hits

HEI DU SOM HIMLA MED ØYNA

DET VAR PÅ TIRSDAG OG DU VAR PÅ BYTUR MED MOREN DIN OG DEN LILLE SØTE DATTEREN DIN <3

Bilderesultat for sur dame(GOOGLE.NO).

 

JA? ER DET IKKE HYGGELIG MED SLIKE DAGER? DU, DATTER OG MOREN DIN, DET ER KVALITETSTID DET!

JEG VAR OGSÅ I BYEN MED MAMMAEN MIN, VI HADDE SPIST KAKE, MEN KUNNE LIKSESÅ HA SPIST BÆSJ ELLER DRUKKET EDDIK. TID SAMMEN JA, KVALITETSTID ? JOA MULIG DET.

VI VAR PÅ DET SAMME LILLE SENTERET I BYEN VÅR, SÅ VI SÅ HVERANDRE FLER GANGER, MEN ORDENE OG SMILENE KOM I DET MOR SKULLE PÅ DO.

MEN VET DU? NÅR MIN MOR SÅ DIN NYDELIGE LILLE DATTER SÅ BLE HUN SÅÅÅ GLAD OG TATT TILBAKE I TIDEN AT HUN GLEMTE AT HUN MÅTTE PÅ DO! HUN STOPPET FORAN DERE DERE SATT PÅ EN BENK OG BEGYNTE SNAKKE TIL DEN LILLE SØTE DATTEREN DIN <3 DEN VONDE KALDE SÅRE MASKEN HUN HADDE SPIST KAKE MED VAR BORTE. NÅ.. NÅ KOM SMILENE OG ORDENE, ALLE DE SØTE DIKKE DIKKE ORDENE - ALT DETTE PGA. DU HAR FØDT EN NYDELIG DATTER SOM GJORDE ET ANNET MENNESKE GLAD - UNIK HVA?

DU SYNTES IKKE DETTE VAR UNIKT, SMIGRENDE ELLER FINT I DET HELE TATT, DU KUNNE LIKESÅGODT BARE SAGT: HA DEG VEKK DIN FORBASKA MASETE KJÆRRING! OG AT DU HIMLET MED ØYNENE....JA DET VAR BORTKASTET, MAMMA SÅ IKKE DET, BARE JEG SOM STO VED DODØRA OG VENTA! HJERTET MITT GRÅT AV OPPFØRSELEN DU FØRTE OVENFOR MOREN MIN.

NÅR JEG LEGGER MIN GO`VILJE TIL, SÅ KAN JEG SKJØNNE BITTE LITT AT HUN IALLEFALL VAR PÅGÅENDE, MEN INGEN GRUNN TIL RÅTTEN OPPFØRSEL.

JEG VIL BARE SI; AT NESTE GANG SÅ TENK DEG LITT MER OM, DU VET ALDRI HVA SOM LIGGER BAK - DU VET ALDRI HVA MENNESKET FORAN DEG BÆRER MED SEG.

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; JA HUN ER MAMMAEN MIN - HUN HUSKER DET BARE IKKE SELV BESTANDIG.

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN HADDE AKKURAT VÆRT HOS LEGEN OG FÅTT VITE AT HUN MÅ FLYTTE FRA HJEMMET SITT OG TIL OMSORGSBOLIG, HUN FÅR IKKE EIE SITT EGET LENGRE.

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN HADDE AKKURAT SITTET Å SNAKKET OM NÅR HUN BLIR BORTE....JA BORTE SLIK AT HUN SLIPPER PLAGE DEG PÅ SENTRET MED Å SMILE TIL BARNET DITT...

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER;  HUN HAR VÆRT EI KARRIEREKVINNE OG JOBBET OG SPART OG OPPFOSTRET TO BARN.

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN HAR MISTET MANNEN I KREFT OG SØNNEN I SELVMORD; MEN HUN SMILTE TIL BARNET DITT....

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN HAR FIRE JENTE BARNEBARN SOM HAR VÆRT LIKE SMÅ OG FINE SOM FRØKNA DI <3

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN KAN TA BUSSEN TIL BYEN OG NÅR HUN GÅR AV, SÅ HAR HUN GLEMT HVORFOR HUN DRO TIL BYEN.

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN HAR VÆRT MITT LIVS VIKTIGSTE STØTTESPILLER, MAMMA, VENN OG OMSORGSPERSON.

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN MISTER SEG SELV DAG FOR DAG...MEN HUN SMILER ENNÅ

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN BEGYNTE OGSÅ Å TA VARENE TIL EN ANNEN I BUTIKKEN, MEN HUN SMILTE DA OGSÅ!

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN HAR INGET VALG - DET HAR DU! MEN DET VAR HUN SOM KLARTE SMILE - IKKE DU!

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN HAR VÆRT UNG OG FORELSKET SLIK SOM DU!

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; NÅR DATTEREN DIN BEGYNNER PÅ SKOLEN, SÅ VIL DAMEN SITTE PÅ ET HJEM OG IKKE VIL NOK IKKE KJENNE MEG NÅR JEG KOMMER INN TIL HUN; MEN JEG VET AT HUN VIL SMILE, FOR DET VIL VÆRE HJERTET SOM SMILER <3

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER; HUN HAR EN SYKDOM SOM SPISER OPP MINNENE OG HUSKEN HENNES, OG JA EN DEL AV PERSONLIGHETEN HENNES OGSÅ!

HUN DAMEN DU HIMLET MED ØYNENE OVER;HUN TROR AT HUN DELER LEILIGHET MED FLERE MENNESKER SOM SOVER DER, MEN HUN BOR I ET EGET HUS PÅ 43 ENDE ÅRET, HELT ALENE HVER DAG....MEN SMILER - JO DET GJØR HUN!

HUSK KJÆRE FRØKEN SNERP: DET ER IKKE ALLE SYKDOMMER SOM SYNTES UTENPÅ!

 

 

 

 

Kos kveld med kos besøk og den mellomste hjem

Ja...at jeg ikke har knekk i knærne og snøvler nå det skjønner ikke jeg!

Ok da... mulig jeg ser litt brukt ut, men til å være sent i seng og våken like før klokken 05.00; så syntes jeg at jeg har klart meg bra jeg!

Jeg rakk å sjaine litt hjemme, handle med mor og hente datter på toget som kom fra sjølvaste Hellas; sikkert drittkjedelig og varmt der nå! (misunnelig).

I mellomtiden som jeg ventet på en kollega og datteren som skulle komme å se på og leke med Carmen, så fikk jeg børstet hun litt og jeg prøvde meg på å ta på en av spennene vi fikk i sekken hennes ved overtakelse. Om det hadde vært konkurranse i å få ut spenne av håret så ville vi snakket om sekunder! Men jeg måtte bare prøve lissom. Nydelige babyen til mamsen <3

Det var riktig hyggelig med besøk i kveld og to jenter som "fant" hverandre etter en liten stund, det er også veldig kos! Litt snop på bordet og en god kopp kaffe passet utmerket i kveld! Syden datteren hadde med seg gaver hjem, slik at vi følte litt julestemning - er så glad jeg har flinke og omtenksomme jenter, og gavmilde selvfølgelig <3

Jeg har også begynt å skrive en tale til ei venninne som feirer femtiårsdag på lørdagen, jeg gleder meg til denne kvelden, jeg skal være noenlunde bekymringsløs og le og nyte stunden!

Jeg har også hatt en fin fin uke på jobben, og føler at dette går veien i sammen herlige og flinke kollegaer. Jeg gleder meg til et barnehageårs forskning, læring og spenning sammen med de herligste barna!

I morgen er det atter Fredagen og da skal jeg ikke gjøre noe spesielt eller gå ut døra foruten å lufte hunden! Ok... dersom Mel Gibson slår på tråden eller sender snæpp på at han venter på meg med en god middag, så skal jeg faktisk vurdere det!

Egentlig hadde jeg klart fjellet denne helgen også, min kollegavenn skal opp også, men jeg verken kan eller har lyst å gå glipp av dobbelt femtiårslag lørdagen.

Jeg håper av hele mitt hjerte at du har hatt en fin uke og at du pleier deg selv i helgen!

Klemmer fra hun som har følelsene litt utenpå huden om dagen <3

 

 

NÅR #ALZHEIMERS BLIR LIMET I FAMILIEN - #Alkoholisme...

KLOKKEN HAR AKKURAT BIKKET 05.00 ?.Takk skal du ha lissom!

Kroppen begynner våkne, stiv nakke og vond arm føles godt; men det er hjernen som er synderen for at jeg blir snytt for to timers søvn.

Jeg ser telefonen blinker og at det er blitt skrevet i familieschatten vi tre jentene har i sammen. Ei i Hellas og snart hjemme og ei (tydelig) gla `full student har hatt en dialog ila natten. Temaet i chatten er Mimmi, eller som de sier; hun som en gang var Mimmi - for det er slik nå at de  føler de har mistet Mimmi`n sin.

Jeg tenker her i mitt stille sinn jeg hvor jeg sitter med kaffekoppen i halvmørket; kan det sammenlignes bittelitt med alkoholisme? Du har en nær person levende i livet ditt, men grunnet det tredje/noe annet, så blir personen en annen? Og med alkohol så blir du en annen utgave av deg selv, og dette også med Alzheimers - det er personen din fra topp til tå - men i en annen utgave enn den personen som la deg ved sitt bryst når du nyfødt trengte din første omsorg og kjærlighet i livet?

Med alkohol så kan en gjerne bli glad, trist litt høy på en måte, utagerende, uten hemninger og lever sitt liv litt på sidelinjen av seg selv? Og ikke minst; alkoholismen gjør slik at en faktisk mister seg selv mer og mer over tid. Slik kan det også oppfattes med Alzheimers; gladhøy til tider, noe depressiv (vi har nok ikke opplevd det verste ennå), ingen sperrer eller hemninger når en møter andre folk i byen osv., meninger kan komme ut i ord uten at de er slipte eller parfymert på forhånd. Frustrasjon og dekkhistorier som høyeste forsvarsvåpen mot sitt eget selv. Forskjellen er at en med Alzheimer ikke lyver for å lyve; personen pynter på og dekker over for å skåne seg selv uten at de mener noe vondt med det; det er rett og slett sykdommen deres.

Livsverdier blir bryti ned, og de lever et fantasiliv du som nær pårørende ikke klarer å henge med i; men joda siden du er glad i personen så prøver du så godt du kan å "spiller" med til tider, men hjertet ditt gråter i ettertid. Hjertet ditt gråter av smerte for det er denne voksenpersonen som har formet det meste av ditt eget "jeg", personen som har sørget for at du er der du er i dag! Hjertet ditt gråter for du vet at du må slippe hånden til en person du elsker og som er en del av deg.

Med alkohol og Alzheimers, så er det de to Aène som nå har overtatt din nærmeste livsledsager de "eier" mennesket som du tidligere kunne ringe/reise til når du opplevde glede og ville dele fine ting med, de du ønsket få råd av, de du kunne gråte hos og være den sårbare jenta til mamma - hvem faen skal ta vare på den sårbare jenta som kjemper og kjemper nå? Ja, som kjemper mot noe som en garantert vil tape mot! Jenta som kom til mor for å få oppskrift på hønsefrikasse eller mormors krumkaker?

En liten forskjell på Alkoholisme og Alzheimers (som jeg opplever den), kan være at personen med alkohol faktisk husker! Din person med Alzheimer husker ikke at dere har vært en gla familie med Gelekake på senga når det var morsdag og farsdag, husker ikke at hun med faren din brukte kjærligheten sin til å bygge et hjem og skape to barn....husker ikke din første skoledag eller den dagen du lå så stolt på sykehuset med deres førstefødte...

Alt har blitt så jævla verdiløst!

Personen som en gang hjalp deg til å skape ditt eget hjem; dem må du skape et hjem til på et hjem eller i en omsorgsbolig - du vil ikke klare å tilbakebetale hva de har gitt deg - du er dømt til å være eller føle at du er den som ikke strekker til.....

Din mor eller far har alltid backet deg opp med ting du kan og er flink til, fått deg til å gå videre i livet med en god dose selvtillit. Som pårørende blir du personen som må konfrontere alle "feilene og uhellene" du blir den som må drepe selvtillit for å kunne hjelpe personen videre til et IKKE liv, men samtidig for å skåne dem og ta vare på deres vell og ve`<3

Jeg skal være så ærlig og menneskelig å si at nå om dagen savner jeg fryktelig de to sterke armene rundt meg som jeg trodde skulle være min makker og min bauta i livet, han jeg skulle bli gammel med; men jeg mista vist ham også <3

Jeg snur meg mot vinduet og lar morgensolen treffe mitt hjerte, for det trenger jeg! Jeg har tre unike jenter og en mor som faktisk trenger at dette hjertet fungerer og gjør "jobben" sin; og den jobben er å gi kjærlighet som skal vare livet ut om det ender på den ene eller andre måten <3

 

 

 

NÅR BARNET DITT MÅ PANTE ØLBOXER!

#Alzheimeren har gjort beslag på meg et par dager nå, og i dag ble en tøff, utslagsgivende og energitappende dag.

 

Jeg velger å legge ved et bilde som viser meg som #venninne og gla jente, dette på grunnlag av at det er hun på bildet (venstre), er den #Marianne jeg er; og den Marianne jeg er må passe på å ta vare på om dagen og en god stund fremover.

Bildet sier ingenting om hjertet mitt, eller hjernen som jobber på spreng; eller at jeg i natt klokken 4 våknet med migrene og stiv nakke og måtte dusje og prøve sove litt til før klokken skulle ringe klokken 6!

Bildet viser ei g#lad og takknemlig jente med trygge fine venninner, jenter som får meg til å huske den gode ungdoms- og etableringstiden av mitt familieliv og min fremtid. Venner som er verdt å ta vare på, og som en vet er der. Jeg er så heldig at jeg har flere slike "kløvere" med gode venninner, og jeg har prøvd i det siste å ha noen små #sammenkomster, men mangler ennå noen jeg ikke har fått bedt til meg.

Gla`fisen på bildet er også ei #Alzheimerdatter, som stadig er bekymret og alltid skvetter når moren ringer. I går ringte hun to ganger når jeg var i møte på jobben, ved gang nummer to; valgt jeg gå ut å ringe hun opp. Mor sa hun hadde reist med buss til byen men husket ikke hvorfor, i slike situasjoner skal du være en rolig og behersket datter som finner løsninger. Tilbake på møtet fortalte jeg kort samtalen og at jeg ønsket ta telefonen fra mamma og jeg hadde nok et par tårer i øynene også. Men tenker det er viktig å være åpen om denne sykdommen og at vi må være der for foreldrene våre.

I dag var jeg med mor hos legen, og plutselig så var tunge, tøffe, vonde ting reelt; mor MÅ flytte! Vi har jo ment og prøvd få frem dette; men allikevel så smalt det så jævelig! Samtidig så viser det en lege som spiller på lag og er dyktig i jobben sin!

Mor ønsket så gjerne #kafebesøk etter den kjipe #legetimen, jeg tenkte på vesla som var alene hjemme, men viste også at kaffe, kake og prat måtte jeg ta med mammaen min, ettersom livet hennes nå tar en helomvending.

Samtalen i etterkant krever omhu og tapper deg for energi; jeg skal la samtalen være mamma og min sin; men tro meg...det å sitte å planlegge og prate om en trygg fremtid som vi begge vet vil ende med at vi stort sett vil "miste" hverandre fysisk; ja det er noe jævla dritt!

Det som er en mager trøst, er at det blir jeg og ikke mor som vil kjenne mest på sorgen når vi skal etter hvert tømme et hjem med 45 års familieliv. Som hun selv sier; så husker hun ikke; så det blir jeg som kommer til å sitte å gråte med en gjenstand eller bilder som vil vekker #minner over svunnen familie <3

Dagen i dag ble lang, og jeg er glad vesla hadde venninner på besøk og eksen nede i gaten. I kveld når vi spiste sen middag så spurte Vesla om vi drakk mye øl hjemme? Du vet jo selv hvor mye øl vi drikker her i huset svarte jeg og sa: du så jo på fjellet i helgen - jeg orket ikke en flaske en gang! Vesla var enig i det og sa at de hadde funnet en søppelsekk ute i boden med MASSE ølflasker! Jeg forklarte lett at det var etter sommerfesten for jobben til mamma.

Det mangler ikke på mat, frukt og kos her i huset når jeg er på jobb, derfor hyggelig at hun og venninnen hadde spist pannekaker og kosa seg her hjemme. DET JEG DERIMOT IKKE SKJØNTE FØR VED MIDNATT NÅR JEG RINGTE MED STORESØSTRA; VAR AT JENTENE HADDE PANTET EN HEL SEKK MED ØLBOKSER FOR Å KJØPE spray KREM TIL #PANNEKAKENE!

Ja ja det er vel på tide å introdusere Vesla for den lille reserveboksen mor har med småpenger et lurt sted på kjøkkenet! Da vil hun i alle fall slippe å pante ølbokser for å få seg "mat" He He - det er mamma pedagogen sin det! Blir jo litt som med Skomakersønnen som ikke hadde sko! Det skal sies at de ølboksene var en sekk etter en jobb-fest hvor jeg var i ryddekomiteen :).

 

Vi er bare mennesker og vi prøver så godt vi kan, det vet vi selv og de rundt oss - hvorfor ødelegge æren med dårligsamvittighet? Barna er kreative og finner fine løsninger!

Klemmer

 

 

 

HVEM FANT OPP ORDA MAMMA?

KJÆRE VENE TENKTE JEG; SER IKKE VESLA AT JEG ER BLOND?

Bilturen hjem fra Fagerfjell med to flotte, trygge og oppegående 10 åringer fikk meg nesten til å føle meg litt til overs innimellom. Det var dialog på høyt plan! Når jeg ikke kunne svare så svarte jeg litt sånn: mamma må konsentrere seg om kjøringa nå jenta mi...

Når vi kom ned fra fjellveien så oppdaget vi en helt sykt fin regnbue, så sterke farger har jeg aldri sett! Det var faktisk to regnbuer, og den ene gikk ned i vannet....

 

Selvfølgelig kom det litt for gode spørsmål, om bla hvordan det var å ta på regnbuen? Var den varm? var den våt? fikk vi tatt på den? flytter den seg? er den tåke aktig? Er det en skatt på enden av regnbuen? Nei da ville den vært borte nå!

Vi har hatt en deilig helg på fjellet, og jeg møtte "gamle" venner som jeg trivdes med der oppe og denne helgen kosa vi oss med peiskos, prat, og litt snop. Vi var med barna og bada og tok badstu, bedre kan vi nesten ikke ha det!

Det er noe med en grei samling av voksne foran peisen meds barna leker spioner og gjemsel Rundtom! En egen stemning og harmoni, en egen kose verden som bare er fin og vennlig <3

Vi er jo noe ute også, selv om i går begynte det å regne, men da ble det et kosestopp på kroa. Valpen var best fornøyd med å ligge på et trygt fang med teppe rundt seg - tenke seg til å dra en liten hund ut i regnværet da gitt ugh!

 

Jeg digger at det er ganske mye Ekorn på fjellet, noen av dem er ganske så tamme. Ekorn er nydelig dyr.

Hva gjør det vell med regnvær ute når vi har både basseng og badstua inne! Velvære og sosialt, og ikke minst; de fleste barna her kan svømme bra og er trygge i vannet.

Hjemveien....Du mamma? Hvem oppfant orda? spurte Vesla (i heliske tenkte jeg..)? Men jeg beundrer unga for å klare å tenke slik og det å undre seg over ting, jeg tenker det er drittbra! Men jeg klarer ikke svare på alt!

Når vesla lurte på hvorfor vi hadde ord og hvordan det ville vært uten; ja da svarte venninnen at det ville blitt veldig kjedelig UTEN ord; men hun mente vi kunne vært tankelesere i stedet! Jeg tenkte som en femtiåring; takk Gud for at vi ikke er tanke lesere for hverandre! Da ville det blitt trøbbel og flaue situasjoner!

Blir sliten av fjelluft og mange som gidder leke med meg <3

Jeg ser frem mot en ny uke og jeg er takknemlig for at barna spør og graver, det er slik de lærer av. Håper du har hatt en fin fin helg du også!

Klemmer

 

 

Sofaen er tom, og klærna på gulvet er borte <3

Somme tider så gleder en seg til unga skal flytte ut av huset;

Når de har gjort det så er det litt deilig, men du har like mye omsorg og er like bekymret; og ikke minst; du ser på "vippsen" at du er like glad om ikke mer i barnet ditt selv om det er flyttet ut. Ifølge vippskontoen så er en enda mer glad i barnet sitt faktisk! Takk gud for at det finnes sperrer :)

Men den tiden der er også liksom over..... Nå er det oss tre store jentene samt vesla og lille valpen Carmen. Jentene er mitt hjerte, min hverdag og mine viktigste Støttespillere! Jentene er min latter, glede og irritasjon; men vi spiller på lag og vi tar vare på hverandre.

Joda det er krangling mellom jentene og kjefting/bjeffing fra meg; men allikevel så bærer vi på den samme sorg vedrørende Mimmi og #Mr. Alzheimer, så vi har fine samtaler i sammen og vet akkurat hvordan vi skal kose oss i tøffe tider.

I natt reiste mellomste til Hellas med kjæresten, unner hun denne turen av hele mitt hjerte! Bare litte grann misunnelig. Og hun er "flink" å sender mor fine bilder slik av savnet etter å leve "Mamma Mia" livet glimter til innimellom, bare flytte med sine kjære og leve på en romantisk drøm...Oi der tissa valpen på gulvet - nå er jeg tilbake igjen he he.

I ettermiddag reiste Frøken "Brekk, brukki har brekt" hjem; Herregud - tenk å forlate meg slik etter en så fin uke! Sene middager, glade folk når jeg kommer hjem, latter i sofaen, dype samtaler, fortroelser dog med grenser- vi er lissom ikke venninner, men forholdsvis åpne - vi har den skillen som trenger å være der :) Det skal være et skille mellom mor og døtre og det har med respekt å gjøre tenker jeg!

Vi har vært på kino i sammen, vi har spist ute med Mimmi, vi har vært i byen, vi har sitti på gulvet og lekt med valpen og snakket sammen samtidig og jentene har ledd litt av moren sine dumheter osv. -  men det beste av alt: Vi har vært en familie i sammen!

Livlige frokostbord

Til og med valpen Carmen savner selskapet, og hun med den brekte tåa som har ligget en del dager på sofaen og trosset smerten og trenet på litt lengere turer med valpen. De to hadde jo hverandre, og litt uforståelig for valpen så er hun borte <3 Carmen er rastløs i kveld, sitter å piper ved sofaen, hun blir ikke løftet opp i et fang fylt av Mac og trådløse duppedingser og heller ingen sure støttestrømper hun kan dra rundt å leke med - nå sitter hun under stolen til mor å piper... Ja det er tomt i heimen nå og vi har litt vondt i hjertene våres <3

I morgen skal vesla, venninne og jeg på fjellet, da skal vi koble av for sykdom med triste opplevelser og hente ny energi i form av fisking, møte fjellvenner, svømmebasseng og mor med et glass bobler, mens barna koser seg med sitt. Det er også et herlig familieliv, vi skal vel ha litt av hvert og kjenne på savn i ny og ne `for å virkelig kunne sette pris på de som ikke svikter en og de en står nærmest.

Ingenting skal få ta fra meg harmonien og lykken jeg har med de fineste jentene mine!

 

 

 

Idag møtte vi Fru Pigalopp!

Det var i alle fall det jeg tenkte i etterkant der jeg satt i Cæbben med håret flagrende!

Relatert bilde(google.no).

Men når jeg kom hjem å så bildet over her, så virker Fru Pigalopp så "Go`rund" og varm at jeg ønsket hun lik meg i stedet!

God og varm kan ikke madammen vi møtte i dag, beskyldes å være stakkar; men flott dame...ja det var hun!

Vi hadde vært hos veterinæren med valpen Carmen, vaksinasjon og chip! Det var jo fantastisk at det ble to sprøyter; når vi møtte opp i byen så var det ei som hadde bestilt på feil dyreklinikk! Men vi fikk en ny og positiv opplevelse så dette feilsteget var helt greit :).

Vi gikk ut til bilen og jeg hørte ei dame snakke med datter, jeg kikket opp på gaten, der gikk det ei flott dame med en flott og sjelden hund. Dama med nesa i sky og hunden likeså; jeg tenkte på meg og valpen min; to Rufse Saraer begge to <3

Min datter snudde seg fort bort fra damen, men jeg hadde jo ikke hørt at hun hadde sagt: det der er ikke noe hund! Dette er en hund hadde hun sagt og pekt på sin egen! Jeg hørte bare det siste, og selv om jeg er blond så måtte jeg jo faktisk bekrefte at meteren i høyde hun leide var en hund og veldig elegant og flott, og det sa jeg også til hun :). Hun tjata noe jævlig om min hadde tatt vaksine og det var hun i mot, og dessuten Kongen hadde slik hund som hun, og det var den eldste hunde rasen osv.: Skotsk Hjortehund!

 

Jeg er jo ei litt ny og naiv hundeeier så jeg ønsker jo ta imot råd og tips, råd og bemerkelser hadde denne damen som jeg i ettertid tenker mer som: Tantene:

Bilderesultat for tante grønn(google.no).

 

"Tante Grønn" kunne også fortelle meg hvor mye dumt slike som meg gjorde, og at hun hadde møtt sååå mange hunde eiere (slike som meg). Samtalen ble gudsjelov avbrutt av ei annen dame begynte skryte av hunden hennes ugh!

Min datter var så forbannet på denne damen, og hun lurte på hvorfor i svarte jeg gadd å snakke med hun; det var like før jeg klikket på hun mamma! Ja jeg skjønte det; men som jeg sa til datter, så ødela vi i alle fall ikke selvfølelsen hennes! Hun ønsket å være flott og bedre enn andre, og den følelsen fikk hun lov å gå hjem med også.

Men en ting jeg tror vi har mer av er: kjærlighet og samhold! Vi satt alle tre nå Istad og lekte med valpen og hun ene sa til oss to andre:

Carmen er hjerte våres <3

Drit og dra i snobbete damer, ha troen på deg selv!

 

 

Meg og Julia Roberts lissom

Har du assosiert deg med for eksempel filmstjerner og trodd at om du har samme klær, bil eller veske/gjenstand som dem, så får du et like lykkelig liv?

Jeg gjorde neste det i går! Det er liksom enkelte ting en henger seg opp i på film, og ja; jeg er naiv og romantisk og tror på kjærligheten.

I går sku vi hjelpe mellomste med 1 års presang til kjæresten, så vi gikk inn på en Vic butikk hvor de har både dyre og ikke så dyre klær. Og uheldigvis så var det tilbud og masse salg; noe forbaska skit!

Dere har sett scener på film hvor for eksempel et par har hatt "elskov" og dama kommer ut i stuen etterpå nydusjet, men typen sin store gode dress skjorte, og hun kryper opp i sofaen med en stor og god kaffekopp og kjæresten kysser hun lett på kinnet og gir hun en bekreftelse på at hun er "Alt" for ham! Dere har sett noen av disse scenene?

Når jeg sto inne i butikken i går mens jentene mine jaktet på 1 års gave, så tok jeg meg selv inn i  en slik romantisk film scene - herregud hvor deilig følelse det var!

Der hang den og ventet på meg! En lyse blå stooor og god Gant skjorte til halv pris! Jeg kunne jo bare ikke la være å kjøpe den! Og i tillegg så ville jeg fått lik skjorte som venninna mi også; Julia, ja Julia Roberts! Hun med langt nydelig krøllete hår og jeg med langt pissegult hår, men sjarme og smil og livstro har vi begge, samt lyseblå stor skjorte da :).

Bilderesultat for lyseblå Gant skjorte(google.no).

Det var bare en ting jeg lurte litt på, dette var en herreskjorte, var det veldig forskjell lissom? Jeg tror det er herreskjorte det Julia og vennene hennes i filmverden har også? Jeg snudde meg for å spørre butikkdamen som akkurat hadde stått foran meg og smilt så pent. Du? sa jeg i mens jeg tok i skjorta og målte den, jeg så ikke opp, jeg bare så på skjorta, jeg prata litt høyt pga. en hylle imellom oss :) Du? Er det egentlig noe forskjell på mann og dameskjorte? Tror du; fortsatte jeg - at noen legger merke til knappen bak i halsen? Jeg babla videre og var såå ivrig på å kjøpe skjorta og nippe til champis eller en flott kaffe i den stor skjorta sammen med Jula og filmmennene hennes!

Når jeg endelig løfter hodet så ser jeg rett inn i ansiktet til ei fremmed dame! Hun sto egentlig bare å måpa og kikka på meg! Jeg stønnet høyt og lo litt høyere at jeg trodde hun var butikk damen. Den fremmede damen sa at hun gjerne kunne hjelpe meg med å si meningen sin osv., mens det sto to "rygger" borte i kassen som overhodet ikke snudde seg - eller ikke ville kjenne mammaen sin som alltid klarer å gjøre noe rart!

Skjorta ble i alle fall min! Og jeg stortrives iden, sitter med bena i kryss og leker Julia Roberts på det hvite saueskinnet! Mangler bare min George Clooney, men han er sikkert på en helvetes lang ferie!

 

PS: Det viktigste er jo å trives med seg selv i sin egen lille boble selv om en smule naiv og romantisk!

 

 

En uke på rakettfart mot høsten...

Ja, dere lider kanskje av samme sjuken? : at den siste uken har blåst av gårde i livet deres?

Må jo si at jeg føler meg litt produktiv! :) Rekker så mye på kort tid, mye har skjedd på en uke.

#Spennende opplevelser, nye opplevelser, omsorgsopplevelser, koseopplevelser, savne kjærligheten tanker, fine venner og kollegaer opplevelser, #Mr. Alzheimer opplevelser - ta tak....

Et #nyttbarnehageår startet på mandagen, med nye barn og "nye" kollegaer - jeg bare stor gleder meg til fortsettelsen!

To dager alene hjemme, sjokolade først og middag senere :) Gjøre som jeg vil digger jeg!

Vellykket møte med sykepleier vedrørende mammas sykdom, vi trenger hjelp på veien...

Datter som ringer fra Lillehammer og har knekt lilletåa; hun knakk den tilbake selv (lite lurt) og måtte på sykehus og knekke den opp igjen - Sykemeldt og Hjem til mor å få omsorg på Torsdags opplevelser <3 Laget ##Pai på nattestid. 

Fredagen jobbet jeg seinvakt, vasket litt før jobb, rett hjem, deretter i syttiårslag, og så hjem for å ha supre kollegaer på bobler og snacksemat. Jeg har supre døtre som hjalp og ordnet når mor var på jobben - jeg bare elsker dem for dette! De hadde vasket og dekket bord i mor sin ånd! Jeg rakk å puste å små pusle før de fineste damene kom syklende og gående; klare for en kose kos kveld. Vi hadde #Melba toast som vi smurte rømme på, en skive camembert, en skive strandaskinke og en dæsj pesto på toppen Nyyyydelig! Og en variant med laks og lodderogn på toppen. Jeg serverte hjemmelaget pai og oste fat i tillegg, vi småspiste og koste oss til klokken 3 på natten. Denne kvelden trengte jeg og er veldig takknemlig.

 

Lørdag bar det til dyrlegen med Carmen på 2,5 mnd. PGA hun ble klemt i døren hjemme her, poten var plutselig i døra. Etter bildene og formen, så er inget brukket - men vi var tre store som felte mange tårer og mistet litt hodet innimellom <3

Sliten hos veterinæren <3

På lørdagskvelden så var vi fire blad jenter å spiste ute med mimmi; det skrev jeg litt om i går - men vi hadde en fin og #verdifull kveld.

Søndagens ventefrokost!

Søndagen - ingen must, kjørte den ene snuppa på jobb og hentet hun i ettermiddag, da dro vi ned på bryggen å kjøpte oss is og nøyt mye folk og sommerstemning! Deilig med slike søndager hvor du egentlig ikke gjør noe spesielt; enda så har du ikke rukket å dusje før klokken 24.00 lissom!

 

Ønsker alle en god uke!

 

 

 

NÅR ORD IKKE FÅR ØDELEGGE.....

NÅR DU KOMMER TIL DET PUNKTET HVOR ORD IKKE FÅR SÅRE ELLER ØDELEGGE EN FIN STUND <3

Perfekt #verdifull kveld; #Mamma, meg og to #døtre var på favorittstedet å spiste i kveld, slike stunder er i vår situasjon litt vonde, men veldig verdifulle og masse #hyggelige.

Vi møtte snuppa som hadde jobbet, og kosefaktoren var skrudd opp på høyeste nivået, og vi viste at dette er en av de fine stundene vi kan forvente slik livet har snudd seg mot oss nå. Dette er faktisk stunder som ikke trenger å være mulig neste sommer for eksempel.

Jeg gjorde noe jeg har bestemt meg for å gjøre, etter datter og min mor var på denne restauranten for en ukes tid siden, da hang mamma seg litt opp på en måte. På dette stedet er de personlige og profesjonelle samtidig som den beste maten. Mamma er også der uten oss, men sikkert ikke så mye fremover pga. formen og må ha følge.

Jeg hadde snakket med min onkel/mammas bror om hva jeg ønsket gjøre; jeg fikk en ansatt som kjenner mamma godt og "tar" - forstår hun på den rette måten. Jeg fortalte om mamma sin #Alzheimer sykdom, og at om hun var vanskelig eller glemte betale osv. så var det grunnet sykdommen og at vi i familien viste om dette. Jeg fortalte også at mamma kosa seg masse hos dem, og at det er nesten kun hos dem at hun spiser godt med mat.

Det var så godt i etterkant, kelneren hadde sykdommen i sin familie og var veldig forståelsesfull og sa at han kjente mamma og hun var kjent og at hun/vi var velkomne uansett - han skulle ta vare på hun.

Min avgjørelse var IKKE for å henge ut mamma i bybildet, men for at folk skal ha respekt og se på hun med verdighet. Det følger en del ting med sykdommen som kan få andre til å både kikke, tenke og tro ting som kanskje ikke helt stemmer. Jeg tenker at om det er stressende med mye folk og mamma spør 3 ganger om hun har betalt for eksempel, så er det greit at de vet. Jeg hadde en god følelse og troen på at jeg har gjort noe riktig for mammaen min <3

Mimmi, jeg og to døtre vi lo og snakket om minner og fortid, det som går i nåtiden blir fort glemt; derfor hyggelig å snakke om og le litt av minner vi husker.

Når min mor var på toalettet så spurte mine eldste datter meg; mamma går det bra med deg? Hæ sa jeg hvordan da? Min datter sa: Mimmi husket jo ikke at du var datteren hennes mamma! Har du det vondt nå?  Jeg tror jeg var så i situasjonen at det gikk hjertet forbi, men når min mor hadde spurt hvem som var min mamma så svarte jeg; det er du som er min mamma <3 Noen ganger må en ta slike ting naturlig og med lite oppstyr, slik at hun ikke føler seg ille.

Med Alzheimer én kan ikke lengre ord være det verdifulle, vi må bruke situasjoner; stunden her og nå! Nei hun husket ikke i dialogen at jeg var hennes datter; men hun vet det i hjertet og i form av trygghet og tillit og at vi gjør fine ting i sammen. Kanskje jeg har blitt en så stor betydning i hverdagen hennes og jeg blir hennes selvfølgelige #skygge? <3 

Jeg vet i mitt hjerte at mamma vet jeg er hennes datter; ellers hadde hun ikke ringt meg, eller blitt med på tur/opplevelser med meg. Hun er trygg med oss girlsa <3

 

I kveld var "her og nå#, viktigere enn ord som kunne såre meg som et barn, og slik mer nok fremtiden mer og mer også.

Ta vare på dine og sove godt min venn!

 

 

Klart vi skal ta vare på Foreldrene våre! (til en viss grad...) #Alzheimers

Når du vet at du vil få ditt verste halvår/år...Da brettes ermene opp!

En gang gal - alltid gal!

 

En har forså vidt to valg; gå til grunne i sorg og utmattelse eller brette opp erma og gå i "krigen". Men er ikke det litt vanskelig da når du vet at du vil tape "krigen/kampen", jo vist pokker er det vanskelig; men når det er snakk om menneskeverd - ja da går du i kampen med hevet hake eller mange dobbelthaker slik som meg!

Jeg mener ikke å gå til krig med kommune og helse personell, men nå må vi virkelig begynne å samarbeide. Jeg vet dette blir mitt tøffeste år/halvår, en må begynne å kreve og det er jeg jækla dårlig på! Det er hakket bedre å kreve på vegne av mor med #Alzheimers enn om det skulle vært direkte for meg selv, bitteliten trøst.

Denne Mr. Alzheimer har tatt en større del i hverdagen, hadde jeg kunnet velge så ville jeg foretrukket ham jeg var samboer med. Men vi har jo skjønt at vi har jo pokkers inget valg!

En ting er at jeg står i det å være der for mamma, trygge hun og hente hun her og der, komme opp til hun, handle osv. men det er enkelte ting til og med jeg som #datter ikke vil klare uansett hvor mye jeg ønsker.

Det er ikke alt som trengs å realisere når vi har kommet så langt som nå, men det er vanskelig for meg da jeg skal være med å løse problemer som ikke finnes om dere skjønner. De siste dagene har jeg blitt ringt etter for å komme til hun å sortere og merke nøkler i leiligheten hennes. Jeg drar opp og vi tar i nøkler, prøver nøkler og jeg gjør alt jeg kan for å trygge og bekrefte. Det virker som hun tror hun bor på et hjem eller kollektiv, da hun sier det er mange flere i huset og at hun ønsker har rommet sitt alene. Og det har jeg all forståelse for! Jeg sier at om det er noen her som ikke kan ta en kaffe med hun i stua, så har de inget på soverommet å gjøre, en må være litt ironisk og humoristisk innimellom.

Det som også er vanskelig, er at du vet ikke helt hvordan, hva og hvor en skal få hjelp og tips, hva en kan søke om osv. Jeg vet jo at om det skjer mamma noe så vil jeg bebreide meg selv fryktelig <3

Mitt poeng er at det er mye vi pårørende kan gjøre og bidra med, men når min mor begynner å bli #utrygg, #stresset  og #redd....Ja da må jeg ha hjelp <3

Jeg syntes dette er viktig å skrive om og ikke minst belyse og lufte tanker, slik at vi kan skape en viss åpenhet rundt denne sykdommen og hvordan det er å #praktisere som alene pårørende. Viktig at sykdommen #forgriper seg individuelt.

 

Jeg ønsker dere alle en bekymringsløs og fin natt!

 

En dag hvor hjertet har #spalta følelser -#Mamma Mia

Den ene delen av hjertet dit er hoppende glad og den andre delen gråter <3

Bilderesultat for hjerte black and red Bilderesultat for hjerte black and red(google.no).

 

Begge bildene ovenfor kan egentlig assosieres med mine følelser i ettermiddag/kveld <3

Jeg er så utrolig glad og takknemlig for en grundig bra dag med #jentene mine - 3 flotte jenter som fyller mitt hjerte med #kjærlighet <3 og til tider irritasjon, oppgitthet, frustrasjon, men mest glede <3

Fire gromjenter har akkurat kommet hjem fra kino #Mamma Mia - det er faktisk første gang vi fire er sammen på kino!  Vi dro ned taket på bilen, og kjørte Kabriolet hjem og musikken på full guffe og var glade og hadde det gøy! Men inne i #hjertene våre så bærer vi på en #sorg;

Jentene lo og småkjeftet på mor si (meg) og sa at: herregud mamma du går i hvit kjole uten noe under og du kunne i allefall hatt hvit #truse på deg!

Mitt tilsvar var konsist;

"Dere skal være glade for at jeg faktisk har på meg truse! Etter den telefonen jeg fikk når jeg hadde tatt tre gafler av lørdagsmaten som studendatteren hadde laget! Og her var det snakk om å redde kino daten vår om vi har gledet oss til i flere dager!

En liten halvtime før denne telefonen hadde jeg ligget på sofaen i stua og erklært ovenfor jentene mine at nå - ja nå var jeg lykkelig når alle fire var samlet og jeg kunne nyte at de laget mat og dekket på til lørdagsmat. Jeg var oppriktig glad i livet der jeg lå og hadde mine beste rundt meg i samme rom!

Bilderesultat for mamma mia 2(google.no).

Sorgen er at vi #mister mamma og Mimmi mer og mer, eller snart er det ikke mer og mer... Dagen startet med at jeg måtte hente hun på et busstopp, så hun spiste lunch hjemme sammen med oss. Det var hyggelig å ha mamma her på mat og hygge rundt et bort; da har jeg lissom #mammaen min i noen minutter. Men det som bryter idyllen er de vanskelige spørsmålene og når hun prøver å memorere livet sitt, eller spørsmålene er jo ikke vanskelige men vanskelige å svare på - dette grunnet at vi er redd for å såre og vi blir satt ut og lei oss samtidig.

I dag var det MYE som ikke stemte og du skjønner at en person som har #Alzheimers jobber noe iherdig hele tiden, hjertet ditt gråter samtidig som du skal hjelpe personen å beholde verdighet og ikke minst livsgnisten.

Det som helt ærlig er vanskelig er at du som datter/sønn; befinner deg i en forbaska vanskelig posisjon; du skal ha kosedag med jentene dine, samtidig som du har ansvar og omsorg for din mor - din eneste og nærmeste familieperson foruten barna dine. Jeg har lenge sagt at det viktigste for meg er mamma i denne perioden som jeg ennå har hun noe. Men jeg ser at det blir ikke helt riktig, og ikveld holdt jeg faktisk på å prioritere feil; jeg holdt på å skippe kinodaten med de vakre jentene mine.

Bilderesultat for mor og barn(google.no).

Vi er på den tredje gaffelen med Pasta Carbonara som datter hadde laget, telefonen ringer og min mor er lei seg og nesten hysterisk. Alarmen i huset pep i bakgrunnen og hun var så fortvilt og lei seg, samtidig som hun ikke vil forstyrre meg. Vekteren var på vei og jeg måtte komme å hjelpe hun. Midt i kaoset hvor vi ikke fant selve instillingsknappen, så ringte vekkerklokken til mor - akkurat som vi trengte en alarm til lissom!

Men nå har vi kommet dit at mor tror hun deler hus med flere og hun har begynt å låse diverse dører inne, også soverommsdøren sin! Ut ifra hennes ståsted så skjønner jeg selvfølgelig at hun låser, men hennes virkelighetsoppfatning stemmer ikke. Jeg fant en annen nøkkel og fikk låst opp, og alt ordnet seg til slutt og klokken og minuttene før kinodaten tikket tikket veldig fort!

Jeg satte meg selvfølgelig ned sammen med mor og snakket, den samtalen vi hadde i dag - ja den tror jeg vi ikke har hatt på femti år - dvs. aldri. Jeg slet så veldig med meg selv i forhold til å ta en avgjørelse, dette grunnet mye i at vi snakket så godt sammen. Det var med grunn at jeg kjente smerte, for hun sa også selv hva hun ikke huset - hun husket ikke at hun, pappa, meg og bror bodde sammen som familie. Fytti granskogen dette gjorde vondt, samtidig som jeg skulle være rolig og holde dialog med mor. Jeg viste at jeg også hadde noen skuffet jenter hjemme pga. kinoen....

Bilderesultat for tohundrelappen

Vi fikk penger til snop og kos og det ble heseblesende ned på kino, og det angrer jeg ikke på! Vi kosa oss, lo og trøkte popcorn og Toffin i trynet! Denne stunden i sammen var gull verdt, jeg var lykkelig og vet jeg er heldig som kan ha det slik med jentene mine; selv om de var flau over at moren gikk uanstendig kledd He He.

Jeg har ingen trøst eller fasit til dere, men jeg  vet at #feil må begås for å finne en løsning! Og det er fryktelig vanskelig å være lykkelig samtidig som du kjenner på sorgen ved å miste noen som har vært din omsorgsperson. Men vi skal være lykkelige, vi skal pleie kjærligheten til barna våre og de som er i hverdagen vår, det er jo hverdagene og lykken vi lever for!

Men det jeg vet med sikkerhet er at i den Kabrioleten som kjørte hjem fra kinoen, med glade jenter og glad mamma med musikk på full guffe, den manglet en viktig og kjær person i  bilen - Jeg ville så gjerne vært slik glad sammen med mammaen min <3 Allsang og den lille lykkelige familien vår - Jeg skal ikke si at vi har hatt våre stunder men....realitet gå din vei!

Bilderesultat for kjærlighet(google.no).

 

# Kultur - vakre landet mitt

En starter selvfølgelig med å velge en av ukens varmeste dager, når familien har bestemt seg for å ha en kulturell dag ila uken!

Uvdal Stavkirke

 

En uke på fjellet gikk veldig fort, jeg tenkte at hmmm dette kan bli en lang uke; men nei jeg skulle gjerne blitt helgen over!

Det er noe med opplevelser i ferien også, og forså vidt så har vi jo hatt et også. En uke på vakre Korsika i slutten av Juni (lurt i forhold til pris å reise da), Badeland i Bø en dag, og Lillehammer med Hunderfossen og til sist en uke på fjellet.

Vi satte oss ned og googlet og fant denne linken;  

http://www.nore-og-uvdal.kommune.no/nyheter/2018/juli/sommer

Bygdetunet i Uvdal ble våres valg, og siden vi var på fjellet så ble det ca. 1,5 time snaut å kjøre. Dette ble en vakker, kulturell og superdag - varm også. Det var spennene å se alle de gamle husene og kirken og ble tatt tilbake i tid. Vesla syntes også dette var spennende og fant seg faktisk et sommerhus på tunet der :). Det er så vakkert å kjøre og bare sitte å drømme seg bort, og en ser at folk nyter været og naturen, ser veldig idyllisk ut å padle i vakre omgivelser - ser for meg at en får orden på tankene sine i slike omgivelser. Jeg har faktisk vurdert å kjøpe meg kano, men har ikke bil som passer.

 

I Uvdal stavkirke så hadde familiene faktisk benker med familienavn på, det ble jeg litt imponert over!

 

 

Utrolig vakre farger og flotte malerier inne i kirken.

 

 

Mye historie og forklaringer måtte til, for eksempel at det ble brukt vannkraft.

 

 

Vesla ble ganske så imponert over sengeklærne som lå så pent i skapet, slik er det IKKE hjemme :).

 

Familiene som fløt tømmer, hadde hvert sitt merke som de merket tømmeret med, veldig praktisk! Også bilde av Merkeøksen!

Ble litt sliten av å løpe opp og ned på tuna, samt Carmen fikk ikke løpe fritt inne i boligene heller.  

Det kostet kr 70,- pr. voksen å komme inn og gratis for barn! Det var også egne aktiviteter for barn der, og slikt vinner enn alltid på!

 

En innholdsrik og flott spennende dag ble dette! Vi kjøpte vaffel og nydelig lokal lefse, sjarm og idyll på høyt plan!

Takk for en super familiedag Uvdal <3

Bilferie i Norge anbefales på det sterkeste!

Ønsker dere alle en super lørdag!

klem

 

Når du endelig får #bæsje i fred

Når du har kommet så langt i #mamma-tilværelsen at du kan sitte på #do alene - hva gjør en da?

 

Jo da kjøper vi oss selvsagt en valp! (litt ironi)

Det var veldig greit å gjøre dette impulsive stuntet i forbindelse med ferien, må jo si at drømmen har vært tilstede i mange år!

Men det å realisere en drøm er noe annet, men når du har noen ungdommer i hus og vesla på ti år - så fikk jeg god drahjelp! Det var som en samboer her oppe på #fjellet sa her om dagen; du drar ikke av gårde for å SE på hund - det blir for å kjøpe He He og ja dette stemte jo!

 

 

Barna blir store og selvstendige, og du får flere og flere "alenestunder" på do! Du kjenner til den eller? Den forbaskede krafsinga på dør-håndtaket, enda de kjenner at døra er låst; så spør barna i det de trykker ned håndtaket en gang til; Mamma? Er du der #mamma?

Hundens tanker: Ble det for tidlig med klokken 5.30? Jeg ville jo bare ha gøy <3

 

Om du ikke har låst døra, så kommer barna gjerne brasende inn mens du sitter å konsentrerer om hva som i utgangspunktet skal ut av den spesifikke åpningen.... De er så ivrige på hva de skal si at de babler i vei og PLUTSELIG stopper de opp og sier: Æsj fy flate som det lukter her!? Og så går de, uten at du har fått med deg poenget deres! Og uten å lukke den forbanna do-døra!?

Der sitter du med buksa på knærne og en kabel som har stoppet opp halvveis i analåpningen PGA at din do-stund ble en sosial affære og endte med at du ble nedverdiget og forstyrret i et av dine mest personlige intimitets øyeblikk og da med kabelen på halvtolv lissom!

Hva er det med oss damer? Når vi begynner å bli litt "friere" fra #barna våre, og kjenner litt på alenetid og at unga fikser seg selv og at de også har skjønt at det å sitte alene på do med mobilen faktisk er verdifull tid; nå er det mamma som maser på dem PGA de okkuperer doen i en halvtime!

Vi #damerivårbeste alder må kanskje ha noe å henge fingra i?

Vi damerivårbeste alder må kanskje ha noen som er avhengig av oss?

Vi damerivårbeste alder må kanskje ha noen som vi kan gi omsorg og som "henger" i skjørtene våre?

Som dame i min beste alder, så har jeg skjønt at det er jo meg det er noe "galt" med!

Jeg er avslappet og lite hysterisk av meg; men når det gjelder min "nye baby Carmen" - kjære himmel hvor beskyttende og hvor redd jeg er for at det skal skje lille Carmen jenta mi noe.

Hun er rolig og fin, nå som jeg skriver, ligger hun ved bena mine, med hodet oppå tærna mine. Hun går etter oss ute og kommer faktisk. Og skal jeg på do så står hun å piper pga. vanskelig for hun å komme opp dørkarmen. Så nå er det ikke barna, nå er det hunden. Forleden dag jeg dusjet, så dukket det også opp en snute innunder dusjforhenget, en smelter jo bare helt!

Men så er det noe med det da, at om hunden er med på do, så ser du hun og har kontroll - det har du IKKE om hun er i stua når du dusjer eller er på do - fantasien er ganske så stor!

Jeg får overleve selskap på do noen år til, jeg har fått meg en venn for livet; selskap i stunder hvor ting kan føles bæsj og ikke minst; jeg kommer meg ut å bruker kroppen min litt! Hun røsker i alle fall ikke i dørhåndtaket eller hun rynker heller ikke på nesa av bæsjelukt på badet!

 

Jeg ønsker dere en super fredagskveld <3

 

 

Familien Koserud

Time for time uten bestemte planer - den beste dagen!

Dagene hvor frokost blir lunch, og valpeluftingen blir sosial og hyggelig prat med andre beboere. Når jeg ble alene så tok jeg også en viktig telefon; til mammaen min - og ingen kunne forstyrre meg. Det er ikke veldig oppløftende å ringe til hun, men hun er blid og ved godt mot, selv om vi ikke er helt på samme perspektiv.

Vesla hadde ikke lyst på brødskiver til frokost (brunch), så da måtte mor mekke noe som fristet.

Det er så sabla godt men de få dagene som bare suller i vei, da er jo da en nyter mest og best, eller hva?

Jeg gredde luggen og fikk klina på litt make up, og lokket med meg; Vesla og Hilde (arbeidskollega) - på en #Kanelsnurrings tur bort til Blåberg! Der kosa vi oss og satt ute og bare nøyt livet, mens vi viste at enkelte mannfolk jobbet med å få bassenget i orden!

 

Folka våre satt ute på fellesverandaen når vi kom tilbake, sosialt lag i fin ettermiddagssol. Her satt ei voksen som drev med #Yoga; både hun og vesla fikk "blod på tann" når velsa starta på turninga si. De satte seg i stillinger slik at det verket i ledda til oss andre som så på - men at vi ble imponert...ja gjett om!

Det ble en lang og deilig tur ned i #bassenget denne kvelden, Carmen likte seg best i sofagruppa og sov imens vi to voksne satt og pratet lenge - for meg var dette en fin fin stund. Det ble vell noen tårer under praten også siden vi snakket om mammas sykdom, jeg føler dette er en situasjon både mamma og jeg ikke er fortjent; men livet er brutalt og denne sykdommen er lang lidende og jævlig!

 

Denne dagen var nok et eksempel på at vi skal være #takknemlige for hva og de menneskene vi har rundt oss i livet våres; vi kan virkelig "leke" livets lek på det beste bare vi er sorterer litt hva vi ønsker bruke energi på!

Skru på sjarmen og trykk på "Leve Livet" knappen og lag deg en super dag!

 

 

 

KJÆRE MANNEN

HVORDAN SA DU NATTA TIL DIN KJÆRE I GÅRKVELD?

Bilderesultat for mann med ryggen mot dama i senga(Google.no)

 

Med status som singel så kan jeg ta opp dette temaet uten å tråkke noen nære på samvittigheten, men innlegget er skrevet basert på noe som mange forhold sliter med til tider. Vi jenter snakker sammen og er forholdsvis åpne i stort sett alle sosiale forum vi er i.

Det som ofte kan komme frem dersom gutta er litt intime i praten, er at de får for lite sex!? Arrester meg gjerne om jeg tar feil. Men vi er to forskjellige kjønn og har ulike behov, det tror jeg de fleste er enige i.

Damer har behov for anerkjennelse, om dette er ved små lette berøringer eller en får høre et par fine ord ila dagen. Det er viktig for damer å vite at du er stolt av dama di og at hun vet at du bryr deg om hun; så veldig mye mer skal det ikke til for å få et godt eller litt hyppigere sexliv. Lidenskap er stikkordet.

Så derfor tilbake til overskriften; hvordan sa du natta til din kjære som du la deg med i går?

* Sa du god natt og strøyk på hun?

* Bøyde du deg mot hun og takket for en fin dag og et lett kyss på kinnet?

* La du deg nær hun og bare holdt rundt hun å sa at du er glad i hun?

* Pjusket du hun på ryggen og sa at du har en fin for eksempel ferie sammen med hun? Jeg regner med du har rene klær  og rent hus og mat på bordet selv om hun også har ferie? Fikk kanskje litt pjusking tilbake?

* Lot du hun sovne med visshet om at hun er trygg og at du er glad i hun?

 

La du deg godt bort på din side av sengen, slik at faren for å møte hud og kroppsdeler var safet. Du tok frem den tunge pusten som er vorspielet på snorkingen din, slik at du skulle slippe noen dype samtaler eller "mas"? Du snudde deg med ræva imot og bretta dyna godt opp over ansiktet, uten å si god natt jenta mi eller god natt kjære? Eller noe så enkelt som; sove godt?

Etter en fin arbeidsdag eller feriedag i sammen, så la du deg uten å si et jævla ord? Du snudde kanskje ryggtavla i mot ansiktet hennes også og rompa godt ut i sengen? Er du så jævla stolt av ryggtavla di? Vet du om mange damer som blir "horny" på en ryggtavle? Lot du hun som er blid og glad i deg hele dagen, ta natta og ligge alene i stummende mørket uten at du ofret hun en klem eller noen ord? Hvilken anerkjennelse og grad av betydning tror du hun følte der hun lå ved siden av mannen hun bor med eller er gift med? Tror du hun kjenner på ensomheten der hun alene ligger og hører på den tunge innsovningspusten din?

Er akkurat du typen med røva ut, ryggtavla imot og tung pust mot jenta som er glad i deg?

Er du typen med ryggtavla som våkner opplagt, blid og med følelse av at du betyr noe for hun du deler seng med hver dag?

Er du typen med ryggtavla som kan våkne småkåt og ønsker morgen sex, og vekker dama di som kunne sovet lengre pga. barna i huset er i feriemodus?

OM du er typen som aldri kjærtegner i hverdagen, ikke sier natta og snur deg med  verdens mest sexy ryggtavle og ræva ut mot dama di...? Ja om du er ham; kan du fortelle meg og en del tusen andre damer hvorfra dama/kona di skal få lidenskap og lyst til sex med deg?

Moralen i dette innlegget kan være at vi skal bli flinkere til å ta vare på hverandre? At vi kan gi hverandre litt spenning og kjærtegn i hverdagen? At vi alltid legger oss med å si natta og ord eller kroppsspråk på at vi er bryr oss om hverandre? At vi hver og en sovner med en visshet om at vi er betydningsfulle for personen vi legger oss med og starter dagen med?

Kan dette føre til mer lidenskap som igjen kan føre til oftere eller finere sex?

Jeg (og en del andre damer); vi bare lurer? :)

klemmer fra Dr. Ruth

Bilderesultat for mann med ryggen mot dama i senga(google.no).

 

 

 

Du kan være veldig venn med eksen...Når;

Når du selv har sluttet å håpe på fremtiden i sammen igjen!

 

Når du selv har fått sorgen over på andre siden av dalen.

Når du selv har bælja som et barn over et tapt forhold.

Når du selv har kommet over følelsen av å være en taper for tapt kjærlighet og familieliv.

Når du selv har klart å bruke sorgen til å finne livsverdier du er avhengig av for å kunne gi og føle kjærlighet.

Når du selv har fått bukt med den snikende bitterheten som begynte bygge seg opp og bli din største fiende.

Når du selv har innsett at den andre aldri ville deg noe vondt, tross smerten.

Når du selv har innsett at den andre ønsket deg mer en personen selv maktet å gi.

Da senker du skuldrene

Da lar du realiteten komme til syne.

Da lar du ditt indre bygge opp et behov  og verdier for kjærlighet du må ha for å fungere best.

Da lar du egoet ditt teste ut og kjenne på at du vil ikke få tilbake hva du alltid gir - det svir som faen - men gir en Annen...

Du tør å lokke frem små verdifulle situasjoner for ditt hjerte, men du blir alene om dem...

Du skjønner at dere ikke klarer å gi hverandre det samme - men etter fase 1 - så takler du hva du fremprovoserer, du takler med noe smerte men uten å knekke.

Da klarer du å ta vare på vennskapet

Da klarer du å være og gi trivsel

Da klarer du å la være å håbe?!

Da klarer du å utsette deg selv for tester hvor du vet du taper, men nyttemat for fremtiden.

Du har trygghet i vennskapet til å stå oppreist, selv skuffet

Du vet at han er glad i deg og ønsker deg alt godt...

Du vet at dere har minner og opplevelser som er kun for dere to...

Du vet at du må la ham gå; og ei annen ham en gang i fremtiden få...

Da vil du finne ham som vil kalle deg pus

Du vil du finne ham som tørker dine tårer

Da vil du finne ham som er deg ydmyk.

Du vil du finne ham som han elsker deg uansett

Da vil du finne ham som er din ryggrad og bauta

Da vil du finne ham som du bygger grunnmuren med

Da vil du finne ham som rekker deg en hånd når du ligger nede

Da vil du finne ham som tør å bli såret for deres kjærlighet....

 

Du ligger å hører på pusten du har hørt i mange mange år, og vet at det er ikke denne pusten som skal bli din fremtid, men av respekt og at du er unikt glad i personen så ønsker du vennskapet fremfor et forhold hvor den ene kanskje ikke er tilpass <3

 

Jeg kaller dette å elske <3

 

Du vil du også kunne sette pris på hva du og eksen har hatt, og ikke skitne det til og drepe det med smerte <3

 

Ps: jeg sier ikke at dette har vært lett,  det tror jeg heller ikke det skal være! ¨Må bare si at jeg angrer no`jævlig på at jeg ikke kysset den Frosken som satt foran meg på gåturen her om dagen!

Fin Feriedag

Når en har så god tid at en ikke har tid til ¨å skrive innlegg - ja da er det virkelig ferie!

 

Uvant men godt og viktig også! Jeg vet at tanken slo meg litt at kanskje kvelden ble lang, men plutselig satt jeg med et glass Prosecco i hånden og klokken nærmer seg 24.00.

En hund etter Prosecco...Nei Carma fikk ikke smake!

 

Startet dagen med litt telefoner og styr vedrørende Cæbben som hadde vært litt kranglete i går når ungdommen hadde "lånt" den, det blir nok ikke kr 625,- neste gang den må inn - men den gang da og hver gang Når; sier jeg bare :). Bekymringer dytter vi lett foran oss, nå er jeg på fjellet og nå har jeg ferie!

Hva man ikke har på fjellet? Egen "sydenstrand", her kosa vi oss i en del timer, og til tider ganske mange fine mennesker - alle hilste på hverandre og småpratet litt, slikt liker jeg!

 Jeg lærte vesla noen små-Trix! Sæærlig!

 

 

Ja jeg badet faktisk i dag også, skikkelig stolt av meg selv, men innrømmer at jeg må ha litt tid på å dukke under ja. Men deilig vann og ca. 25 grader, det må til og med halvgamle damer som meg orke - eller ei dame i sin beste alder!

Det er flere enn halvgamle damer som liker å trekke seg litt tilbake også!

Mor nyter livet uten klokke, oppvaskmaskin, vaskemaskin og ikke minst det å være privat taxi - jeg savner det ikke ennå i allefall. Det er faktisk uvant og rart, men en blir fort vant til å kunne bare være og nyte; må ikke hjem til det ene eller andre - det er vell her mye av stress nivået starter - alt en må hele forbaska tiden!

 

 

Når himmelen er blå,

så er livet

ditt på!

 

 

 

 

Er det du som har vært mest "ego" - selvpleiende idag?

Jeg har lyst å høre fra dere; HVA du har gjort for akkurat for deg selv i dag! ?

Tankene mine kommer nå i kveld, når jeg sitter på fjellet og føler jeg har tid pga. ferie og ikke er hjemme hvor jeg må gjøre noe fornuftig hele tiden.

Vi har kosa oss nede ved vannet, og jeg har faktisk badet i fjellvann - første gang på mange år!  Siden jeg har begynt å våkne mellom klokken 5 og 5.30 på morgningen så la jeg meg litt i ettermiddag, og våknet til deilig middag serveringsklart på middagsbordet  Luksus!

Jeg hadde også planer om å pleie meg selv litt i dag, klippe tånegler, ta på ny neglelakk og file sprukne heler og smøre inn med deilig krem som var på tilbud på apoteket. Neglelakken holdt kun til den ene hånda, da resten hadde rent ut under flyturen fra Korsika - juhu nå er du lekker Marianne! I tillegg har jeg slurvet litt med håret i ferien, ser jo nesten ut som jeg har "dreeds"! (vet ikke om det skrives slik).

Lille Carmen skal også bli pent vasket og børstet i dag. Hun har badet i samme vann som oss og der var det litt slik gjørmebunn, samt hun vår har spunnet rundt! En skal være litt forsiktig med mye bading når de kun er noen uker.

MEN.... NÅ ER JEG SPENT PÅ DEG????

Hva har du gjort for deg selv i dag?

Lest en god bok, nappet bryn? farget/bleiket hår? Gått en tur helt alene?

Sitter du med den gode følelsen av du har fått tatt vare på deg selv litt ekstra i dag? Akkurat intimbarbering skal dere få slippe å dele He He.

Få høre da vel? så kanskje vi kan gi hverandre noen fine tips!

 

Klemmer fra Fjellrypa

 

 

 

 

BLOMSTEN OG BIEN ... OG JEG FIKK KLAPPE TAKTA

FJELLUFTA GJØR NOK GODT!

Det er sommer og nydelig på fjellet nå! Vi skal ha fjellet som utgangspunkt nå en uke.

Etter en lang og deilig frokost så la vi ut på tur, og fisking og multer var greie delmål. Vi skulle gå på toppen av fjellet, og med min kropp og form og knær; så var det tøft nok for meg - jeg var ikke den en hadde dialog med på vei opp for å si det slik!

Fagerfjelltjerna var første stoppested, det er så fint der og de har laget en egen Grillhytte der. Vi kosa oss med kjeks, kaffe og med smurt Julekake, som smakte forrykende godt!

 

Deilig plass for kropp og sinn, men herligheten skulle ikke vare lenge.... for eksen skulle være grei å vise med et Multested. Jeg kjefta og smalt, og begynte prate om kiloprisen på multer på Meny, og sa at jeg skulle ikke gå ti-mila osv.! Men plutselig så dukket det opp en del multer Jiipi!

Denne julen blir litt spesiell for meg og derfor er multer viktig for meg, sikkert dustete, men slik er det i hodet mitt i år. Jeg har jo kosa meg med å lage jul, vi har vært mange mennesker i familien, mange å lage julemiddag til og mange å lage julesokk til :).

Men i år etter at vi ble bedt om å flytte, så gruer jeg meg litt, men det blir jentene, mamma og meg og jo ; vi skal kose oss max!

Multekrem var det alltid pappa som laget, aldri laget selv! Og mamma som jeg mister mer og mer; hun skal få multekremen til pappa på julaften, verdifulle minner er verdt å prøv holde ved live` eller hva? Mulig mamma får noen gode juleminner og om pappa, dersom jeg er flink å lager multekrem?  Men innerst inne så er det kanskje mest meg selv jeg er opptatt av? Jeg er så desperat etter å beholde familie og juletradisjoner? Og i går ble det multer som må til, så noe er det bare å google oppskrifter frem til jul He He.

Carmen på ni uker, kunne ikke gå den tøffe fjellveien i går, hun har jo korte bein enn en hvitveis har stilk! Men jammen ble hun sliten selv om :).

Vasset litt i ferskvannet og trengte tørkehjelp og omsorg <3

 

Blomsten og Bien ja :) Vell hjemme i leiligheten, så ville jeg ta en tur på "trappa" og ta en røyk i påvente av mat som skulle bli ferdig.

Etter jeg hadde tent meg røyken og seg lengre inn i mitt eget sinn, så hørte jeg en lyd - en stemme - dame - Stakkar hun skulle til å nyse tenkte jeg; pga. jeg hørte AH AH - hvorfor kom aldri den "tjoen"? Jo Marianne Kaspersen Dignes... damen nøys ikke! Hun hadde så sex som det går an å ha! Jeg følte meg så innmari brydd! Jeg følte at jeg forstyrret hele sexen, at jeg tørte nesten ikke slippe ut røyken en gang! Og så høylytt da gitt, det digger jeg egentlig, for da vet en at folk koser seg <3 Men jeg fikk med meg hver minste kosedetalj til mannen som var med i akten - dette ble veldig intimt og følte jeg forstyrret og torte ikke røre meg PGA trappa lager så himla lyd!

Jeg kom forholdsvis flau inn og måtte fortelle hva jeg hadde vært vitne til :) Men i alle fall fjellet gjør mennesker godt - kan vi ikke være enige om det?

Fjellufta gjør noe med oss!

Jeg ønsker dere alle en fruktbar søndag <3

 

 

Slipp #Styggen" Fri!

Frokost med After Eight og kaffe

 

I går skrev jeg et innlegg om tanker og følelser jeg har som datter av i mor som har fått sykdommen #Alzheimers. En ting er mennesket som har fått denne drittsykdommen; men noe veldig viktig om du er alene som sønn/datter som nærmeste pårørende er faktisk -DU! Her linken på innlegget fra i går http://damerisinbestealder.blogg.no/1531870203_nr_du_som_datter_oppfattes_som_styggen.html

 

En går jo selv med sykdommen i hodet 24/7, og en må være parat og tilgjengelig. Joda det er en selvfølge og det skal være en selvfølge å være "der" for sine foreldre, men allikevel, helt naturlig så blir du tappet for energi - helt #menneskelig.

Det er overhodet ikke snakk om mennesket med Alzheimers, det er snakk om #sykdommen Alzheimers hva den gjør for sprell. Som pårørende må du være tett på og tilgjengelig, og som pårørende så kan du fort bli utfordret av din egen #samvittighet og det kan være utfordrende!

Selv om din mor eller far med sykdommen er noenlunde oppegående og kommer seg ut med et par trygge og nære venner, så skjer ting allikevel. Bare det å gå til bussen, kan faktisk være 4 telefoner med forklaring av veien en har gått, syklet eller kjørt i 43 år. Du vil bruke energi på å nøste opp ny- inngåtte strømavtaler og du vil bruke tid når det er byttet selskap til telefonen, lese av strømmen, vaskemaskin-data og tv som lissom ikke funker. Det viktig å si at disse firmaene er veldig greie når du forteller at det er en sykdom med i bildet! Vi må få fylt ut skjema til Brønnøysund og få sperret for disse telefonene! Og avtaler? det å lage avtaler for handling osv.? Nesten lettere å få en date med Mel Gibson noen ganger tror jeg :).

Ja i morges var det kun meg og #valpen Carmen, slike morgner er #verdifulle, for da kan jeg sitte her å skrive og spise #After Egiht og drikke kaffe til #forkost. Legge litt planer for dagen min med handling med mor og pakke for en uke på fjellet.

Vesla...Her er hårstrikken din med pelsball på!

#Avbrekk MÅ en ha og ta seg, kjempeviktig for at du skal fungere greit som en grunnmur, støttespiller og pårørende! Bruk #hjemmesykepleien, det gjør jeg og de er unike! Reis på ferie og kos deg, så skal vi passe på mammaen din! Men ja... du kan ha litt dårlig samvittighet nå du ringer dem og sier at du skal reise bort, du føler deg litt dum - men hjemmesykepleien vet at dette er nødvendig for pårørende å #bryte litt ut av sykdommen.

Kanskje vi skal gjøre som #Den syvende far i huset - henge oss lett tilgjengelig opp på veggen, men samtidig alenetid en rolig krok? :)

Vesla og jeg var i Lillehammer å besøkte den Mc Donalds jobbende studentdattera, og vi fikk en fridag i Hunderfossen i sammen - verdifull dag for meg som mamma og menneske!

De nye glassene med knusegarranti funket, så nå kan jeg be inn neste venninne gjeng!

I går brukte jeg hodet mitt til å gjøre i stand til jeg fikk besøk av flotte damer! Jeg storkoser meg når jeg skal ha selskap og det er også viktig for å "slippe Styggen litt fri"  - gjøre noe kos og ta vare på fine venner <3

Vesla jublet når hun fikk lov å hjelpe å dekke bordet med fine servietter og serviettringer mm. Hun var superflink hva?

Elsker Lavendel!

Jeg er #takknemmelig for fine venner, lekker blomst og ikke minst en superkveld hvor jeg var KUN venninna og jenta Marianne!

 

Det å slippe "Styggen fri " er faktisk kun deg selv som kan gjøre i godt samarbeid med mennesker rundt deg - ikke glem det fineste du <3

 

Anbefales på lune sommerkvelder med godt selskap!

 

Når du som datter oppfattes som "Styggen"

Det er følelsen jeg kjenner på om dagen !

Neida, ingen som kaller meg styggen (som jeg vet), men som eneste barn og nærmeste pårørende til mor med #Alzheimers# så sitter du med "SvartePer kortet" og det er ikke en oppgave jeg unner noen!

Jeg skal ærlig innrømme at på Mandagen, så raste jeg ned i kjelleren, så vakent også! Som datter så er en veldig opptatt av det praktiske, og det å være der - være tilstede på telefonen og hjelpe til med småting. Men innimellom så skjønner du hvor #naiv#  og litt blindet av det praktiske du har vært, og at realiteten puster deg og moren din i nakken med skikkelig dårlig fyllespritånde lissom!

Jeg velger å være åpen om mamma sin sykdom, ikke for å klage over hvor slitsomt det er, ikke for å klage at hun maser på meg, ikke for at jeg som datter til tider bruker mye tid - men grunnet alle følelsene en har når en står #alene# mot Trollet "Alzheimers#.

Ei tante og en Onkel skrøt til meg i dag over at jeg er flink til å ta vare på verdigheten til mamma, tro meg...verdighet betyr ikke en dritt for Trollet Alzheimer! De fleste grenser, rammer og sperrer blir tatt bort fra mennesket som en gang var din største trygghet og omsorgsperson her i livet.

Jeg har skrevet det før, og skriver det igjen; jeg blir nok den siste som vil innse hvor syk hun er blitt og jeg tror nok jeg kanskje aldri vil bli klar for å sende mammaen min på et hjem. Men jeg vet, at den dagen jeg gjør det; ja så er det for hennes eget beste - tross av at jeg vil ha en uvenn hver gang hun ser ansiktet mitt - ansiktet til datteren hun har født.

Jeg vet mamma er glad i meg, hun er stolt av meg og hun er veldig takknemlig for meg og jeg er trygghet for hun; men jeg har lissom fått i #oppgave# at jeg en dag må gjøre noe med livet hennes som hun ikke ønsker! Det er dattera si det hva?

Jeg kan kun skrive ut ifra min egen situasjon og våres ståsted pr. nå, jeg syntes det er fælt nå, men det blir nok verre faser. Men den fasen hvor de er seg selv og at de glir over i sin egen verden, men så kommer de tilbake igjen og noen ganger blander de begge verdene ganske så salig, at du blir mer sliten enn personen med sykdommen. Jeg prøver så godt jeg kan å henge med i hallusinasjoner, men er samtidig livredd for å si noe som hun kan oppfatte som at jeg er stygg mot hun. Det var som ei god venninne sa her om dagen; er det meningen at du skal klare å henge med i hennes verden da Marianne? Nei det er nok sant det min venn - men jeg vil for alt i verden ikke slippe mor alene inn i den andre og ukjente verden,  fingrene mine vil bruke hver muskel for å holde  hånden hennes slik at hun blir her på min side av livet - men jeg vet at jeg vil miste fingergrepet og jeg vet at jeg vil miste mammaen min og det er så inni helvete smertefullt!

Tilbake til overskriften på innlegget; at jeg føler meg som "styggen". Som nærmeste pårørende til en person med Alzheimer så må du gå bak ryggen på din forelder, du må tråkke over en annen person sine intimgrenser, for du MÅ be om hjelp for å hjelpe og for å hjelpe så kan du ikke forvente aksept på alt fra personen med sykdommen. Dette kan gjelde rengjøring i hjemmet, hygiene som kroppsvask og bruke de samme klærne i lang tid og ikke minst den verdigheten med å få styre sin egen økonomi - en dag vet jeg at vi rett og slett kanskje må "miste" minibankkortet og heller gi "ukepenger" - men det er da en må tenke for hennes beste - men ikke lett! 

Personen med Alzheimer er verken dum eller gæærn som moren min tror og sier, så de vet i de klare periodene at de glemmer og blander. Det er i disse periodene at jeg vet hun sier; ikke si noe til Marianne, ikke si til Marianne at jeg roter så fælt! Dere kan tro hvor vondt dette er?! Men det stemmer som hun sier dessverre - jeg må jo en gang få dette svarte Per kortet av hånda mi. Og det må jeg gjøre i samråd med lege og ikke minst hjemmesykepleien, ja det er jeg og de andre og ikke personen selv, forbaska urettferdig, men nødvendig i forhold til sykdommen! Jeg ønsker ikke pr. nå å komme med mange eksempler vedrørende mamma, men for dere andre som er i samme situasjon eller kommer, så send meg heller intern melding. Men ja det er vondt når mammaen din ringer blid og fornøyd og vil ha deg med på konsert, pynte oss, kose oss og være i sammen - denne konserten er faktisk "Allsang på grensen" som var for fire dager siden på Tv, hvordan takker du pent nei eller bortforklarer? Jeg skulle reise, så det ble min redning...denne gangen. Det er ikke godt å se hvor mye personen med Alzheimer sliter og prøver; og du vet at din kjære har alle oddsene i mot seg - en føler seg nesten som en forræder ovenfor sin egen mor!

Jeg mener ikke at jeg har det verre enn andre mennesker som opplever Alzheimer i nær krets, men jeg må takle dette på min måte og jeg må klare å stå i dette i MIN hverdag med barn, familie, venner og jobb. Det er viktig for meg å si at vi skal ikke ha dårlig samvittighet, men at det er lov å rakne innimellom og hjelpes løsheten må vi også sortere og finne ut av som enkelt individer. For å si hva jeg snakket med eks om; så håper jeg inderlig at jeg en gang dør av hjertestopp fremfor denne umenneskelige sykdommen "Alzheimer" #trollet#.

Takk for at du leste <3

FRØKEN #SVINGSTANG - FISKESTANG#

EN HELG PÅ #FJELLET#

Martha i farta!

En helg på fjellet er ikke bare en helg på fjellet, den kan inneha mange ingredienser!

Vesla og jeg var med på fjellet forrige helg, det starta med latter og godt humør.

Vi stoppet på vår "vante" butikk og hadde vel 5 ting vi trengte, og vi klarte å glemme det viktigste; Rømme! Vi sto og diskuterte og jeg sa at søren; jeg glemte jo rispakka hjemme! Da svarte min venn; det gjør ingenting - jeg har engangsris svarte han så blidt! Fy flaten jeg lo, og da knekke i latter når du har renna mage for fjerde dagen på rad; det er IKKE trygt! Jeg måtte fly inn på doen og var glad jeg hadde shorts under kjolen tilfelle det gikk galt! Da hadde det vært fare for flaggermus på vei opp til hytta! Men jeg slapp unna med skrekken.

Lørdagen kosa vi oss på morgningen, sov lenge og lang og god frokost. Vi kom oss ut ca. kl. 14.00 og vi var ute til drøye klokken 21.00!

Vi hadde et lite pitstop på Kroa, nydelig fersk gjærbakst blant annet, kos må en ha! Tiden gikk og sola besto, vi bare var rett og slett! Eller når du har med deg Frøken Kaspersen på tur så ligger det an til et par tålmodighetstester...

 

Vi sto et stykke fra hverandre og fisket, og noen verdensmester i #fiske# er jeg jo ikke, men jeg er tålmodig og mange damer som hadde klaga eller reist på #hytta# før meg!

Det er jo ganske innviklet, så jeg var glad jeg fikk ferdig mekka stang! Men jaggu... plutselig, så hadde jeg vist kraft i de gamle aspik håndball armene og jeg heiv "flue og dupp" rett oppi treet over vannet.

  

Den personen som måtte rydde etter meg var vell ikke på det mest Pedagogiske planet, så jeg sa minst mulig He He. Stakkar han satt inni buskene på andre sia av vannet og prøvde rope til meg, og jeg som hører dårlig fra før; hørte ennå mindre nå med vannets brusing i mellom oss! Jeg så på ansiktet hans, når jeg ikke gjorde hva han hadde sagt, kjærer non hvor Blond jeg følte meg! Men det fiksa seg!  

Det ble noen timer hvor jeg kunne sitte å filosofere og bare være... Det er faktisk nydelig! Men så ble jeg plutselig veldig opptatt av å få tatt et skyggebilde av et grasstrå. Jeg syntes det ble litt kult jeg da ? :).

Det beste av alt, var at det ble en fisk på sjefen, ganske så god å stor! Vi dro fornøyde hjem til leiligheten og var hjemme rundt 21.30 på kvelden - veldig deilig følelse!

Jeg kjørte kabrioleten min, deilig slik på fjellet også. Men i allefall; når vi hadde parkert bilen og jeg skulle kjøre opp taket på bilen - ja da hørte jeg et helvetes leven fra de to andre i bilen! Pokker jeg trodde jeg hadde kjørt på en Harra eller noe jeg! Men neida? Jeg når jeg kjørte opp taket på bilen, så drev jeg faktisk å laget trekkspill ut av fiske stanga til sjefen! Ja pokker heller, hvor ofte kjører jeg med fiskestang i baksetet og blindsona lissom?

 

 

Sommer på fjellet er absolutt å anbefale, #badevannet# var faktisk rundt 25 grader så en har alle muligheter for å kjenne på sommeren på fjellet også :).

Jeg gleder meg allerede til neste gang!

I dag er det mandag, og du har en hel og ubrukt uke foran deg - kose deg så masse du kan !

 

 

 

 

NEI...JEG ER IKKE NYFORELSKA ELLER FÅTT MEG ET HOT MORGEN NUMMER...

I DAG STARTET JEG DAGEN SÅ SI MED Å KJØPE MEG RØDE ROSER

 

Helt korrekt så startet jeg dagen min ca. kl. 6.30 men å tørke bæsj og tiss, men fikk til gjengjeld masse kos av Carmen.

Jeg kjørte vesla til siste dag på ferieklubben, hun var veldig fornøyd med en deilig lunch som mor hadde hatt tid til  lage - rart hva mat kan påvirke dagen hva? Litt forskjell på matpakkene når en jobber og har ferie, men vesla er flink å lage mat selv også hun!

 

Når vesla var levert, så dura jeg bort å vasket Bobla mi og handla på Rema1000 for en gangs skyld, veldig bra denne butikken nedenfor sentrum!

 

Rosene sto rett på innsiden av døra og kosta kr 69,-, kjære vene tenkte jeg; jeg lever i dag og har starta fjortendagers ferie - klart jeg skal ha dyp røde roser på bordet i helgen! Jeg dro til med en pose med moreller også - de kosta jo nesten en sydentur! Men veldig gode... om du ringer på og jeg ikke åpner med en gang; så sitter jeg sikkert på do! Ikke så lett å stoppe å spise.

 

Når jeg parkerte hjemme med nyvaska bil, så dro jeg frem interiørsprayen og fikk bort støv og fikk blanket opp bilen litt innvendig - steike for en bil jeg har!

 

 

Jeg hadde en særdeles god følelse når jeg kom inn å satte meg ned med kaffe og Winerstang faktisk, smakte aldeles nydelig! Deilig å føle at en er effektiv og at en kommer i gang med dagen sin!

 

Frokosten sin detta!

Det handler jo om å lage sin egen dag, være kreativ og gjør de små tinga en tar som selvfølge. Nå skriver jeg litt overromantisk egentlig; jeg skal vaske og rydde sjaue i dag, det er vell derfor jeg må ha en del positive elementer først?! Samt at en finner på alt mulig annet; noen som kjenner seg igjen?

Det som er skummelt er at når en er effektiv på morgningen så kan energien fort dabbe av, men det gjelder kanskje bare meg :).

 

 

Det er fredag den trettende i dag, og min brors dødsfall på en fredag den trettende henger fortsatt igjen; men jeg jobber i mot så godt jeg kan! Jeg ønsker jo ikke være ei halvgammel dame som er full av overtro, men det er noe med Fredag den trettende lissom.

Men jeg gjør min egen Fredag den trettende, og den startet med roser og Wienerstang til frokost!

Nyt dagen deres folkens!

 

 

HILS PÅ ....

?. VÅR NYE PRINSESSE - VI ER NÅ FIRE PRINSESSER UNDER SAMME TAK <3

Carmen <3

11.05.2018 - vekt; 0,650 kg

Yorkshire Terrier

BEKLAGER AT JEG HAR VÆRT LITE TILSTEDEVÆRENDE HER INNE DE SISTE DAGENE, MEN GRUNNEN ER AVBILET OVENFOR!

JEG HAR LEKT MED TANKEN EN STUND.... I HELGEN NEVNTE JEG DET FOR EN KOMPIS, MANDAG SPURTE JEG MIN ONKEL LITT OM HUNDER, ELDSTE DATTRA HØRTE MEG: OG PLUTSELIG SATT TRE UNGDOMMER I SOFAEN Å GOOGLET OG SJEKKET FINN.NO!

DISSE VANT HJERTET VÅRES <3

JEG PRØVDE Å SI LITT NEI OG AT VI KUN SKULLE KIKKE PÅ TIRSDAGEN.....

PÅ HJEMVEIEN TIRSDAGSKVELD ETTER VI HADDE SETT PÅ VALPENE SÅ KUNNE DU SE DETTE I FØRERSETET:

JA DA KJØRTE VI ALTSÅ HJEM SOM HUNDE-EIERE, VESLE CARMEN <3

NAVNET BLE VI ENIGE OM FØRST NÅ I ETTERMIDDAG, DET HAR VÆRT; CAVA, CLARA, BERIT, OTHILIE, CALA JA MANGE FINE, MEN VI BLE ENIGE OM CARMEN <3

VI HAR BEGITT OSS UT PÅ EN EVENTYRLIG REISE, DET BLIR STREVSOMT, UTFORDRENDE OG MASSE GLEDE LATTER. DETTE BLIR SPENNENDE!

CARMEN TRIVES HOS OSS, I SITT NYE HJEM OG VI ELSKER HUN ALLEREDE <3

 

 

Varmt mammahjerte

Det er ingen selvfølge, men i går ble mammahjertet varmt <3

Livet er nå en gang slik at vi må fargelegge litt selv for å kunne kjenne glede, og andre ganger er det andre mennesker som virkelig gir oss glede!

Vi mammaer og helt sikkert pappaer også, ville jo noen ganger byttet med barna våre når de ikke har det så bra, men det er jo ikke slik livet funker og dessuten så ville vel alle barn blitt noen "Bomullsdotter" om de ikke måtte gå livets steinete sti selv?

På tirsdagen hadde vi hatt med ei jente fra ferieklubben hjem, det var ei ny jente som velsa hadde funnet godtonen med. Og vet dere hva jeg ble fasinert over? Jenta tok meg i hånden å presenterte seg ved navn! Kjære himmel, hvor mange tiåringer gjør slikt lissom? Så den jenta gikk rett inn i hjertet mitt!

Dagen etter kjørte jeg vesla ned til ferieklubben, når jeg parkerte så jeg at jenta som hadde vært hjemme hos oss, satt på gresset ute i gården, hun satt der helt alene med sine egne tanker og kikket ned mens hun lekte med et grasstrå i fingrene sine <3

Bilderesultat for jente på gresset(google.no).

Vi smalt i bildører og tok ut sekken til vesla og gikk mot klubb gården, DA hadde jenta i gresset sett opp og reagert; hun så at vesla kom! Hun satte i et gledes rop og løp mot Vesla og ropte at nå hadde hun sitti å venta på hun såååå lenge!

 

For en velkomst! En trøtt morgen kan neppe starte bedre enn at du blir ønsket velkommen med glede og viten at du har vært ventet?! At akkurat DU betyr noe for et annet menneske <3 Og ikke minst; at det mennesket viser det så åpenlyst at Vesla nesten ble litt sjenert.

 

Jeg vinket bare pent ha-det, og satte meg i bilen med det varmeste mammahjertet <3 Med en slik opplevelse i hjertet, kunne ikke dagen min bli noe annet en vakker!

Bilderesultat for glade barn(google.no).

Vi voksne som skal være rollemodeller, har nok en del vi kan lære av barna tenker jeg. Vi vet det så godt, vi kan det så godt, men vi henger litt etter i praksisen?

 

Gode kveldsklemmer til du <3

Tusen takk Skjebne"søster"

Det finnes flere av oss <3

Det er jo noe med denne bloggen da, ikke helt unaturlig i en liten by som min, så blir flere bekjente bedre kjent med meg på godt og vondt gjennom bloggen. Og vet dere? Det er jeg faktisk glad for! Det er jeg faktisk takknemlig for!

Det er hyggelig når flere sier at de kjenner seg igjen, og at jeg tør å skrive ting andre også har opplevd, men ikke så lett å offentliggjøre. Men dere skal vite at jeg faktisk føler en del omvendt/motsatt! Hver gang dere kommer med bekreftelse på at dere liker hva jeg skriver og at dere kjenner dere igjen osv., så gjør det meg godt, og jeg skjønner at det er ikke bare meg - jeg er verken gal eller dum eller utenfor ramma - jeg er ei helt (nesten) normal dame med vanlige livsutfordringer.

Både her inne på kommentarer og på "gata", så får jeg høre om situasjoner som er ganske så like mine, jeg suger til meg støtte og råd, og bruker det som passer meg. Det får meg til å føle tilhørighet i min egen aldersgruppe og ikke gir noe grobunn til tankene jeg hadde at jeg var en "taper" som var femti år og ble singel!

Tusen takk Skjebne"søster"

Bilderesultat for Skjebne søster(Google.no).

I ettermiddag så møtte jeg for eksempel ei jeg tok kontakt med for en stund siden, hun har også mor med Alzheimer. Vi har jo vist hvem vi er, men gått i forskjellig årskull på skolen. Men det skjer en tilknytning og en tillitserklæring når en skjønner at en deler visse livsutfodringer. Og selvfølgelig når jeg bretter ut sjela mi offentlig, så er det mye lettere å starte samtale og med et så føler en tilhørighet i en gruppe slik som damer i vår beste alder, men dog at det ligger så mye bak.

Vi hadde mye tilfelles både vedrørende kjærlighets knuter og som døtre av mødre med Alzheimer og samvittighetsnag og følelser med erfaringer. Det er faktisk ikke bare jeg som blir sliten av mange telefoner daglig, og hvordan vi må møte mammaene våre selv om det noen ganger ikke er helt sammenheng i hva de prøver å fortelle...

Jeg kunne fortelle at jeg tror at jeg aldri vil bli klar for å "miste" mamma eller bli den som ser at hun må på et hjem; min samtale bekjent i dag kunne fortelle at jo; nå var det så lite kommunikasjon med mening i - at den følelsen var kommet - det var ikke den mammaen lengre <3

(google.no).

Skjebnesøster som jeg snakket med i kveld, tusen masse takk - du ga meg masse å tenke på! Men mest av alt, jeg hørte at du flere ganger nevnte at jeg er sterk, Du er sterk sa du flere ganger <3 Masse tusen takk, det tar jeg med meg videre på livsferden min <3

 

Jeg takker alle dere som leser, og som kommer med tilbakemeldinger dere er unike og sammen er vi uslåelige! <3

Gode klemmer til dere alle, vi løfter hverandre på styrke vi har hentet i motgang!

 

 

....men litt hengepupper må da være greit?

Det er ikke utstyret det skal stå på!

 

Ja som dere vet så sitter jeg jo her da, som femtiåring og singel?. Det er da du trodde fremtiden var sikret og at en var trygg og hadde en stabil familie, men jaggu så var det noe som beit meg i ræva gitt!

Men i denne situasjonen når du har vært samboer i 11 år; ja da må du begynne å fylle Brudekista igjen! Og gjett om jeg har gjort! Fra den minste ting, bare det å ha et skap med masse Toro sauser, et lager med gummistrikker, sikkerhetsnåler, hyssing, lage nytt "førstehjelpsskrin", sysaker, kofferter, strykejern, do-børste, diverse kurver, håndkleder, vaskemaskiner, tørketrommel, kjøleskap, sofa, senger, og vaffeljern....

Jeg begynner faktisk å bli fornøyd selv jeg! Fått min stil i hjemme mitt, og trivselsfaktoren er høy - ja det skal ikke mer til enn at en får være med å sette preg på eget hjem :).

Nå som jeg er voksen jente, så kan en ta seg lov å både kjøpe og ønske seg litt dyrere og mer solide ting, Viktig i forhold til livsverdier? Næææi, men kos og glede for damer på femti år!

En ting som er pøkka sikkert: det er at dit jeg skal flytte neste gang (en stund til), der skal det være induksjonsplater - for maken til kostnad!? Jeg fikk en gryte av mamma i dag, jeg bare nevnte at om jeg skulle stå for julemiddagen, så ville denne gryta vært god å ha :).

Uheldig for eier, men heldig for meg, så er det et Glassmagasin i byen som legges ned, så der har det vært 50% og 70% på Georg Jensen, steike døtte så herlig for meg og steike døtte for ei snill mamma jeg har også!

 

Jo jeg skal være så ærlig at jeg virkelig kan glede meg og kose meg over materialistiske ting; men så har jeg jaggu grini salte tårer siden påsken også! Men livet går fremover selv om jeg en liten periode syntes livet og utfordringene var bæsj!

Bare noe så enkelt som tre bringebær på middagstallerkenen, fremkaller glede og lysten på mat!  Åh så koselig mamma fikk jeg i sted <3 Det enkle er ofte det beste, bare litt ekstra krydra!

Tilbake til Brudekista; jeg har måttet sette meg inn i ting jeg ikke har peil på, jeg har kjøpt med skriver med skanner og kopiering - sikkert bedre og dyrere enn jeg har behov for! Nye lekre Hadeland champagneglass har jeg fått av flotte venninner, ja en må få stæsje livskvaliteten litt :). Nytt fett 52-tommers tv har jeg også fått, kjære himmel jeg har det da bra!

Jeg har jo også kjøpt meg egen "konebil", ikke noe fare for at en mann noen gang vil tjuvlåne en Boble kabriolet lissom, de fleste mannfolka sier at det er en kul dame bil, greit nok det :).

 

Nei det er ikke utstyret det skal stå på ved eventuelle nye bekjentskaper, og derfor tenker jeg så enkelt at når alt det andre er i orden som må det også tåles litt hengepupp fra ei dame i femtiåra!

Det jeg helt ærlig er litt "redd" for, er at jeg vil trives så godt alene at jeg kommer til å forbli alene resten av livet! Og det å ta sjansen å bli såra/overrasket en gang til, nei det vet jeg ikke om jeg vil utsette meg selv for en gang til gitt! Men nå er jo jeg ei familiejente som liker å stelle i stand selskaper og be inn familier, og dille og dalle med de rundt meg, så det spørs om jeg kommer til å forbli alene.....

Jeg ønsker deg en fin fin kveld både med og uten hengepupp!

 

Ja, jeg blåste en lang marsj i hele Jekselen til Vesla og ønsket noen minutter at jeg hadde Baller! ....

Ja... så dårlig mor var jeg faktisk!

Jeg tør å påstå at det var ikke så mange hakka fra mareritt situasjon i går, det var i alle fall den følelsen jeg sto med!

Vi skulle  hjem til vårt alles kjære Noreg i går, flyet gikk klokken 21.00 fra Korsika. Vi jentene hadde lagt opp en timeplan for avreise fra Hotellet, hvor vi fikk være å bade og kose oss hele dagen. Timeplanen ble fulgt, og vi lå foran "ruta". Jeg skulle fylle på litt bensin, og jentene skulle handle litt snop på supermarkedet, som jeg sier; kjøpe heller kjent merke snop her - mye billigere enn på Taxfree!

Jentene brukte ganske så god tid inne i butikken og sendte også melding om jeg ønsket noe, Søtnoser <3

Jeg hang ute på parkeringa sammen med alle mannfolka som sto ved bilene og fulgte med fotballkampen; Argentina og Frankrike, en liten stund så følte jeg meg så hjemme i omgivelsene  med tobakkslukt og høye stønninger og gledes rop, at jeg tok meg selv i å kjenne etter om jeg hadde baller! Mannfolka smilte og sa noe på Fransk og jeg nikka og smilte tilbake, jeg følte tilhørighet!

Jentene mine kom ut, og de hadde handlet snop til kjærester og kjøredrikke til mor. I det jeg begynte å rygge bilen så stoppet ei dame meg og veivet med armene og pekte bak på bilen, thank you smilte jeg pent, uten at jeg hadde den minste anelse; bare håpet på jeg ikke hadde kjørt over noe levende. Jeg kjørte inn på plassen min igjen og gikk ut av bilen for å kikke; beklager alle sammen men jeg sa: FAEN I HELVETE!

Eksmannen min erta meg i ungdomstiden for små pupper " to erter på et strykebrett", men dette dekket var søren meg flatere!

 

Der sto jeg på Korsika helt alene som voksen, og for noen få minutter siden så hadde jeg til og med drømt om at jeg skulle hatt baller og vært en av fotballmannfolka på plassen foran dette supermarkedet! - MEN HER STO JEG NÅ MUTTERS ALENE MED ET JÆVLA PUNKTERT DEKK!  Jeg kjente en kvalmende følelse, jeg kikket opp i luftrommet - altså himmelen - og tenkte at der oppe skulle jeg har vært om noen få timer, men at nå måtte jeg vel se etter et hotellrom i stedet???

 

Jeg ringte leiebilfirmaet, og kom frem på det andre forsøket. Men nei hun kunne ikke hjelpe meg! Dette måtte jeg fikse selv! Det var en så liten by at noen snille folk fant jeg sikkert! (sikkert ti stk av 10 tusen som kan litt engelsk?), og jeg kunne dra på et verksted, det bekymret ikke hun at jeg hadde et fly jeg skulle nå! Jeg har hørt i ettertid at jeg ikke var så veldig tålmodig med barna, og ja...jeg husker at vesla nevnte noe om den hersens Jekselen! Men hva pokker kunne jeg gjøre med den jekselen akkurat nå?

 

Jeg ringte også med mannen til venninna mi, de var også på Korsika; bare 1,5 time unna! Men hjalp på hysteriet å få pratet med ham :) Mannfolk er gode å ha når sjela spreller!

 

Som en Kabriolet eier selv så anser jeg meg som forholdsvis grei....Jeg så to voksne mannfolk som kom ut av butikken og gikk mot en fet Kabriolet. Jeg vifta med en 20 Euro seddel og foldet hendene mine og nesten slikket bakken foran dem og jeg fikk pekt og prata dem mot bilen min, og joda de fikk sagt at de ikke skjønte Engelsk - men var det noe jeg dreit i nå så var det om de kunne Engelsk eller ikke; bare de fiksa det jævla dekket for meg!

Go`gluntan ga meg 20 Euro seddelen tilbake og ville ikke ha penger, men jeg tenkte at jeg er så sær at de pengene skal de ha! De fiksa dekket og de stablet alle koffertene og bagene inn i bilen for meg; Kjære vene det må bare finnes en gud tenkte jeg! Og de tok til slutt i mot 20 Euro seddelen!

 

Joda... jeg tok meg til skrittet og tenkte; hadde jeg virkelig hatt baller så hadde jeg fiksa dette rolig selv uten hjelp av snille ekte mannfolk!

 

For å berolige dere så var jeg meg selv igjen i morges; Marianne som spiste sjokoladehjerter og engelsk konfekt til frokost og jeg var ikke minst; mammaen som ga omsorg og ros, når Vesla ba meg dra ut den fantastiske Jekselen!

 

LOVE YOU ALL!

 

 

 

 

 

Idyllen som ble driti på!

Siste ordentlige strand dag, og den fikk jeg helt alene noen timer - idyll!

Ikke for at jeg ikke elsker jentene mine, ikke at hun eldste med vilje har vært solbrent fra første dag og endte med blemmer og andregradsforbrennimg, ikke at jeg da sparte på omsorg og pleie, ikke at jeg ikke liker å høre fjasing og latter og små krangling, ikke for at det gjør meg noe at jeg må legge praktiske puslespill for dagen det ee hjemreise og fkyet gpr kl 21 på kvelden og vi sjekker ut kl 10... mamma fixa det oxo hun, ikke at det gjør meg noe ... Ikke det at det gjorde meg noe når jeg igår brukte en time på å steke noen jøvla grillspyd, og jeg skjønte at det meste av kjøttet var LEVER, noe barn som e3 født etter år totusen aldri har smakt, jeg tok fem Ave Maria - men jentene spiste kun kyllingbitene - jeg ble ferska...ikke for at det gjorde noe.... ikke for at det gjør meg noe å: varte opp med kald drikke fra kjølebagen til tørste halser, ikke at jeg ikke kommer med trøstende ord når vesla sier seksti au etterhverandre pga. Varm sand på stranda, ikke at det gjør meg noe å stramme  dykkebrillene til vesla når de strammer helt inn til lillehjernen...

Men det er lov å si at i løpet av 9 dager på ferie uten andre voksne så var det forbaska godt når jentene fant ut at mor skulle få være alene på stranda noen timer siste dagen! Love my girls!

Ja.. tenk å få sitte på en strand, lett bris, solen tar akkurat slik at den kulturmelkaktige huden din får en snev av beige... Tenk du sitter med kjølebagen og kan tute av en kald stor flaske cola uten at andre har lagt igjen ubåter etter potetgullet.. Tenk at du kan lese mer enn 6 sider før noen sier mamma helt til du løfter opp hodet... 

Bare å få være alene med tankene... planlegge sommerens puslespill og planlegge høst som alenemor... kjenne på følelser og samtidig hente mot! 

Jeg ble enig med meg selv dere nede på stranden at jeg skulle klare dette og være rak i ryggen... Helt til Charlott (husk fransk angsang ved uttake av navnet Charlott), med mann og 4 barn kom og dumpa nesten ned på teppe mitt! Idyllen ble brått brutt.. trodde de at jeg kjeda meg der jeg satt med potetgull og Cola jeg tuta av??? De hadde jo sett ved bassenget at jeg hadde barn! 

Charlott, hev seg ut i bølgene og barna skrek rundt og faren var mest opptatt av å holde inn magen og smile til meg. Charlott kom tilbake etter dukerten og ektemannen hev på seg snorkel og dykkemaske og hadde avtale med en fiskeklynge langt utenfor barnas rekkevidde! 

Charlott hadde hendene fulle med barn som kranglet og skrek.. men hun bare smilte og tok bilder og drømte seg bort på telefonen..

I det øyeblikket som ektemannen begynte å kommunisere gjennom dykkemaske og snorkel...  Ja da skjønte jeg at idyllen min var bæsja på, og for at en skal føle idyll så skal det tydeligvis ikke vare for lenge! 

Les mer i arkivet » August 2018 » Juli 2018 » Juni 2018
Marianne Kaspersen Dignes

Marianne Kaspersen Dignes

50, Horten

Jeg er Marianne på 50 år, har tre flotte jenter - yngstejenta er niesa mi, jeg er fostermor for hun. Jeg elsker shoppingturer og reising.Jeg var ei pappajente, han mistet jeg for 8 år siden, jeg en bror - han mistet vi for 4 år siden. Jeg har historier rundt dette, spesielt det med bror; angst - en sykdom som berører hele familien. Jeg tok bror sin sak til fylkesmannen, mer om dette en annen gang. Jeg er ironisk og digger å se litt ironisk på livshendelser på godt og vondt. Jeg tenker at nå begynner vi å nærme oss femtitallet- eller har bikket over femtitallet, vi er i vår beste alder og vet å sette litt krav, grenser, nyte livet, ta avstand fra eventuelle personer som ikke gjør oss godt, svelger kameler, elefanter og slanger samtidig! Vi vet å sette pris på oss selv og har våre livsverdier, vi vet også hvilke kamper vi ikke ønsker å kjempe. Nå skjer det ting med kroppen vår og livet... men dette er ting som skjer med stort sett alle damer - så det må jo være mange av oss som opplever mange av de samme (Tabu) tingene? Derfor ville det være litt kult å tørre å skrive om og gi det en humoristisk sans. De siste åra har jeg tatt et par operasjoner, jeg har ut resten av Skjoldbruskkjertelen. Disse kulene med og uten kreft er ute av kroppen, pga en ny kul har dukket opp siden sist, og den siste var det kreft i - så jeg har ikke kreft nå. Og når jeg da nevner Stoffskiftet, så har jeg nok allerede mange med meg? Jeg har lyst å nå ut til dere som jeg kan gi noe gjenkjennende opplevelser og følelser. Nå er vi så voksne at vi kan spøke litt med sexlivet osv, vi er jo slik de få gangene i året vi er på jentehytteturer eller jentebursdager, så hvorfor ikke her?!

Følg meg https://www.facebook.com/damerisinbestealderbloggno-1852586428336728/

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker