jeg ringte inn til hun og sa jeg sto utenfor, så da ble jeg bedt inn på kaffe med Fårikållukt i huset - jeg er glad i disse menneskene, jeg vet at uansett hvor teit jeg skulle vært - så er de der (tror jeg da). Carmen og deres Bowie fikk hilse snute på hverandre tross kropps størrelse, det var så herlig å se - respekt uansett størrelse lissom - tenk om vi mennesker var slik?

Det gjorde meg godt med et besøk i dette huset i dag :).

Den digitale verden forstyrrer ikke Frøken Carmen, jeg sendte jentene ut etter middag siden de hadde kosa seg og hatt stua  for seg selv i hele dag.

Det er så godt med slike dager hvor en ikke MÅ noen ting!

KLOKKEN 17.05 SPURTE JENTA SOM VAR PÅ BESØK; NÅR SKAL DU PÅ TURN I DAG MARIELL?

ÅH HOLLY SHIT!

 

 

 

IKKE BE OM HJELP NÅR EN TRENGER DET! Gjør det gjerne litt før!

Har du noen gang vært så sinna og frustrert at du kunne fått anmeldelse for vold og sitti inne så lenge det var for en god sak og et annet menneske???

Hun på bildet over så blid og glad i livet... hun er på det stadiet nå at hun gjerne kunne slått uprofesjonelle og blærete folk! SOM IKKE JOBBER MED HJERTE SELVOM DE JOBBER MED MENNESKER!

JA...dette blogginnlegget ble skrivet i sinne, oppgitthet, frustrasjon og med en stor og god kropp som er så utmatta som ei hjemmesmurt lefse! Nei ikke så frisk som en lefse; men kanskje et truseinnlegg! Jeg skrev dette på tirsdag, så jeg har summa meg litt og fått vanlig hjerterytme.

Det som er så flott er at det er DU som pårørende som skal skjønne alt, akseptere alt og legge til rette for alt; nei nei du får ikke fagbrevet etter perioden selv om du kan det meste og litt mer enn de som jobber med det vedrørende å være pårørende, men er du heldig så får du en sykemelding og det vil du kunne trenge!

Men det er ikke sykemelding jeg vil ha! Jeg vil på jobb å bli møtt av stabbende et og toåringer, jeg vil være der når de første skritta blir tatt, jeg vil være den som trøster ved avskjed til foreldre, jeg vil se og oppleve gleden når de mestrer noe, jeg vil være i hverdagen hvor vi diskuterer avføring og sår i stumpen, jeg vil være i miljøet som det nyses snørr og små fingre prøver seg på matfatet, jeg vil bli prompa på fanget av et barn som smiler nydelig og lettet til meg samtidig! Jeg vil ha hverdagen min der hjertet mitt hører hjemme!

Når vi er pårørende til noen så er vi redde for å be om hjelp og rope for høyt, for vi tror at alle andre har det verre enn oss! Men hva hjelper det deg og dine egentlig? Men når vi er i en sykdom som alle fagfolk og de pårørende vet, bare vil eskalere så har vi prøvd lenge og mange veier. Når det "brenner" under bena til familien så begynner de rundt å våkne og da skal vi starte etter kommunens saksgang - ja du hørte riktig...du starter ikke etter det individuelle menneskets behov - men hva kommunen og ansatte mener er riktig; og det hjelper selvfølgelig mye på en demenssykdom at Tanta til Hepstars med høyskole vet hva som er riktig for en sykdom som utvikler seg veldig forskjellig - imponert jeg! Kanskje hatt flere alternativer tilgjengelig tenker jeg. Ikke tenke svart hvitt...

Og skjemaer??? Jeg er så drittlei skjemaer! Det er forståelig, men når  ting skal i gang samtidig PGA du ikke har blitt hørt før, ja det blir det en del samtidig. Saksbehandleren ba meg søke en gang til pga. det var ikke: " big deal" - jeg var så sint så sint, og sa at vi sendte ikke inn noe nytt skjema!

Poenget mitt er at: det er lov å bli sliten, det er lov å ha liten lunte, det er lov å føle at  en ikke har mer å gi. For samtidig som du prøver å høre på de forskjellige fagfolkene, hvor du får litt strittende beskjeder, så opplever du en forferdelig sorg og du har også en person med sykdom som kanskje ringer deg 10-12 ganger daglig PGA sykdommen og en del andre ting som følger med!

Jeg har ei datter som endelig blir 18 år på lørdagen, og Mr Alzheimer eller diverse saksbehandlere skal ikke få lov å ødelegge denne feiringen! Jeg har snille folk rundt meg, og ei har tilbydt seg å være barnepike og bake kake, unikt hva? Og jeg klarte faktisk takke ja til tilbudet juhu! Vi skal være sammen som familie og kose oss og fokuset skal være jenta mi <3

Jeg vurderte faktisk på tirsdagen å leie ei rorbu oppi Lofoten eller noe he he.

Nattaklemmer <3

JENTEFESTER ER NOE SPESIELT!

LITT HUMOR NÅR DU SKJØNNER AT DET Å BIKKE FEMTI`ER EN NY EPOKE

 

Du skjønner du begynner bli eldre når en må kjøre tilbake for å hente Cava flaska.

Du skjønner du begynner bli eldre når du må ha på både underkjole og bh! Da skal alt sitte på plass i en rytmisk dans!

Du skjønner du begynner bli eldre når en er såå fornøyd over å få sitte i baksetet på egen bil og ha privatsjåfør!

Du skjønner du begynner bli eldre når du bare må innom å hente venninna di først!

Du skjønner du begynner bli eldre når bilder av bikkjene er tema, for 30 år siden var det kjekke mannfolk vi hadde bilder av, men da var det ikke face :).

Du skjønner du begynner bli eldre når vi må sippe litt under talene

Du skjønner du begynner bli eldre når det er snakk om nedsunket livmor i matkøen!

Du skjønner du begynner bli eldre når en driter i å barbere legga før festen!

Du skjønner du begynner bli eldre når alle er inkluderende og ønsker bli kjent med de andre på festen!

Du skjønner du begynner bli eldre når andre snakker om sine problemer og utfordringer, som faktisk er verre enn dine!

Du skjønner du begynner bli eldre når du bare MÅ ta den 5 te telefonen fra moren din, klarer ikke koble helt av lissom!

Du skjønner du begynner bli eldre når damene er såå flinke til å skryte og si at en er fin i kveld!

Du skjønner du begynner bli eldre når en mer enn gjerne deler bort vinflasken sin!

Du skjønner du begynner bli eldre når noen gidder å stå en halvtime å lage spennende drinker!

 

Du skjønner du begynner bli eldre når en føler seg som 18 åring når ungdommssangne kommer!

Du skjønner du begynner bli eldre når en setter så jævla pris på å føle tilhørighet!

Du skjønner du begynner bli eldre når dattera di spør om du er veldig full i det du kommer hjem!

Du skjønner du begynner bli eldre når en kjenner på hvor viktige slike kvelder er!

 

 

Kjør på damer! Vi er damer i vår beste alder og har ennå mye å by på!

 

Tears in Heaven

 

Morgen har gått over til formiddag!

Jeg sitter i slåbroken med kaffekoppen, har varmet rundstykker til mellomste - som blir 18 år om akkurat en uke! Vesla kom akkurat ut med telefonen min; hun digga merkelig nok IKKE at jeg hadde på alarm og ikke var ved telefonen selv - Sitron humøret gikk over når hun fikk lov å legge seg i senga til mamsen å drunte videre <3

I kveld skal jeg i #femtiårslag til ei god #barndomsvenninne, noe jeg gleder meg veldig til! På slike kvelder er vi gla `jentene som vi alltid har vært, og alle livets bekymringer blir lagt på en egen hylle i det du kommer inn døra og møter andre damer som er lattermilde og sier fine ord og ser at du faktisk har prøvd å pynte deg selv om midjen har forandret seg og håret ikke har den samme glansen som for 45 år siden!

 

Når jeg sitter å skriver tale så kommer sangen "Tears in heaven" med Eric Clapton, en sang han skrev til sin 4-5 år gamle #avdøde sønn. Det er en vakker sang som vi valgte solist til i begravelsen til bror. Slike sanger gjør noe med hjertet ditt en stille lørdagsmorgen.

Når du får slike sanger som gjør deg litt bedrøvet, så er det godt å da sitte å skrive tale til ei venninne du er glad i; for da skriver en om #barndommen, ungdommen og voksenlivet. Minnene strømmer på, og en blir varm om hjertet når en leser sin egen tekst; Vi har hatt et fint liv, men foreldre som ga oss rammer og overførte deres livsverdier til oss krabatene. Den respekten vi hadde for våre foreldre er vell noe dagens ungdom aldri vil klare å forholde seg til i dagens samfunn?!

Jeg skal ærlig innrømme at #mammas "#sykdom går innpå meg og mulig også gjør noe med tålmodigheten min ovenfor barna. I går var den en tung dag for hun, noe som resulterer i mange telefonsamtaler - her snakker vi om tier-venner liksom! I den ene samtalen lurte hun på om jeg var Marianne Kaspersen Dignes og om jeg var dattera hennes, for hun følte det var to Marianner som var i livet hennes nå. Jeg svarte bla at jeg tror pappa Peder var veldig glad for at det kun kom et eksemplar av meg Marianne :).

Rett dere opp i ryggen og frem med puppa damer, så tar vi med oss duften av gode minner og gjør denne lørdagen med sol på; til en dag hvor vi føler tilfredshet og takknemmelighet over hvor godt vi har det!

 

Når tok du Navnet Marianne egentlig?

Jo det skal jeg fortelle deg mamma sa jeg, og kikket hun inn i øynene der vi satt på hver vår stol på Røntgen instituttet?

"Blandings" - følte dette bildet var fint, sier litt om situasjonen vår for tiden; søtt, bittert, syrlig; rødt for kjærlighet og blått for den mørke dumme sykdommen og hvitt for hver ting vi får tilrettelagt og eventuelt løst av små og store "mysterier".

Jeg tok navnet mitt den dagen du fødte meg på sykehuset mamma <3 Du ville jo ha det navnet etter "Tante Marianne" vet du... og så var historien som jeg har hørt mange ganger før, i gang. Men hadde jeg ikke hørt den historien mange ganger før, så hadde jeg heller aldri klart å svare på den måten, så jo det er greit det og ikke minst; vi har noe vi kan kommunisere om!

Til dere som ikke er så flinke til å ta holde kontakt med for eksempel besteforeldre med demens; Husk..de sitter på mye verdifull informasjon om din familie sin fortid, hold kontakt og spør og grav, de nyter når de kan snakke om noe de husker og ikke må bruke all energi for å huske!

Varme og ild kan også si mye om en livssituasjon; fint tenker jeg <3

Jeg har før nevnt kjipe avgjørelser en må ta eller pushe på; nå ser jeg at dette som regel er riktig! Og det er så jækla deilig! Mamma var på dagsenter i går, og det virker som hun liker seg der! Hun skal i morgen, men det er mange tanker og mye frustrasjon - hvordan bli vekket? Lurer egentlig litt selv jeg, håper hjemmesykepleien hjelper til i morgen også. Jeg får prøve huske ringe, lett å glemme når en selv er på jobb...Men det er noe med å dempe frustrasjonen og puste med magen og prøve berolige med at det faktisk vil ordne seg!

Så var det denne blandinga vår da; Jeg er helt ærlig glad for at jeg har en blanding i livet mitt og jeg setter uendelig pris på at jeg har en verdifull jobb vedsiden av privatlivet. I dag dro på vi på El-sykkeltur med 11 småbarn, og vi dro på #epleslang i hagen til hun ene kollegaen! Lukten av epler, høst, dugg i gresset, tau husker - lykkelig #barndom! Og jeg får lov å ta del i livene til diss undrene ved å vise omsorg, sette rammer, støtte og utfordre dem - jeg ER heldig!

Nå er også planleggingen av den store #18 års dagen til denne frøkna i full gang! Veldig flink ungdom og bidrar og order selv! Jeg ser også at hun har lært det å sett opp lister vedrørende gjester; kaker; og mat - slikt varmer et mammahjerte <3

 

Ja slik jeg tenker i kveld så er livet ganske så #blandings til tider, meget mulig så er det vel faktisk slik det skal være også?!

Nattaklemmer

 

 

NÅR DET BLIR VANSKELIG Å SKRIVE BLOGGinnlegg...

DA GIR VI F.... OG SKRIVER ALIKEVEL!

Dere skal vite at jeg har produsert, men ikke publisert..... Men så ser jeg at det er ganske mange innom #Bloggen, samt det dukker opp på face at det er lenge siden dere lesere har hørt noe fra meg og da røsker det litt i #samvittigheten min!

Men sannheten er at jeg lever så si side om side med Mr. #Alzheimer om dagen og føler at det er liksom hva som er mine #opplevelser om dagen, hver eneste dag er det noe denne jævla sykdommen til mamma krever noe av meg som eneste datter og pårørende!

Ja? så skriv for helvete om det da Marianne! Som sagt tidligere; så kan det bli DU neste gang som mulig opplever dette i familien! Litt ok, men andres opplevelser og tanker da vel? Mye er individuelt, men samtidig en del likhetstrekk.

Nei ikke drukket på dette bildet nei!

Jeg føler ikke at jeg er i den såre perioden nå i forhold til sykdommen til mamma; for nå er vi der at det trengs handling og en må være effektiv og praktisk.

Mye av det som også opptar meg er at jeg ønsker mamma fornøyd, samtidig som jeg må være konsekvent på at livet nå dessverre må endres; drøyer jeg mer med enkelte ting nå - ja da hjelper jeg ikke mammaen min.

Når en skal være effektiv og praktisk og hjelpe andre, så faller alt også på deg som pårørende; om det er oppstart på dagsenter med søknader og telefoner og avtaler og en time diskusjon planlegging på hvordan hun skal være klar om morgningen og ikke minst oppmuntring til noe nytt og utrygt der og da. Vi fleipet litt med at jeg kalt mamma oldemor sitt navn PGA at det var ei streng og sta dame; jeg er ikke lik hun ennå svarte mamma...Nei men det hjelper betraktelig på om du fortsetter slik mamma svarte jeg med latter og mamma fikk endelig kalt meg for Mare slik som i gamledager (som hun ikke husker).

Frøken Marekatt som mamma ville sagt!

Forrige Onsdag så begynte jeg ekstra tidlig på jobb, da varmet jeg rundstykker til jentene hjemme her ca. 06.10 og syntes jeg var en perfekt mamma. Men det endte opp med ironisk kjefting fra mellomste: Hun så de lunka rundstykkene og kjelen med kakaoen på plata - hun syntes at livet var herlig med ei mor som hadde varmet rundstykker og kokt kakao ??. Hele greia var at når snuppa mi drakk av kakaoen, så kjente hun at det var sjysausen fra dagen før jeg hadde satt på plata og dessverre ikke kakao !

Husk kjære du at: UANSETT OM DU STÅR PÅ HODET OG PISSER I VINKEL SÅ VIL DU ALDRI KLARE Å VINNE OVER MR. ALZHEIMER - MEN SKAL KLARE Å BEHOLDE LIVSVERDIENE SINE <3

 

HEI DU SOM HIMLA MED ØYNA

DET VAR PÅ TIRSDAG OG DU VAR PÅ BYTUR MED MOREN DIN OG DEN LILLE SØTE DATTEREN DIN <3

Bilderesultat for sur dame(GOOGLE.NO).

 

JA? ER DET IKKE HYGGELIG MED SLIKE DAGER? DU, DATTER OG MOREN DIN, DET ER KVALITETSTID DET!

JEG VAR OGSÅ I BYEN MED MAMMAEN MIN, VI HADDE SPIST KAKE, MEN KUNNE LIKSESÅ HA SPIST BÆSJ ELLER DRUKKET EDDIK. TID SAMMEN JA, KVALITETSTID ? JOA MULIG DET.

VI VAR PÅ DET SAMME LILLE SENTERET I BYEN VÅR, SÅ VI SÅ HVERANDRE FLER GANGER, MEN ORDENE OG SMILENE KOM I DET MOR SKULLE PÅ DO.

MEN VET DU? NÅR MIN MOR SÅ DIN NYDELIGE LILLE DATTER SÅ BLE HUN SÅÅÅ GLAD OG TATT TILBAKE I TIDEN AT HUN GLEMTE AT HUN MÅTTE PÅ DO! HUN STOPPET FORAN DERE DERE SATT PÅ EN BENK OG BEGYNTE SNAKKE TIL DEN LILLE SØTE DATTEREN DIN <3 DEN VONDE KALDE SÅRE MASKEN HUN HADDE SPIST KAKE MED VAR BORTE. NÅ.. NÅ KOM SMILENE OG ORDENE, ALLE DE SØTE DIKKE DIKKE ORDENE - ALT DETTE PGA. DU HAR FØDT EN NYDELIG DATTER SOM GJORDE ET ANNET MENNESKE GLAD - UNIK HVA?

DU SYNTES IKKE DETTE VAR UNIKT, SMIGRENDE ELLER FINT I DET HELE TATT, DU KUNNE LIKESÅGODT BARE SAGT: HA DEG VEKK DIN FORBASKA MASETE KJÆRRING! OG AT DU HIMLET MED ØYNENE....JA DET VAR BORTKASTET, MAMMA SÅ IKKE DET, BARE JEG SOM STO VED DODØRA OG VENTA! HJERTET MITT GRÅT AV OPPFØRSELEN DU FØRTE OVENFOR MOREN MIN.

NÅR JEG LEGGER MIN GO`VILJE TIL, SÅ KAN JEG SKJØNNE BITTE LITT AT HUN IALLEFALL VAR PÅGÅENDE, MEN INGEN GRUNN TIL RÅTTEN OPPFØRSEL.

JEG VIL BARE SI; AT NESTE GANG SÅ TENK DEG LITT MER OM, DU VET ALDRI HVA SOM LIGGER BAK - DU VET ALDRI HVA MENNESKET FORAN DEG BÆRER MED SEG.

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; JA HUN ER MAMMAEN MIN - HUN HUSKER DET BARE IKKE SELV BESTANDIG.

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN HADDE AKKURAT VÆRT HOS LEGEN OG FÅTT VITE AT HUN MÅ FLYTTE FRA HJEMMET SITT OG TIL OMSORGSBOLIG, HUN FÅR IKKE EIE SITT EGET LENGRE.

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN HADDE AKKURAT SITTET Å SNAKKET OM NÅR HUN BLIR BORTE....JA BORTE SLIK AT HUN SLIPPER PLAGE DEG PÅ SENTRET MED Å SMILE TIL BARNET DITT...

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER;  HUN HAR VÆRT EI KARRIEREKVINNE OG JOBBET OG SPART OG OPPFOSTRET TO BARN.

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN HAR MISTET MANNEN I KREFT OG SØNNEN I SELVMORD; MEN HUN SMILTE TIL BARNET DITT....

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN HAR FIRE JENTE BARNEBARN SOM HAR VÆRT LIKE SMÅ OG FINE SOM FRØKNA DI <3

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN KAN TA BUSSEN TIL BYEN OG NÅR HUN GÅR AV, SÅ HAR HUN GLEMT HVORFOR HUN DRO TIL BYEN.

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN HAR VÆRT MITT LIVS VIKTIGSTE STØTTESPILLER, MAMMA, VENN OG OMSORGSPERSON.

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN MISTER SEG SELV DAG FOR DAG...MEN HUN SMILER ENNÅ

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN BEGYNTE OGSÅ Å TA VARENE TIL EN ANNEN I BUTIKKEN, MEN HUN SMILTE DA OGSÅ!

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN HAR INGET VALG - DET HAR DU! MEN DET VAR HUN SOM KLARTE SMILE - IKKE DU!

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN HAR VÆRT UNG OG FORELSKET SLIK SOM DU!

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; NÅR DATTEREN DIN BEGYNNER PÅ SKOLEN, SÅ VIL DAMEN SITTE PÅ ET HJEM OG IKKE VIL NOK IKKE KJENNE MEG NÅR JEG KOMMER INN TIL HUN; MEN JEG VET AT HUN VIL SMILE, FOR DET VIL VÆRE HJERTET SOM SMILER <3

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN HAR EN SYKDOM SOM SPISER OPP MINNENE OG HUSKEN HENNES, OG JA EN DEL AV PERSONLIGHETEN HENNES OGSÅ!

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER;HUN TROR AT HUN DELER LEILIGHET MED FLERE MENNESKER SOM SOVER DER, MEN HUN BOR I ET EGET HUS PÅ 43 ENDE ÅRET, HELT ALENE HVER DAG....MEN SMILER - JO DET GJØR HUN!

HUSK KJÆRE FRØKEN SNERP: DET ER IKKE ALLE SYKDOMMER SOM SYNTES UTENPÅ!

 

 

 

 

Kos kveld med kos besøk og den mellomste hjem

Ja...at jeg ikke har knekk i knærne og snøvler nå det skjønner ikke jeg!

Ok da... mulig jeg ser litt brukt ut, men til å være sent i seng og våken like før klokken 05.00; så syntes jeg at jeg har klart meg bra jeg!

Jeg rakk å sjaine litt hjemme, handle med mor og hente datter på toget som kom fra sjølvaste Hellas; sikkert drittkjedelig og varmt der nå! (misunnelig).

I mellomtiden som jeg ventet på en kollega og datteren som skulle komme å se på og leke med Carmen, så fikk jeg børstet hun litt og jeg prøvde meg på å ta på en av spennene vi fikk i sekken hennes ved overtakelse. Om det hadde vært konkurranse i å få ut spenne av håret så ville vi snakket om sekunder! Men jeg måtte bare prøve lissom. Nydelige babyen til mamsen <3

Det var riktig hyggelig med besøk i kveld og to jenter som "fant" hverandre etter en liten stund, det er også veldig kos! Litt snop på bordet og en god kopp kaffe passet utmerket i kveld! Syden datteren hadde med seg gaver hjem, slik at vi følte litt julestemning - er så glad jeg har flinke og omtenksomme jenter, og gavmilde selvfølgelig <3

Jeg har også begynt å skrive en tale til ei venninne som feirer femtiårsdag på lørdagen, jeg gleder meg til denne kvelden, jeg skal være noenlunde bekymringsløs og le og nyte stunden!

Jeg har også hatt en fin fin uke på jobben, og føler at dette går veien i sammen herlige og flinke kollegaer. Jeg gleder meg til et barnehageårs forskning, læring og spenning sammen med de herligste barna!

I morgen er det atter Fredagen og da skal jeg ikke gjøre noe spesielt eller gå ut døra foruten å lufte hunden! Ok... dersom Mel Gibson slår på tråden eller sender snæpp på at han venter på meg med en god middag, så skal jeg faktisk vurdere det!

Egentlig hadde jeg klart fjellet denne helgen også, min kollegavenn skal opp også, men jeg verken kan eller har lyst å gå glipp av dobbelt femtiårslag lørdagen.

Jeg håper av hele mitt hjerte at du har hatt en fin uke og at du pleier deg selv i helgen!

Klemmer fra hun som har følelsene litt utenpå huden om dagen <3

 

 

NÅR #ALZHEIMERS BLIR LIMET I FAMILIEN - #Alkoholisme...

KLOKKEN HAR AKKURAT BIKKET 05.00 ?.Takk skal du ha lissom!

Kroppen begynner våkne, stiv nakke og vond arm føles godt; men det er hjernen som er synderen for at jeg blir snytt for to timers søvn.

Jeg ser telefonen blinker og at det er blitt skrevet i familieschatten vi tre jentene har i sammen. Ei i Hellas og snart hjemme og ei (tydelig) gla `full student har hatt en dialog ila natten. Temaet i chatten er Mimmi, eller som de sier; hun som en gang var Mimmi - for det er slik nå at de  føler de har mistet Mimmi`n sin.

Jeg tenker her i mitt stille sinn jeg hvor jeg sitter med kaffekoppen i halvmørket; kan det sammenlignes bittelitt med alkoholisme? Du har en nær person levende i livet ditt, men grunnet det tredje/noe annet, så blir personen en annen? Og med alkohol så blir du en annen utgave av deg selv, og dette også med Alzheimers - det er personen din fra topp til tå - men i en annen utgave enn den personen som la deg ved sitt bryst når du nyfødt trengte din første omsorg og kjærlighet i livet?

Med alkohol så kan en gjerne bli glad, trist litt høy på en måte, utagerende, uten hemninger og lever sitt liv litt på sidelinjen av seg selv? Og ikke minst; alkoholismen gjør slik at en faktisk mister seg selv mer og mer over tid. Slik kan det også oppfattes med Alzheimers; gladhøy til tider, noe depressiv (vi har nok ikke opplevd det verste ennå), ingen sperrer eller hemninger når en møter andre folk i byen osv., meninger kan komme ut i ord uten at de er slipte eller parfymert på forhånd. Frustrasjon og dekkhistorier som høyeste forsvarsvåpen mot sitt eget selv. Forskjellen er at en med Alzheimer ikke lyver for å lyve; personen pynter på og dekker over for å skåne seg selv uten at de mener noe vondt med det; det er rett og slett sykdommen deres.

Livsverdier blir bryti ned, og de lever et fantasiliv du som nær pårørende ikke klarer å henge med i; men joda siden du er glad i personen så prøver du så godt du kan å "spiller" med til tider, men hjertet ditt gråter i ettertid. Hjertet ditt gråter av smerte for det er denne voksenpersonen som har formet det meste av ditt eget "jeg", personen som har sørget for at du er der du er i dag! Hjertet ditt gråter for du vet at du må slippe hånden til en person du elsker og som er en del av deg.

Med alkohol og Alzheimers, så er det de to Aène som nå har overtatt din nærmeste livsledsager de "eier" mennesket som du tidligere kunne ringe/reise til når du opplevde glede og ville dele fine ting med, de du ønsket få råd av, de du kunne gråte hos og være den sårbare jenta til mamma - hvem faen skal ta vare på den sårbare jenta som kjemper og kjemper nå? Ja, som kjemper mot noe som en garantert vil tape mot! Jenta som kom til mor for å få oppskrift på hønsefrikasse eller mormors krumkaker?

En liten forskjell på Alkoholisme og Alzheimers (som jeg opplever den), kan være at personen med alkohol faktisk husker! Din person med Alzheimer husker ikke at dere har vært en gla familie med Gelekake på senga når det var morsdag og farsdag, husker ikke at hun med faren din brukte kjærligheten sin til å bygge et hjem og skape to barn....husker ikke din første skoledag eller den dagen du lå så stolt på sykehuset med deres førstefødte...

Alt har blitt så jævla verdiløst!

Personen som en gang hjalp deg til å skape ditt eget hjem; dem må du skape et hjem til på et hjem eller i en omsorgsbolig - du vil ikke klare å tilbakebetale hva de har gitt deg - du er dømt til å være eller føle at du er den som ikke strekker til.....

Din mor eller far har alltid backet deg opp med ting du kan og er flink til, fått deg til å gå videre i livet med en god dose selvtillit. Som pårørende blir du personen som må konfrontere alle "feilene og uhellene" du blir den som må drepe selvtillit for å kunne hjelpe personen videre til et IKKE liv, men samtidig for å skåne dem og ta vare på deres vell og ve`<3

Jeg skal være så ærlig og menneskelig å si at nå om dagen savner jeg fryktelig de to sterke armene rundt meg som jeg trodde skulle være min makker og min bauta i livet, han jeg skulle bli gammel med; men jeg mista vist ham også <3

Jeg snur meg mot vinduet og lar morgensolen treffe mitt hjerte, for det trenger jeg! Jeg har tre unike jenter og en mor som faktisk trenger at dette hjertet fungerer og gjør "jobben" sin; og den jobben er å gi kjærlighet som skal vare livet ut om det ender på den ene eller andre måten <3

 

 

 

NÅR BARNET DITT MÅ PANTE ØLBOXER!

#Alzheimeren har gjort beslag på meg et par dager nå, og i dag ble en tøff, utslagsgivende og energitappende dag.

 

Jeg velger å legge ved et bilde som viser meg som #venninne og gla jente, dette på grunnlag av at det er hun på bildet (venstre), er den #Marianne jeg er; og den Marianne jeg er må passe på å ta vare på om dagen og en god stund fremover.

Bildet sier ingenting om hjertet mitt, eller hjernen som jobber på spreng; eller at jeg i natt klokken 4 våknet med migrene og stiv nakke og måtte dusje og prøve sove litt til før klokken skulle ringe klokken 6!

Bildet viser ei g#lad og takknemlig jente med trygge fine venninner, jenter som får meg til å huske den gode ungdoms- og etableringstiden av mitt familieliv og min fremtid. Venner som er verdt å ta vare på, og som en vet er der. Jeg er så heldig at jeg har flere slike "kløvere" med gode venninner, og jeg har prøvd i det siste å ha noen små #sammenkomster, men mangler ennå noen jeg ikke har fått bedt til meg.

Gla`fisen på bildet er også ei #Alzheimerdatter, som stadig er bekymret og alltid skvetter når moren ringer. I går ringte hun to ganger når jeg var i møte på jobben, ved gang nummer to; valgt jeg gå ut å ringe hun opp. Mor sa hun hadde reist med buss til byen men husket ikke hvorfor, i slike situasjoner skal du være en rolig og behersket datter som finner løsninger. Tilbake på møtet fortalte jeg kort samtalen og at jeg ønsket ta telefonen fra mamma og jeg hadde nok et par tårer i øynene også. Men tenker det er viktig å være åpen om denne sykdommen og at vi må være der for foreldrene våre.

I dag var jeg med mor hos legen, og plutselig så var tunge, tøffe, vonde ting reelt; mor MÅ flytte! Vi har jo ment og prøvd få frem dette; men allikevel så smalt det så jævelig! Samtidig så viser det en lege som spiller på lag og er dyktig i jobben sin!

Mor ønsket så gjerne #kafebesøk etter den kjipe #legetimen, jeg tenkte på vesla som var alene hjemme, men viste også at kaffe, kake og prat måtte jeg ta med mammaen min, ettersom livet hennes nå tar en helomvending.

Samtalen i etterkant krever omhu og tapper deg for energi; jeg skal la samtalen være mamma og min sin; men tro meg...det å sitte å planlegge og prate om en trygg fremtid som vi begge vet vil ende med at vi stort sett vil "miste" hverandre fysisk; ja det er noe jævla dritt!

Det som er en mager trøst, er at det blir jeg og ikke mor som vil kjenne mest på sorgen når vi skal etter hvert tømme et hjem med 45 års familieliv. Som hun selv sier; så husker hun ikke; så det blir jeg som kommer til å sitte å gråte med en gjenstand eller bilder som vil vekker #minner over svunnen familie <3

Dagen i dag ble lang, og jeg er glad vesla hadde venninner på besøk og eksen nede i gaten. I kveld når vi spiste sen middag så spurte Vesla om vi drakk mye øl hjemme? Du vet jo selv hvor mye øl vi drikker her i huset svarte jeg og sa: du så jo på fjellet i helgen - jeg orket ikke en flaske en gang! Vesla var enig i det og sa at de hadde funnet en søppelsekk ute i boden med MASSE ølflasker! Jeg forklarte lett at det var etter sommerfesten for jobben til mamma.

Det mangler ikke på mat, frukt og kos her i huset når jeg er på jobb, derfor hyggelig at hun og venninnen hadde spist pannekaker og kosa seg her hjemme. DET JEG DERIMOT IKKE SKJØNTE FØR VED MIDNATT NÅR JEG RINGTE MED STORESØSTRA; VAR AT JENTENE HADDE PANTET EN HEL SEKK MED ØLBOKSER FOR Å KJØPE spray KREM TIL #PANNEKAKENE!

Ja ja det er vel på tide å introdusere Vesla for den lille reserveboksen mor har med småpenger et lurt sted på kjøkkenet! Da vil hun i alle fall slippe å pante ølbokser for å få seg "mat" He He - det er mamma pedagogen sin det! Blir jo litt som med Skomakersønnen som ikke hadde sko! Det skal sies at de ølboksene var en sekk etter en jobb-fest hvor jeg var i ryddekomiteen :).

 

Vi er bare mennesker og vi prøver så godt vi kan, det vet vi selv og de rundt oss - hvorfor ødelegge æren med dårligsamvittighet? Barna er kreative og finner fine løsninger!

Klemmer

 

 

 

HVEM FANT OPP ORDA MAMMA?

KJÆRE VENE TENKTE JEG; SER IKKE VESLA AT JEG ER BLOND?

Bilturen hjem fra Fagerfjell med to flotte, trygge og oppegående 10 åringer fikk meg nesten til å føle meg litt til overs innimellom. Det var dialog på høyt plan! Når jeg ikke kunne svare så svarte jeg litt sånn: mamma må konsentrere seg om kjøringa nå jenta mi...

Når vi kom ned fra fjellveien så oppdaget vi en helt sykt fin regnbue, så sterke farger har jeg aldri sett! Det var faktisk to regnbuer, og den ene gikk ned i vannet....

 

Selvfølgelig kom det litt for gode spørsmål, om bla hvordan det var å ta på regnbuen? Var den varm? var den våt? fikk vi tatt på den? flytter den seg? er den tåke aktig? Er det en skatt på enden av regnbuen? Nei da ville den vært borte nå!

Vi har hatt en deilig helg på fjellet, og jeg møtte "gamle" venner som jeg trivdes med der oppe og denne helgen kosa vi oss med peiskos, prat, og litt snop. Vi var med barna og bada og tok badstu, bedre kan vi nesten ikke ha det!

Det er noe med en grei samling av voksne foran peisen meds barna leker spioner og gjemsel Rundtom! En egen stemning og harmoni, en egen kose verden som bare er fin og vennlig <3

Vi er jo noe ute også, selv om i går begynte det å regne, men da ble det et kosestopp på kroa. Valpen var best fornøyd med å ligge på et trygt fang med teppe rundt seg - tenke seg til å dra en liten hund ut i regnværet da gitt ugh!

 

Jeg digger at det er ganske mye Ekorn på fjellet, noen av dem er ganske så tamme. Ekorn er nydelig dyr.

Hva gjør det vell med regnvær ute når vi har både basseng og badstua inne! Velvære og sosialt, og ikke minst; de fleste barna her kan svømme bra og er trygge i vannet.

Hjemveien....Du mamma? Hvem oppfant orda? spurte Vesla (i heliske tenkte jeg..)? Men jeg beundrer unga for å klare å tenke slik og det å undre seg over ting, jeg tenker det er drittbra! Men jeg klarer ikke svare på alt!

Når vesla lurte på hvorfor vi hadde ord og hvordan det ville vært uten; ja da svarte venninnen at det ville blitt veldig kjedelig UTEN ord; men hun mente vi kunne vært tankelesere i stedet! Jeg tenkte som en femtiåring; takk Gud for at vi ikke er tanke lesere for hverandre! Da ville det blitt trøbbel og flaue situasjoner!

Blir sliten av fjelluft og mange som gidder leke med meg <3

Jeg ser frem mot en ny uke og jeg er takknemlig for at barna spør og graver, det er slik de lærer av. Håper du har hatt en fin fin helg du også!

Klemmer

 

 

Sofaen er tom, og klærna på gulvet er borte <3

Somme tider så gleder en seg til unga skal flytte ut av huset;

Når de har gjort det så er det litt deilig, men du har like mye omsorg og er like bekymret; og ikke minst; du ser på "vippsen" at du er like glad om ikke mer i barnet ditt selv om det er flyttet ut. Ifølge vippskontoen så er en enda mer glad i barnet sitt faktisk! Takk gud for at det finnes sperrer :)

Men den tiden der er også liksom over..... Nå er det oss tre store jentene samt vesla og lille valpen Carmen. Jentene er mitt hjerte, min hverdag og mine viktigste Støttespillere! Jentene er min latter, glede og irritasjon; men vi spiller på lag og vi tar vare på hverandre.

Joda det er krangling mellom jentene og kjefting/bjeffing fra meg; men allikevel så bærer vi på den samme sorg vedrørende Mimmi og #Mr. Alzheimer, så vi har fine samtaler i sammen og vet akkurat hvordan vi skal kose oss i tøffe tider.

I natt reiste mellomste til Hellas med kjæresten, unner hun denne turen av hele mitt hjerte! Bare litte grann misunnelig. Og hun er "flink" å sender mor fine bilder slik av savnet etter å leve "Mamma Mia" livet glimter til innimellom, bare flytte med sine kjære og leve på en romantisk drøm...Oi der tissa valpen på gulvet - nå er jeg tilbake igjen he he.

I ettermiddag reiste Frøken "Brekk, brukki har brekt" hjem; Herregud - tenk å forlate meg slik etter en så fin uke! Sene middager, glade folk når jeg kommer hjem, latter i sofaen, dype samtaler, fortroelser dog med grenser- vi er lissom ikke venninner, men forholdsvis åpne - vi har den skillen som trenger å være der :) Det skal være et skille mellom mor og døtre og det har med respekt å gjøre tenker jeg!

Vi har vært på kino i sammen, vi har spist ute med Mimmi, vi har vært i byen, vi har sitti på gulvet og lekt med valpen og snakket sammen samtidig og jentene har ledd litt av moren sine dumheter osv. -  men det beste av alt: Vi har vært en familie i sammen!

Livlige frokostbord

Til og med valpen Carmen savner selskapet, og hun med den brekte tåa som har ligget en del dager på sofaen og trosset smerten og trenet på litt lengere turer med valpen. De to hadde jo hverandre, og litt uforståelig for valpen så er hun borte <3 Carmen er rastløs i kveld, sitter å piper ved sofaen, hun blir ikke løftet opp i et fang fylt av Mac og trådløse duppedingser og heller ingen sure støttestrømper hun kan dra rundt å leke med - nå sitter hun under stolen til mor å piper... Ja det er tomt i heimen nå og vi har litt vondt i hjertene våres <3

I morgen skal vesla, venninne og jeg på fjellet, da skal vi koble av for sykdom med triste opplevelser og hente ny energi i form av fisking, møte fjellvenner, svømmebasseng og mor med et glass bobler, mens barna koser seg med sitt. Det er også et herlig familieliv, vi skal vel ha litt av hvert og kjenne på savn i ny og ne `for å virkelig kunne sette pris på de som ikke svikter en og de en står nærmest.

Ingenting skal få ta fra meg harmonien og lykken jeg har med de fineste jentene mine!

 

 

 

Idag møtte vi Fru Pigalopp!

Det var i alle fall det jeg tenkte i etterkant der jeg satt i Cæbben med håret flagrende!

Relatert bilde(google.no).

Men når jeg kom hjem å så bildet over her, så virker Fru Pigalopp så "Go`rund" og varm at jeg ønsket hun lik meg i stedet!

God og varm kan ikke madammen vi møtte i dag, beskyldes å være stakkar; men flott dame...ja det var hun!

Vi hadde vært hos veterinæren med valpen Carmen, vaksinasjon og chip! Det var jo fantastisk at det ble to sprøyter; når vi møtte opp i byen så var det ei som hadde bestilt på feil dyreklinikk! Men vi fikk en ny og positiv opplevelse så dette feilsteget var helt greit :).

Vi gikk ut til bilen og jeg hørte ei dame snakke med datter, jeg kikket opp på gaten, der gikk det ei flott dame med en flott og sjelden hund. Dama med nesa i sky og hunden likeså; jeg tenkte på meg og valpen min; to Rufse Saraer begge to <3

Min datter snudde seg fort bort fra damen, men jeg hadde jo ikke hørt at hun hadde sagt: det der er ikke noe hund! Dette er en hund hadde hun sagt og pekt på sin egen! Jeg hørte bare det siste, og selv om jeg er blond så måtte jeg jo faktisk bekrefte at meteren i høyde hun leide var en hund og veldig elegant og flott, og det sa jeg også til hun :). Hun tjata noe jævlig om min hadde tatt vaksine og det var hun i mot, og dessuten Kongen hadde slik hund som hun, og det var den eldste hunde rasen osv.: Skotsk Hjortehund!

 

Jeg er jo ei litt ny og naiv hundeeier så jeg ønsker jo ta imot råd og tips, råd og bemerkelser hadde denne damen som jeg i ettertid tenker mer som: Tantene:

Bilderesultat for tante grønn(google.no).

 

"Tante Grønn" kunne også fortelle meg hvor mye dumt slike som meg gjorde, og at hun hadde møtt sååå mange hunde eiere (slike som meg). Samtalen ble gudsjelov avbrutt av ei annen dame begynte skryte av hunden hennes ugh!

Min datter var så forbannet på denne damen, og hun lurte på hvorfor i svarte jeg gadd å snakke med hun; det var like før jeg klikket på hun mamma! Ja jeg skjønte det; men som jeg sa til datter, så ødela vi i alle fall ikke selvfølelsen hennes! Hun ønsket å være flott og bedre enn andre, og den følelsen fikk hun lov å gå hjem med også.

Men en ting jeg tror vi har mer av er: kjærlighet og samhold! Vi satt alle tre nå Istad og lekte med valpen og hun ene sa til oss to andre:

Carmen er hjerte våres <3

Drit og dra i snobbete damer, ha troen på deg selv!

 

 

Meg og Julia Roberts lissom

Har du assosiert deg med for eksempel filmstjerner og trodd at om du har samme klær, bil eller veske/gjenstand som dem, så får du et like lykkelig liv?

Jeg gjorde neste det i går! Det er liksom enkelte ting en henger seg opp i på film, og ja; jeg er naiv og romantisk og tror på kjærligheten.

I går sku vi hjelpe mellomste med 1 års presang til kjæresten, så vi gikk inn på en Vic butikk hvor de har både dyre og ikke så dyre klær. Og uheldigvis så var det tilbud og masse salg; noe forbaska skit!

Dere har sett scener på film hvor for eksempel et par har hatt "elskov" og dama kommer ut i stuen etterpå nydusjet, men typen sin store gode dress skjorte, og hun kryper opp i sofaen med en stor og god kaffekopp og kjæresten kysser hun lett på kinnet og gir hun en bekreftelse på at hun er "Alt" for ham! Dere har sett noen av disse scenene?

Når jeg sto inne i butikken i går mens jentene mine jaktet på 1 års gave, så tok jeg meg selv inn i  en slik romantisk film scene - herregud hvor deilig følelse det var!

Der hang den og ventet på meg! En lyse blå stooor og god Gant skjorte til halv pris! Jeg kunne jo bare ikke la være å kjøpe den! Og i tillegg så ville jeg fått lik skjorte som venninna mi også; Julia, ja Julia Roberts! Hun med langt nydelig krøllete hår og jeg med langt pissegult hår, men sjarme og smil og livstro har vi begge, samt lyseblå stor skjorte da :).

Bilderesultat for lyseblå Gant skjorte(google.no).

Det var bare en ting jeg lurte litt på, dette var en herreskjorte, var det veldig forskjell lissom? Jeg tror det er herreskjorte det Julia og vennene hennes i filmverden har også? Jeg snudde meg for å spørre butikkdamen som akkurat hadde stått foran meg og smilt så pent. Du? sa jeg i mens jeg tok i skjorta og målte den, jeg så ikke opp, jeg bare så på skjorta, jeg prata litt høyt pga. en hylle imellom oss :) Du? Er det egentlig noe forskjell på mann og dameskjorte? Tror du; fortsatte jeg - at noen legger merke til knappen bak i halsen? Jeg babla videre og var såå ivrig på å kjøpe skjorta og nippe til champis eller en flott kaffe i den stor skjorta sammen med Jula og filmmennene hennes!

Når jeg endelig løfter hodet så ser jeg rett inn i ansiktet til ei fremmed dame! Hun sto egentlig bare å måpa og kikka på meg! Jeg stønnet høyt og lo litt høyere at jeg trodde hun var butikk damen. Den fremmede damen sa at hun gjerne kunne hjelpe meg med å si meningen sin osv., mens det sto to "rygger" borte i kassen som overhodet ikke snudde seg - eller ikke ville kjenne mammaen sin som alltid klarer å gjøre noe rart!

Skjorta ble i alle fall min! Og jeg stortrives iden, sitter med bena i kryss og leker Julia Roberts på det hvite saueskinnet! Mangler bare min George Clooney, men han er sikkert på en helvetes lang ferie!

 

PS: Det viktigste er jo å trives med seg selv i sin egen lille boble selv om en smule naiv og romantisk!

 

 

En uke på rakettfart mot høsten...

Ja, dere lider kanskje av samme sjuken? : at den siste uken har blåst av gårde i livet deres?

Må jo si at jeg føler meg litt produktiv! :) Rekker så mye på kort tid, mye har skjedd på en uke.

#Spennende opplevelser, nye opplevelser, omsorgsopplevelser, koseopplevelser, savne kjærligheten tanker, fine venner og kollegaer opplevelser, #Mr. Alzheimer opplevelser - ta tak....

Et #nyttbarnehageår startet på mandagen, med nye barn og "nye" kollegaer - jeg bare stor gleder meg til fortsettelsen!

To dager alene hjemme, sjokolade først og middag senere :) Gjøre som jeg vil digger jeg!

Vellykket møte med sykepleier vedrørende mammas sykdom, vi trenger hjelp på veien...

Datter som ringer fra Lillehammer og har knekt lilletåa; hun knakk den tilbake selv (lite lurt) og måtte på sykehus og knekke den opp igjen - Sykemeldt og Hjem til mor å få omsorg på Torsdags opplevelser <3 Laget ##Pai på nattestid. 

Fredagen jobbet jeg seinvakt, vasket litt før jobb, rett hjem, deretter i syttiårslag, og så hjem for å ha supre kollegaer på bobler og snacksemat. Jeg har supre døtre som hjalp og ordnet når mor var på jobben - jeg bare elsker dem for dette! De hadde vasket og dekket bord i mor sin ånd! Jeg rakk å puste å små pusle før de fineste damene kom syklende og gående; klare for en kose kos kveld. Vi hadde #Melba toast som vi smurte rømme på, en skive camembert, en skive strandaskinke og en dæsj pesto på toppen Nyyyydelig! Og en variant med laks og lodderogn på toppen. Jeg serverte hjemmelaget pai og oste fat i tillegg, vi småspiste og koste oss til klokken 3 på natten. Denne kvelden trengte jeg og er veldig takknemlig.

 

Lørdag bar det til dyrlegen med Carmen på 2,5 mnd. PGA hun ble klemt i døren hjemme her, poten var plutselig i døra. Etter bildene og formen, så er inget brukket - men vi var tre store som felte mange tårer og mistet litt hodet innimellom <3

Sliten hos veterinæren <3

På lørdagskvelden så var vi fire blad jenter å spiste ute med mimmi; det skrev jeg litt om i går - men vi hadde en fin og #verdifull kveld.

Søndagens ventefrokost!

Søndagen - ingen must, kjørte den ene snuppa på jobb og hentet hun i ettermiddag, da dro vi ned på bryggen å kjøpte oss is og nøyt mye folk og sommerstemning! Deilig med slike søndager hvor du egentlig ikke gjør noe spesielt; enda så har du ikke rukket å dusje før klokken 24.00 lissom!

 

Ønsker alle en god uke!

 

 

 

NÅR ORD IKKE FÅR ØDELEGGE.....

NÅR DU KOMMER TIL DET PUNKTET HVOR ORD IKKE FÅR SÅRE ELLER ØDELEGGE EN FIN STUND <3

Perfekt #verdifull kveld; #Mamma, meg og to #døtre var på favorittstedet å spiste i kveld, slike stunder er i vår situasjon litt vonde, men veldig verdifulle og masse #hyggelige.

Vi møtte snuppa som hadde jobbet, og kosefaktoren var skrudd opp på høyeste nivået, og vi viste at dette er en av de fine stundene vi kan forvente slik livet har snudd seg mot oss nå. Dette er faktisk stunder som ikke trenger å være mulig neste sommer for eksempel.

Jeg gjorde noe jeg har bestemt meg for å gjøre, etter datter og min mor var på denne restauranten for en ukes tid siden, da hang mamma seg litt opp på en måte. På dette stedet er de personlige og profesjonelle samtidig som den beste maten. Mamma er også der uten oss, men sikkert ikke så mye fremover pga. formen og må ha følge.

Jeg hadde snakket med min onkel/mammas bror om hva jeg ønsket gjøre; jeg fikk en ansatt som kjenner mamma godt og "tar" - forstår hun på den rette måten. Jeg fortalte om mamma sin #Alzheimer sykdom, og at om hun var vanskelig eller glemte betale osv. så var det grunnet sykdommen og at vi i familien viste om dette. Jeg fortalte også at mamma kosa seg masse hos dem, og at det er nesten kun hos dem at hun spiser godt med mat.

Det var så godt i etterkant, kelneren hadde sykdommen i sin familie og var veldig forståelsesfull og sa at han kjente mamma og hun var kjent og at hun/vi var velkomne uansett - han skulle ta vare på hun.

Min avgjørelse var IKKE for å henge ut mamma i bybildet, men for at folk skal ha respekt og se på hun med verdighet. Det følger en del ting med sykdommen som kan få andre til å både kikke, tenke og tro ting som kanskje ikke helt stemmer. Jeg tenker at om det er stressende med mye folk og mamma spør 3 ganger om hun har betalt for eksempel, så er det greit at de vet. Jeg hadde en god følelse og troen på at jeg har gjort noe riktig for mammaen min <3

Mimmi, jeg og to døtre vi lo og snakket om minner og fortid, det som går i nåtiden blir fort glemt; derfor hyggelig å snakke om og le litt av minner vi husker.

Når min mor var på toalettet så spurte mine eldste datter meg; mamma går det bra med deg? Hæ sa jeg hvordan da? Min datter sa: Mimmi husket jo ikke at du var datteren hennes mamma! Har du det vondt nå?  Jeg tror jeg var så i situasjonen at det gikk hjertet forbi, men når min mor hadde spurt hvem som var min mamma så svarte jeg; det er du som er min mamma <3 Noen ganger må en ta slike ting naturlig og med lite oppstyr, slik at hun ikke føler seg ille.

Med Alzheimer én kan ikke lengre ord være det verdifulle, vi må bruke situasjoner; stunden her og nå! Nei hun husket ikke i dialogen at jeg var hennes datter; men hun vet det i hjertet og i form av trygghet og tillit og at vi gjør fine ting i sammen. Kanskje jeg har blitt en så stor betydning i hverdagen hennes og jeg blir hennes selvfølgelige #skygge? <3 

Jeg vet i mitt hjerte at mamma vet jeg er hennes datter; ellers hadde hun ikke ringt meg, eller blitt med på tur/opplevelser med meg. Hun er trygg med oss girlsa <3

 

I kveld var "her og nå#, viktigere enn ord som kunne såre meg som et barn, og slik mer nok fremtiden mer og mer også.

Ta vare på dine og sove godt min venn!

 

 

Klart vi skal ta vare på Foreldrene våre! (til en viss grad...) #Alzheimers

Når du vet at du vil få ditt verste halvår/år...Da brettes ermene opp!

En gang gal - alltid gal!

 

En har forså vidt to valg; gå til grunne i sorg og utmattelse eller brette opp erma og gå i "krigen". Men er ikke det litt vanskelig da når du vet at du vil tape "krigen/kampen", jo vist pokker er det vanskelig; men når det er snakk om menneskeverd - ja da går du i kampen med hevet hake eller mange dobbelthaker slik som meg!

Jeg mener ikke å gå til krig med kommune og helse personell, men nå må vi virkelig begynne å samarbeide. Jeg vet dette blir mitt tøffeste år/halvår, en må begynne å kreve og det er jeg jækla dårlig på! Det er hakket bedre å kreve på vegne av mor med #Alzheimers enn om det skulle vært direkte for meg selv, bitteliten trøst.

Denne Mr. Alzheimer har tatt en større del i hverdagen, hadde jeg kunnet velge så ville jeg foretrukket ham jeg var samboer med. Men vi har jo skjønt at vi har jo pokkers inget valg!

En ting er at jeg står i det å være der for mamma, trygge hun og hente hun her og der, komme opp til hun, handle osv. men det er enkelte ting til og med jeg som #datter ikke vil klare uansett hvor mye jeg ønsker.

Det er ikke alt som trengs å realisere når vi har kommet så langt som nå, men det er vanskelig for meg da jeg skal være med å løse problemer som ikke finnes om dere skjønner. De siste dagene har jeg blitt ringt etter for å komme til hun å sortere og merke nøkler i leiligheten hennes. Jeg drar opp og vi tar i nøkler, prøver nøkler og jeg gjør alt jeg kan for å trygge og bekrefte. Det virker som hun tror hun bor på et hjem eller kollektiv, da hun sier det er mange flere i huset og at hun ønsker har rommet sitt alene. Og det har jeg all forståelse for! Jeg sier at om det er noen her som ikke kan ta en kaffe med hun i stua, så har de inget på soverommet å gjøre, en må være litt ironisk og humoristisk innimellom.

Det som også er vanskelig, er at du vet ikke helt hvordan, hva og hvor en skal få hjelp og tips, hva en kan søke om osv. Jeg vet jo at om det skjer mamma noe så vil jeg bebreide meg selv fryktelig <3

Mitt poeng er at det er mye vi pårørende kan gjøre og bidra med, men når min mor begynner å bli #utrygg, #stresset  og #redd....Ja da må jeg ha hjelp <3

Jeg syntes dette er viktig å skrive om og ikke minst belyse og lufte tanker, slik at vi kan skape en viss åpenhet rundt denne sykdommen og hvordan det er å #praktisere som alene pårørende. Viktig at sykdommen #forgriper seg individuelt.

 

Jeg ønsker dere alle en bekymringsløs og fin natt!

 

En dag hvor hjertet har #spalta følelser -#Mamma Mia

Den ene delen av hjertet dit er hoppende glad og den andre delen gråter <3

Bilderesultat for hjerte black and red Bilderesultat for hjerte black and red(google.no).

 

Begge bildene ovenfor kan egentlig assosieres med mine følelser i ettermiddag/kveld <3

Jeg er så utrolig glad og takknemlig for en grundig bra dag med #jentene mine - 3 flotte jenter som fyller mitt hjerte med #kjærlighet <3 og til tider irritasjon, oppgitthet, frustrasjon, men mest glede <3

Fire gromjenter har akkurat kommet hjem fra kino #Mamma Mia - det er faktisk første gang vi fire er sammen på kino!  Vi dro ned taket på bilen, og kjørte Kabriolet hjem og musikken på full guffe og var glade og hadde det gøy! Men inne i #hjertene våre så bærer vi på en #sorg;

Jentene lo og småkjeftet på mor si (meg) og sa at: herregud mamma du går i hvit kjole uten noe under og du kunne i allefall hatt hvit #truse på deg!

Mitt tilsvar var konsist;

"Dere skal være glade for at jeg faktisk har på meg truse! Etter den telefonen jeg fikk når jeg hadde tatt tre gafler av lørdagsmaten som studendatteren hadde laget! Og her var det snakk om å redde kino daten vår om vi har gledet oss til i flere dager!

En liten halvtime før denne telefonen hadde jeg ligget på sofaen i stua og erklært ovenfor jentene mine at nå - ja nå var jeg lykkelig når alle fire var samlet og jeg kunne nyte at de laget mat og dekket på til lørdagsmat. Jeg var oppriktig glad i livet der jeg lå og hadde mine beste rundt meg i samme rom!

Bilderesultat for mamma mia 2(google.no).

Sorgen er at vi #mister mamma og Mimmi mer og mer, eller snart er det ikke mer og mer... Dagen startet med at jeg måtte hente hun på et busstopp, så hun spiste lunch hjemme sammen med oss. Det var hyggelig å ha mamma her på mat og hygge rundt et bort; da har jeg lissom #mammaen min i noen minutter. Men det som bryter idyllen er de vanskelige spørsmålene og når hun prøver å memorere livet sitt, eller spørsmålene er jo ikke vanskelige men vanskelige å svare på - dette grunnet at vi er redd for å såre og vi blir satt ut og lei oss samtidig.

I dag var det MYE som ikke stemte og du skjønner at en person som har #Alzheimers jobber noe iherdig hele tiden, hjertet ditt gråter samtidig som du skal hjelpe personen å beholde verdighet og ikke minst livsgnisten.

Det som helt ærlig er vanskelig er at du som datter/sønn; befinner deg i en forbaska vanskelig posisjon; du skal ha kosedag med jentene dine, samtidig som du har ansvar og omsorg for din mor - din eneste og nærmeste familieperson foruten barna dine. Jeg har lenge sagt at det viktigste for meg er mamma i denne perioden som jeg ennå har hun noe. Men jeg ser at det blir ikke helt riktig, og ikveld holdt jeg faktisk på å prioritere feil; jeg holdt på å skippe kinodaten med de vakre jentene mine.

Bilderesultat for mor og barn(google.no).

Vi er på den tredje gaffelen med Pasta Carbonara som datter hadde laget, telefonen ringer og min mor er lei seg og nesten hysterisk. Alarmen i huset pep i bakgrunnen og hun var så fortvilt og lei seg, samtidig som hun ikke vil forstyrre meg. Vekteren var på vei og jeg måtte komme å hjelpe hun. Midt i kaoset hvor vi ikke fant selve instillingsknappen, så ringte vekkerklokken til mor - akkurat som vi trengte en alarm til lissom!

Men nå har vi kommet dit at mor tror hun deler hus med flere og hun har begynt å låse diverse dører inne, også soverommsdøren sin! Ut ifra hennes ståsted så skjønner jeg selvfølgelig at hun låser, men hennes virkelighetsoppfatning stemmer ikke. Jeg fant en annen nøkkel og fikk låst opp, og alt ordnet seg til slutt og klokken og minuttene før kinodaten tikket tikket veldig fort!

Jeg satte meg selvfølgelig ned sammen med mor og snakket, den samtalen vi hadde i dag - ja den tror jeg vi ikke har hatt på femti år - dvs. aldri. Jeg slet så veldig med meg selv i forhold til å ta en avgjørelse, dette grunnet mye i at vi snakket så godt sammen. Det var med grunn at jeg kjente smerte, for hun sa også selv hva hun ikke huset - hun husket ikke at hun, pappa, meg og bror bodde sammen som familie. Fytti granskogen dette gjorde vondt, samtidig som jeg skulle være rolig og holde dialog med mor. Jeg viste at jeg også hadde noen skuffet jenter hjemme pga. kinoen....

Bilderesultat for tohundrelappen

Vi fikk penger til snop og kos og det ble heseblesende ned på kino, og det angrer jeg ikke på! Vi kosa oss, lo og trøkte popcorn og Toffin i trynet! Denne stunden i sammen var gull verdt, jeg var lykkelig og vet jeg er heldig som kan ha det slik med jentene mine; selv om de var flau over at moren gikk uanstendig kledd He He.

Jeg har ingen trøst eller fasit til dere, men jeg  vet at #feil må begås for å finne en løsning! Og det er fryktelig vanskelig å være lykkelig samtidig som du kjenner på sorgen ved å miste noen som har vært din omsorgsperson. Men vi skal være lykkelige, vi skal pleie kjærligheten til barna våre og de som er i hverdagen vår, det er jo hverdagene og lykken vi lever for!

Men det jeg vet med sikkerhet er at i den Kabrioleten som kjørte hjem fra kinoen, med glade jenter og glad mamma med musikk på full guffe, den manglet en viktig og kjær person i  bilen - Jeg ville så gjerne vært slik glad sammen med mammaen min <3 Allsang og den lille lykkelige familien vår - Jeg skal ikke si at vi har hatt våre stunder men....realitet gå din vei!

Bilderesultat for kjærlighet(google.no).

 

# Kultur - vakre landet mitt

En starter selvfølgelig med å velge en av ukens varmeste dager, når familien har bestemt seg for å ha en kulturell dag ila uken!

Uvdal Stavkirke

 

En uke på fjellet gikk veldig fort, jeg tenkte at hmmm dette kan bli en lang uke; men nei jeg skulle gjerne blitt helgen over!

Det er noe med opplevelser i ferien også, og forså vidt så har vi jo hatt et også. En uke på vakre Korsika i slutten av Juni (lurt i forhold til pris å reise da), Badeland i Bø en dag, og Lillehammer med Hunderfossen og til sist en uke på fjellet.

Vi satte oss ned og googlet og fant denne linken;  

http://www.nore-og-uvdal.kommune.no/nyheter/2018/juli/sommer

Bygdetunet i Uvdal ble våres valg, og siden vi var på fjellet så ble det ca. 1,5 time snaut å kjøre. Dette ble en vakker, kulturell og superdag - varm også. Det var spennene å se alle de gamle husene og kirken og ble tatt tilbake i tid. Vesla syntes også dette var spennende og fant seg faktisk et sommerhus på tunet der :). Det er så vakkert å kjøre og bare sitte å drømme seg bort, og en ser at folk nyter været og naturen, ser veldig idyllisk ut å padle i vakre omgivelser - ser for meg at en får orden på tankene sine i slike omgivelser. Jeg har faktisk vurdert å kjøpe meg kano, men har ikke bil som passer.

 

I Uvdal stavkirke så hadde familiene faktisk benker med familienavn på, det ble jeg litt imponert over!

 

 

Utrolig vakre farger og flotte malerier inne i kirken.

 

 

Mye historie og forklaringer måtte til, for eksempel at det ble brukt vannkraft.

 

 

Vesla ble ganske så imponert over sengeklærne som lå så pent i skapet, slik er det IKKE hjemme :).

 

Familiene som fløt tømmer, hadde hvert sitt merke som de merket tømmeret med, veldig praktisk! Også bilde av Merkeøksen!

Ble litt sliten av å løpe opp og ned på tuna, samt Carmen fikk ikke løpe fritt inne i boligene heller.  

Det kostet kr 70,- pr. voksen å komme inn og gratis for barn! Det var også egne aktiviteter for barn der, og slikt vinner enn alltid på!

 

En innholdsrik og flott spennende dag ble dette! Vi kjøpte vaffel og nydelig lokal lefse, sjarm og idyll på høyt plan!

Takk for en super familiedag Uvdal <3

Bilferie i Norge anbefales på det sterkeste!

Ønsker dere alle en super lørdag!

klem

 

Når du endelig får #bæsje i fred

Når du har kommet så langt i #mamma-tilværelsen at du kan sitte på #do alene - hva gjør en da?

 

Jo da kjøper vi oss selvsagt en valp! (litt ironi)

Det var veldig greit å gjøre dette impulsive stuntet i forbindelse med ferien, må jo si at drømmen har vært tilstede i mange år!

Men det å realisere en drøm er noe annet, men når du har noen ungdommer i hus og vesla på ti år - så fikk jeg god drahjelp! Det var som en samboer her oppe på #fjellet sa her om dagen; du drar ikke av gårde for å SE på hund - det blir for å kjøpe He He og ja dette stemte jo!

 

 

Barna blir store og selvstendige, og du får flere og flere "alenestunder" på do! Du kjenner til den eller? Den forbaskede krafsinga på dør-håndtaket, enda de kjenner at døra er låst; så spør barna i det de trykker ned håndtaket en gang til; Mamma? Er du der #mamma?

Hundens tanker: Ble det for tidlig med klokken 5.30? Jeg ville jo bare ha gøy <3

 

Om du ikke har låst døra, så kommer barna gjerne brasende inn mens du sitter å konsentrerer om hva som i utgangspunktet skal ut av den spesifikke åpningen.... De er så ivrige på hva de skal si at de babler i vei og PLUTSELIG stopper de opp og sier: Æsj fy flate som det lukter her!? Og så går de, uten at du har fått med deg poenget deres! Og uten å lukke den forbanna do-døra!?

Der sitter du med buksa på knærne og en kabel som har stoppet opp halvveis i analåpningen PGA at din do-stund ble en sosial affære og endte med at du ble nedverdiget og forstyrret i et av dine mest personlige intimitets øyeblikk og da med kabelen på halvtolv lissom!

Hva er det med oss damer? Når vi begynner å bli litt "friere" fra #barna våre, og kjenner litt på alenetid og at unga fikser seg selv og at de også har skjønt at det å sitte alene på do med mobilen faktisk er verdifull tid; nå er det mamma som maser på dem PGA de okkuperer doen i en halvtime!

Vi #damerivårbeste alder må kanskje ha noe å henge fingra i?

Vi damerivårbeste alder må kanskje ha noen som er avhengig av oss?

Vi damerivårbeste alder må kanskje ha noen som vi kan gi omsorg og som "henger" i skjørtene våre?

Som dame i min beste alder, så har jeg skjønt at det er jo meg det er noe "galt" med!

Jeg er avslappet og lite hysterisk av meg; men når det gjelder min "nye baby Carmen" - kjære himmel hvor beskyttende og hvor redd jeg er for at det skal skje lille Carmen jenta mi noe.

Hun er rolig og fin, nå som jeg skriver, ligger hun ved bena mine, med hodet oppå tærna mine. Hun går etter oss ute og kommer faktisk. Og skal jeg på do så står hun å piper pga. vanskelig for hun å komme opp dørkarmen. Så nå er det ikke barna, nå er det hunden. Forleden dag jeg dusjet, så dukket det også opp en snute innunder dusjforhenget, en smelter jo bare helt!

Men så er det noe med det da, at om hunden er med på do, så ser du hun og har kontroll - det har du IKKE om hun er i stua når du dusjer eller er på do - fantasien er ganske så stor!

Jeg får overleve selskap på do noen år til, jeg har fått meg en venn for livet; selskap i stunder hvor ting kan føles bæsj og ikke minst; jeg kommer meg ut å bruker kroppen min litt! Hun røsker i alle fall ikke i dørhåndtaket eller hun rynker heller ikke på nesa av bæsjelukt på badet!

 

Jeg ønsker dere en super fredagskveld <3

 

 

Familien Koserud

Time for time uten bestemte planer - den beste dagen!

Dagene hvor frokost blir lunch, og valpeluftingen blir sosial og hyggelig prat med andre beboere. Når jeg ble alene så tok jeg også en viktig telefon; til mammaen min - og ingen kunne forstyrre meg. Det er ikke veldig oppløftende å ringe til hun, men hun er blid og ved godt mot, selv om vi ikke er helt på samme perspektiv.

Vesla hadde ikke lyst på brødskiver til frokost (brunch), så da måtte mor mekke noe som fristet.

Det er så sabla godt men de få dagene som bare suller i vei, da er jo da en nyter mest og best, eller hva?

Jeg gredde luggen og fikk klina på litt make up, og lokket med meg; Vesla og Hilde (arbeidskollega) - på en #Kanelsnurrings tur bort til Blåberg! Der kosa vi oss og satt ute og bare nøyt livet, mens vi viste at enkelte mannfolk jobbet med å få bassenget i orden!

 

Folka våre satt ute på fellesverandaen når vi kom tilbake, sosialt lag i fin ettermiddagssol. Her satt ei voksen som drev med #Yoga; både hun og vesla fikk "blod på tann" når velsa starta på turninga si. De satte seg i stillinger slik at det verket i ledda til oss andre som så på - men at vi ble imponert...ja gjett om!

Det ble en lang og deilig tur ned i #bassenget denne kvelden, Carmen likte seg best i sofagruppa og sov imens vi to voksne satt og pratet lenge - for meg var dette en fin fin stund. Det ble vell noen tårer under praten også siden vi snakket om mammas sykdom, jeg føler dette er en situasjon både mamma og jeg ikke er fortjent; men livet er brutalt og denne sykdommen er lang lidende og jævlig!

 

Denne dagen var nok et eksempel på at vi skal være #takknemlige for hva og de menneskene vi har rundt oss i livet våres; vi kan virkelig "leke" livets lek på det beste bare vi er sorterer litt hva vi ønsker bruke energi på!

Skru på sjarmen og trykk på "Leve Livet" knappen og lag deg en super dag!

 

 

 

KJÆRE MANNEN

HVORDAN SA DU NATTA TIL DIN KJÆRE I GÅRKVELD?

Bilderesultat for mann med ryggen mot dama i senga(Google.no)

 

Med status som singel så kan jeg ta opp dette temaet uten å tråkke noen nære på samvittigheten, men innlegget er skrevet basert på noe som mange forhold sliter med til tider. Vi jenter snakker sammen og er forholdsvis åpne i stort sett alle sosiale forum vi er i.

Det som ofte kan komme frem dersom gutta er litt intime i praten, er at de får for lite sex!? Arrester meg gjerne om jeg tar feil. Men vi er to forskjellige kjønn og har ulike behov, det tror jeg de fleste er enige i.

Damer har behov for anerkjennelse, om dette er ved små lette berøringer eller en får høre et par fine ord ila dagen. Det er viktig for damer å vite at du er stolt av dama di og at hun vet at du bryr deg om hun; så veldig mye mer skal det ikke til for å få et godt eller litt hyppigere sexliv. Lidenskap er stikkordet.

Så derfor tilbake til overskriften; hvordan sa du natta til din kjære som du la deg med i går?

* Sa du god natt og strøyk på hun?

* Bøyde du deg mot hun og takket for en fin dag og et lett kyss på kinnet?

* La du deg nær hun og bare holdt rundt hun å sa at du er glad i hun?

* Pjusket du hun på ryggen og sa at du har en fin for eksempel ferie sammen med hun? Jeg regner med du har rene klær  og rent hus og mat på bordet selv om hun også har ferie? Fikk kanskje litt pjusking tilbake?

* Lot du hun sovne med visshet om at hun er trygg og at du er glad i hun?

 

La du deg godt bort på din side av sengen, slik at faren for å møte hud og kroppsdeler var safet. Du tok frem den tunge pusten som er vorspielet på snorkingen din, slik at du skulle slippe noen dype samtaler eller "mas"? Du snudde deg med ræva imot og bretta dyna godt opp over ansiktet, uten å si god natt jenta mi eller god natt kjære? Eller noe så enkelt som; sove godt?

Etter en fin arbeidsdag eller feriedag i sammen, så la du deg uten å si et jævla ord? Du snudde kanskje ryggtavla i mot ansiktet hennes også og rompa godt ut i sengen? Er du så jævla stolt av ryggtavla di? Vet du om mange damer som blir "horny" på en ryggtavle? Lot du hun som er blid og glad i deg hele dagen, ta natta og ligge alene i stummende mørket uten at du ofret hun en klem eller noen ord? Hvilken anerkjennelse og grad av betydning tror du hun følte der hun lå ved siden av mannen hun bor med eller er gift med? Tror du hun kjenner på ensomheten der hun alene ligger og hører på den tunge innsovningspusten din?

Er akkurat du typen med røva ut, ryggtavla imot og tung pust mot jenta som er glad i deg?

Er du typen med ryggtavla som våkner opplagt, blid og med følelse av at du betyr noe for hun du deler seng med hver dag?

Er du typen med ryggtavla som kan våkne småkåt og ønsker morgen sex, og vekker dama di som kunne sovet lengre pga. barna i huset er i feriemodus?

OM du er typen som aldri kjærtegner i hverdagen, ikke sier natta og snur deg med  verdens mest sexy ryggtavle og ræva ut mot dama di...? Ja om du er ham; kan du fortelle meg og en del tusen andre damer hvorfra dama/kona di skal få lidenskap og lyst til sex med deg?

Moralen i dette innlegget kan være at vi skal bli flinkere til å ta vare på hverandre? At vi kan gi hverandre litt spenning og kjærtegn i hverdagen? At vi alltid legger oss med å si natta og ord eller kroppsspråk på at vi er bryr oss om hverandre? At vi hver og en sovner med en visshet om at vi er betydningsfulle for personen vi legger oss med og starter dagen med?

Kan dette føre til mer lidenskap som igjen kan føre til oftere eller finere sex?

Jeg (og en del andre damer); vi bare lurer? :)

klemmer fra Dr. Ruth

Bilderesultat for mann med ryggen mot dama i senga(google.no).

 

 

 

Du kan være veldig venn med eksen...Når;

Når du selv har sluttet å håpe på fremtiden i sammen igjen!

 

Når du selv har fått sorgen over på andre siden av dalen.

Når du selv har bælja som et barn over et tapt forhold.

Når du selv har kommet over følelsen av å være en taper for tapt kjærlighet og familieliv.

Når du selv har klart å bruke sorgen til å finne livsverdier du er avhengig av for å kunne gi og føle kjærlighet.

Når du selv har fått bukt med den snikende bitterheten som begynte bygge seg opp og bli din største fiende.

Når du selv har innsett at den andre aldri ville deg noe vondt, tross smerten.

Når du selv har innsett at den andre ønsket deg mer en personen selv maktet å gi.

Da senker du skuldrene

Da lar du realiteten komme til syne.

Da lar du ditt indre bygge opp et behov  og verdier for kjærlighet du må ha for å fungere best.

Da lar du egoet ditt teste ut og kjenne på at du vil ikke få tilbake hva du alltid gir - det svir som faen - men gir en Annen...

Du tør å lokke frem små verdifulle situasjoner for ditt hjerte, men du blir alene om dem...

Du skjønner at dere ikke klarer å gi hverandre det samme - men etter fase 1 - så takler du hva du fremprovoserer, du takler med noe smerte men uten å knekke.

Da klarer du å ta vare på vennskapet

Da klarer du å være og gi trivsel

Da klarer du å la være å håbe?!

Da klarer du å utsette deg selv for tester hvor du vet du taper, men nyttemat for fremtiden.

Du har trygghet i vennskapet til å stå oppreist, selv skuffet

Du vet at han er glad i deg og ønsker deg alt godt...

Du vet at dere har minner og opplevelser som er kun for dere to...

Du vet at du må la ham gå; og ei annen ham en gang i fremtiden få...

Da vil du finne ham som vil kalle deg pus

Du vil du finne ham som tørker dine tårer

Da vil du finne ham som er deg ydmyk.

Du vil du finne ham som han elsker deg uansett

Da vil du finne ham som er din ryggrad og bauta

Da vil du finne ham som du bygger grunnmuren med

Da vil du finne ham som rekker deg en hånd når du ligger nede

Da vil du finne ham som tør å bli såret for deres kjærlighet....

 

Du ligger å hører på pusten du har hørt i mange mange år, og vet at det er ikke denne pusten som skal bli din fremtid, men av respekt og at du er unikt glad i personen så ønsker du vennskapet fremfor et forhold hvor den ene kanskje ikke er tilpass <3

 

Jeg kaller dette å elske <3

 

Du vil du også kunne sette pris på hva du og eksen har hatt, og ikke skitne det til og drepe det med smerte <3

 

Ps: jeg sier ikke at dette har vært lett,  det tror jeg heller ikke det skal være! ¨Må bare si at jeg angrer no`jævlig på at jeg ikke kysset den Frosken som satt foran meg på gåturen her om dagen!

Fin Feriedag

Når en har så god tid at en ikke har tid til ¨å skrive innlegg - ja da er det virkelig ferie!

 

Uvant men godt og viktig også! Jeg vet at tanken slo meg litt at kanskje kvelden ble lang, men plutselig satt jeg med et glass Prosecco i hånden og klokken nærmer seg 24.00.

En hund etter Prosecco...Nei Carma fikk ikke smake!

 

Startet dagen med litt telefoner og styr vedrørende Cæbben som hadde vært litt kranglete i går når ungdommen hadde "lånt" den, det blir nok ikke kr 625,- neste gang den må inn - men den gang da og hver gang Når; sier jeg bare :). Bekymringer dytter vi lett foran oss, nå er jeg på fjellet og nå har jeg ferie!

Hva man ikke har på fjellet? Egen "sydenstrand", her kosa vi oss i en del timer, og til tider ganske mange fine mennesker - alle hilste på hverandre og småpratet litt, slikt liker jeg!

 Jeg lærte vesla noen små-Trix! Sæærlig!

 

 

Ja jeg badet faktisk i dag også, skikkelig stolt av meg selv, men innrømmer at jeg må ha litt tid på å dukke under ja. Men deilig vann og ca. 25 grader, det må til og med halvgamle damer som meg orke - eller ei dame i sin beste alder!

Det er flere enn halvgamle damer som liker å trekke seg litt tilbake også!

Mor nyter livet uten klokke, oppvaskmaskin, vaskemaskin og ikke minst det å være privat taxi - jeg savner det ikke ennå i allefall. Det er faktisk uvant og rart, men en blir fort vant til å kunne bare være og nyte; må ikke hjem til det ene eller andre - det er vell her mye av stress nivået starter - alt en må hele forbaska tiden!

 

 

Når himmelen er blå,

så er livet

ditt på!

 

 

 

 

Les mer i arkivet » September 2018 » August 2018 » Juli 2018
Marianne Kaspersen Dignes

Marianne Kaspersen Dignes

50, Horten

Jeg er Marianne på 50 år, har tre flotte jenter - yngstejenta er niesa mi, jeg er fostermor for hun. Jeg elsker shoppingturer og reising.Jeg var ei pappajente, han mistet jeg for 8 år siden, jeg en bror - han mistet vi for 4 år siden. Jeg har historier rundt dette, spesielt det med bror; angst - en sykdom som berører hele familien. Jeg tok bror sin sak til fylkesmannen, mer om dette en annen gang. Jeg er ironisk og digger å se litt ironisk på livshendelser på godt og vondt. Jeg tenker at nå begynner vi å nærme oss femtitallet- eller har bikket over femtitallet, vi er i vår beste alder og vet å sette litt krav, grenser, nyte livet, ta avstand fra eventuelle personer som ikke gjør oss godt, svelger kameler, elefanter og slanger samtidig! Vi vet å sette pris på oss selv og har våre livsverdier, vi vet også hvilke kamper vi ikke ønsker å kjempe. Nå skjer det ting med kroppen vår og livet... men dette er ting som skjer med stort sett alle damer - så det må jo være mange av oss som opplever mange av de samme (Tabu) tingene? Derfor ville det være litt kult å tørre å skrive om og gi det en humoristisk sans. De siste åra har jeg tatt et par operasjoner, jeg har ut resten av Skjoldbruskkjertelen. Disse kulene med og uten kreft er ute av kroppen, pga en ny kul har dukket opp siden sist, og den siste var det kreft i - så jeg har ikke kreft nå. Og når jeg da nevner Stoffskiftet, så har jeg nok allerede mange med meg? Jeg har lyst å nå ut til dere som jeg kan gi noe gjenkjennende opplevelser og følelser. Nå er vi så voksne at vi kan spøke litt med sexlivet osv, vi er jo slik de få gangene i året vi er på jentehytteturer eller jentebursdager, så hvorfor ikke her?!

Følg meg https://www.facebook.com/damerisinbestealderbloggno-1852586428336728/

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker